Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund eller Tispe?


Rocket

Recommended Posts

Det har seg sånn at jeg sterkt vurderer å kjøpe en hund til. Har en beagle hannhund fra før av. Så er spørsmålet: Hvilket kjønn er smartest å kjøpe da?

Mangen sier samme kjønn, mens andre sier motsatt kjønn.

Personlig heller jeg mot en hannhund til da jeg ikke vet om jeg orker stresset med å ha både hannhund og tispe når løpetida slår inn. Nå har ikke jeg merka noen stresstegn på hunden vår når en tispe har løpetid, men så bor det ingen tisper i ummiddelbar nærhet i forhold til oss.

Så dere som har erfaring med hunder av samme og motsatt kjønn. Hva anbefaler dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt begge deler. Var ikke noe problem å ha begge kjønn for vår del. Hannhunden brydde seg ikke overhodet om tispen når hun hadde løpetid. Men bor med en hannhund nå som er veldig opptatt av tispen min når hun er løpsk, muligens fordi de ikke er vokst opp sammen?

Har nå to tisper, og skal ha enda en tispe. Jeg syns det er mest ålright slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heller ganske mye mot hannhund kjenner jeg. :whistle: Får se litt mer på hvordan nåværende hund reagerer på tispe med løpetid før jeg bestemmer meg 100%

Om det er flere som har erfaringer så er jeg bare glad for å lese/høre dem. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes kanskje det betyr litt hvordan rasen er mht samme-kjønn-agressjon også. Min rase er ikke nødvendigvis sånn enkle mht samme kjønn, og jeg valgte nå hannhund da jeg skulle ha en hund til sammen med min tispe (siden jeg også vet at min tispe har litt "holdninger" til andre tisper). Jeg lever heller med litt stress noen få uker i året enn at jeg stadig må passe på så det ikke smeller hele året gjennom :whistle:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en av hvert og trives med det. De fleste har jo hunder som er omplasserbare et par uker i forbindelse med løpetid. I den forbindelse vil jeg bare nevne at det mest reale er å låne bort hannen og beholde løpstispa selv. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her satser jeg på ny valp neste år..

Da blir det definitivt tispe, jeg har hannhund fra før.

Så får jeg sette bort hannhunden en uke eller to et par ganger i året, det skal vi nok fikse bra..

Samme kjønn er ikke aktuelt her med tanke på risikoen for at det smeller en dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg ha hund nr. to engang, blir det hannhund iallefall. Jeg synes det høres stress ut med en av hvert kjønn, og løpetid synes jeg virker stress nok uansett om man har en eller to :P men nå liker jeg jo uansett hannhunder best da.

Har hele tiden tenkt det samme jeg også, men nå har jeg sånn ca. helt sikkert bestemt meg for at det blir tispe neste gang. Så utrolig kjipt hvis jeg kjøper en hannhund til og de ikke går sammen i det hele tatt..

Løpetid varer jo ikke sååå lenge, og mens det verste pågår sender jeg nok hannhunden på besøk til foreldrene mine og har bare tispa hjemme :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hele tiden tenkt det samme jeg også, men nå har jeg sånn ca. helt sikkert bestemt meg for at det blir tispe neste gang. Så utrolig kjipt hvis jeg kjøper en hannhund til og de ikke går sammen i det hele tatt..

Løpetid varer jo ikke sååå lenge, og mens det verste pågår sender jeg nok hannhunden på besøk til foreldrene mine og har bare tispa hjemme :whistle:

Sant nok, man skal jo ikke lage det til et så stort problem :P Jeg tror nok to hanner ville gått helt fint her i huset, foreløpig ser jeg ikke noen problemer, og vet om mange som har flere hannhunder som går kjempefint sammen. Skulle det mot all formodning bli kræsj får jeg finne en løsning på det. Men blir jo uansett maaange år til, om jeg i det hele tatt kommer til å ha to engang.

Er vel også noe med at jeg ikke har noe erfaring med tisper i det hele tatt, hanner kan jeg liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har begge deler, og bortsett fra at tispene må skilles fra hannhundene under løpetid er det ikke noe stress med en av hvert kjønn. Nå er riktignok hannhundene våre enkle underløpetiden - litt mer stress enn vanlig, men de spiser og bråker ikke mer enn vanlig heller. Da er det værre med kombinasjonen tispe-tispe og hannhund-hannhund. Tispene blir lett litt grinete på hverandre, og hannhundene kan pr dags dato ikke stå i samme hundegård uten at det smeller. (det har gått bra i nesten to år, men så smalt det, og da var det gjort)

Neste gang jeg skal ha hund, skal jeg ha tispe. Jeg har en vanskelig hannhund nå og selv om jeg vet at tisper heller ikke er problemfrie, vil jeg prøve det denne gangen.

EDIT: Hva folk sier kommer ofte an på deres egne erfaringer, det ser vi jo her i tråden også. "Problemet" er at det ikke finnes et fasitsvar på hva som går mest problemfritt sammen, samme kjønn eller motsatt kjønn. Det kommer helt an på individene det - noen har tisper som går veldig bra sammen, mens noen ikke gjør det. Det samme gjelder hannhundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo hatt mor og datter en periode her. De er sammen sånn innimellom enda. Av en eller annen grunn er det mye mer mas med dem to enn med Scilos og Fibi. De er veldig glade i hverandre og sloss bare bittelitt noen ganger, men de gjør så mye ut av seg når de er sammen. Fibi blir plutselig skyggejager (eller lysflimmerjager) og mora hennes syns hun skal bry seg med alt det snåle Fibi leker med og Fibi erter henne med å leke "Tarzan" (hoppe opp etter trestammer), så Solo blir superfrustrert for pene damer driver da ikke og hopper opp på trær på den måten, men går pent og snuser litt og kanskje løper bittelitt i forveien når de lukter et vann langt framme der. :P:whistle: Nå har vi vel ikke akkurar A4 hunder, men slik er nå min erfaring. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm.. vet ikke helt jeg. Når er vel ingen av rasene, verken den jeg har eller eventuelle som kommer kjent for hannhund aggresjon (Beagle og Whippet). Beaglen jeg har går sammen med alt og alle pr.d.d. Har ikke peiling på hvordan han reagerer på løpetispe da.

Får nesten vente og se. Evnetuelt med vilje treffe på/bo i nerheten av en løpetispe en periode og se hvordan han reagerer på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig er det ikke noe å tenke på da, synes jeg. Få deg en hanhund. I tillegg til at du slipper stress med løpetid, er whippethanner som hovedregel litt mer menneskeorienterte og, glade og ehm... enkle enn tispene (som er fantastiske de også, for all del - har bare hatt tisper selv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...