Gå til innhold
Hundesonen.no

En god sporsele


Marthe

Recommended Posts

Hvilken type sele liker du? Jeg er veldig fornøyd med böttcherselen jeg kjøpte på loboo.

http://www.loboo.se/browse.asp?cat=40&path=40

Har brukt vel brukt den i nærmere 2 år og den er like fin enda uten at jeg har behandlet den med noe.

Den ser veldig fin ut! Jeg har brukt en som ligner (Tassa sin). Den er spesialsydd hos en skomaker for noen år siden, og jeg får ikke tak i ny.

Er det medium du har til Cane? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Lyng bruker jeg en vanlig nomesele. Jeg har testet litt ut og funnet ut at han går bedre spor i den enn i mange andre seler. Nå drar han en god del og har ganske god fart da, men selen drar ham ikke "av" sporet slik en del andre gjør. Jeg liker ikke fester under magen da jeg synes det blir så mye knot med lina, men det er jo bare en vanesak.

Blir nok å bruke noe det samme på lusa, nå bruker jeg en halvnome på henne med feste på ryggen og det fungerer bra for hennes del. Vurderer å kjøpe en lett stillbar sele fra seleverkstedet til spor, de helpolstrede nomeselene jeg bruker til vanlig til trekk tar litt stor plass i lomma :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også böttchersele, og når jeg fant ut hvordan den skulle festes så syns jeg den var super :lol: Bruker den på Cita. På Tia foretrekker jeg feste på ryggen, og syns hun går mye bedre og roligere enn når det er feste under (eller nomesele). Ved nomesele eller kombisele med feste under går det litt for fort i svingene og jeg føler at jeg har mindre kontroll over henne.. Men jeg skal prøve böttcherselen på henne, må bare få bestilt en i mindre størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På My ligger festet ganske langt bak, et stykke bak der ribbeina møtes sånn ca. :wub:

Jeg kjøpte den selen på den lokale dyrebutikken men jeg vet felleskjøpet-butikker over hele landet bruker å ha den inne så den er neppe vanskelig å få tak i. Billig er den også.

Jeg har hatt min siden My var liten valp og den har blitt brukt daglig til tur og trening + at vi bruker den når hun går spor. For noen mnd siden klarte hun å rive av den ringen på ryggen som man fester kobbelet i, men da tok jeg bare et tau og lagde min egen "kobbelfeste-ring" i tau akkurat der ringen var og selen fungerer akkurat like bra som før. My drar ganske hardt i rykkene på tur og det var da ringen røk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bytter ut min Jægerens kombisele nå med en nomesele, fordi Norris ser sånn ut når hun legger seg ordentlig på sporet:

aIMG_9781.jpg

Ikke det at det ser ut til hun bryr seg større om at hun får bananrygg, men jeg syns det ser ubehagelig ut. I tillegg syns jeg den sela er helt håpløs å bruke som tursele (ihvertfall til en hund som faktisk drar.. hehe), i og med at den ringen sitter midt på ryggstykket, da blir trekkpunktet for langt frem og sela har det med å brette seg.

Så jeg er ikke spesielt imponert over denne selen, da syns jeg faktisk at den fra NBF var bedre om man vil ha en sele hvor man kobler på under magen. Fra NBFs sider:

scampy_sporsele.jpg

EDIT: Kristiin, Trixie-selen har ikke ring under magen. Det er også litt begrensa hvor mye spennene tåler har jeg hørt rykter om (de har aldri røket på min, men jeg har ikke brukt den på hund som trekker så innmari mye heller). Jeg har en sånn sele til Dina, men jeg har ikke turt å teste den på Nora i og med at det vissnok er begrenset hvor mye trekkraft den tåler. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det må man absolutt ikke! :wub: Men mange foretrekker å ha sporlina festet under magen på hunden når de går spor for det gir ofte en lavere nese. På My virker det som om det gjør henne mer konsentrert på et merkelig vis, men hun går helt greit spor hvis jeg fester sporlina på ryggen hennes også liksom.

My får ikke en sånn positur som Norris gjør på bildene hvor hun legger seg i sela, kan det ha noe med at My sin sele er et eller to hakk for stor til henne? Det ser ut som festet under magen ligger myyye lengre frem på ping pong Norris enn det gjør på My.

Jeg har vært lite plaget med at selen bretter seg på tur (da bruker jeg festet på ryggen btw) men jeg må rette litt på selen av og til under tur, f.eks hvis de to delene på ryggen kommer for nært hverandre elns.

Den til NBF syns jeg ser fin ut i formen, men jeg syns den ser litt kort ut (går så lite bakover kroppen på hunden) også er den jo ikke polstret.. Har en venninne som bruker den selen og har gjort det lenge men jeg har på en måte ikke lyst på en sånn selv, blir heller nome-sele eller en ny slags kombisele med feste under buken på My når hun skal få ny sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...