Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodig abortfilm


Akita

Recommended Posts

Guest Gråtass
Mulig det er mer utbredt på sørlandet enn andre steder, men det ville vel vært rart? Det finnes sikkert mennesker med ett enkelt syn på abort i resten av landet også.

Det er som jeg skrev i mitt første innlegg; aborttallene i norge har holdt seg stabilt på ca 15.000 i året fra man fikk selvbestemt abort på 70-tallet. Hvilket motbeviser påstanden om at abort brukes som prevensjonsmiddel.

Nei, det er helt klart ingen menneskerett å få barn. Men hvorfor du drar inn dekking av assistert befruktning skjønner jeg ikke helt? Men nei- det er ingen selvfølge at det skal dekkes og ettersom jeg har forstått må man betale ganske mye for det.

Poenget mitt er at det er fortsatt kvinnens rett til selvbestemmelse over egen kropp som er det aller viktigste etter min mening, ikke hva såkalte moralister hverken på sørlandet eller i resten av landet predikerer. Uansett hvilke valg man måtte ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar
Det er som jeg skrev i mitt første innlegg; aborttallene i norge har holdt seg stabilt på ca 15.000 i året fra man fikk selvbestemt abort på 70-tallet. Hvilket motbeviser påstanden om at abort brukes som prevensjonsmiddel.

Uhm.. Det forteller vel bare at antallet aborter er konstant, ingenting om hvor mange det er av hvilken "type" aborter?

Mer interessant hadde det vært å vite hvor mange kvinner som har hatt gjentatte aborter i årene mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Uhm.. Det forteller vel bare at antallet aborter er konstant, ingenting om hvor mange det er av hvilken "type" aborter?

Mer interessant hadde det vært å vite hvor mange kvinner som har hatt gjentatte aborter i årene mellom.

Det var i 2001 (som var året med høyest antall) 34 % som hadde gjennomført en eller flere aborter tidligere. Av disse var det 70% som hadde hatt en abort tidligere. Mer statistikk kan leses på denne linken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var i 2001 (som var året med høyest antall) 34 % som hadde gjennomført en eller flere aborter tidligere. Av disse var det 70% som hadde hatt en abort tidligere. Mer statistikk kan leses på denne linken.

Var det 34% eller 70% som hadde utført abort tidligere? ;)

Den statistikken går vel bare til 2002.. Mangler seks år der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Var det 34% eller 70% som hadde utført abort tidligere? ;)

Den statistikken går vel bare til 2002.. Mangler seks år der.

Det var 34% som har hatt minimum en abort tidligere, av de 34% så er det 70% av disse som har hatt en abort tidligere og altså da 30% som har hatt mer enn en abort.

Det er en ganske omfattende konklusjon som viser at tallene er stabile de siste 25 år etter loven om selvbestemt abort kom, noe som skulle tilsi at situasjonen ikke er spesielt forandret de siste 6 år, men det er jo bare å søke på ssb sine sider så får du opp alt som er registrert under abort eller svangerskapsavbrudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var 34% som har hatt minimum en abort tidligere, av de 34% så er det 70% av disse som har hatt en abort tidligere og altså da 30% som har hatt mer enn en abort.

Det er en ganske omfattende konklusjon som viser at tallene er stabile de siste 25 år etter loven om selvbestemt abort kom, noe som skulle tilsi at situasjonen ikke er spesielt forandret de siste 6 år, men det er jo bare å søke på ssb sine sider så får du opp alt som er registrert under abort eller svangerskapsavbrudd.

Jeg synes 30% er et ganske høyt tall for multiple aborter, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg synes 30% er et ganske høyt tall for multiple aborter, jeg.

30 % av 34% noe som tilsvarer i rene tall 15000- 76%= 3600 3600-70%= 1080

Det betyr at 1080 aborter er utført på kvinner som har hatt mer en abort. Jeg vil vel ikke kalle 1/15 for en meget utbredt trend.. Men mulig jeg leser statistikk feil. Men kilden i ssb mener heller ikke at dette er en utbredt trend. Selvfølgelig er det ikke ønskelig, men jeg kan ikke se at det er ett så utrolig stort problem i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 % av 34% noe som tilsvarer i rene tall 15000- 76%= 3600 3600-70%= 1080

Det betyr at 1080 aborter er utført på kvinner som har hatt mer en abort. Jeg vil vel ikke kalle 1/15 for en meget utbredt trend.. Men mulig jeg leser statistikk feil. Men kilden i ssb mener heller ikke at dette er en utbredt trend. Selvfølgelig er det ikke ønskelig, men jeg kan ikke se at det er ett så utrolig stort problem i utgangspunktet.

Hvorfor er det ikke ønskelig? Skal ikke selvbestemmelsesretten gjelde mer enn én gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hvorfor er det ikke ønskelig? Skal ikke selvbestemmelsesretten gjelde mer enn én gang?

Unnskyld meg, men kverulerer du bare for en diskusjon eller er du oppriktig intressert i min mening? Jeg mener at etthvert abort inngrep er ett for mye, men jeg mener fortsatt at det er en kvinnes rett å bestemme over sin egen kropp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var 34% som har hatt minimum en abort tidligere, av de 34% så er det 70% av disse som har hatt en abort tidligere og altså da 30% som har hatt mer enn en abort.

Det er en ganske omfattende konklusjon som viser at tallene er stabile de siste 25 år etter loven om selvbestemt abort kom, noe som skulle tilsi at situasjonen ikke er spesielt forandret de siste 6 år, men det er jo bare å søke på ssb sine sider så får du opp alt som er registrert under abort eller svangerskapsavbrudd.

Og hvorfor er det ok bare fordi tallene er stabile? Det sier da ingenting om bakrunnen for abortene, hverken nå eller for 25år siden. 30% med mer enn en abort er mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men kverulerer du bare for en diskusjon eller er du oppriktig intressert i min mening? Jeg mener at etthvert abort inngrep er ett for mye, men jeg mener fortsatt at det er en kvinnes rett å bestemme over sin egen kropp.

Jeg er oppriktig interessert, fordi jeg synes det er merkelig. Jeg forstår faktisk ikke hvorfor noen skulle mene (om det er du gjør) at en abort er greit, men ikke to eller tre. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Og hvorfor er det ok bare fordi tallene er stabile? Det sier da ingenting om bakrunnen for abortene, hverken nå eller for 25år siden. 30% med mer enn en abort er mye.

Jeg forslår at du leser mine innlegg inkl linken, så kan vi diskutere på ett grunnlag som er mer nyansert etterpå.

Jeg er oppriktig interessert, fordi jeg synes det er merkelig. Jeg forstår faktisk ikke hvorfor noen skulle mene (om det er du gjør) at en abort er greit, men ikke to eller tre. ;)

Hvor har jeg sagt det? Jeg mener jeg har klargjort mitt syn veldig tydelig jeg, opptil flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Abort er veldig vanskelig å diskutere, fordi det berører oss på det mest ømme og nære og komplekse - familie, privatliv, seksualliv, skillet mellom offentlig og privat.

Jeg har usedvanlige lite til overs for retorikken til pastor Torp og tilsvarende, samtidig som en del av meg er glad for at han går så langt som han gjør - det er lett å se at han ikke er en gjennomsnittlig nordmann eller kristen eller pastor, han er en ekstrem mann med overdrevne meninger og et bombastisk budskap.

Han er lett å avsløre, jeg synes nesten det er verre hvordan det norske samfunnet både er lagt opp til og har en forventning om reproduksjon. Feminister forsøker tilsynelatende forgjeves å berike det norske språket med ord som "barnefri", for å slippe å høre at de er "barneløse" - det høres jo ut som om vi mangler noe, som om vi er litt handikappet og redusert, som om vi må ha et savn. Det er fryktelig vanskelig i dette landet å stå fram som over 20 år uten barn - av egen forbanna frie vilje. Folk leter ofte etter forklaringer og unnskyldninger for at har blitt såpass opp i årene, uten å ha reprodusert seg. "Lesbisk" var en plausibel forklaring før, inntil rettighetene for og mulighetene til assistert befruktning ble bedre - som igjen har ført til at en som lesbisk nå forventes å få barn, bare fordi en forbanna kan! Syk, tørrlagt eller andre medisinske problem som gjorde det vanskelig å bli gravid en annen - hvor tapre er vi ikke som smiler og sier vi har det greit med å være uten barn, der vi innerst inne har en inntørket livmor som higer etter å bære fram! Eller kanskje vi ikke har funnet den rette? Men det er så mange fine økonomiske ordninger for alenemødre i dag, så det er ingen problem, bare å gå på byen det. Fint med karriere, men husk at det er flere verdier i livet da. Ja, og har du hund, er det jo bare en erstatning for barnet du aldri, aldri kan få av deprimerende og medfølelsesbringende årsaker.

Jeg og mange med meg har møtt så mange uspiselige kommentarer og spørsmål, fordommer og uvitenhet, blærete og belærende påstander om våre livsvalg, det føles som en må stå til rette for å ha en avvikende og avskyelig livsføring. Hvor er respekten når folk sier "jaja, bare du blir litt eldre skjønner du nok bedre, vi får bare håpe det ikke er for sent for deg å bli gravid da"?

Nei, pastor Torp vet jeg hvor jeg har, han er for meg harmløs - det er Ola og Kari Nordmann som kommer med tvangstrøyer og fordommer, som søker å forme livet ditt, og gjøre deg "normal", hva **** det måtte være. Og Ola og Kari Nordmann, de er overalt, de spiser du middag med på julaften, de intervjuer deg til ny jobb, de er megler på boligvisning, de er advokater og politikere som skal forme landet, de er gamle bekjente og nye vennskap, de er på bussetet foran deg, og bak deg i køen på Rema 1000.

Enhver kvinne og enhver mann har etter mitt syn rett til å velge om de ønsker å reprodusere seg eller ei. Som Gråtass påpeker, er det dypt urettferdig at det er så ulike ordninger med sterilisering. Tilsvarende er det mye diskriminering på barneområdet i Norge, fra unnfangelse til myndighetsalder.

Hvis Norge er verdensmester i likestilling (don't make me sick!), burde selvråderett over egen kropp og forbanna framtid være en grei plattform. For de få som bruker abort som prevensjon er det kanskje ikke en så vanskelig prosedyre å gå gjennom - for de som har etisk mer korrekte (!) årsaker til abort er det ikke lettere å ta den avgjørelsen (som ikke er så veldig privat, arbeidsplass og nærmeste familie blir fort involvert) når samfunnet synes synd på barnløse og fordømmer abort per se.

Det kan virke som om det å ta abort er like skamfullt som å komme ut som homofil i 1950. Småkriminielt, frastøtende, skjult i buskene, utstøtende i forhold til familie, dobbeltliv og hemmeligholdt.

Torp er bare en kløende kvise på et helt forbanna samfunn som provoserer meg mektig i sin selvgode holdning om fantastisk likestilling og like muligheter for alle; likhet for alle samma **** om du vil eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Abort er veldig vanskelig å diskutere, fordi det berører oss på det mest ømme og nære og komplekse - familie, privatliv, seksualliv, skillet mellom offentlig og privat.

Jeg har usedvanlige lite til overs for retorikken til pastor Torp og tilsvarende, samtidig som en del av meg er glad for at han går så langt som han gjør - det er lett å se at han ikke er en gjennomsnittlig nordmann eller kristen eller pastor, han er en ekstrem mann med overdrevne meninger og et bombastisk budskap.

Han er lett å avsløre, jeg synes nesten det er verre hvordan det norske samfunnet både er lagt opp til og har en forventning om reproduksjon. Feminister forsøker tilsynelatende forgjeves å berike det norske språket med ord som "barnefri", for å slippe å høre at de er "barneløse" - det høres jo ut som om vi mangler noe, som om vi er litt handikappet og redusert, som om vi må ha et savn. Det er fryktelig vanskelig i dette landet å stå fram som over 20 år uten barn - av egen forbanna frie vilje. Folk leter ofte etter forklaringer og unnskyldninger for at har blitt såpass opp i årene, uten å ha reprodusert seg. "Lesbisk" var en plausibel forklaring før, inntil rettighetene for og mulighetene til assistert befruktning ble bedre - som igjen har ført til at en som lesbisk nå forventes å få barn, bare fordi en forbanna kan! Syk, tørrlagt eller andre medisinske problem som gjorde det vanskelig å bli gravid en annen - hvor tapre er vi ikke som smiler og sier vi har det greit med å være uten barn, der vi innerst inne har en inntørket livmor som higer etter å bære fram! Eller kanskje vi ikke har funnet den rette? Men det er så mange fine økonomiske ordninger for alenemødre i dag, så det er ingen problem, bare å gå på byen det. Fint med karriere, men husk at det er flere verdier i livet da. Ja, og har du hund, er det jo bare en erstatning for barnet du aldri, aldri kan få av deprimerende og medfølelsesbringende årsaker.

Jeg og mange med meg har møtt så mange uspiselige kommentarer og spørsmål, fordommer og uvitenhet, blærete og belærende påstander om våre livsvalg, det føles som en må stå til rette for å ha en avvikende og avskyelig livsføring. Hvor er respekten når folk sier "jaja, bare du blir litt eldre skjønner du nok bedre, vi får bare håpe det ikke er for sent for deg å bli gravid da"?

Nei, pastor Torp vet jeg hvor jeg har, han er for meg harmløs - det er Ola og Kari Nordmann som kommer med tvangstrøyer og fordommer, som søker å forme livet ditt, og gjøre deg "normal", hva **** det måtte være. Og Ola og Kari Nordmann, de er overalt, de spiser du middag med på julaften, de intervjuer deg til ny jobb, de er megler på boligvisning, de er advokater og politikere som skal forme landet, de er gamle bekjente og nye vennskap, de er på bussetet foran deg, og bak deg i køen på Rema 1000.

Enhver kvinne og enhver mann har etter mitt syn rett til å velge om de ønsker å reprodusere seg eller ei. Som Gråtass påpeker, er det dypt urettferdig at det er så ulike ordninger med sterilisering. Tilsvarende er det mye diskriminering på barneområdet i Norge, fra unnfangelse til myndighetsalder.

Hvis Norge er verdensmester i likestilling (don't make me sick!), burde selvråderett over egen kropp og forbanna framtid være en grei plattform. For de få som bruker abort som prevensjon er det kanskje ikke en så vanskelig prosedyre å gå gjennom - for de som har etisk mer korrekte (!) årsaker til abort er det ikke lettere å ta den avgjørelsen (som ikke er så veldig privat, arbeidsplass og nærmeste familie blir fort involvert) når samfunnet synes synd på barnløse og fordømmer abort per se.

Det kan virke som om det å ta abort er like skamfullt som å komme ut som homofil i 1950. Småkriminielt, frastøtende, skjult i buskene, utstøtende i forhold til familie, dobbeltliv og hemmeligholdt.

Torp er bare en kløende kvise på et helt forbanna samfunn som provoserer meg mektig i sin selvgode holdning om fantastisk likestilling og like muligheter for alle; likhet for alle samma **** om du vil eller ei.

Jeg bøyer meg i støvet for ditt, som alltid, velformulerte innlegg. Jeg kan ikke annet enn å si meg enig på alle punkter! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har jeg sagt det? Jeg mener jeg har klargjort mitt syn veldig tydelig jeg, opptil flere ganger.

Jeg spør jo i innlegget mitt om det er det du mener? Jeg forstår ikke hva ditt syn er, mulig jeg er treg. Er abort greit eller ikke? Er flere aborter greit eller ikke? Hvorfor/hvorfor ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snip*

Innlegget ditt handler mest om holdninger til frivillig barnløse, ikke om holdninger til abort. Abort er ikke moralsk eller etisk galt fordi man "skal ha lyst på", ihvertfall ikke i mine øyne. For meg handler det om ansvar for egne handlinger - om man absolutt ikke vil ha barn (noe jeg respekterer fullt ut) skal man gjøre sitt ytterste for å unngå å bli gravid. Og ja, det er urettferdig at man ikke får lov å sterilisere seg (selv om jeg forstår grunnen - det ER mange som ombestemmer seg fra de er 22 til de er 26).

Problemet er holdningen om at det ikke "passer akkurat nå". Man vil ha barn, bare ikke akkurat nå, så da velger man abort. Jeg er ganske sikker på at en stor del aborter har dette som motiv, en annen storpart er tenåringsjenter som ikke tenker lenger enn nesa rekker. Handlinger har konsekvenser, og det er stygt gjort å totalt se bort fra at det faktisk er begynnelsen på et menneskeliv man kaster i søpla fordi man ikke gidder å ta ansvar for egne handlinger ved å i det minste gjøre et forsøk på å havne i sånne situasjoner.

Jeg har møtt en del jenter som ytrer dette uten blygsel. "Jeg skulle jo være et år i Tenerife og jobbe som bartender, kan jo ikke drasse rundt på en unge da". Sånt synes jeg faktisk man bør skamme seg over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forslår at du leser mine innlegg inkl linken, så kan vi diskutere på ett grunnlag som er mer nyansert etterpå.

Det står om alder, jobb situasjon, sivilstatus osv, men det gjør ikke at man blir klokere på hva som egentlig er grunnen eller om det var en vanskelig avgjørelse/lett utvei.

Mye tyder på at muligheten for abort for de unge kvinnene også brukes som et middel for å utsette tidspunktet for når de skal etablere familie med barn. Majoriteten av kvinnene over 30 år har to eller flere barn, og er yrkesaktive. For denne gruppen er det mye som tyder på at muligheten for abort også brukes som et middel for å bestemme det antall barn de ønsker seg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg spør jo i innlegget mitt om det er det du mener? Jeg forstår ikke hva ditt syn er, mulig jeg er treg. Er abort greit eller ikke? Er flere aborter greit eller ikke? Hvorfor/hvorfor ikke?

Nei du spør ikke, jeg oppfatter det som en påstand. Men det spiller ingen rolle: Alle kvinner har rett til å bestemme over sin egen kropp herav om hvorvidt de vil få barn, være barnløse, sterilisere seg eller ta abort. Jeg syns at man har ett ansvar for å sørge for at man forvalter sin kropp etter sin egen overbevisning, etikk og moral. Om noen syns det er uproblematisk å ta tre aborter, så er det faktisk den personen sitt valg. Om en kvinne velger å bære fram ett sykt barn er det hennes valg, selv om dette vil ha store krav til samfunnets ressurser. Om en kvinne ønsker å være barnløs er det hennes valg som skal respekteres på lik linje med andre kvinners valg om å få barn- de skal også få slippe å høre hvor "sårt det er for de som ønsker seg barn desperat" for det er fortsatt ett personlig valg, som jeg mener at skal være opp til hver enkelt og ikke staten, kjønn, antall barn eller alder å vurdere.

Så nei for meg handler det ikke om hvor mange utførte aborter en person har. Jeg viste bare regnestykket for å nyansere bildet litt mer. Av 15000 aborter (det er faktisk litt mindre, men for enkelt sammneligningsgrunnlag) så er det i overkant av 1000 som utføres på kvinner som har hatt mer enn en abort tidligere. Altså 1/15- noe jeg mener er ikke en så stor andel at man kan stigmatisere enkelte kvinner ved å si at de bruker abort som prevensjonsmiddel.

I utgangspunktet skulle man sørge for at ingen kvinner blir uønsket gravide (da jeg antar at disse er flertallet av de som tar abort) men en slik verden finnes ikke. Det vil alltid være årsaker som gjør at kvinner velger abort, men er det virkelig vår rett eller plikt å fortelle dem hvilke moralske eller etiske verdier de skal ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei du spør ikke, jeg oppfatter det som en påstand. Men det spiller ingen rolle: Alle kvinner har rett til å bestemme over sin egen kropp herav om hvorvidt de vil få barn, være barnløse, sterilisere seg eller ta abort. Jeg syns at man har ett ansvar for å sørge for at man forvalter sin kropp etter sin egen overbevisning, etikk og moral. Om noen syns det er uproblematisk å ta tre aborter, så er det faktisk den personen sitt valg. Om en kvinne velger å bære fram ett sykt barn er det hennes valg, selv om dette vil ha store krav til samfunnets ressurser. Om en kvinne ønsker å være barnløs er det hennes valg som skal respekteres på lik linje med andre kvinners valg om å få barn- de skal også få slippe å høre hvor "sårt det er for de som ønsker seg barn desperat" for det er fortsatt ett personlig valg, som jeg mener at skal være opp til hver enkelt og ikke staten, kjønn, antall barn eller alder å vurdere.

Så nei for meg handler det ikke om hvor mange utførte aborter en person har. Jeg viste bare regnestykket for å nyansere bildet litt mer. Av 15000 aborter (det er faktisk litt mindre, men for enkelt sammneligningsgrunnlag) så er det i overkant av 1000 som utføres på kvinner som har hatt mer enn en abort tidligere. Altså 1/15- noe jeg mener er ikke en så stor andel at man kan stigmatisere enkelte kvinner ved å si at de bruker abort som prevensjonsmiddel.

I utgangspunktet skulle man sørge for at ingen kvinner blir uønsket gravide (da jeg antar at disse er flertallet av de som tar abort) men en slik verden finnes ikke. Det vil alltid være årsaker som gjør at kvinner velger abort, men er det virkelig vår rett eller plikt å fortelle dem hvilke moralske eller etiske verdier de skal ha?

Men her kommer min forvirring inn. Du skrev tidligere at det var uønsket at enkelte kvinner får utført mange aborter/at de ser på abort som prevensjonsmiddel. Og jeg lurer oppriktig på hvorfor, for jeg får det ikke til å rime med resten av det du sier?

Hvem har rett eller plikt til å fortelle noen noe som helst om etikk og moral? Trenger vi det overhodet? Kan ikke alle bare gjøre som det passer dem hele tiden, uten å måtte belemre seg med tanker om hvordan det påvirker andre levende vesener?

Ja, nå var jeg sarkastisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Men her kommer min forvirring inn. Du skrev tidligere at det var uønsket at enkelte kvinner får utført mange aborter/at de ser på abort som prevensjonsmiddel. Og jeg lurer oppriktig på hvorfor, for jeg får det ikke til å rime med resten av det du sier?

Hvem har rett eller plikt til å fortelle noen noe som helst om etikk og moral? Trenger vi det overhodet? Kan ikke alle bare gjøre som det passer dem hele tiden, uten å måtte belemre seg med tanker om hvordan det påvirker andre levende vesener?

Ja, nå var jeg sarkastisk.

Nei det skrev jeg ikke. Jeg skrev at det ikke er ønskelig med aborter i det hele tatt, men at det er ett nødvendig onde enten man liker det eller ikke, slik jeg ser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det skrev jeg ikke. Jeg skrev at det ikke er ønskelig med aborter i det hele tatt, men at det er ett nødvendig onde enten man liker det eller ikke, slik jeg ser det.

Jeg oppfattet ikke at det var det du mente, greit å ha det avklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Nei det skrev jeg ikke. Jeg skrev at det ikke er ønskelig med aborter i det hele tatt, men at det er ett nødvendig onde enten man liker det eller ikke, slik jeg ser det.

Bare så jeg får poengtert dette atter en gang, dette er ikke ett nødvendig onde fordi noen ikke vil ha barn, men det er nødvendig nettopp fordi retten til å bestemme over seg selv og sitt liv er for meg helt grunnleggende.

Jeg oppfattet ikke at det var det du mente, greit å ha det avklart.

Mulig jeg er ufin nå, men da syns jeg du har litt tungt for det, for jeg har presisert mitt syn i ganske mange innlegg her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlegget ditt handler mest om holdninger til frivillig barnløse, ikke om holdninger til abort. Abort er ikke moralsk eller etisk galt fordi man "skal ha lyst på", ihvertfall ikke i mine øyne. For meg handler det om ansvar for egne handlinger - om man absolutt ikke vil ha barn (noe jeg respekterer fullt ut) skal man gjøre sitt ytterste for å unngå å bli gravid. Og ja, det er urettferdig at man ikke får lov å sterilisere seg (selv om jeg forstår grunnen - det ER mange som ombestemmer seg fra de er 22 til de er 26).

Det er to sider av samme sak.

Abort er et av flere middel for å nå målet om å være barnefri. Så lenge samfunnet er gjennomsyret av en forventning om å få barn og å bli kjernefamilie, påvirker det holdninger om abort. Ikke bare får du ikke barn - men du unngår å få de også.

Og hva er å gjøre sitt ytterste for å unngå å bli gravid? Hva er bra nok? Og hvem skal bestemme det?

Jeg takker legevitenskapen for ulike prevensjonsmidler, mens jeg også forbanner legeindustrien som ikke TØR å lansere tilsvarende prevensjonsmidler myntet mot menn fordi en fremdeles ikke vet nok om konsekvenser og bivirkninger. Hvor mye visste en om økt blodproppfare og kreftfremkallende kjemiske stoffer da p-pillen for kvinner ble lansert? Ikke så nøye det...

For meg er dette et prinsipp om at norske kvinner og menn må få lov til å være seksuelt aktive utenom de 1,7 gangene det skal lede til barn. Ja, en skal være voksen i forhold til det en gjør, og ta forhåndsregler. Men kondomer kan sprekke, p-piller kan svikte, pessar kan glippe. Og hey, jeg har stått på apoteket og fått kjeft fordi jeg måtte kjøpe angrepille etter en sprukken kondom. Bedre om jeg kom tilbake fem uker senere for å kjøpe abortfremkallende tabletter?

Abort er ikke et prevensjonsmiddel, det tror jeg vi kan være enig i, men det gjør det ikke galt for det, som gjennomsyrende utgangspunkt.

Hvis samfunnet fikk et mer liberalt og mangefarget syn på hva et godt liv og hva en familie er, er jeg overbevist om at bruken av prevensjon og abort ville endre seg. Jeg vet om jenter som ikke tør å gå til legen for å be om p-piller, fordi det er flaut, så krysser de fingrene inntil de må ta en abort.

Problemet er holdningen om at det ikke "passer akkurat nå". Man vil ha barn, bare ikke akkurat nå, så da velger man abort. Jeg er ganske sikker på at en stor del aborter har dette som motiv, en annen storpart er tenåringsjenter som ikke tenker lenger enn nesa rekker. Handlinger har konsekvenser, og det er stygt gjort å totalt se bort fra at det faktisk er begynnelsen på et menneskeliv man kaster i søpla fordi man ikke gidder å ta ansvar for egne handlinger ved å i det minste gjøre et forsøk på å havne i sånne situasjoner.

Hva er så galt med at det ikke passer nå? Selvråderett over kropp og framtid handler nettopp om å få velge OM og NÅR.

Vi har forskjellig oppfatning i hva som skjer i en abort - du ser et menneskeliv, det ser ikke jeg. Du tenker tilsynelatende på et ufødt barns rettigheter, jeg tenker på rettighetene til den som allerede er her på jorda.

Jeg skulle også likt å se forskning som støtter din påstand om at storparten av abortene er gjort av tankeløse tenåringsjenter.

Og når det er sagt: Jeg skulle gjerne sett et skolevesen, en konfirmantundervisning og annen ungdomssosialisering som tok mer ansvar for å lære jenter og gutter om seksualitet, om nytelse, om konsekvenser, om forhåndsregler, om at det er greit å si nei, om at det er greit å ha lyst, at heteroseksualitet ikke er den eneste seksualitet. Jeg blir trist når jeg ser at "seksualundervisningen" ikke er noe bedre enn da jeg gikk på skolen (skal ikk verden gå framover?) På ungdomsskolen ble vi delt i to, hvor jentene lærte om mensen, bind og svangerskap, gutta lærte å tre kondom på banan og at runking er deilig. På videregående rødmet læreren da vi kom til det kapittelet, og ba oss lese det selv på egenhånd. På barneskolen - da hadde de første debutert allerede, trenger ikke bøker da. Jeg ønsker å se at neste generasjon lærer om respekt for egen og andres kropper, som lærer at det er ansvarsfullt og BRA å bruke prevensjon uten at foreldre skal hyle opp om at ungene lærer å pule på skolen, jeg synes det er hårreisende å fordømme tenåringsaborter når jentene ikke helt vet hvilke andre valg de har, fordi du må pule for å bli elsket (!), og kondom gjør at det ikke er så godt for gutten, og p-piller må du ha mammas underskrift for å få. Det er ikke bare i Irland og Afrika at tenåringer er tilbakestående i sin kunnskap om kropp og reproduksjon, seksualitet er internasjonalt skamfullt, hurra for å ha noe felles på tvers av landegrensene...

Det er rett og slett slemt å stille tenåringer til ansvar, si de ikke har gjort sitt beste, at forhåndsreglene ikke er bra nok, når de ikke alltid vet bedre.

For to år siden deltok jeg forresten i et forskningsprosjekt om menn og kvinners årsaker til å ha sex, resultatene har nettopp blitt presentert i en småtabloid form i presse, hvor en kjapt oppsummerer at menn har mer lyst enn kvinner. Vel, det er ikke så rart at en får slike funn når jeg ikke fant et eneste sted en mulighet for å krysse av at JEG HADDE LYST. Jeg kunne krysse av at HAN hadde lyst, jeg kunne krysse av at det var for å si unnskyld, for å få barn, for å få ut energi, som en kjærlighetserklæring, som tidtrøyte (!), og mange andre alternativ. Men ikke at jeg hadde LYST, jeg som kvinne.

Dette er et trist, trist, trist symtom på seksualitetssyndromet vi har i Norge - bakstreversk og gammeldags.

Needless to say, skjønte ikke vedkommende som sto bak forskningen kritikken da vi var noen som presenterte den for ham for to år siden.

Poenget mitt er at abort ikke er et isolert tema, det henger sammen med hele samfunnets holdning til og forståelse av reproduksjon, seksualitet, familieliv, livskvalitet og lykke.

Jeg har møtt en del jenter som ytrer dette uten blygsel. "Jeg skulle jo være et år i Tenerife og jobbe som bartender, kan jo ikke drasse rundt på en unge da". Sånt synes jeg faktisk man bør skamme seg over.

Og jeg har møtt jenter og kvinner med helt andre erfaringer. Hvem av oss har krav på sannheten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg handler det om ansvar for egne handlinger - om man absolutt ikke vil ha barn (noe jeg respekterer fullt ut) skal man gjøre sitt ytterste for å unngå å bli gravid. Og ja, det er urettferdig at man ikke får lov å sterilisere seg (selv om jeg forstår grunnen - det ER mange som ombestemmer seg fra de er 22 til de er 26).

Så det er forståelig at man kan ombestemme seg vedrørende sterilisering, men om man skulle komme til å bli gravid på et upassende tidspunkt, så burde man være voksen nok til å ta ansvar for de valgene man gjør?

Ikke engang steriliseringer er 100 %, forresten. Jeg veit om ei som ble gravid til tross for at hun var sterilisert, og jeg veit om ei som ble gravid til tross for at barnefaren var sterilisert (han hadde ikke helt troa på at han var faren da, så der ble det en ørliten DNA-test før de ble en "lykkelig" familie).

Så, da får man vel bare være avholden, da.. Eller gjøre som meg - fjerne hele livmora. Men det var ikke så veldig enkelt å få godkjent det heller, det er vel ytterst få som oppfyller de "kriteriene" jeg fylte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT men det gikk en ganske bra programserie om seksualitet på BBC som burde kunne brukes i undervisningen på skolen.

Som forhenværende barneveileder evt barnehagetante, må jeg si at jeg dessverre opplevde endel av barna som rene statussymbol... og fikk dette bekreftet på kurs; den største formen for omsorgssvikt idag, er mangel på oppmerksomhet og omsorg.

Ikke rart samfunnet blir hardere når barna ikke blir sett. Da gjør de også mer ut av seg for å bli lagt merke til, noe som ofte kan føre i feil retning.

Å måtte vekke en toåring i koma fordi foreldrene ikke vil ha dem oppe om kveldene, er helt daglidags men ikke en spesielt hyggelig oppgave. Også så utrolig mange som har au pair og nesten ikke ser sine karrierejagende foreldre.

Hvis større aksept for barnløshet, unnskyld barnefri, hadde ført til at færre 'slike' foreldre fikk barn, hadde det nok vært det beste for barna iallefall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...