Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan unngå å bli for beskyttende?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg har vært ganske uheldig når det kommer til skader på hundene i det siste året, og den første hunden fikk kårsbåndskade og måtte avlives nå nylig etter endel måneder senere pga mislykket operasjon, og ny hunden knakk foten når den var 4 mnd (så begge hundene var skadet samtidig)

Valpen er fremdeles ikke friskmeldt, og det har vært en laaang rehabilitering, og jeg er enda usikker nårtid han blir helt bra..

Pga dette er jeg blitt mer forsiktig og på grensen til overbeskyttende.. Hvordan skal jeg unngå å bli så redd for hunden? Er så redd for at han skal tråkke i et hull, vri seg, løpe på noe ja alt mulig.. Nesten sånn at man blir nervøs når han skal begynne å løpe fritt.. :lol:

Jeg har innsett hvor lett skader kan oppstå, og hvor utrolig tungvindt det er, hvor lang tid det tar og hvordan dette påvirker hundene, og jeg har fått skikkelig dårlig erfaring.

Jeg ønsker ikke å bli hønemor eller hysterisk, for jeg vet samtidig at hunder tåler endel... men alikevel, jeg vil ikke oppleve dette igjen! :whistle: Før tenkte jeg ikke noe på dette, og nå er det :åh forsiktig, pass på! osv.

Så, hva kan jeg gjøre for å ikke bli slik? Bare tvinge meg til å la hundene gjøre som de vil og krysse fingrene for at det går bra? Jeg får en til hund etterhvert, så da tenker jeg litt sånn også, at man kanskje blir litt nervøs. man kan jo være flink å varme opp hunden, tøye ut, ikke gå i steinur osv, men her kan det jo fort blir for mye av det gode.. hmm..

Tanker noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner jo at du blir litt nervøs, men nå har du mynde,å da er det bare å lukke øya eller snu seg vekk :lol: Du trenger jo selvfølgelig ikke slippe på steder hvor du ser at det kan være mange potensielle farer, men ellers så får du jo ikke gjort så mye mer egentlig. Hunden må jo få lette på trykket innimellom,og som oftest går det jo bra. Og de er faktisk veldig flinke til å styre unna selv også,har jeg sett de gangene jeg tørr å følge med :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært ganske uheldig når det kommer til skader på hundene i det siste året, og den første hunden fikk kårsbåndskade og måtte avlives nå nylig etter endel måneder senere pga mislykket operasjon, og ny hunden knakk foten når den var 4 mnd (så begge hundene var skadet samtidig)

Valpen er fremdeles ikke friskmeldt, og det har vært en laaang rehabilitering, og jeg er enda usikker nårtid han blir helt bra..

Pga dette er jeg blitt mer forsiktig og på grensen til overbeskyttende.. Hvordan skal jeg unngå å bli så redd for hunden? Er så redd for at han skal tråkke i et hull, vri seg, løpe på noe ja alt mulig.. Nesten sånn at man blir nervøs når han skal begynne å løpe fritt.. :P

Jeg har innsett hvor lett skader kan oppstå, og hvor utrolig tungvindt det er, hvor lang tid det tar og hvordan dette påvirker hundene, og jeg har fått skikkelig dårlig erfaring.

Jeg ønsker ikke å bli hønemor eller hysterisk, for jeg vet samtidig at hunder tåler endel... men alikevel, jeg vil ikke oppleve dette igjen! :lol: Før tenkte jeg ikke noe på dette, og nå er det :åh forsiktig, pass på! osv.

Så, hva kan jeg gjøre for å ikke bli slik? Bare tvinge meg til å la hundene gjøre som de vil og krysse fingrene for at det går bra? Jeg får en til hund etterhvert, så da tenker jeg litt sånn også, at man kanskje blir litt nervøs. man kan jo være flink å varme opp hunden, tøye ut, ikke gå i steinur osv, men her kan det jo fort blir for mye av det gode.. hmm..

Tanker noen?

Har du mått avlive Dobermannen? :whistle:

Jeg vet hvordan du har det, for har selv ei som løper villman uten å hverken se seg for, eller begrense deg med hesyn til underlaget.. Jeg har til nå vært heldig, og kun hatt kutt, og avrevne klør, men er jo veldig bevist på at større ting kan skje..

Men selv om jeg vet at det kan skje, så ønsker jeg ikke å begrense hunden noe mer alikevel.. Hun er på sitt mest lykkelige når hun får lov å rase crazy angårde, så da synes jeg hun må få lov til det, så får heller jeg stå med hjertet i halsen, og nesten dø litt av å se på henne..

Jeg tar ikke sånn fryktelig mye forhåndsregler annet enn at jeg er VELDIG nøye med å varme henne opp, og gå henne ned etter turer..

Jeg tror (har fått denne teorien litt fra hest også..) at om de får lov å lære av feilene sine, så lærer de etter hvert, og jeg tror de ser seg for, og er bevist på hvor de løper, mer enn vi er klar over, og om de får lov å utfolde seg, så vil de også bli flinkere til å passe seg, og se opp hvor de løper..!

Det vanskeligste vil nok være for deg å ikke få medium hjerteinfarkt når nitro skal begynne å gå løs igjen :P

Men kan jo trøste deg med at det er forholdsvis få mynder som skader seg alvorlig når de er ute å løper, og det kan jo hende Nitro'n er av den fornuftige sorten som faktisk tar seg tid til å sjekke hva som er framfor seg før han hopper utti:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Det var godt å høre deres svar :lol: Ja, desverre mistet jeg dobermannen min :P

Har hørt flere si at man ikke bør la mynden (grey) løpe sammen med voksne hunder, fordi det har skjedd dødsfall pga kræsj i trær osv :P Så jeg har vært obs på dette. men nå begynner han å bli såpass gammel at det ikke bør være noe problem, og dessuten er det bare treige hunder å løpe med her uansett. *knis*

Ja får vel gjøre som dere sier, bare snu meg vekk når han får tulltak og håpe på det beste. hehe. Har jo fine flate strender her man kan løpe på og jorder, og så får jeg heller ha bånd på i skogen og fjellet, til han har vokst seg litt roligere og kanskje vil ta det litt mer med ro :whistle: (lov å håpe)

Men ja, det kommer nok til å sitte litt i uansett, så forhåpentligvis slipper det taket mer og mer, når jeg ser at ting går bra..

Forhåpentligvis har jeg brukt opp uhells kvota mi for en stund fremover.

Nitro skal rønkes om noen uker, så da krysser vi fingrene for at alt ser bra ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva jeg gjør for å selv ikke bli hønemor:

*Jeg har sluttet å lese alt om atferdsanalyser, helsemessige skader og liknende på samtlige hundefora jeg vet av. Det jeg ikke vet til nå - det vil jeg ikke vite. Normal, vanlig allmennkunnskap om hva som er giftig, hva som er faretegn og så videre tror jeg både jeg og du har mer enn nok av allerede.

*Prøv å tenk at jo mindre han er løs jo mindre får han mulighet til å erfare hva som er farlig og hva som ikke er farlig :whistle: Jeg ser selv at bikkja mi har mindre "koordinasjon" i strandområder enn hva jeg har forventet, siden hun aldri får være løs der (siden hun spiser helsefarlige mengder med dritt og faenskap som kommer ut alle veier samtidig etterpå).

*Og til slutt må man bare tenke at man skal nyte tiden man har sammen, uansett hvor lenge det varer, og man må ikke la "teite" hønemoratferder ødelegge for det. Men jeg føler virkelig med deg! Kan ikke tenke meg hvordan det måtte vært med Hera, men samtidig kjenner jeg meg litt igjen med hønemoratferden pga andre årsaker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Det var godt å høre deres svar :lol: Ja, desverre mistet jeg dobermannen min :P

Har hørt flere si at man ikke bør la mynden (grey) løpe sammen med voksne hunder, fordi det har skjedd dødsfall pga kræsj i trær osv :P Så jeg har vært obs på dette. men nå begynner han å bli såpass gammel at det ikke bør være noe problem, og dessuten er det bare treige hunder å løpe med her uansett. *knis*

Ja får vel gjøre som dere sier, bare snu meg vekk når han får tulltak og håpe på det beste. hehe. Har jo fine flate strender her man kan løpe på og jorder, og så får jeg heller ha bånd på i skogen og fjellet, til han har vokst seg litt roligere og kanskje vil ta det litt mer med ro :whistle: (lov å håpe)

Men ja, det kommer nok til å sitte litt i uansett, så forhåpentligvis slipper det taket mer og mer, når jeg ser at ting går bra..

Forhåpentligvis har jeg brukt opp uhells kvota mi for en stund fremover.

Nitro skal rønkes om noen uker, så da krysser vi fingrene for at alt ser bra ut!

Joda,det har vært dødsfall når hunder/mynder har løpt seg på ting i stor fart,men det er jo ikke mange. Og akkurat der er jeg muligens sær,men jeg tenker at hvis en av mine løper seg på noe og dør,så har de ihvertfall dødd lykkelige.

Jeg krysser fingre for at Nitro snart er helt frisk så han kan få strekke på de lange beina sine og vise deg hvor vakker han er i fart også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal få lov å være litt hønemor. Det er også grunn til å være forsiktig med hvor man slipper greyhounds, slik du selv foreslår. De er store og tunge, og oppnår vanvittige hastigheter. De er ment for de store flatene, whippeten for de mindre. Dessuten har jo Nitro blitt litt satt tilbake i kroppsfølelse og -beherskelse, så det er all mulig grunn til å ta det i små trinn. For å redusere risikoen litt ytterligere, kan du gi ham mye oppvarming før du slipper ham - ikke bare for det rent fysiske, men gjerne såpass at han er litt sliten allerede, og ikke gir bånn gass. Skal du slippe ham med andre hunder, er det nok en fordel at de har fått gått seg varme sammen også, slik at ikke nyhetens interesse med en lekekamerat får ham til å ta helt løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...