Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaska Husky


Kristian_

Recommended Posts

Hvis man parrer en Siberian Husky med f.eks. en fuglehund, vil man/dere automatisk kalle avkommet en Alaska Husky? Hva om man isteden parret med en Labrador, Schäferhund eller en annen "tilfeldig" rase, får man da en Alaska Husky?

Ville man/dere bare kalt avkommet en blandingshund uansett, avhenger det av om man planlegger å bruke avkommet som trekkhund og derfor føles mer naturlig å kalle den Alaska Husky?

Må rasen som er krysset inn være egnet som opphav til en trekkhund for at avkommet skal "kvalifiseres" som Alaska Husky?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man parrer en Siberian Husky med f.eks. en fuglehund, vil man/dere automatisk kalle avkommet en Alaska Husky? Hva om man isteden parret med en Labrador, Schäferhund eller en annen "tilfeldig" rase, får man da en Alaska Husky?

Ville man/dere bare kalt avkommet en blandingshund uansett, avhenger det av om man planlegger å bruke avkommet som trekkhund og derfor føles mer naturlig å kalle den Alaska Husky?

Må rasen som er krysset inn være egnet som opphav til en trekkhund for at avkommet skal "kvalifiseres" som Alaska Husky?

jeg vil si at rasen som krysses inn må være egnet som trekkhund.

En labrador/huskyblanding er ikke en alaska husky.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har du noen klar formening om hvilke raser som kan brukes til å avle fram Alaska Husky? Hva med f.eks. Dalmatiner, hvis hunden får pels som minner mer om Husky?

Noen som ville reagert på om denne blandingen ble omtalt og markedsført som Alaska Husky? 50/50 av Siberian Husky og Dalmatiner.

Er det slik at det som nå kalles Alaska Husky hovedsaklig er Alaska Husky som har blitt avlet fram tidligere (vanskelig å formulere :ahappy:), og det er nå Alaska Husky som parres med Alaska Husky?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke slik at det er som du sier, hovedsakelig alaska husky som har blitt avlet frem tidligere, men ved ett visst antall (vet ikke om det er noe bestemt jeg), så krysses vorsthe fks. inn. Grunnen til det er visst for å få en "dummere" hund, altså en som trekker og trekker, og ikke sparer seg til neste dag så og si. (Jeg skriver bare det jeg ble fortalt av en med A.H, jeg vet ikke noe mer)

Jeg ville kanskje reagert litt på om en AH/Dalmatiner blanding ble annonsert som AH, ikke fordi den er en dårlig trekkhund, men fordi den er så forfrossen om vinteren :ahappy: Men om den fikk ah pels så... men synes det høres rart ut uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har du noen klar formening om hvilke raser som kan brukes til å avle fram Alaska Husky? Hva med f.eks. Dalmatiner, hvis hunden får pels som minner mer om Husky?

Noen som ville reagert på om denne blandingen ble omtalt og markedsført som Alaska Husky? 50/50 av Siberian Husky og Dalmatiner.

Er det slik at det som nå kalles Alaska Husky hovedsaklig er Alaska Husky som har blitt avlet fram tidligere (vanskelig å formulere :ahappy:), og det er nå Alaska Husky som parres med Alaska Husky?

det siste der tror jeg er mest vanlig nå. ah/fuglehundmix kalles nå gjerne krysninger.

En dalmis/sh mix er ikke noen AH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En "gammel traver" sa det så treffende en gang; en AH (Alaska Husky) er en hund som er avlet for å trekke langdistanse i god fart, og som faktisk gjør det. Alt annet er bare blandingshunder..

Og jeg er enig i det. Huskyblandinger som blir avlet til et formål, nemlig å få en bedre trekkhund (bedre fysisk, kjappere, sterkere m.m.) er en Alaska Husky. Alt annet er bare for meg blandingshunder, og hunder blandet med husky er huskyblandinger (evt goldenblandinger, dalmisblanding m.m.).

AH er ikke en rase, men det er en "spesialisert" blandingshund som er avlet med et formål og en langsiktig plan. Stort sett i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er enig med Mailin. En AH er en hund som er avla for et formål, for å bli en god trekkhund, og som dermed er avla på egenskaper man tror vil være gunistig for det formålet. Og det er også oppfatninga til de langdistansekjørerne jeg har snakka med. I mitt hode er en AH en langdistanse trekkhund, og har dermed god utholdenhet, pels, poter, trekklyst osv. Men her vet jeg det er forskjellige meninger ute og går. Noen kaller sprintblandingene (som stort sett inneholder fuglehund og iblandt noe mynde) AH. Men AH er selvfølgelig like mye blandingshund som en tilfeldig huskyblanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...