Gå til innhold
Hundesonen.no

Frakte stor hund med fly? How?


Isabel

Recommended Posts

Jeg sitter litt og funderer på neste hund, og siden jeg har familie i tre forskjellige land, så er det viktig for meg å ha en hund jeg kan få transportert i fly. Jeg vet at en liten hund vil være enklere, men.. jeg har veldig lyst på stor nå, siden jeg har liten fra før av. Mitt spørsmål er da, hvordan er det å fly med en hund som er ca 70 cm høy?

Noen som har gjort det før? Hvilke bur er store nok til frakten? Hvor dyrt er det? Mulig å gjennomføre uten altfor store problemer?

Takker for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må bare ha et bur som er stort nok (sakset fra sas.no,

Innen Norge, Sverige, Danmark og Skandinavia 240,-

Innen Europa, inkl. Grønland 480,-

Mellom Europa og Midtøsten 640,-

Mellom Europa og Asia/USA 1210,-

Av hensyn til dyrets helse skal buret være så stort at dyret skal kunne stå oppreist, snu seg og legge seg i en naturlig posisjon. Dersom størrelsen på buret ikke gir dyret mulighet til å stå oppreist vil vårt flyplasspersonale ikke akseptere dyr og bur for transport..)

Det er ikke noe problem å fly med stor hund, i det hele tatt... Bare å at når buret blir så stort som du må ha til 70 cm hund så er det ikke alle fly som tar det med.

Her er målene på burene, pluss hvilket fly som ikke tar dem i sas ihvertfall. http://www.sas.no/no/Alt-om-reisen/Reise-m...yr/Kjop-av-bur/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke målene, men jeg har den nest største størrelsen (tror det er XL, den største er XXL). Boxerne mine går greit på korte flyturer. Men fikk høre en gang på flyplassen at de syns buret var i minste laget. Så er usikker på om man har en stor hund på 70 cm om de i det hele tatt får fly.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig, men Kokos på 53 cm har x-large. Da sa de at det gikk akkurat.... Jeg ble litt sånn: :wub:

Jøss, da er det strenge. Har XL til Kahlo og hun var over 60 sist vi fløy - nå er hun 64 - og alle gangene vi har reist har de kommentert at hun har i det minste god plass inni der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke fly innenlands med valpis, hun er 82 cm. Men til utlandet har de spesialbygde bur på 113 cm, og i de kan hun fly.. F.eks Amsterdam, Frankfurt, Egypt.. Det har visst noe med hvor stor lasteluka i flyet er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig rart ut. Vet at Helene tok med seg flere Ridgebacker fra USA i det største Vari Kennel Buret(i tilfelle noen skulle lure, så ja, de hadde hver sitt bur!) uten noe problem. De burene er jo GEDIGNE!

Ridgebacken har som makshøyde 69 cm på hanner, og Giant varikennel er 89 cm høyt, så de kan nok fint fly i enkelte flytyper. Valpis er nesten "liten" for rasen, men ville aldri kunne stå ordentlig i Variburet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...