Passer hunden alltid inn?

[Iago]

Satt å tenkte på dette i går kveld. Og av nysgjerrighet lager jeg denne tråden.

Hva gjør du når du ikke kommer overens med hunden? Når dere ikke er på bølgelengde, når hunden ikke fungerer i familien?

Hva er at "hunden ikke passer inn" eller kommer overens med alle? Og hva er grunnen til dette?

[BDD Girl]

Om hunden og jeg ikke går sammen så vil jeg finne ny eier til den, som da kan gi den det jeg ikke kan/klarer. Det skal være kos å ha hund og da skal man også gå overens. Å sitte på en hund sm man ikke går overens med er dumt for både en selv og hunden synes jeg.

Ikke alle kan likes av alle. Man liker ikke alle mennesker man treffer og man liker ikke alle hunder man treffer. Det er vel bare slik vi er.

[Huldra]

Satt å tenkte på dette i går kveld. Og av nysgjerrighet lager jeg denne tråden.

Hva gjør du når du ikke kommer overens med hunden? Når dere ikke er på bølgelengde, når hunden ikke fungerer i familien?

Hva er at "hunden ikke passer inn" eller kommer overens med alle? Og hva er grunnen til dette?

Jeg vet ikke hva jeg gjør. Jeg går rundt og småfunderer på dette, og har gjort det i snart et år. Aynï og jeg har våre ting som gjør at vi ikke passer som hånd i hanske, for å si det sånn. Samtidig digger jeg måten hun er på, jeg synes hun er en kjempeflott hund og hun fortjener virkelig å ha et flott, aktivt liv. Men hun er kanskje ikke helt "MIN" for det.. Vi er rett og slett ikke helt på bølgelengde alltid nei, men hun fungerer såpass bra i den lille flokken og gjør så lite ut av seg at det ikke er et problem til hverdags. Egentlig syns jeg hun gjør for lite ut av seg, hun er for enkel og for grei å ha med å gjøre. Det er vel grunnen til at jeg vurderer hva jeg skal finne på med henne. Hun "passer inn" på den måten at hun er enkel og grei, men hun "passer" ikke meg, med tanke på at hun er så enkel. For mange andre ville hun vært drømmehunden, og det plager meg litt at jeg da sitter på henne. Det finnes ikke èn person som har møtt henne og som ikke har blitt sjarmert av henne; - til og med svigermor likte henne! Så det handler ikke så mye om hvordan hunden ER egentlig, det handler mest om at JEG ville hatt noe mer.. Det hadde vært mye enklere dersom hun ikke hadde vært så snill og enkel, dersom hun hadde hatt problematferd eller dersom hun ikke hadde gått så bra sammen med Tulla.

[Iago]

Om hunden og jeg ikke går sammen så vil jeg finne ny eier til den, som da kan gi den det jeg ikke kan/klarer. Det skal være kos å ha hund og da skal man også gå overens. Å sitte på en hund sm man ikke går overens med er dumt for både en selv og hunden synes jeg.

Ikke alle kan likes av alle. Man liker ikke alle mennesker man treffer og man liker ikke alle hunder man treffer. Det er vel bare slik vi er.

Enig i det du skriver. Takk for innspillet begge to

[Carina]

Jeg har hatt en voksen hund på prøve som jeg ikke følte noen connection med i det hele tatt, jeg kunne nok aldri fått et forhold til henne sånn som jeg hadde med de andre hundene jeg har hatt i mitt eie så hun ble levert tilbake. Og jeg har jo kjøpt en voksen hund før som virkelig ble min øyensten (savne på..), så det hadde vel egentlig ikke noe med at hun var voksen å gjøre heller.

Nå har jeg aldri opplevd dette med en valp, jeg har jo bare vært med og oppdratt to valper og begge de to har jeg virkelig følt har vært mine. Så jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg hadde sittet med den følelsen om en hund jeg hadde hatt siden den var valp.

Jeg innbiller meg at så lenge jeg er ærlig med meg selv og velger en rase som er riktig for meg - og kjøper valp som jeg oppdrar selv, så vil jeg føle at hundene er ordentlig mine, men det er kanskje naivt og tenke sånn.

[Iago]

Syns ikke du er naiv i det hele tatt. For det burde være sånn, når man har valgt riktig og gjort det riktig. Som du sa, være ærlig mot seg selv.

Takk for innspill