Gå til innhold
Hundesonen.no

Passer hunden alltid inn?


Iago

Recommended Posts

Satt å tenkte på dette i går kveld. Og av nysgjerrighet lager jeg denne tråden.

Hva gjør du når du ikke kommer overens med hunden? Når dere ikke er på bølgelengde, når hunden ikke fungerer i familien?

Hva er at "hunden ikke passer inn" eller kommer overens med alle? Og hva er grunnen til dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden og jeg ikke går sammen så vil jeg finne ny eier til den, som da kan gi den det jeg ikke kan/klarer. Det skal være kos å ha hund og da skal man også gå overens. Å sitte på en hund sm man ikke går overens med er dumt for både en selv og hunden synes jeg.

Ikke alle kan likes av alle. Man liker ikke alle mennesker man treffer og man liker ikke alle hunder man treffer. Det er vel bare slik vi er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt å tenkte på dette i går kveld. Og av nysgjerrighet lager jeg denne tråden.

Hva gjør du når du ikke kommer overens med hunden? Når dere ikke er på bølgelengde, når hunden ikke fungerer i familien?

Hva er at "hunden ikke passer inn" eller kommer overens med alle? Og hva er grunnen til dette?

Jeg vet ikke hva jeg gjør. Jeg går rundt og småfunderer på dette, og har gjort det i snart et år. Aynï og jeg har våre ting som gjør at vi ikke passer som hånd i hanske, for å si det sånn. Samtidig digger jeg måten hun er på, jeg synes hun er en kjempeflott hund og hun fortjener virkelig å ha et flott, aktivt liv. Men hun er kanskje ikke helt "MIN" for det.. :) Vi er rett og slett ikke helt på bølgelengde alltid nei, men hun fungerer såpass bra i den lille flokken og gjør så lite ut av seg at det ikke er et problem til hverdags. Egentlig syns jeg hun gjør for lite ut av seg, hun er for enkel og for grei å ha med å gjøre. :) Det er vel grunnen til at jeg vurderer hva jeg skal finne på med henne. Hun "passer inn" på den måten at hun er enkel og grei, men hun "passer" ikke meg, med tanke på at hun er så enkel. For mange andre ville hun vært drømmehunden, og det plager meg litt at jeg da sitter på henne. Det finnes ikke èn person som har møtt henne og som ikke har blitt sjarmert av henne; - til og med svigermor likte henne! :D Så det handler ikke så mye om hvordan hunden ER egentlig, det handler mest om at JEG ville hatt noe mer.. Det hadde vært mye enklere dersom hun ikke hadde vært så snill og enkel, dersom hun hadde hatt problematferd eller dersom hun ikke hadde gått så bra sammen med Tulla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden og jeg ikke går sammen så vil jeg finne ny eier til den, som da kan gi den det jeg ikke kan/klarer. Det skal være kos å ha hund og da skal man også gå overens. Å sitte på en hund sm man ikke går overens med er dumt for både en selv og hunden synes jeg.

Ikke alle kan likes av alle. Man liker ikke alle mennesker man treffer og man liker ikke alle hunder man treffer. Det er vel bare slik vi er.

Enig i det du skriver. Takk for innspillet begge to :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en voksen hund på prøve som jeg ikke følte noen connection med i det hele tatt, jeg kunne nok aldri fått et forhold til henne sånn som jeg hadde med de andre hundene jeg har hatt i mitt eie så hun ble levert tilbake. Og jeg har jo kjøpt en voksen hund før som virkelig ble min øyensten (savne på..), så det hadde vel egentlig ikke noe med at hun var voksen å gjøre heller.

Nå har jeg aldri opplevd dette med en valp, jeg har jo bare vært med og oppdratt to valper og begge de to har jeg virkelig følt har vært mine. Så jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg hadde sittet med den følelsen om en hund jeg hadde hatt siden den var valp.

Jeg innbiller meg at så lenge jeg er ærlig med meg selv og velger en rase som er riktig for meg - og kjøper valp som jeg oppdrar selv, så vil jeg føle at hundene er ordentlig mine, men det er kanskje naivt og tenke sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...