Gå til innhold
Hundesonen.no

Dansk/svensk gårdshund


Beauvoir

Recommended Posts

En god venninne av meg vurderer å skaffe seg en gårdshund. Dette vil være hennes andre hund og hun har brukt lang tid på å velge rase.

Det hun lurer på er om noen har tips til gode, seriøse oppdrettere? Det trenger ikke å være i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Be henne ta en titt på www.rdsg.no :)

Om hun har mulighet, så er det årlige rasetreffet i helgen. Det er i Elverum, og det kommer til å kry av gårdshunder der + mange oppdrettere :)

Hun har vært der inne og jeg vet at hun har lyst til å dra til Elverum i helgen :wub:

Jeg selv er ikke "i hundemiljøet", men jeg kjenner oppdrettere og vet jo det snakkes. Noen avler på syke dyr, noen lar ikke valpene være lenge nok med mammaen osv., og slike ting er jo ikke så lett for sånne som meg å vite. Skjønner godt om folk ikke vil skrive: "Ikke kjøp av Ola Nordmann, han er useriøs", men kanskje noen kan skrive: "Kjøp av Kari Trestakk, jeg har kjøpt av henne og hun er veldig seriøs". Det er vel litt slike råd jeg fisker etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg om noen tilfeller av dette innenfor de som blir oppgitt på raseklubben sin side i så fall. Nå ser jeg det har kommet en del nye og de kjenner jeg ikke til. Men har ett inntrykk av seriøsitet.

Men nå har det kommet krav fra klubben om at HD statusen skal være kjent og de skal være fri (A eller B).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de fleste Norske oppdretterne er rimelig seriøse.

Og de leverer valper som er riktig skrudd sammen og godt håndtert.

Bortsett fra de som avler uregistrerte DSG og lurer folk til å tro at de kan innmønstres og dermed stilles og avles som en renraset med papirer.

Og det er desverre noen av disse sistnevnte på markedet.

Noen går i fella, holdt på å gjøre det selv, noe som ville vært veldig kjipt siden jeg skulle ha en hund for utstilling den gangen jeg kjøpte min DSG.

Ellers er det jo mye større utvalg i Danmark og Sverige.

Det avles mange flere DSG der, og mye bra.

Var på rasetreffet i Tollarp ( Sverige ) første helga i august, da var det nesten 200 DSG samlet.

I alle farver og fasonger, og fra flere land.

Så det er verdt å ta en titt på sidene for Raseklubben i Sverige og Danmark også.

Spesielt med tanke på at det er lange ventelister på de fleste Norske kenneler.

En tur på helgas rasetreff er lurt ja.

Da får man se de forskjellige typene og gjort seg opp en mening om hvilken type DSG man liker.

Da er det lettere å finne den "perfekte" valpen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk valpen min i våres, og gikk igjennom en lang prosess med å finne den rette oppdretteren for meg, og finne noen som jeg visste var seriøse. Pratet med et par stykker i sverige og danmark i tillegg, og som de andre sier over her, det er større utvalg der.

Endte derimot med å kjøpe valp her i Norge fra kennel Stallogaisa. Alle de kennelene som står på raseklubben sine sider følger avls kravene, og de er alle seriøse. Vil tro det er helt trygt å kjøpe fra disse, men som sagt er det lange ventelister særlig her i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg(henne) og ta en titt på www.rdsg.no eller å ringe Mette Røsver som er valpeformidler i klubben. Hun har oversikt over planlagte og aktuelle kull.

Det er også mulig å ringe forskjellige oppdrettere for en gårdshund prat, de fleste oppdrettere setter pris på at det blir tatt en telefon før man overhodet bestemmer seg for hvem man skal kjøpe fra.

Ellers finnes det endel bra kenneler i Sverige og Dk som er værdt å titte på!

Om dere lurer på noe spesifikt, så er det bare å sende en PM så skal jeg forhøre meg rundt dersom jeg ikke selv kan svare!

Lykke til i jakten på den rette oppdretter! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...