Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydfølsom hund.


Hoppetussa

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en Dalmis tispe på 3 år som er tiltenkt agility konkurranser. Problemet er att hun nå er blitt så redd for fløyta på stevner, att hun melder seg helt ut.

Hun er meget godt sosialisert, miljøsterk og har vært med på ag stevner og utstillinger siden hun var 9 uker gammel.

Hun har aldri hatt noen negative opplevelser på stevner, og det å gå agility med meg er det beste på jord for henne.

Hun har "alltid" reagert på fløyta, men det har kun vært en vifting med øra, så har det blitt glemt. De siste stevnene har hun vært berørt før vi i det hele tatt har kommet på banen og de fem siste løpene våre har jeg mått trekke oss fra da hun ikke har vært kontaktbar.

Jeg har prøvd å blåse under tur, ved foring, under trening og hjemme. Det har vært veldig lav lyd, men alikevel har hun reagert sterkt, og dette har hengt igjen i lang tid.

Noen som har vært borte i noen lignende "fobier" og forslag til hvordan dette kan løses?

Skrevet
Jeg har en Dalmis tispe på 3 år som er tiltenkt agility konkurranser. Problemet er att hun nå er blitt så redd for fløyta på stevner, att hun melder seg helt ut.

Hun er meget godt sosialisert, miljøsterk og har vært med på ag stevner og utstillinger siden hun var 9 uker gammel.

Hun har aldri hatt noen negative opplevelser på stevner, og det å gå agility med meg er det beste på jord for henne.

Hun har "alltid" reagert på fløyta, men det har kun vært en vifting med øra, så har det blitt glemt. De siste stevnene har hun vært berørt før vi i det hele tatt har kommet på banen og de fem siste løpene våre har jeg mått trekke oss fra da hun ikke har vært kontaktbar.

Jeg har prøvd å blåse under tur, ved foring, under trening og hjemme. Det har vært veldig lav lyd, men alikevel har hun reagert sterkt, og dette har hengt igjen i lang tid.

Noen som har vært borte i noen lignende "fobier" og forslag til hvordan dette kan løses?

Hvordan er hun ihnt til plystring da? reagerer hun på samme måte der? 

Skrevet
Hvordan er hun ihnt til plystring da? reagerer hun på samme måte der? 

Nei, plystring bryr hun seg ikke noe om. Har brukt det som innkalling siden hun var liten.

Vi har hatt Agility oppvisning i helga på ett stort marked her i byen, med tivoli i umiddelbar nærhet( mye støy fra maskiner, hyling, musikk o.l )masse folk, ballonger og sprakende høytalere, og hun var kun innstilt på å jobbe. Så det er bare fløyta hun reagerer negativt på...

Jeg har tatt kontakt med "adferdsterapaut", men håpet på litt idemyldring fra Sonisene.

Siri

Guest Belgerpia
Skrevet

Har du tenkt på hvordan DU reagerer på fløyta?

Ofte er det du selv som er årsaken til at hunden går i "kan ikke jobbe modus" fordi du endrer deg - det er mulig du ikke synes det selv, men hunden ser det.

Vi har jo stadig opplevelser med at hunder som tilsynelatende går til 10 i alle øvelser på trening faller helt ut og kan ingenting på stevner til tross for at eier påstår at det ikke har med nerver å gjøre.

Jeg vil tro at du - når dette startet - har endret modus, hunden har ikke likt det og så har din adferd blitt forsterket av hundens reaksjoner.

Mitt tips -ut å trene på å oppføre seg normalt på trening selv med fløyte :)

Skrevet

mm til det BP sier.

Og jeg har selv hatt en hund som har hatt lydfobi... Ikke før han ble borte skjønte jeg hvor ille jeg hadde vært. Fortsatt hører jeg lyder som ingen andre hører, jeg reagerer fortsatt når unga lager dunkelyder (har lyst til å be dem slutte med det). Jeg har fortsatt en aversjon mot å gå på ett sted jeg faktisk elsker å gå på, men der har de skytebane. Så tenk litt ekstra på det BP sier. Det er nok ikke så dumt, jeg å trodde jeg var fullstendig normal og at jeg ikke brydde meg en tøddel :) .

Noe jeg kom på nå er jo canis sin klikk og gøy. Er det kun fløyta han "tuller" med? Da kan du faktisk klare å time en belønning slik at du til slutt får den til å være ett signal på artig. Lurer på om det er en artikel om det der inne.

Jeg erfarte at en ting hjalp IKKE og det var fokusere på problemet. Jeg har nemlig gjort mye av det... *tupper til høyre og venstre, foran og bak til de som nikker og sier "ja det gjorde du"*. Her har du mitt resyme, så vet du hva som ikke funker :D Turid Rugaas sier demp dem. Javel, så demper vi da... gjesper, blunker og gjør alt i boka. Næh, han ble så mye værre, at jeg på ett tidspunkt ikke kunne gå ut med han uten at han fikk noia for bildører f.eks. Canis sier klikk og forbind med noe gøy/godt (dette kan fungere for deg), jeg kunne ikke skru av verden, så det slo jeg fort i fra meg. Deretter fikk jeg ett godt råd; lek med han når det er ekle lyder, jah det var lurt på en bc som skjønner teite ting fortere enn lurere ting :D Brått hadde jeg forsterket den fordømte redslen hans enda en gang. Så fikk jeg hjelp av hundemannfolk og de sa "gi f i å gjør bikkja til noe annet enn det den er" Det det var det som virket best hos meg... I overført betydning; la bikkja være og ikke dill. Han ble bedre, men jeg klarte aldri å kvitte meg med min oversensetive hørsel :D

Var ikke så mange råd, men prøv å se etter en artikell på canis om dette her. Jeg er også nokså sikker på at er det kun fløyta så er det lettere å gjøre noe med i forhold til trening og bruk av metoder.

I bilen til atferdsterapauten, så zooomer du ut din egen greie rundt denne fløyta. Du må nullstille deg.

Lykke til!

Skrevet

Satt bare og funderte på om man kanskje kunne lære inn fløyta som betinget forsterker; fløyta = noe morsomt. Men det blir kanskje vanskelig å gjennomføre på stevner osv. :) Noen hunder er jo redd klikkeren i starten, men kanskje ikke like redd som denne hunden? Dette var bare litt "høyt" tankespinn fra meg :D

Skrev denne i akkurat nå tråden, legger den til her også :D

Skrevet

Spinner litt videre på Paws sitt innlegg jeg. Heter det å motbetinge tro? Hva med å bruke fløyta svakt når det skjer noe SUPER morsomt. Vil tro dalmisen(?) er überglad i mat? Når han spiser prøv å blåse svakt i fløyta (hold ei pute over ellerno) Når du kommer hjem etter å vært ute, vil tror dalmisen er superglad da, blås svakt i fløyta. Osv. Og så legger du på mer lyd etterhvert. Eller hva med å bruke ei anna fløyta først, prøv å finn en med svakere lyd?

Vet at denne teknikken ble brukt på en hund som ble knallredd bare klikkeren ble tatt fram, og funka på henne.

Skrevet

Tusen hjertelig takk for alle svar, dette har plaget meg i lange tider, og jeg vet jo att det er ett "problem" det kan ta lang tid å rydde opp i.

Har du tenkt på hvordan DU reagerer på fløyta?

Ofte er det du selv som er årsaken til at hunden går i "kan ikke jobbe modus" fordi du endrer deg - det er mulig du ikke synes det selv, men hunden ser det.

Vi har jo stadig opplevelser med at hunder som tilsynelatende går til 10 i alle øvelser på trening faller helt ut og kan ingenting på stevner til tross for at eier påstår at det ikke har med nerver å gjøre.

Jeg vil tro at du - når dette startet - har endret modus, hunden har ikke likt det og så har din adferd blitt forsterket av hundens reaksjoner.

Mitt tips -ut å trene på å oppføre seg normalt på trening selv med fløyte :)

Jeg tror jeg oppfører meg normalt når situasjonen oppstår. Har som skrevet tidligere prøvd dette under trening, og jeg har da ikke ant når det blir blåst. Andre ( sindige, rolige hundemennesker) har også gått med henne under fløyting (både på stevner og tur), og hun reagerer likedan da.

Første gang vi fikk problemer på stevner var ved NKK Bø, men da trodde jeg det bare var trykket i hallen som berørte henne.

Margrete:

Takk for tips, skal kikke på Canis.Hun reagerer kun på fløyta ja, men avreageringen tar jo hav av tid, og hun blokkerer nesten når hun blir berørt.

Har tatt kontakt med Svartbergs, og håper de har noen lure ideer. Jeg vet jo hva jeg må trene på , men det er ikke gøy å trene på noe som gjør henne skremt.

Paws:

Takk for forslag, dette prøvde jeg på for ett år siden, men la det vel kanskje litt for fort på hylla.

Maja&Twinki:

Joda, hun er en prikk og ett matvrak, men agility kan nok beskrives som det beste hun vet.

Siri

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...