Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva sier FCi...


TordisElise

Recommended Posts

Skrevet

NKK sier i sin avlsstrategi: "4. 2. Et avlsprogram skal ikke utelukke mer enn 50% av rasen; avlsdyrene skal velges fra den beste halvparten av rasepopulasjonen".

De skriver også SKAL. Er dette noe raseklubbene må rette seg etter?

FCI sier: "The breeding regulations of the member countries and contract partners can go beyond those of the FCI in their requirements, but may not be (inconsistent) in conflict with the FCI International Breeding Regulations".

I følge FCI "Avlen må tjene formålet å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen (polygeniteten) i rasen".

FCI er klare på at de enkelte klubber kan lage sine egne avlsregler, men de kan dog ikke vær strengere enn det FCI bestemmer.

Klarer noen å hjelpe meg å finne ut om FCI noe sted nevner at det skal avles på den beste halvparten av populasjonen? Blir litt diffus med "Avlen må tjen formålet å bevare...osv.

Jeg mener en raseklubbs CK-krav helt klart kommer i konflikt med på NKK og FCI lover og retningslinjer. Da det absolutt ikke åpner for bruk av den beste halvpart av populasjonen (50 %). Det er bare en liten prosent som oppnår en slik premiering. Og følgelig blir mange gode hunder aldri brukt og de som vinner mest blir brukt alt for mye.

Skrevet
FCI sier: "The breeding regulations of the member countries and contract partners can go beyond those of the FCI in their requirements, but may not be (inconsistent) in conflict with the FCI International Breeding Regulations".

I følge FCI "Avlen må tjene formålet å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen (polygeniteten) i rasen".

FCI er klare på at de enkelte klubber kan lage sine egne avlsregler, men de kan dog ikke vær strengere enn det FCI bestemmer.

Jo, "can go beyond" = "kan gå ut over", hvilket tilsier at de kan være strengere enn FCIs reglement som kun sier at hundene skal være raserene og friske.

Skrevet
Jo, "can go beyond" = "kan gå ut over", hvilket tilsier at de kan være strengere enn FCIs reglement som kun sier at hundene skal være raserene og friske.

"FCI's breeding rules" sier mye mer enn det...deriblant det jeg siterte over: "Avlen må tjene formålet å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen (polygeniteten) i rasen".

Det står også: "but may not be (inconsistent) in conflict with the FCI International Breeding Regulations".

Gjør man det når man ekskluderer de fleste fra avlen?

Reglene kan leses sin helhet på NKK` side.

Skrevet

Føler at jeg ikke helt har fått frem hva jeg lurer på:

Kan raseklubbene vedta strengere avlskrav enn det som er bestemt i NKK gjennom "NKK`s etiske grunnregler for avl og oppdrett" og " NKK`s avlsstrategi"???

Det var bare det jeg lurte på..og om FCI like tydelig som NKK noen plass sier at avlsdyrene skal velges ut den beste halvpart av populasjonen...

Skrevet

Raseklubbene kan vel gjøre som de vil de. En hund nektes jo ikke registrering i NKK selv om raseklubben ikke vil anbefale kullet. De fleste raseklubbene opererer vel heller ikke med krav til CK, men rødsløyfe. Dette må jo uansett kunne sies å være et minimum for at hunden skal være en god representant for rasen.

Synes kanskje at problemet ditt er litt konstruert og ikke reellt. Man vet jo at kun et mindretall brukes i avl (er det 5% tro?), slik at den 50% ikke er noe annet enn et tall på papiret.

Skrevet

Raseklubbene har ikke noen formell makt over hvilke hunder som kan avles på eller ikke. De kan stille de kravene de vil til hvilke kull de vil godkjenne. NKK, derimot, bestemmer jo hvem som får registreres eller ikke, og de stiller jo ingen krav utover at begge foreldre er registrerte og over en viss alder.

Skrevet
CK osv er jo raseklubbenes regler, NKK registrerer alle som har stamtavle de så lenge de ikke har diskvalifiserende problemer som E på hoftene f eks.

Noe OT, men valper etter foreldredyr med E framme og/eller bak blir registrert - men med avlssperre, slik at de ikke kan brukes videre. Men de får stamtavle og kan konkurrere på lik linje med andre registrerte hunder.

Skrevet
Noe OT, men valper etter foreldredyr med E framme og/eller bak blir registrert - men med avlssperre, slik at de ikke kan brukes videre. Men de får stamtavle og kan konkurrere på lik linje med andre registrerte hunder.

Ah, jeg trodde hunder med E på hofter eller albuer automatisk fikk avlssperre jeg.

Skrevet
Raseklubbene kan vel gjøre som de vil de. En hund nektes jo ikke registrering i NKK selv om raseklubben ikke vil anbefale kullet. De fleste raseklubbene opererer vel heller ikke med krav til CK, men rødsløyfe. Dette må jo uansett kunne sies å være et minimum for at hunden skal være en god representant for rasen.

Synes kanskje at problemet ditt er litt konstruert og ikke reellt. Man vet jo at kun et mindretall brukes i avl (er det 5% tro?), slik at den 50% ikke er noe annet enn et tall på papiret.

Jeg skulle egentlig ønske det var strengere krav en en rødsløyfe. Den er alt for alt for enkel og få...

Skrevet
Jeg skulle egentlig ønske det var strengere krav en en rødsløyfe. Den er alt for alt for enkel og få...

Ok. Du synes ikke at en hund som er "typisk, i alt vesentlig riktig bygget hund, hvis feil er så uvesentlige, at den kan sies å være en meget god representant for sin rase", er god nok for avl hva eksteriør angår?

Skrevet
Ah, jeg trodde hunder med E på hofter eller albuer automatisk fikk avlssperre jeg.

Nei, NKK har ikke mulighet til å sette avlssperre i andre situasjoner enn ved førstegangs registrering - en oppdretter som må omplassere en hund i voksen alder kan for eksempel ikke sette avlssperre da. Så du må gjerne avle på en E - men linjene kommer ikke så mye lengre enn neste generasjon.

Skrevet
Ok. Du synes ikke at en hund som er "typisk, i alt vesentlig riktig bygget hund, hvis feil er så uvesentlige, at den kan sies å være en meget god representant for sin rase", er god nok for avl hva eksteriør angår?

Selvfølgelig er en hund som er premiert med 1. i kvalitet god nok til å gå i avl.

Vet ikke hvilken rase Tatijana har. Men om du skal sette så høye krav kan avlsgrunnlaget blir skrint. Med alle de faremomentene som følger med det.

Så vidt jeg vet er det bare min raseklubb i Norge som har ck-krav, og da bare på den ene størrelsesvarianten...

Skrevet
NKK sier i sin avlsstrategi: "4. 2. Et avlsprogram skal ikke utelukke mer enn 50% av rasen; avlsdyrene skal velges fra den beste halvparten av rasepopulasjonen".

...

Jeg mener en raseklubbs CK-krav helt klart kommer i konflikt med på NKK og FCI lover og retningslinjer. Da det absolutt ikke åpner for bruk av den beste halvpart av populasjonen (50 %). Det er bare en liten prosent som oppnår en slik premiering. Og følgelig blir mange gode hunder aldri brukt og de som vinner mest blir brukt alt for mye.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du mener, men det står jo "avlsdyrene skal velges fra den beste halvparten av rasepopulasjonen", ikke at den beste halvparten nødvendigvis skal brukes...

FCI sier: "The breeding regulations of the member countries and contract partners can go beyond those of the FCI in their requirements, but may not be (inconsistent) in conflict with the FCI International Breeding Regulations".

...

FCI er klare på at de enkelte klubber kan lage sine egne avlsregler, men de kan dog ikke vær strengere enn det FCI bestemmer.

Jo, jeg tolker "can go beyond" som LinKr - altså at reglene kan være strengere, men ikke bryte det FCI har bestemt.

I følge FCI "Avlen må tjene formålet å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen (polygeniteten) i rasen".

Interessant... Har NKK krav om å ivareta og fortrinnvis utvide genetisk variasjon?

OT - Æsj! Plukka nettopp en hjortelusflue ut av håret - ekle, plagsomme små krypa!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...