Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan unngå å bli for beskyttende?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har vært ganske uheldig når det kommer til skader på hundene i det siste året, og den første hunden fikk kårsbåndskade og måtte avlives nå nylig etter endel måneder senere pga mislykket operasjon, og ny hunden knakk foten når den var 4 mnd (så begge hundene var skadet samtidig)

Valpen er fremdeles ikke friskmeldt, og det har vært en laaang rehabilitering, og jeg er enda usikker nårtid han blir helt bra..

Pga dette er jeg blitt mer forsiktig og på grensen til overbeskyttende.. Hvordan skal jeg unngå å bli så redd for hunden? Er så redd for at han skal tråkke i et hull, vri seg, løpe på noe ja alt mulig.. Nesten sånn at man blir nervøs når han skal begynne å løpe fritt.. :lol:

Jeg har innsett hvor lett skader kan oppstå, og hvor utrolig tungvindt det er, hvor lang tid det tar og hvordan dette påvirker hundene, og jeg har fått skikkelig dårlig erfaring.

Jeg ønsker ikke å bli hønemor eller hysterisk, for jeg vet samtidig at hunder tåler endel... men alikevel, jeg vil ikke oppleve dette igjen! :whistle: Før tenkte jeg ikke noe på dette, og nå er det :åh forsiktig, pass på! osv.

Så, hva kan jeg gjøre for å ikke bli slik? Bare tvinge meg til å la hundene gjøre som de vil og krysse fingrene for at det går bra? Jeg får en til hund etterhvert, så da tenker jeg litt sånn også, at man kanskje blir litt nervøs. man kan jo være flink å varme opp hunden, tøye ut, ikke gå i steinur osv, men her kan det jo fort blir for mye av det gode.. hmm..

Tanker noen?

Skrevet

Skjønner jo at du blir litt nervøs, men nå har du mynde,å da er det bare å lukke øya eller snu seg vekk :lol: Du trenger jo selvfølgelig ikke slippe på steder hvor du ser at det kan være mange potensielle farer, men ellers så får du jo ikke gjort så mye mer egentlig. Hunden må jo få lette på trykket innimellom,og som oftest går det jo bra. Og de er faktisk veldig flinke til å styre unna selv også,har jeg sett de gangene jeg tørr å følge med :whistle:

Skrevet
Jeg har vært ganske uheldig når det kommer til skader på hundene i det siste året, og den første hunden fikk kårsbåndskade og måtte avlives nå nylig etter endel måneder senere pga mislykket operasjon, og ny hunden knakk foten når den var 4 mnd (så begge hundene var skadet samtidig)

Valpen er fremdeles ikke friskmeldt, og det har vært en laaang rehabilitering, og jeg er enda usikker nårtid han blir helt bra..

Pga dette er jeg blitt mer forsiktig og på grensen til overbeskyttende.. Hvordan skal jeg unngå å bli så redd for hunden? Er så redd for at han skal tråkke i et hull, vri seg, løpe på noe ja alt mulig.. Nesten sånn at man blir nervøs når han skal begynne å løpe fritt.. :P

Jeg har innsett hvor lett skader kan oppstå, og hvor utrolig tungvindt det er, hvor lang tid det tar og hvordan dette påvirker hundene, og jeg har fått skikkelig dårlig erfaring.

Jeg ønsker ikke å bli hønemor eller hysterisk, for jeg vet samtidig at hunder tåler endel... men alikevel, jeg vil ikke oppleve dette igjen! :lol: Før tenkte jeg ikke noe på dette, og nå er det :åh forsiktig, pass på! osv.

Så, hva kan jeg gjøre for å ikke bli slik? Bare tvinge meg til å la hundene gjøre som de vil og krysse fingrene for at det går bra? Jeg får en til hund etterhvert, så da tenker jeg litt sånn også, at man kanskje blir litt nervøs. man kan jo være flink å varme opp hunden, tøye ut, ikke gå i steinur osv, men her kan det jo fort blir for mye av det gode.. hmm..

Tanker noen?

Har du mått avlive Dobermannen? :whistle:

Jeg vet hvordan du har det, for har selv ei som løper villman uten å hverken se seg for, eller begrense deg med hesyn til underlaget.. Jeg har til nå vært heldig, og kun hatt kutt, og avrevne klør, men er jo veldig bevist på at større ting kan skje..

Men selv om jeg vet at det kan skje, så ønsker jeg ikke å begrense hunden noe mer alikevel.. Hun er på sitt mest lykkelige når hun får lov å rase crazy angårde, så da synes jeg hun må få lov til det, så får heller jeg stå med hjertet i halsen, og nesten dø litt av å se på henne..

Jeg tar ikke sånn fryktelig mye forhåndsregler annet enn at jeg er VELDIG nøye med å varme henne opp, og gå henne ned etter turer..

Jeg tror (har fått denne teorien litt fra hest også..) at om de får lov å lære av feilene sine, så lærer de etter hvert, og jeg tror de ser seg for, og er bevist på hvor de løper, mer enn vi er klar over, og om de får lov å utfolde seg, så vil de også bli flinkere til å passe seg, og se opp hvor de løper..!

Det vanskeligste vil nok være for deg å ikke få medium hjerteinfarkt når nitro skal begynne å gå løs igjen :P

Men kan jo trøste deg med at det er forholdsvis få mynder som skader seg alvorlig når de er ute å løper, og det kan jo hende Nitro'n er av den fornuftige sorten som faktisk tar seg tid til å sjekke hva som er framfor seg før han hopper utti:)

Skrevet

Tusen takk for svar. Det var godt å høre deres svar :lol: Ja, desverre mistet jeg dobermannen min :P

Har hørt flere si at man ikke bør la mynden (grey) løpe sammen med voksne hunder, fordi det har skjedd dødsfall pga kræsj i trær osv :P Så jeg har vært obs på dette. men nå begynner han å bli såpass gammel at det ikke bør være noe problem, og dessuten er det bare treige hunder å løpe med her uansett. *knis*

Ja får vel gjøre som dere sier, bare snu meg vekk når han får tulltak og håpe på det beste. hehe. Har jo fine flate strender her man kan løpe på og jorder, og så får jeg heller ha bånd på i skogen og fjellet, til han har vokst seg litt roligere og kanskje vil ta det litt mer med ro :whistle: (lov å håpe)

Men ja, det kommer nok til å sitte litt i uansett, så forhåpentligvis slipper det taket mer og mer, når jeg ser at ting går bra..

Forhåpentligvis har jeg brukt opp uhells kvota mi for en stund fremover.

Nitro skal rønkes om noen uker, så da krysser vi fingrene for at alt ser bra ut!

Skrevet

Hva jeg gjør for å selv ikke bli hønemor:

*Jeg har sluttet å lese alt om atferdsanalyser, helsemessige skader og liknende på samtlige hundefora jeg vet av. Det jeg ikke vet til nå - det vil jeg ikke vite. Normal, vanlig allmennkunnskap om hva som er giftig, hva som er faretegn og så videre tror jeg både jeg og du har mer enn nok av allerede.

*Prøv å tenk at jo mindre han er løs jo mindre får han mulighet til å erfare hva som er farlig og hva som ikke er farlig :whistle: Jeg ser selv at bikkja mi har mindre "koordinasjon" i strandområder enn hva jeg har forventet, siden hun aldri får være løs der (siden hun spiser helsefarlige mengder med dritt og faenskap som kommer ut alle veier samtidig etterpå).

*Og til slutt må man bare tenke at man skal nyte tiden man har sammen, uansett hvor lenge det varer, og man må ikke la "teite" hønemoratferder ødelegge for det. Men jeg føler virkelig med deg! Kan ikke tenke meg hvordan det måtte vært med Hera, men samtidig kjenner jeg meg litt igjen med hønemoratferden pga andre årsaker...

Skrevet
Tusen takk for svar. Det var godt å høre deres svar :lol: Ja, desverre mistet jeg dobermannen min :P

Har hørt flere si at man ikke bør la mynden (grey) løpe sammen med voksne hunder, fordi det har skjedd dødsfall pga kræsj i trær osv :P Så jeg har vært obs på dette. men nå begynner han å bli såpass gammel at det ikke bør være noe problem, og dessuten er det bare treige hunder å løpe med her uansett. *knis*

Ja får vel gjøre som dere sier, bare snu meg vekk når han får tulltak og håpe på det beste. hehe. Har jo fine flate strender her man kan løpe på og jorder, og så får jeg heller ha bånd på i skogen og fjellet, til han har vokst seg litt roligere og kanskje vil ta det litt mer med ro :whistle: (lov å håpe)

Men ja, det kommer nok til å sitte litt i uansett, så forhåpentligvis slipper det taket mer og mer, når jeg ser at ting går bra..

Forhåpentligvis har jeg brukt opp uhells kvota mi for en stund fremover.

Nitro skal rønkes om noen uker, så da krysser vi fingrene for at alt ser bra ut!

Joda,det har vært dødsfall når hunder/mynder har løpt seg på ting i stor fart,men det er jo ikke mange. Og akkurat der er jeg muligens sær,men jeg tenker at hvis en av mine løper seg på noe og dør,så har de ihvertfall dødd lykkelige.

Jeg krysser fingre for at Nitro snart er helt frisk så han kan få strekke på de lange beina sine og vise deg hvor vakker han er i fart også :P

Skrevet

Jeg synes du skal få lov å være litt hønemor. Det er også grunn til å være forsiktig med hvor man slipper greyhounds, slik du selv foreslår. De er store og tunge, og oppnår vanvittige hastigheter. De er ment for de store flatene, whippeten for de mindre. Dessuten har jo Nitro blitt litt satt tilbake i kroppsfølelse og -beherskelse, så det er all mulig grunn til å ta det i små trinn. For å redusere risikoen litt ytterligere, kan du gi ham mye oppvarming før du slipper ham - ikke bare for det rent fysiske, men gjerne såpass at han er litt sliten allerede, og ikke gir bånn gass. Skal du slippe ham med andre hunder, er det nok en fordel at de har fått gått seg varme sammen også, slik at ikke nyhetens interesse med en lekekamerat får ham til å ta helt løs.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...