Gå til innhold
Hundesonen.no

Phoebe er så lat..


PhoNuLi

Recommended Posts

Phoebe, min 3 år gamle sheltie tispe er (etter mitt synspunkt) ekstremt lat. Hun elsker å gjøre noe, så hun må ut på minst en times tur daglig, hun er flink og (nokså) rask i agility (de få gangene vi har vært på det) og svært ivrig da vi trener lydighet. Problemet er heller tempoet hun beveger seg i da vi går tur. Jeg har alltid likt å¨gå lange turer i skog og mark, og det er den lille treningen jeg får, så jeg har alltid ønsket meg en hund som kan være med meg på dette. Som allerede nevnt, Phoebe elsker å være med ut, men så fort jeg slipper henne løs går hun så ekstremt sakte, at det nesten frister å ta henne i bånd, og "slepe" henne gjennom skog og mark. Hun stopper og skal snuse overalt, og når hun først går, kan hun gå mange meter bak meg, og jeg må ofte stoppe for å vente på henne.

Problemet er altså ikke at hun ikke orker å gå i et normalt tempo (det vet jeg blant annet etter å ha sett henne i agility, og jeg vet hvordan hun setter opp tempoet så fort hun vet vi er på vei hjem ..), men hun gidder bare ikke!

Jeg skulle altså ønske at jeg kunne gå i mitt tempo, med en hund som gikk ved siden av meg, eller foran meg. Istedet for å måtte "slepe" henne etter meg i bånd, gå mye saktere, eller vente på henne da hun er løst.

Noen som har forslag til hvordan jeg kan få denne lille prinsessen litt mer aktiv? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Følger hun ikke etter hvis du bare går heller? Kanksje vært en idë å gjemme seg for henne sånn at hun må følge bedre med på hvor du er. Funker bare om hun ikke liker å være alene da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er altså ikke at hun ikke orker å gå i et normalt tempo (det vet jeg blant annet etter å ha sett henne i agility, og jeg vet hvordan hun setter opp tempoet så fort hun vet vi er på vei hjem ..), men hun gidder bare ikke!

Hvorfor er det så gøy for ho å komme hjem, at ho setter opp tempoet? Får ho godbiter/mat/leker? Hva med å prøve å gjøre selve turen morsommere, og ikke bare "overlate" ho til seg selv og sin egen underholdning, hvis du skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

- Følger hun ikke etter hvis du bare går heller? Kanksje vært en idë å gjemme seg for henne sånn at hun må følge bedre med på hvor du er. Funker bare om hun ikke liker å være alene da...

Joda, hun følger etter meg. Det er bare det at det går så fryktelig sakte, og hun stoppe opp for å snuse på noe i 5 minutter. Dersom jeg bare fortsetter å gå, forsvinner hun plutselig ut av syne, og jeg ender opp med å enten vente på henne, eller gå tilbake for å hente henne. Jeg har prøvd å gjemme meg, og joda det virker bedre det. Men så går det ikke mange minuttene før hun vimser bak meg i sin egen verden igjen :wub:

Hvorfor er det så gøy for ho å komme hjem, at ho setter opp tempoet? Får ho godbiter/mat/leker? Hva med å prøve å gjøre selve turen morsommere, og ikke bare "overlate" ho til seg selv og sin egen underholdning, hvis du skjønner?

Kanskje all den ustoppelige oppmerksomheten hun får fra de 4 andre i familien når hun kommer hjem, eller sofaen som står og venter på henne? :( Hun er like glad når vi er på vei ut for å gå tur, som hun er når hun kommer hjem til de andre. Jeg ser tydelig at hun blir skuffet, dersom huset er tomt da vi kommer hjem, så jeg tror det er det enorme båndet hun har til familien som gjør gleden ved å komme hjem så stor. Men det er jo bra, da :(

Jeg har prøvd en del for å ta mer del når vi går tur, som å løpe, gjemme meg, kaste pinner osv. Og det liker hun godt det, altså. men jeg kan ikke holde på slik i over en time hver dag.

Kanskje hun er litt lei av området vi går? Jeg liker ikke turer hvor hun må gå i bånd, og det tror jeg ikke hun er så veldig glad i heller. Det betyr at jeg går det samme stedet hver dag (men det er et stort området, langs sjøen, slik at ruten kan varieres!). Det hender at jeg tar henne med til stallen, men det betyr at vi først må gå 6 km på asfalt før vi kommer frem. Det går riktignok litt raskere det, virker som hun vet hvor vi er på vei.

Egentlig, så tror jeg hovedproblemet er at hun er så sykelig opptatt av mat (og lukter etter andre hunder), at hun kan stoppe opp for å snuse annenhver meter, og der kan hun stå leenge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde samme problemet med tibbevimsen min, og han er opptatt av grøfteparfyme, han! Begynte å belønne ham for å komme løpende etter meg når jeg var langt foran, og når han gikk ved siden av meg, og det har hjulpet. Å gjemme seg har virket mest av alt, men jeg føler meg litt slem da. :( Han har dessuten funnet ut at hvis han løper et godt stykke foran meg kan han stoppe snuse dobbelt så lenge før jeg har gått forbi ham. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde samme problemet med tibbevimsen min, og han er opptatt av grøfteparfyme, han! Begynte å belønne ham for å komme løpende etter meg når jeg var langt foran, og når han gikk ved siden av meg, og det har hjulpet. Å gjemme seg har virket mest av alt, men jeg føler meg litt slem da. :) Han har dessuten funnet ut at hvis han løper et godt stykke foran meg kan han stoppe snuse dobbelt så lenge før jeg har gått forbi ham. :twisted:

hehe, hadde vært greit om Phoebe også hadde funnet ut det! Problemet minskes jo betraktelig de gangene jeg har med godbiter da, da er nemlig jeg mer intereesant enn alle de andre luktene :icon_confused:

Dette er jo ikke et stort problem, med det er ganske irriterende når jeg ønsker å få meg litt trim..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke ha med godbiter hver gang da? :icon_confused:

Nei, hvorfor ikke? :twisted: Treig er hun allikevel, og stoppe opp gjør hun uansett, men godbitene gjør det mye lettere å rope henne inn når hun har funnet noen gode lukter. Men ja, jeg tror jeg kan spare meg for mye irritasjon, ved å alltid ha med godbiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, hadde vært greit om Phoebe også hadde funnet ut det! Problemet minskes jo betraktelig de gangene jeg har med godbiter da, da er nemlig jeg mer intereesant enn alle de andre luktene :icon_confused:

Dette er jo ikke et stort problem, med det er ganske irriterende når jeg ønsker å få meg litt trim..

Hva med å lære henne en slags fremadsending? Kaizer løper et godt stykke framover når jeg sier "gå", eventuelt veiver den ene hånda framover, så stopper han etter et titalls meter og snuser. Det trenger du ikke godbiter til heller, for snusingen er jo en belønning i seg selv.

En annen ting er jo å lære henne å gå maks et par meter fra deg og ikke stoppe når du sier f.eks "gå fint". Både fint å ha hvis det kommer folk e.l, og hvis man vil at hunden skal GÅ tur, ikke STÅ tur. :twisted: Hunder trenger jo ikke å gå helt på selvstyr hele veien selv om de ikke har bånd på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å lære henne en slags fremadsending? Kaizer løper et godt stykke framover når jeg sier "gå", eventuelt veiver den ene hånda framover, så stopper han etter et titalls meter og snuser. Det trenger du ikke godbiter til heller, for snusingen er jo en belønning i seg selv.

En annen ting er jo å lære henne å gå maks et par meter fra deg og ikke stoppe når du sier f.eks "gå fint". Både fint å ha hvis det kommer folk e.l, og hvis man vil at hunden skal GÅ tur, ikke STÅ tur. :twisted: Hunder trenger jo ikke å gå helt på selvstyr hele veien selv om de ikke har bånd på seg.

fine råd, skal prøve meg på det! takk :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen gode råd, men jeg må skyte inn at jeg har det på akkurat samme måten til tider! Det går altså sååå tregt på tur noen ganger at det er til å irritere seg grønn over. Joggetur er kjedelig, gåtur i regnet er kjedelig etc. Så fort vi ser vann er det bånn gass, rulle i gresset er dritkult. Så min hund synes altså det er kjedelig å gå tur og å bare gå, hvis du skjønner. Men så lenge det er snakk om en aktivitet som innebærer annet enn gåing/jogging er tempoet/motivasjonen litt annet. Rare bikkja. Spiller ingen rolle om vi går ulik turrunde hver dag engang. Tidvis har hun faktisk vært så lat at hun har snudd og gått hjem igjen etter noen hundre meter med tur (moren min bruker aldri bånd på tur (jeg vet, jeg vet.. båndtvang)) og har sittet pent på trappa og ventet til vi kommer etter henne.

Heldigvis er dette bare i forbindelse med før/etter løpetid, så det er ikke sånn hun er normalt sett. Men irriterende er det allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom til å tenke på en ting, har du prøvd sykkel? Da må hun følge med og ting er kanskje litt mer spennende med litt fart?

Jeg ville variert turene litt jeg, og siden hun likevel henger etter deg, kan det da ikke gjøre noe at hun går i bånd. Hun får også bedre kondis til å øke tempoet på turene. Kanskje hun rett og slett er i elendig form *dukker* Da er det lurt å snappe på henne båndet og gå skikkelig på tur, der hun ikke får henge seg opp i grøftekanter og godlukter, eller sykle sakte med henne. Mulig det løser latskapen hennes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre det feiler hunden noe, så er jeg faktisk ganske knallhard på dette punktet. Jeg forutsetter at hunden er frisk og har fysikken som kreves for å gå så raskt som jeg vil (kan ikke forvente det samme av en chihuahua som av en husky liksom), men hvis hunden er "lat" av en eller annen grunn (innbilt, generelt lat, for feit, osv), så skyver jeg bare hunden foran meg eller drar den med meg. Den får ca fem minutter i begynnelsen av turen på å gjøre fra seg det verste, deretter skal vi GÅ. Jeg er pill råtten og "knafser" hunden på baken, skyver den fremover, sier "tschh" og er streng i stemmen og sier "gå", eller jeg drar den etter meg i båndet (fortrinnsvis med sele) og sier oppmuntrende "kom igjen". Etterhvert skjønner hunden at her er det ingen kjære mor, man må bare henge med. Jeg gidder seriøst ikke gå og dille når jeg går tur, så da blir det sånn. Jeg er også sånn som bestemmer når hundene har fått snust nok, OM de får snuse i det hele tatt, og ikke minst om de får markere. Når jeg sier at nå skal vi gå, så skal vi nettopp det - GÅ, i mitt tempo!

En litt snillere versjon, som sikkert også er et litt mer langsiktig prosjekt, er å gjøre turene mer gøy - hun vil etterhvert forbinde tur med noe som er gøy, og dermed kanskje engasjere seg mer. Legg inn en fast lekestund halvveis på turen før dere snur, eller gå til et fast sted hvor dere leker hver gang. Jeg ville brydd meg døyten i om denne hunden ble stresset - jeg ville faktisk sett på det som bra! Begynner hun å bjeffe og hoppe - så flott! Kast pinne og ball til henne, lek mye med henne, jag henne, få henne til å jage deg, få henne giret; det høres jo ut som om hun helt fint klarer å roe seg ned igjen etterpå. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flere svar!

Jada, jeg har prøvd sykling. Det er vel en av de få gangene Phoebe hvirkelig misliker meg sterkt. Så der får jeg i hvertfall ikke motivasjonen hennes opp! hehe

Jeg pleier öfte å legge inn en lekestund, og hun blir giret av det :) Hun liker å løpe, bjeffe, hente pinner osv, så det gjør vi somregel!

Det er ingenting med fysikken hennes som gjør det logisk at hun er så lat/treig, hun er verken feit eller syk, så det går nok bare på det at hun rett og slett ikke gidder. Skjønner egentlig ikke helt hvorfor, fordi hun er hvirkelig giret så fort jeg nærmer meg boksen med båndet hennes.

Men jeg skal prøve meg litt på rådene jeg har fått her inne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...