Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie rough


Iago
 Share

Recommended Posts

collier.jpg

Foto: google bildesøk, dkimages.com

FCI STANDARD/RASEBESKRIVELSE FOR COLLIE LANGHÅRET

Norsk Kennel Klub, 20. juni 2002

Opprinnelsesland/hjemland: Storbritannia

Helhetsinntrykk: Fremtrer som en meget vakker hund, virker uanfektet og verdig, velproporsjonert. Skal fysisk bære preg av styrke og aktivitet uten å være klumpet eller grov. Uttrykket meget viktig og oppnås ved perfekt balanse mellom skalle og snuteparti, øynenes størrelse, form, farge og plassering samt korrekt ansatte og bårne ører.

Adferd/temprament: Vennelig. Ikke nervøs eller aggressiv.

Hode: Proporsjoner av stor betydning og i forhold til størrelsen. Sett forfra og i profil ligner hodet en stump, renskåret kile medmyke konturer. Avtar mykt og gradvis fra ører til snutespiss uten fremtredende kinnben eller snipete snute. Skallen og neserygg på to parallelle like lange og rette plan, med et litestopp på midtpunktet mellom de innerste øyekroker og danner balansepunktet for hodets lengde.

Skalle: Flat. Dybden fra øyebryn til underkjevens underside aldri overdreven.

Stopp: Lite, men merkbart.

Nesebrusk: Alltid sort.

Snuteparti: Myk og godt avrundet, rett neserygg. Stump avslutning, aldri kantet.

Kjever/tenner: Kraftige kjever. Store tenner som står rett i kjeven. Perfekt og jevnt saksebitt. Komplett tannstilling.

Kinn: Ikke fremtredende.

Øyne: Middels store (aldri meget små). Noe skråstilte. Mandel formede. Mørk brune; hos blue merle ofte blå eller blåflekkede (ett eller begge, eller del av ett eller begge). Meget viktig trekk med mildt og vennlig uttrykk, intelligent og våkent når oppmerksom.

Ører: Små, ikke for tett plassert på toppen av skallen, heller ikke for langt fra hverandre. I hvile bæres de bakover, når oppmerksom føres de fremover og bæres delvis oppreist, slik at ca 2/3 står rett opp og den øverste tredjedel tipper naturlig fremover og nedover.

Hals: God lengde. Kraftig. Muskuløs, med god nakkebue.

Forlemmer: Rette og muskuløse. Middels kraftig benstamme, rundt tverrsnitt.

Skulder: Skråstilt. Godt vinklet.

Overarm: Godt vinklet.

Albue: Verken inn- eller utoverdreid.

Poter: Ovale, sterke tredeputer. Godt hvelvede og sluttede tær.

Kropp: Noe lengre enn mankehøyden.

Rygg: Stram.

Lend: Lett hvelvet.

Bryst: Dypt. Godt hvelvede ribben, ganske bred bak skuldrene.

Hale: Lang, rekker minst til haseleddet. I ro bæres lavt med lett oppsvinget spiss. Kan bæres høyt når hunden er opprømt, men aldri inn over ryggen.

Baklemmer:

Lår: Muskuløse.

Knær: Velvinklete.

Underlår: Tørre og senete.

Haser: Kraftige og lavt ansatte.

Poter: Som forpotene, men noe mindre hvelvet enn forpotene.

Bevegelser: Lette og uanstrengte, ønskelig med forholdsvis lang steglengde. Kraftig fraspark med godt driv. Sett bakfra parallelle fra hase til bakken, men ikke for trang. Ikke utoverdreide albuer, men beveger seg med forpotene ganske tett sammen. Flettende, kryssende eller rullende bevegelser høyst uønsket.

Pels: Følger kroppens kontur. Meget tett. Rett dekkpels som føles stri; underull myk og ullen og så tett at den nesten skjuler huden. Rikelig krave og brystpels; kort pels på hodet og ørespisser, men mer pels ved øreansatsen. Rikelige faner på forbena. Bakbena fyldige bukser over hasene, men korthåret nedenfor. Meget rikelig pels på halen.

Farger:

Sobel: Enhver sjattering fra lys gull til varm mahogny eller skygget sobel. Lys strå eller kremfarget høyst uønsket.

Tricolour: Overveiende sort med varme tanfargede tegninger på bena og hodet. Rustfarget skjær i ytterpelsen høyst uønsket.

Blue merle: Overveiende klar sølvblå, flekket og marmorert med sort. Varme tanfargede tegninger foretrekkes, men mangel på disse skal det ikke slås ned på. Store sorte tegninger, skifergrå farge eller rustfarget skjær i dekkpels eller underull høyst uønsket.

Hvite tegninger: Alle ovennevnte fargevarianter bør ha de typiske, hvite collietegningene i større eller mindre grad. Følgende tegninger foretrekkes:

Hel eller delvis hvit krage, hvitt bryst, ben og poter, hvit haletipp. Et hvitt bliss kan forekomme på snute eller skalle eller begge.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde:

Hannhunder: 56-61 cm

Tisper: 51-56 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

------------

Den populære tv-hunden Lassie fra 40-tallet var en Collie langhåret. Collie finnes også i korthårsvariant.

Collie langhåret er fine agility hunder.

Rough_Collie_tricolour_agility.jpg

Foto: wikipedia

Lassie under en innspilling i Florida

Lassie.jpg

Foto: wikipedia

En tricolor collie

simona3.jpg

Foto: google bildesøk

Legg inn bilder av din collie og fortell litt om den og hvor den er fra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • Svar 207
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så fin langhår du har Taz  Han klarer seg vel fint med den pelsen? Her er min Langhårede Collie Kensington Gate Tokyo By Night. Til vanlig kalles han bare Mikke. Han fyller 1 år 24. november 2015

Nei, man er ikke det. Ofte hjelper ikke tygde så mye, om ørene er veldig vanskelige, da hjelper det som regel å lime men man må jobbe kontinuerlig hele tiden til de er nærmere året.  Nei, det har m

@QUEST bare for deg 

Posted Images

Så synd at "Lassie" både har en flust med feil og er en hannhund da dere.... *ler*

og at standarden faktisk er ENGELSK, også er den engelske feil? ja ja..

Collien kommer fra Storbritania, og det er så langt unna amerika som det går ann å bli, og standarden til de amerikanske er en egen standard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er ikke inne på rasestandard, men syns bare det ser finest ut :) Feil eller ikke. hehe Lassie har alltid vært den ideelle collien for meg, siden barndommen. men så er det jo en filmfigur og ikke akkurat såå sannsynlig. men seff er det flotte de andre også, ikke misforstå :aww:

Men igjen, USA har jo ofte "egne" raser de, om det så er collie eller setter. De har sin egne verden der borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, selvom jeg så på lassie som collie da jeg var liten, så betyr ikke det at det er noe som er glemt, jeg vet bare at det ikke er sånn de opprinnelig skule se ut, og at man ikke må glemme hva som er rett i henhold til rasens standard :aww:

Ja jeg vet at USA er seg selv lik, de har som regel alt i sine egne "formater" Alt er bigger in america :)

Men jeg syntes at man fortsatt skal følge FCI standarden for collie, og det er den Engelske.

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lassie er vel en gammel type Collie, de britiske så mer ut som Lassie i både pels og kropp før i tiden. Det jeg synes skiller de britiske fra de amerikanske mest er hodet. Hodet er som regel mye grovere på de amerikanske Colliene og ofte mye mye søtere på de britiske, der synes jeg en fin mellomting hadde vært ålreit da jeg hverken liker grove eller søte hoder på Collien, jeg synes de skal se verdige, majestetiske og kloke ut.

Pelsen varierer i begge leirer, noen britiske har mer Lassiepels, mens andre tar helt av med en sinnsyk haug med ull. Amerikanerne er fra Lassiepels, mindre enn Lassiepels til slik pels som man ser på tric'ene det er bilder av.

Amerikanerne er som regel for store for den korrekte standarden, men jeg synes mange av dem har veldig gode kropper og bevegelser. Synes at det er veldig mye dårlige bevegelser på mange britiske her i Norge.

For de som er interesserte: Collier fra førkrigstiden

Filmen viser Collier fra førkrigstiden, hundene ser ganske så annerledes ut enn de Colliene man ser i ringen i dag, og allikevel følger de standarden så det går rett og slett på tolkning. Står rikelig med pels i standarden og da er det opp til hver enkelt å finne ut presis hvor mye pels de synes er rikelig. De ligner i grunn ganske mye på dagens langhår født i korthårskull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor har det blitt sånn at folk med engelsk Collie setter seg så på bakbena mot den amerikanske typen?

Den fineste collien er som lassie. Litt mindre pels og litt smalere virker det som :aww: Liker den typen. Er det den som er amerikansk? De fleste jeg har sett har enormt med pels og er ganske kraftige både i ansikt og bygning. Ligner ikke på den lassie typen. Eller er lassie ikke rasetypisk kanskje? :)

Lassie er en hannhund som til og med er avlet større en den amerikanske standaren og Lassie ER fin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo men ligner ikke den gamle gamle britiske Collien på den amerikanske typen?

Jeg vil påstå det, men igjen, utstillingsamerikanerne ser heller ikke ut som den gamle britiske typen. Gå inn på www.phrostmade.com og se på Dustin, den amerikanske championen. Det er en typisk amerikansk Collie.

Det at de hadde mindre stopp før gjør de jo likere dagens amerikanere .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er også noe som kjennetegner mange amerikanere.

Jo, men generelt så synes jeg amrikanerene har penere øyner en britene.. Synes det er veldig mye små, dype øyne på britene. og når de får det grov hodet i tilegg, så blir øynene bittesmå....

Jeg er fryktelig svak for Flossie jeg da.. Kunne jeg fått en collie lik henne så hadde jeg ikke takket nei.. hehe..

Edit: Og når man snakker om avvik fra standaren, så er det vel ikke bare Collien som avviker.. Hva med Golden, cocker. bedlingtom terrier.. you name it... Kan ta bedlington terrier som eksempel da siden det er den rasen jeg kjenner best.. Disse var jo opprinnelig rottehund, og pelsen deres skulle være stri, krøllete og med masse sorte "stikkelshår" i... Dagens bedlisser som topper utstillingene er langt i fra like sine forfedre.. De har mye mykere og mye fluffyere utstillingspels. .De er også grovere i typen... Så nok et eksempel på at standarene tolkes etter øyet :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og som svar til Toya- JA Collien er en britisk rase, MEN kom ikke her og si at den Collie'n du avler og mener er korrekt er slik som opprinelses Collie'n var! Så det med at det er en Britisk rase og at det er den britiske som er den "rette" typen er noe stort tull, den standaren vi har på Collie'n nå idag er svært vidt og åpen og kan tolkes forskjellig av personene som leser den. Skal vi begynne å gå tilbake på bilder osv fra før i tiden ser vi at det er lettere å finne sammenheng mellom den Amerikanske type Collie enn den Engelske.

Og som feks Kite sa lenger her oppe " Merkbart men lite stopp" er feks en eksempel på dette :aww: Jeg har ingen ting imot den britiske, absolut ikke. Men jeg mener at den Amerikanske har ofte en bedre kropp, mer korrekt pels (Ikke den ulletypen som noen britiske ofte har.) og mer korrekte bevegelser. Mange amerikanere blir selvsagt veldig ekstreme på sin type igjen- Som den britiske på sin type.

Så til litt om den mentale biten.

Jeg føler at den Amerikanske har ofte litt mer å gi, det er litt mer motor og litt mer oh yeah! Til nå så har Ivy vært en svært velbalansert hund, hun er oppvokst med hannhunder som har gitt henne litt ekstra "guts" med å være eneste tispe i en hannhundflokk og kan til være litt skarp i leken med hunder som "snakker samme språk" som henne. Hun har kallenavnet krokkis og klapper ofte tenna sine i lek, hehe. Ivy er svært flink til å avreagere og takler situasjoner utrolig bra, jeg har enda ikke vært bort i noe som setter henne ut av spill. Vi hadde en periode der hun hadde ekstremt lite treningslyst, og bare gikk og la seg om jeg forlangte noe hun mente var uopnålig men det gikk heldigvis over. Ivy er en hund som fungerer med hva og hvem som helst, og leser andre hunder bra og innunder seg fort i en ny flokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, alltid hyggelig å høre at andre liker pelsen ^^ Jepp, hun er nedrøytet på bildet nr to.- Men vel litt i det ekstremet kan man si. Hun fikk en allergisk reaksjon på et middel som gjorde at hun mistet alt for mye pels, myyye mer enn hun skulle. Men det er godt på vei tilbake heldigvis :aww: Jeg er enig i at pelsen ikke skal være for tykk eller, som på mange Collieser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...