Gå til innhold
Hundesonen.no

Milla


Kristiin
 Share

Recommended Posts

Har fått en del forespørsler om hvem Milla er, hehe. Ja her it comes:

Milla kom til oss som krisehjems hund den 17 mai, men det visste seg fort at vi ikke kunne gi henne fra oss igjen. Vi fikk i beskrivelse at hun var en skikkelig villbass med masse stress. Vi kjenner ikke igjen så mye av det og nesten alt stresset er borte.

Mor: Briard/Golden retriver.

Far: Briard.

Gjerne varsle meg noen (siri? hehe) om dere vet om faren/moren. Gjerne navnet på faren, hadde også vært morro og sett bilder.

Hun er født 30-11-08. Ser ikke noe mye gold. retr i henne, bortsett fra noen fæle krøller på stumpen, hehe. Det er mye briard i henne. Hun TROR enda at hun er den knøttlite valpen, når hun skal sitte i fanget osv..

Hun skal etterhvert meldes inn i NOX registere. Vi skal prøve henne i litt av hvert, rundering, spor, LP og agility. Men det vi skal satse mest på er lydighet, vi får se hvor morro vi synes det andre sportene er.

Hun er veldig valpete og leken, så om noen har lyst på en playdate er det bare og sifra.

11.jpg

Bilder av Milla

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg digger hunden min, uansett hvor gammel hun begynner å bli Hun er så sprudlende, glad og PÅ hele tiden!  Forrige helg ble hun klubbmester i agility large. Sammenlagt åpen agility og hopp.

Kommer snikende tilbake på sonen, og fikk akutt lyst til å opdatere min hund tråden - likevel om det er et par år siden sist . Milla trilla lever i beste vellgående og er idag 6 år, tiden flyr!

Milla, min Milla som skulle holde seg frisk og rask for alltid   1.mai var vi ute på plena og lekte med ball, og som vanlig tar hun litt av i intensitet. Plutselig ser jeg at ene bakfoten rister

Posted Images

Det er ikke mye tvil om at det er masse briard i den jenta der, nei :whistle:. Noe i snutepartiet kan være litt retrieveraktig, men ellers er hun veldig veldig briardlik ja :lol:. Jeg husker det var et blandingskull med briard og golden jeg merket meg for en stund siden, men er ikke sikker på om det er en av valpene fra det kullet som kan være mamma'n her - ikke den verste kombinasjonen å gjøre, det, om man SKAL blande, da :P. Dessverre husker jeg ikke om vi greide å finne ut av hvilken briard det var som var mamma/pappa til det blandingskullet... Når det gjelder pappa'n må jeg nok vite mer for å finne ut hvem det kan ha vært, ja... :P. Det kan jo også være en uregistrert hannhund (fra min tidligere oppdretter), men om du greier å finne ut noe mer, så KAN det hende vi kan nøste opp litt!

Jeg tipper hun vil egne seg bra til mange hundesporter, den tøtta der, så det er bare å trene på :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke mye tvil om at det er masse briard i den jenta der, nei :whistle:. Noe i snutepartiet kan være litt retrieveraktig, men ellers er hun veldig veldig briardlik ja :lol:. Jeg husker det var et blandingskull med briard og golden jeg merket meg for en stund siden, men er ikke sikker på om det er en av valpene fra det kullet som kan være mamma'n her - ikke den verste kombinasjonen å gjøre, det, om man SKAL blande, da :P. Dessverre husker jeg ikke om vi greide å finne ut av hvilken briard det var som var mamma/pappa til det blandingskullet... Når det gjelder pappa'n må jeg nok vite mer for å finne ut hvem det kan ha vært, ja... :P. Det kan jo også være en uregistrert hannhund (fra min tidligere oppdretter), men om du greier å finne ut noe mer, så KAN det hende vi kan nøste opp litt!

Jeg tipper hun vil egne seg bra til mange hundesporter, den tøtta der, så det er bare å trene på :P.

Tror ikke det kan være så vanskelig og få fatt i "oppdretteren" av dette kullet. Søkte på google og der kom det opp masse annonser på det kullet. se her, men alle annonsene har jo selvfølgelig gått ut på dato. Jeg vet det er det kullet for det står der en plass 30 november og det er jo da hun er født... Skal sende en mail til charlottes og høre også men det bruker og ta så grusomt langt tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Vi bor på skatval, ca tre mil nord for Trondheim. ( rett etter stjørdal ) :|

Vi kunne jo ha møtes på halveien en plass? Må helst gå buss ditt da, men overlever med og gå et lite stykke :-)

Du finner masse flere bilder av Milla i bloggen min ( i signaturen), kvaliteten på bildene når jeg legger de ut her blir helt rævva..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har surfet fram og tilbake på google, men ser ikke ut til at jeg finner ut mer. Det eneste jeg sikker på er at pappan' er renraset briard. Og etter noen (kremt* mange) google-søk tror jeg de kommer fra østfold.

Jeg husker at jeg og en kamerat diskuterte det kullet da de var annonsert, men jeg kommer ikke på om vi greide å identifisere hvem faren evt var. Mener at vi muligens kom fram til at han kunne være den samme hannhunden som både ble annonsert som klar for avl OG som ble anonsert til omplassering sånn annenhver gang en periode, men husker heller ikke om vi fant ut hvor han kom fra. Jeg har satt min kamerat på saken, kanskje han husker noe mer ? :whistle:

EDIT: Muligens kan pappa'n til Milla stamme fra et kull som var født i Ørje for et par år siden og heter antakelig Lynet Mc Queen B. Hans pappa heter KORAD Cartier Monzerat Hellas og mamma'n er Akela. Her er stamtavla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Ja, takk for masse fin info Siri! Har spurt om det er hva pappa'n heter men hun vill ikke svare meg på den.

Så da tenkte jeg og legge ut noen nye bilder av tuppa. Begynner med de nyeste.

Disse bildene har Tone S tatt:

DSC_0111.jpg

Er det en hund, eller...?

DSC_0090.jpg

Hun begynner da og bli fin nå!

DSC_0148.jpg

dette er tatt i midten av august!

7.jpg

Hun svømmer" Ikke helt frivillig da, jeg bare henne med meg ut :-P

10-2.jpg

Også avslutter vi med et valpebilde jeg har fått!

Her er det Moren og milla eller en et søsken :D

GetAttachmentaspxkk.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 11 months later...

Kanskje tråden her fortjener en liten update?

Milla er blitt 21 mnd gammel og han blitt en hund! Siden sist er briardlocken forandra og hun har en mer riesenlock nå. Vi har også gjennomført agility 1, grunnferdihet- kurs og er igang med et agility 2 kurs nå. Dyret synes at agility er kjempeartig, enn og få springe rundt fortfort og hoppe over og gjennom masse merkelig! Vi har også begynt vende henne til kløv, så etter hvert skal vi gå på fjelltur med ordentlig kløv på. Lille valpen min med lange bein og merkelig bart har blitt en ordentlig hund :lol:

Bildet tatt i midten av juli:

dsc_00451.jpg

Også tatt i midten av juli et par dager et klippen:

dsc_00471.jpg

dsc_00261.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Oppdatering nå igjen da : )

Leste startinnlegget i tråden hennes nå. Av de akitivtene og sportene vi ville og tenkte og prøve er det meste prøvd og gjennomført og trenes i.

Vi trente noe lydighet og vi har inn noe lydighet, og hun er motivert i lydighet og med en annen eier tror jeg hun kunne nådd relativt langt i lydighet, meeen jeg synes lydighet er rett og slett kjedelig, ingen fart og morro. Men vi trener da lydighet av og til for og ha en god hverdagslydighet og det hadde vært morro å debutere i lp1 en eller annen gang. Så tenker det blir lydighetskurs i løpet av neste år, kanskje jeg får et annet syn på lydighet da?

Agility har vi funnet ut at er vår ting. Vi har gått et par agility-kurs, vært med på fellestreninger.Vi har til og med debutert i agility og gått uoff. åpen klasse. Milla tror jeg kan forbedre seg mye i agility, hun har stort fart, og ingen hindere er skumle. Vi trenger så sårt og trene på mer hindersug. Slalåmen er noe jeg har slitt med lenge, men endelig etter mye om og men har vi fått til 4 pinner i slalåmen gjennom 2x2 trening.

Spor er også artig, og vi har trent noe på bruksspor og gått weekendkurs i spor med Kate Asen. Hun konsenterer seg dypt og mister skjeldent sporet, artig og se henne i fult fokus i sporet. Det eldste sporet hun har gått har vell logget rundt 1,5-2 timer. Vi har gått i noe forskjellige terreng. Synes selv spor i litt røft terreng er artig å gå. Vi trener på pinneplukking for seg selv og hun plukket pinner som bare det på plena, så nå gjelds det bare og legge sammen de to monentene. Ønsket og målet er og debutere i spor. Men vi må visst ha en k-test eller FA-test før den dagen.

Ellers er kun ikke blitt en dag eldre i hodet enn da vi fikk henne... :ahappy: Hun er den søte lille valpen min på 30 kg enda.

Hun er nå også registet i NOX-registeret.

dsc_0220.jpg?w=535&h=355

På sporkurset.

dsc_0201.jpg

Ligger og venter på sin tur til og gå spor.

dsc_0007.jpg

Klar for en super dag med sporgåing med sonengjengen.

dsc_0031.jpg

agility.jpg?w=420&h=336

Agility

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Jeg vet ikke om det er til noe stor intresse, men vi prøver igjen og oppdatere tråden hennes. :)

Milla har debuter off. i agility og gjennomført totalt 10 starter. (5 ag og 5 hopp).

03.07.2011 – Norsk Kennel Klubb – Agility 1 - 0 premie. nr 13/19 – 29 feil.

03.07.2011 – Norsk Kennel Klubb - Hopp 1 – 2 premie. nr 7 /19 – 10 feil.

02.07.2011 – Selbu trekk- og brukshund klubb – Hopp 1 – 3 premie. nr 16/24 – 19 feil.

02.07.2011 – Selbu trekk- og brukshund klubb – Agility 1 – Disket.

02.07.2011 – Nidaros brukshund klubb – Hopp – 2 premie. nr 7 /26 – 7 feil.

02.07.2011 – Nidaros brukshund klubb – Agility 1 – Disket.

15.05.2011 – Gauldal- og Oppdal hundeklubb – Hopp 1 – Disket.

15.05.2011 – Gauldal- og Oppdal hundeklubb – Agility 1 – Disket.

14.05.2011 – Gauldal- og Oppdal hundeklubb – Hopp 1 – 2 premie. nr 10/20 – 11 feil.

14.05.2011 – Gauldal- og Oppdal hundeklubb – Agility 1 – 1 premie. nr 11/21 – 5 feil.

Første starten i på debuten vår var jeg knakende fornøyd med! Hun fikk en dumdum vegring foran en tunnel, som helt og fult var en førerfeil og det, satte en stopper for nappet.

Fra debuten vår i mai:

DSC_0587.JPG

DSC_0590-1.JPG

DSC_0591.JPG

Vi gikk et ag3 kurs, et feltkurs og trente masse handling, så var det NKK stevne for dør:

DSC_0084.JPG

DSC_0085.JPG

DSC_0094.JPG

I høst/vinter blir det nok ingen flere stevner (for ta det igjen neste år!) men derimot masse agtreninger og et viderekommendekurs! :)

For tiden går vi på lpkurs og sater på et debut i september, men sånn teit løpetid setter kanskje en stopper for det, vi får se! :)

DSC_0264.JPG

DSC_0152.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...