Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan unngå å bli for beskyttende?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har vært ganske uheldig når det kommer til skader på hundene i det siste året, og den første hunden fikk kårsbåndskade og måtte avlives nå nylig etter endel måneder senere pga mislykket operasjon, og ny hunden knakk foten når den var 4 mnd (så begge hundene var skadet samtidig)

Valpen er fremdeles ikke friskmeldt, og det har vært en laaang rehabilitering, og jeg er enda usikker nårtid han blir helt bra..

Pga dette er jeg blitt mer forsiktig og på grensen til overbeskyttende.. Hvordan skal jeg unngå å bli så redd for hunden? Er så redd for at han skal tråkke i et hull, vri seg, løpe på noe ja alt mulig.. Nesten sånn at man blir nervøs når han skal begynne å løpe fritt.. :lol:

Jeg har innsett hvor lett skader kan oppstå, og hvor utrolig tungvindt det er, hvor lang tid det tar og hvordan dette påvirker hundene, og jeg har fått skikkelig dårlig erfaring.

Jeg ønsker ikke å bli hønemor eller hysterisk, for jeg vet samtidig at hunder tåler endel... men alikevel, jeg vil ikke oppleve dette igjen! :whistle: Før tenkte jeg ikke noe på dette, og nå er det :åh forsiktig, pass på! osv.

Så, hva kan jeg gjøre for å ikke bli slik? Bare tvinge meg til å la hundene gjøre som de vil og krysse fingrene for at det går bra? Jeg får en til hund etterhvert, så da tenker jeg litt sånn også, at man kanskje blir litt nervøs. man kan jo være flink å varme opp hunden, tøye ut, ikke gå i steinur osv, men her kan det jo fort blir for mye av det gode.. hmm..

Tanker noen?

Skrevet

Skjønner jo at du blir litt nervøs, men nå har du mynde,å da er det bare å lukke øya eller snu seg vekk :lol: Du trenger jo selvfølgelig ikke slippe på steder hvor du ser at det kan være mange potensielle farer, men ellers så får du jo ikke gjort så mye mer egentlig. Hunden må jo få lette på trykket innimellom,og som oftest går det jo bra. Og de er faktisk veldig flinke til å styre unna selv også,har jeg sett de gangene jeg tørr å følge med :whistle:

Skrevet
Jeg har vært ganske uheldig når det kommer til skader på hundene i det siste året, og den første hunden fikk kårsbåndskade og måtte avlives nå nylig etter endel måneder senere pga mislykket operasjon, og ny hunden knakk foten når den var 4 mnd (så begge hundene var skadet samtidig)

Valpen er fremdeles ikke friskmeldt, og det har vært en laaang rehabilitering, og jeg er enda usikker nårtid han blir helt bra..

Pga dette er jeg blitt mer forsiktig og på grensen til overbeskyttende.. Hvordan skal jeg unngå å bli så redd for hunden? Er så redd for at han skal tråkke i et hull, vri seg, løpe på noe ja alt mulig.. Nesten sånn at man blir nervøs når han skal begynne å løpe fritt.. :P

Jeg har innsett hvor lett skader kan oppstå, og hvor utrolig tungvindt det er, hvor lang tid det tar og hvordan dette påvirker hundene, og jeg har fått skikkelig dårlig erfaring.

Jeg ønsker ikke å bli hønemor eller hysterisk, for jeg vet samtidig at hunder tåler endel... men alikevel, jeg vil ikke oppleve dette igjen! :lol: Før tenkte jeg ikke noe på dette, og nå er det :åh forsiktig, pass på! osv.

Så, hva kan jeg gjøre for å ikke bli slik? Bare tvinge meg til å la hundene gjøre som de vil og krysse fingrene for at det går bra? Jeg får en til hund etterhvert, så da tenker jeg litt sånn også, at man kanskje blir litt nervøs. man kan jo være flink å varme opp hunden, tøye ut, ikke gå i steinur osv, men her kan det jo fort blir for mye av det gode.. hmm..

Tanker noen?

Har du mått avlive Dobermannen? :whistle:

Jeg vet hvordan du har det, for har selv ei som løper villman uten å hverken se seg for, eller begrense deg med hesyn til underlaget.. Jeg har til nå vært heldig, og kun hatt kutt, og avrevne klør, men er jo veldig bevist på at større ting kan skje..

Men selv om jeg vet at det kan skje, så ønsker jeg ikke å begrense hunden noe mer alikevel.. Hun er på sitt mest lykkelige når hun får lov å rase crazy angårde, så da synes jeg hun må få lov til det, så får heller jeg stå med hjertet i halsen, og nesten dø litt av å se på henne..

Jeg tar ikke sånn fryktelig mye forhåndsregler annet enn at jeg er VELDIG nøye med å varme henne opp, og gå henne ned etter turer..

Jeg tror (har fått denne teorien litt fra hest også..) at om de får lov å lære av feilene sine, så lærer de etter hvert, og jeg tror de ser seg for, og er bevist på hvor de løper, mer enn vi er klar over, og om de får lov å utfolde seg, så vil de også bli flinkere til å passe seg, og se opp hvor de løper..!

Det vanskeligste vil nok være for deg å ikke få medium hjerteinfarkt når nitro skal begynne å gå løs igjen :P

Men kan jo trøste deg med at det er forholdsvis få mynder som skader seg alvorlig når de er ute å løper, og det kan jo hende Nitro'n er av den fornuftige sorten som faktisk tar seg tid til å sjekke hva som er framfor seg før han hopper utti:)

Skrevet

Tusen takk for svar. Det var godt å høre deres svar :lol: Ja, desverre mistet jeg dobermannen min :P

Har hørt flere si at man ikke bør la mynden (grey) løpe sammen med voksne hunder, fordi det har skjedd dødsfall pga kræsj i trær osv :P Så jeg har vært obs på dette. men nå begynner han å bli såpass gammel at det ikke bør være noe problem, og dessuten er det bare treige hunder å løpe med her uansett. *knis*

Ja får vel gjøre som dere sier, bare snu meg vekk når han får tulltak og håpe på det beste. hehe. Har jo fine flate strender her man kan løpe på og jorder, og så får jeg heller ha bånd på i skogen og fjellet, til han har vokst seg litt roligere og kanskje vil ta det litt mer med ro :whistle: (lov å håpe)

Men ja, det kommer nok til å sitte litt i uansett, så forhåpentligvis slipper det taket mer og mer, når jeg ser at ting går bra..

Forhåpentligvis har jeg brukt opp uhells kvota mi for en stund fremover.

Nitro skal rønkes om noen uker, så da krysser vi fingrene for at alt ser bra ut!

Skrevet

Hva jeg gjør for å selv ikke bli hønemor:

*Jeg har sluttet å lese alt om atferdsanalyser, helsemessige skader og liknende på samtlige hundefora jeg vet av. Det jeg ikke vet til nå - det vil jeg ikke vite. Normal, vanlig allmennkunnskap om hva som er giftig, hva som er faretegn og så videre tror jeg både jeg og du har mer enn nok av allerede.

*Prøv å tenk at jo mindre han er løs jo mindre får han mulighet til å erfare hva som er farlig og hva som ikke er farlig :whistle: Jeg ser selv at bikkja mi har mindre "koordinasjon" i strandområder enn hva jeg har forventet, siden hun aldri får være løs der (siden hun spiser helsefarlige mengder med dritt og faenskap som kommer ut alle veier samtidig etterpå).

*Og til slutt må man bare tenke at man skal nyte tiden man har sammen, uansett hvor lenge det varer, og man må ikke la "teite" hønemoratferder ødelegge for det. Men jeg føler virkelig med deg! Kan ikke tenke meg hvordan det måtte vært med Hera, men samtidig kjenner jeg meg litt igjen med hønemoratferden pga andre årsaker...

Skrevet
Tusen takk for svar. Det var godt å høre deres svar :lol: Ja, desverre mistet jeg dobermannen min :P

Har hørt flere si at man ikke bør la mynden (grey) løpe sammen med voksne hunder, fordi det har skjedd dødsfall pga kræsj i trær osv :P Så jeg har vært obs på dette. men nå begynner han å bli såpass gammel at det ikke bør være noe problem, og dessuten er det bare treige hunder å løpe med her uansett. *knis*

Ja får vel gjøre som dere sier, bare snu meg vekk når han får tulltak og håpe på det beste. hehe. Har jo fine flate strender her man kan løpe på og jorder, og så får jeg heller ha bånd på i skogen og fjellet, til han har vokst seg litt roligere og kanskje vil ta det litt mer med ro :whistle: (lov å håpe)

Men ja, det kommer nok til å sitte litt i uansett, så forhåpentligvis slipper det taket mer og mer, når jeg ser at ting går bra..

Forhåpentligvis har jeg brukt opp uhells kvota mi for en stund fremover.

Nitro skal rønkes om noen uker, så da krysser vi fingrene for at alt ser bra ut!

Joda,det har vært dødsfall når hunder/mynder har løpt seg på ting i stor fart,men det er jo ikke mange. Og akkurat der er jeg muligens sær,men jeg tenker at hvis en av mine løper seg på noe og dør,så har de ihvertfall dødd lykkelige.

Jeg krysser fingre for at Nitro snart er helt frisk så han kan få strekke på de lange beina sine og vise deg hvor vakker han er i fart også :P

Skrevet

Jeg synes du skal få lov å være litt hønemor. Det er også grunn til å være forsiktig med hvor man slipper greyhounds, slik du selv foreslår. De er store og tunge, og oppnår vanvittige hastigheter. De er ment for de store flatene, whippeten for de mindre. Dessuten har jo Nitro blitt litt satt tilbake i kroppsfølelse og -beherskelse, så det er all mulig grunn til å ta det i små trinn. For å redusere risikoen litt ytterligere, kan du gi ham mye oppvarming før du slipper ham - ikke bare for det rent fysiske, men gjerne såpass at han er litt sliten allerede, og ikke gir bånn gass. Skal du slippe ham med andre hunder, er det nok en fordel at de har fått gått seg varme sammen også, slik at ikke nyhetens interesse med en lekekamerat får ham til å ta helt løs.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...