Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydfølsom hund.


Hoppetussa

Recommended Posts

Jeg har en Dalmis tispe på 3 år som er tiltenkt agility konkurranser. Problemet er att hun nå er blitt så redd for fløyta på stevner, att hun melder seg helt ut.

Hun er meget godt sosialisert, miljøsterk og har vært med på ag stevner og utstillinger siden hun var 9 uker gammel.

Hun har aldri hatt noen negative opplevelser på stevner, og det å gå agility med meg er det beste på jord for henne.

Hun har "alltid" reagert på fløyta, men det har kun vært en vifting med øra, så har det blitt glemt. De siste stevnene har hun vært berørt før vi i det hele tatt har kommet på banen og de fem siste løpene våre har jeg mått trekke oss fra da hun ikke har vært kontaktbar.

Jeg har prøvd å blåse under tur, ved foring, under trening og hjemme. Det har vært veldig lav lyd, men alikevel har hun reagert sterkt, og dette har hengt igjen i lang tid.

Noen som har vært borte i noen lignende "fobier" og forslag til hvordan dette kan løses?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Dalmis tispe på 3 år som er tiltenkt agility konkurranser. Problemet er att hun nå er blitt så redd for fløyta på stevner, att hun melder seg helt ut.

Hun er meget godt sosialisert, miljøsterk og har vært med på ag stevner og utstillinger siden hun var 9 uker gammel.

Hun har aldri hatt noen negative opplevelser på stevner, og det å gå agility med meg er det beste på jord for henne.

Hun har "alltid" reagert på fløyta, men det har kun vært en vifting med øra, så har det blitt glemt. De siste stevnene har hun vært berørt før vi i det hele tatt har kommet på banen og de fem siste løpene våre har jeg mått trekke oss fra da hun ikke har vært kontaktbar.

Jeg har prøvd å blåse under tur, ved foring, under trening og hjemme. Det har vært veldig lav lyd, men alikevel har hun reagert sterkt, og dette har hengt igjen i lang tid.

Noen som har vært borte i noen lignende "fobier" og forslag til hvordan dette kan løses?

Hvordan er hun ihnt til plystring da? reagerer hun på samme måte der? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er hun ihnt til plystring da? reagerer hun på samme måte der? 

Nei, plystring bryr hun seg ikke noe om. Har brukt det som innkalling siden hun var liten.

Vi har hatt Agility oppvisning i helga på ett stort marked her i byen, med tivoli i umiddelbar nærhet( mye støy fra maskiner, hyling, musikk o.l )masse folk, ballonger og sprakende høytalere, og hun var kun innstilt på å jobbe. Så det er bare fløyta hun reagerer negativt på...

Jeg har tatt kontakt med "adferdsterapaut", men håpet på litt idemyldring fra Sonisene.

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Har du tenkt på hvordan DU reagerer på fløyta?

Ofte er det du selv som er årsaken til at hunden går i "kan ikke jobbe modus" fordi du endrer deg - det er mulig du ikke synes det selv, men hunden ser det.

Vi har jo stadig opplevelser med at hunder som tilsynelatende går til 10 i alle øvelser på trening faller helt ut og kan ingenting på stevner til tross for at eier påstår at det ikke har med nerver å gjøre.

Jeg vil tro at du - når dette startet - har endret modus, hunden har ikke likt det og så har din adferd blitt forsterket av hundens reaksjoner.

Mitt tips -ut å trene på å oppføre seg normalt på trening selv med fløyte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mm til det BP sier.

Og jeg har selv hatt en hund som har hatt lydfobi... Ikke før han ble borte skjønte jeg hvor ille jeg hadde vært. Fortsatt hører jeg lyder som ingen andre hører, jeg reagerer fortsatt når unga lager dunkelyder (har lyst til å be dem slutte med det). Jeg har fortsatt en aversjon mot å gå på ett sted jeg faktisk elsker å gå på, men der har de skytebane. Så tenk litt ekstra på det BP sier. Det er nok ikke så dumt, jeg å trodde jeg var fullstendig normal og at jeg ikke brydde meg en tøddel :) .

Noe jeg kom på nå er jo canis sin klikk og gøy. Er det kun fløyta han "tuller" med? Da kan du faktisk klare å time en belønning slik at du til slutt får den til å være ett signal på artig. Lurer på om det er en artikel om det der inne.

Jeg erfarte at en ting hjalp IKKE og det var fokusere på problemet. Jeg har nemlig gjort mye av det... *tupper til høyre og venstre, foran og bak til de som nikker og sier "ja det gjorde du"*. Her har du mitt resyme, så vet du hva som ikke funker :D Turid Rugaas sier demp dem. Javel, så demper vi da... gjesper, blunker og gjør alt i boka. Næh, han ble så mye værre, at jeg på ett tidspunkt ikke kunne gå ut med han uten at han fikk noia for bildører f.eks. Canis sier klikk og forbind med noe gøy/godt (dette kan fungere for deg), jeg kunne ikke skru av verden, så det slo jeg fort i fra meg. Deretter fikk jeg ett godt råd; lek med han når det er ekle lyder, jah det var lurt på en bc som skjønner teite ting fortere enn lurere ting :D Brått hadde jeg forsterket den fordømte redslen hans enda en gang. Så fikk jeg hjelp av hundemannfolk og de sa "gi f i å gjør bikkja til noe annet enn det den er" Det det var det som virket best hos meg... I overført betydning; la bikkja være og ikke dill. Han ble bedre, men jeg klarte aldri å kvitte meg med min oversensetive hørsel :D

Var ikke så mange råd, men prøv å se etter en artikell på canis om dette her. Jeg er også nokså sikker på at er det kun fløyta så er det lettere å gjøre noe med i forhold til trening og bruk av metoder.

I bilen til atferdsterapauten, så zooomer du ut din egen greie rundt denne fløyta. Du må nullstille deg.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt bare og funderte på om man kanskje kunne lære inn fløyta som betinget forsterker; fløyta = noe morsomt. Men det blir kanskje vanskelig å gjennomføre på stevner osv. :) Noen hunder er jo redd klikkeren i starten, men kanskje ikke like redd som denne hunden? Dette var bare litt "høyt" tankespinn fra meg :D

Skrev denne i akkurat nå tråden, legger den til her også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spinner litt videre på Paws sitt innlegg jeg. Heter det å motbetinge tro? Hva med å bruke fløyta svakt når det skjer noe SUPER morsomt. Vil tro dalmisen(?) er überglad i mat? Når han spiser prøv å blåse svakt i fløyta (hold ei pute over ellerno) Når du kommer hjem etter å vært ute, vil tror dalmisen er superglad da, blås svakt i fløyta. Osv. Og så legger du på mer lyd etterhvert. Eller hva med å bruke ei anna fløyta først, prøv å finn en med svakere lyd?

Vet at denne teknikken ble brukt på en hund som ble knallredd bare klikkeren ble tatt fram, og funka på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for alle svar, dette har plaget meg i lange tider, og jeg vet jo att det er ett "problem" det kan ta lang tid å rydde opp i.

Har du tenkt på hvordan DU reagerer på fløyta?

Ofte er det du selv som er årsaken til at hunden går i "kan ikke jobbe modus" fordi du endrer deg - det er mulig du ikke synes det selv, men hunden ser det.

Vi har jo stadig opplevelser med at hunder som tilsynelatende går til 10 i alle øvelser på trening faller helt ut og kan ingenting på stevner til tross for at eier påstår at det ikke har med nerver å gjøre.

Jeg vil tro at du - når dette startet - har endret modus, hunden har ikke likt det og så har din adferd blitt forsterket av hundens reaksjoner.

Mitt tips -ut å trene på å oppføre seg normalt på trening selv med fløyte :)

Jeg tror jeg oppfører meg normalt når situasjonen oppstår. Har som skrevet tidligere prøvd dette under trening, og jeg har da ikke ant når det blir blåst. Andre ( sindige, rolige hundemennesker) har også gått med henne under fløyting (både på stevner og tur), og hun reagerer likedan da.

Første gang vi fikk problemer på stevner var ved NKK Bø, men da trodde jeg det bare var trykket i hallen som berørte henne.

Margrete:

Takk for tips, skal kikke på Canis.Hun reagerer kun på fløyta ja, men avreageringen tar jo hav av tid, og hun blokkerer nesten når hun blir berørt.

Har tatt kontakt med Svartbergs, og håper de har noen lure ideer. Jeg vet jo hva jeg må trene på , men det er ikke gøy å trene på noe som gjør henne skremt.

Paws:

Takk for forslag, dette prøvde jeg på for ett år siden, men la det vel kanskje litt for fort på hylla.

Maja&Twinki:

Joda, hun er en prikk og ett matvrak, men agility kan nok beskrives som det beste hun vet.

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...