Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan unngå å bli for beskyttende?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg har vært ganske uheldig når det kommer til skader på hundene i det siste året, og den første hunden fikk kårsbåndskade og måtte avlives nå nylig etter endel måneder senere pga mislykket operasjon, og ny hunden knakk foten når den var 4 mnd (så begge hundene var skadet samtidig)

Valpen er fremdeles ikke friskmeldt, og det har vært en laaang rehabilitering, og jeg er enda usikker nårtid han blir helt bra..

Pga dette er jeg blitt mer forsiktig og på grensen til overbeskyttende.. Hvordan skal jeg unngå å bli så redd for hunden? Er så redd for at han skal tråkke i et hull, vri seg, løpe på noe ja alt mulig.. Nesten sånn at man blir nervøs når han skal begynne å løpe fritt.. :lol:

Jeg har innsett hvor lett skader kan oppstå, og hvor utrolig tungvindt det er, hvor lang tid det tar og hvordan dette påvirker hundene, og jeg har fått skikkelig dårlig erfaring.

Jeg ønsker ikke å bli hønemor eller hysterisk, for jeg vet samtidig at hunder tåler endel... men alikevel, jeg vil ikke oppleve dette igjen! :whistle: Før tenkte jeg ikke noe på dette, og nå er det :åh forsiktig, pass på! osv.

Så, hva kan jeg gjøre for å ikke bli slik? Bare tvinge meg til å la hundene gjøre som de vil og krysse fingrene for at det går bra? Jeg får en til hund etterhvert, så da tenker jeg litt sånn også, at man kanskje blir litt nervøs. man kan jo være flink å varme opp hunden, tøye ut, ikke gå i steinur osv, men her kan det jo fort blir for mye av det gode.. hmm..

Tanker noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner jo at du blir litt nervøs, men nå har du mynde,å da er det bare å lukke øya eller snu seg vekk :lol: Du trenger jo selvfølgelig ikke slippe på steder hvor du ser at det kan være mange potensielle farer, men ellers så får du jo ikke gjort så mye mer egentlig. Hunden må jo få lette på trykket innimellom,og som oftest går det jo bra. Og de er faktisk veldig flinke til å styre unna selv også,har jeg sett de gangene jeg tørr å følge med :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært ganske uheldig når det kommer til skader på hundene i det siste året, og den første hunden fikk kårsbåndskade og måtte avlives nå nylig etter endel måneder senere pga mislykket operasjon, og ny hunden knakk foten når den var 4 mnd (så begge hundene var skadet samtidig)

Valpen er fremdeles ikke friskmeldt, og det har vært en laaang rehabilitering, og jeg er enda usikker nårtid han blir helt bra..

Pga dette er jeg blitt mer forsiktig og på grensen til overbeskyttende.. Hvordan skal jeg unngå å bli så redd for hunden? Er så redd for at han skal tråkke i et hull, vri seg, løpe på noe ja alt mulig.. Nesten sånn at man blir nervøs når han skal begynne å løpe fritt.. :P

Jeg har innsett hvor lett skader kan oppstå, og hvor utrolig tungvindt det er, hvor lang tid det tar og hvordan dette påvirker hundene, og jeg har fått skikkelig dårlig erfaring.

Jeg ønsker ikke å bli hønemor eller hysterisk, for jeg vet samtidig at hunder tåler endel... men alikevel, jeg vil ikke oppleve dette igjen! :lol: Før tenkte jeg ikke noe på dette, og nå er det :åh forsiktig, pass på! osv.

Så, hva kan jeg gjøre for å ikke bli slik? Bare tvinge meg til å la hundene gjøre som de vil og krysse fingrene for at det går bra? Jeg får en til hund etterhvert, så da tenker jeg litt sånn også, at man kanskje blir litt nervøs. man kan jo være flink å varme opp hunden, tøye ut, ikke gå i steinur osv, men her kan det jo fort blir for mye av det gode.. hmm..

Tanker noen?

Har du mått avlive Dobermannen? :whistle:

Jeg vet hvordan du har det, for har selv ei som løper villman uten å hverken se seg for, eller begrense deg med hesyn til underlaget.. Jeg har til nå vært heldig, og kun hatt kutt, og avrevne klør, men er jo veldig bevist på at større ting kan skje..

Men selv om jeg vet at det kan skje, så ønsker jeg ikke å begrense hunden noe mer alikevel.. Hun er på sitt mest lykkelige når hun får lov å rase crazy angårde, så da synes jeg hun må få lov til det, så får heller jeg stå med hjertet i halsen, og nesten dø litt av å se på henne..

Jeg tar ikke sånn fryktelig mye forhåndsregler annet enn at jeg er VELDIG nøye med å varme henne opp, og gå henne ned etter turer..

Jeg tror (har fått denne teorien litt fra hest også..) at om de får lov å lære av feilene sine, så lærer de etter hvert, og jeg tror de ser seg for, og er bevist på hvor de løper, mer enn vi er klar over, og om de får lov å utfolde seg, så vil de også bli flinkere til å passe seg, og se opp hvor de løper..!

Det vanskeligste vil nok være for deg å ikke få medium hjerteinfarkt når nitro skal begynne å gå løs igjen :P

Men kan jo trøste deg med at det er forholdsvis få mynder som skader seg alvorlig når de er ute å løper, og det kan jo hende Nitro'n er av den fornuftige sorten som faktisk tar seg tid til å sjekke hva som er framfor seg før han hopper utti:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Det var godt å høre deres svar :lol: Ja, desverre mistet jeg dobermannen min :P

Har hørt flere si at man ikke bør la mynden (grey) løpe sammen med voksne hunder, fordi det har skjedd dødsfall pga kræsj i trær osv :P Så jeg har vært obs på dette. men nå begynner han å bli såpass gammel at det ikke bør være noe problem, og dessuten er det bare treige hunder å løpe med her uansett. *knis*

Ja får vel gjøre som dere sier, bare snu meg vekk når han får tulltak og håpe på det beste. hehe. Har jo fine flate strender her man kan løpe på og jorder, og så får jeg heller ha bånd på i skogen og fjellet, til han har vokst seg litt roligere og kanskje vil ta det litt mer med ro :whistle: (lov å håpe)

Men ja, det kommer nok til å sitte litt i uansett, så forhåpentligvis slipper det taket mer og mer, når jeg ser at ting går bra..

Forhåpentligvis har jeg brukt opp uhells kvota mi for en stund fremover.

Nitro skal rønkes om noen uker, så da krysser vi fingrene for at alt ser bra ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva jeg gjør for å selv ikke bli hønemor:

*Jeg har sluttet å lese alt om atferdsanalyser, helsemessige skader og liknende på samtlige hundefora jeg vet av. Det jeg ikke vet til nå - det vil jeg ikke vite. Normal, vanlig allmennkunnskap om hva som er giftig, hva som er faretegn og så videre tror jeg både jeg og du har mer enn nok av allerede.

*Prøv å tenk at jo mindre han er løs jo mindre får han mulighet til å erfare hva som er farlig og hva som ikke er farlig :whistle: Jeg ser selv at bikkja mi har mindre "koordinasjon" i strandområder enn hva jeg har forventet, siden hun aldri får være løs der (siden hun spiser helsefarlige mengder med dritt og faenskap som kommer ut alle veier samtidig etterpå).

*Og til slutt må man bare tenke at man skal nyte tiden man har sammen, uansett hvor lenge det varer, og man må ikke la "teite" hønemoratferder ødelegge for det. Men jeg føler virkelig med deg! Kan ikke tenke meg hvordan det måtte vært med Hera, men samtidig kjenner jeg meg litt igjen med hønemoratferden pga andre årsaker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Det var godt å høre deres svar :lol: Ja, desverre mistet jeg dobermannen min :P

Har hørt flere si at man ikke bør la mynden (grey) løpe sammen med voksne hunder, fordi det har skjedd dødsfall pga kræsj i trær osv :P Så jeg har vært obs på dette. men nå begynner han å bli såpass gammel at det ikke bør være noe problem, og dessuten er det bare treige hunder å løpe med her uansett. *knis*

Ja får vel gjøre som dere sier, bare snu meg vekk når han får tulltak og håpe på det beste. hehe. Har jo fine flate strender her man kan løpe på og jorder, og så får jeg heller ha bånd på i skogen og fjellet, til han har vokst seg litt roligere og kanskje vil ta det litt mer med ro :whistle: (lov å håpe)

Men ja, det kommer nok til å sitte litt i uansett, så forhåpentligvis slipper det taket mer og mer, når jeg ser at ting går bra..

Forhåpentligvis har jeg brukt opp uhells kvota mi for en stund fremover.

Nitro skal rønkes om noen uker, så da krysser vi fingrene for at alt ser bra ut!

Joda,det har vært dødsfall når hunder/mynder har løpt seg på ting i stor fart,men det er jo ikke mange. Og akkurat der er jeg muligens sær,men jeg tenker at hvis en av mine løper seg på noe og dør,så har de ihvertfall dødd lykkelige.

Jeg krysser fingre for at Nitro snart er helt frisk så han kan få strekke på de lange beina sine og vise deg hvor vakker han er i fart også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal få lov å være litt hønemor. Det er også grunn til å være forsiktig med hvor man slipper greyhounds, slik du selv foreslår. De er store og tunge, og oppnår vanvittige hastigheter. De er ment for de store flatene, whippeten for de mindre. Dessuten har jo Nitro blitt litt satt tilbake i kroppsfølelse og -beherskelse, så det er all mulig grunn til å ta det i små trinn. For å redusere risikoen litt ytterligere, kan du gi ham mye oppvarming før du slipper ham - ikke bare for det rent fysiske, men gjerne såpass at han er litt sliten allerede, og ikke gir bånn gass. Skal du slippe ham med andre hunder, er det nok en fordel at de har fått gått seg varme sammen også, slik at ikke nyhetens interesse med en lekekamerat får ham til å ta helt løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...