Gå til innhold
Hundesonen.no

valp og 3åring


morwen

Recommended Posts

Skrevet

hva kan jeg lære min 3åring om hva hun skal gjøre om valpen blir for ivrig og biter henne (valpebiting men det merkes jo)

3åringen er hundevant og veldig "voksen og fornuftig" av seg. og det er aldri for tilig å lære. hun har da ikke hatt så mye å gjøre med små valper.

til nå har hun lært seg ar blir valpen for ivrig så stopper hun og da roer valpen seg, gir ett hyl om hun biter (funker ikke) og bytter ut armen med en leke (men ikke alltids hun når en leke da)

det er ikke noen stort problem nå da men vil jo at de får en best mulig tid sammen.

det er jo en stor valp jeg har selv om hun kun er 8.5uke

minstejenta er det ingen problemer med, utenom hun blir dyttet litt overende :) og det er jo helt normalt

og valpen har funnet ut at den "tyggeleken" har en for høy volumknapp til å være morsom :aww:

Skrevet
Det er din jobb å passe på, en 3 åring skal ikke behøve å passe på sånt selv.

hallo selvfølgelig, det var ikke det jeg spurte om!

hun vil selv lære og lurte på hvilken enkle triks hun kunne lære å bruke.

vi har ingen problemer i sammholdet

Skrevet

Tror kanskje ikke jeg ville latt en treåring og en valp leke i det hele tatt, jeg. Nå vet jeg jo altfor lite om deres situasjon til å kunne si noe om hva, hvordan og hvorfor ting forgår hos dere, men sånn generellt sett er all herjing unødvendig, slik jeg ser det. Kose med valpen under oppsyn (rotrening for dem begge :aww: ), formidle forsterkere under trening (gi godbiter, få kaste ballen), få sette ned matskålen, altså delta i aktivitetene rundt valpen ut fra egne forutsetninger og dermed bygge et selvstendig og riktig forhold til hunden etter hvert som begge vokser opp, ser jeg på som kjempelurt. Men formålsløs leking som bare skrur opp valpen som slett ikke kan vite hvor grensen går, er da ikke nødvendig i det hele tatt. Vi har jo overtatt en hund som ungene i den første familien hadde lekt og herja med over alle grender, med det resultat at hun ble levert tilbake til oppdretter fordi hun var aggressiv åtte måneder gammel. Ja, det var vel flere faktorer inne i bildet der, men uansett er det viktig å tenke på at for en vilter og leken valp er det kanskje vel så viktig å finne gode rotreningsteknikker som leketeknikker. Leking klarer de helt av seg selv. :)

Skrevet
Tror kanskje ikke jeg ville latt en treåring og en valp leke i det hele tatt, jeg. Nå vet jeg jo altfor lite om deres situasjon til å kunne si noe om hva, hvordan og hvorfor ting forgår hos dere, men sånn generellt sett er all herjing unødvendig, slik jeg ser det. Kose med valpen under oppsyn (rotrening for dem begge :aww: ), formidle forsterkere under trening (gi godbiter, få kaste ballen), få sette ned matskålen, altså delta i aktivitetene rundt valpen ut fra egne forutsetninger og dermed bygge et selvstendig og riktig forhold til hunden etter hvert som begge vokser opp, ser jeg på som kjempelurt. Men formålsløs leking som bare skrur opp valpen som slett ikke kan vite hvor grensen går, er da ikke nødvendig i det hele tatt. Vi har jo overtatt en hund som ungene i den første familien hadde lekt og herja med over alle grender, med det resultat at hun ble levert tilbake til oppdretter fordi hun var aggressiv åtte måneder gammel. Ja, det var vel flere faktorer inne i bildet der, men uansett er det viktig å tenke på at for en vilter og leken valp er det kanskje vel så viktig å finne gode rotreningsteknikker som leketeknikker. Leking klarer de helt av seg selv. :)

gode råd. det er ikke vilter lek her, rulle lek med ball som regel

nå er da valpen ganske ung så det var mest spm om framover i ungtiden.

og barn og dyr lar man ikke være alene uten tilsyn

her mater som regel 3åringen henne og passer på hun har vann er veldig opptatt av å ta del i dyreholdet.

3åringen er rolig av seg og liker ikke vilter lek selv da flytter hun seg unna

Skrevet

Det er selvsagt voksnes ansvar og følge med hund og barn,men dette innlegget handler ikke om at eier fraskriver seg ansvaret og vil overlate hund og barn for seg selv slik jeg ser det.

Selvfølgelig skal barn lære omgang med dyr!Det er ikke dermed sagt at de voksne skal være passive.

Ellers ville jeg ikke være redd for å la hund og barn leke.Men ikke med hverandre som leketøy!

Selv har jeg hatt barn og hund sammen der 2-3 åringen lekte med den store hunden.

Barnet fikk leketøy for hunder og tilby hunden,og ble fortalt hvordan ting fungerte.

Kun lek under oppsyn,og veiledning underveis.

Når det gjelder bitingen ville jeg be ungen om å si skarpt AU,eller NEI og gå derfra.Vekk fra valpen.

Du skriver at dette ikke fungerer så bra,og da anbefaler jeg at du stepper inn og sier fra for henne,mens hun selv gir lyd.

Hunden skal ikke lære seg at barn er tyggeleker,men har bare godt av og utvikle en lek med barnet som begge er fornøyde med.Så jeg ville anskaffet,eller tatt i bruk eksisterende leker og fått hunden fokusert på disse.

En 3 åring kan helt fint leke med en hund under visse rammer,og i korte perioder av gangen.

Som Ida nevner er rotrening også viktig.Lær hunden og slappe av rundt barnet,og lær barnet og ikke gire hunden til lek hele tiden.Ha faste små perioder med lek mellom barn hund der du har tid til å studere det hele.

Skrevet
Det er selvsagt voksnes ansvar og følge med hund og barn,men dette innlegget handler ikke om at eier fraskriver seg ansvaret og vil overlate hund og barn for seg selv slik jeg ser det.

Selvfølgelig skal barn lære omgang med dyr!Det er ikke dermed sagt at de voksne skal være passive.

Ellers ville jeg ikke være redd for å la hund og barn leke.Men ikke med hverandre som leketøy!

Selv har jeg hatt barn og hund sammen der 2-3 åringen lekte med den store hunden.

Barnet fikk leketøy for hunder og tilby hunden,og ble fortalt hvordan ting fungerte.

Kun lek under oppsyn,og veiledning underveis.

Når det gjelder bitingen ville jeg be ungen om å si skarpt AU,eller NEI og gå derfra.Vekk fra valpen.

Du skriver at dette ikke fungerer så bra,og da anbefaler jeg at du stepper inn og sier fra for henne,mens hun selv gir lyd.

Hunden skal ikke lære seg at barn er tyggeleker,men har bare godt av og utvikle en lek med barnet som begge er fornøyde med.Så jeg ville anskaffet,eller tatt i bruk eksisterende leker og fått hunden fokusert på disse.

En 3 åring kan helt fint leke med en hund under visse rammer,og i korte perioder av gangen.

Som Ida nevner er rotrening også viktig.Lær hunden og slappe av rundt barnet,og lær barnet og ikke gire hunden til lek hele tiden.Ha faste små perioder med lek mellom barn hund der du har tid til å studere det hele.

takk! det var dette jeg mente.

jeg er hjemmeværende husmor så har god tid til oppfølging.

det med rotrening skal jeg passe på, hun bruker skarp stemme når hun biter og snur ryggen til henne så det skal hun få forsette med. lekebiting skjer som oftes når en av dem blir litt ivrig, da skal d som regel bare en beskjed fra meg så roer det det seg straks..

og det er viktig or meg at både barn og hund får ro og alenetid når de har behov for det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...