Gå til innhold
Hundesonen.no

Passgang hos hund.


ida

Recommended Posts

Har aldri sett at mine whippets har passet, så det må være mer enn benlengden som avgjør om hunder har tendens til passing. Innbiller meg dog at jeg mest har sett det hos ganske storvokste hunder. Når jeg ser hunder som passer, tenker jeg litt på menneskelige kappgjengere: Det kan gå ganske fort, men det ser merkelig ut, og kan umulig være like effektivt som trav (jogging).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge fuglisene (vorsteher og pointer) vi hadde passet en del når de gikk i bånd, aldri når de var løse. Cane tror jeg aldri jeg har sett gå passgang, og Cane er vel den største av disse tre, men det skilte ikke mye på størrelsen mellom Cane og pointeren. Pointeren var vel tilnærmet kvadratisk, vorsteheren var rektangulær og Cane må vel også sies å være rektangulær. Så jeg finner egentlig ingen fellesnevner her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine passer alltid i bånd dersom jeg går for sakte til at de kan trave, og de er giret-

det er som sagt min erfaring også. På den annen side - når det gjelder underlaget - så har jeg vel aldri sluppet henne fritt på asfalt/ jevnere underlag heller, så her mangler det observasjoner for min del.

Jo-ja - vi har vel trent og lekt (løst eller langline) på parkeringsplasser i industriområder - uten at jeg har sett pass. men da er det jo som regel "full fart - momenter".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
det er som sagt min erfaring også. På den annen side - når det gjelder underlaget - så har jeg vel aldri sluppet henne fritt på asfalt/ jevnere underlag heller, så her mangler det observasjoner for min del.

Min erfaring også. Han passer i bånd fordi jeg ikke går fort nok til at han klarer å trave (han skritter så godt som aldri). Men han traver løs både på asfalt/grus og i skogen. Og som sakt passer han også når han begynner å bli sliten så lenge underlaget tillater det. Det gjelder også på tørre myrområder osv., ikke bare helt flatt underlag.

Men sånn av ren nysgjerrighet (dette har jo ingen praktisk betydning). Noen snakka om at hester kan ha en svevende passgang, men at hunder ikke har det. Hva er forskjellen på svevepass og grisepass? Hvor går skillet. Gamlehunden min drev helt klart med grisepass, men han jeg har nå har et mye mere svevende ganglag når han passer og han kan passe ganske fort. Samme gjelder trekkhunden jeg fortalte om tidligere. Hun kunne fortsatt passe mens en naturlig galloppør i spannet slo over i gallopp. Kan hunder også ha svevepass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Ser rart ut med passing. Dem vralter avsted. hehe.

Vet du hva? - jeg får faktisk en masse tilbakemeldinger på at hun er så "søt" når hun passer. Det må være det med at hun tripper avgårde som en liten gris - fordi hun har så solide "skinker" og vralter - dvs vrikker på rumpa. Folk har jo vanligvis ikke begrep om hverken passgang eller portiser sin antomi, men ser resultatet. For egen del synes jeg for øvrig ikke det er noe poeng i at en hund behøver å være så innmari "søt", og portiser er i hvertfall ikke "søte", annet enn av utseende, man skal passe seg vel for å la seg sjarmere til å falle i den grøfta, - men jeg ser poenget - og godwill overfor rasen og bikkja mi i seg selv, er jo alltid velkomment.

Kan hunder også ha svevepass?

har ikke lest om det noe sted jeg i hvert fall - men ser det ut som hunden din har det - så har vel akkurat denne hunden anatomi til svevepass, kan man vel kanskje si?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...