Gå til innhold
Hundesonen.no

Jokking på barn


Djervekvinnen

Recommended Posts

Nitro har begynt å vise tendenser til å prøve å jokke på unger.. Har gjorde det første gang 10 uker på valpekurs, og siden da ble det ikke så mye, mye fordi vi ikke traff sååå mange barn, men nå når jeg omgås mer barn pga venner osv, ser jeg at han prøver å igle seg innpå dem og ta tak rundt dem og prøver å ri. Spesiellt når barna begynner å gå eller løpe avsted, følger han etter og prøver å få tak.

jeg holder han i bånd inærheten av unger, og har han under kontroll. Men selv i bånd klarte han å ta å snuble bein på en liten unge slik at han datt og han skulle prøve å ri.

Så, hvordan håndtrere dette? Første reaksjon er å korrigere dette, si NEI, nykk i bånd etc. Men har ikke vært skikkelig hard enda. Er dette noe som han vil vokse av seg?

Og så lurer på på hvorfor han gjør det mot små barn? Er ikke så vandt til hannhunder,så vet ikke hvorfor de skal jokke.. Han prøver også å jokke på andre hunder. Dominans? lek? Stress?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror de fleste hannhunder har lettere med å begynne å jokke på barn enn på voksne. Har alltid regnet med at det er fordi hundene ser på de som et lettere "bytte" å komme høyere på rangstigen enn. Fordi de er små og fordi de ikke er like "fast" med hunden. Men nå som du spør om det kan være lek eller stress, så er jeg plutselig ikke sikker lenger, mulig min teori er feil.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig ville slått hard ned på akkurat det der. Spesielt om det er mennesker/barn.

Og for hans egen del, er det like greit at han ikke får jokke på hannhunder heller.

Jeg merker i allefall at Ace har tatt til seg dette når jeg har korrigert han. Han har prøvd en gang å jokke på meg, for mange år siden. Aldri prøvd siden. Han jokker heller ikke på mennesker, selv om de kan lukte høyløpsk tispe. Han vil, men gjør det ikke.

Når det gjelder andre hannhunder, smeller det her, om det er noen som så mye som prøver å komme på ryggen hans. Til gjengjeld, gjør han aldri det selv med andre heller. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen sier det er en dominansgreie. Jeg syns jeg har sett en økt tendens til jukking (på andre hunder) i en understimulert periode. (Første hunden min da jeg hadde bitteliten baby og hunden ofte ble sluppet ut for å leke med nabotispa. De jukka mye på hverandre de to damene.) Scilos gjør det egentlig aldri, men etter å ha lekt et par timer med Ellie her om dagen, kom det en liten DC valp bort og han og Ellie ble skikkelig beibier. Scilos ble plutselig litt voksen og uttafor og prøvde flere ganger å jukke på Ellie. Aner ikke hvorfor, jeg. En måte å si miiin Ellie på, kanskje? Han ble lempet av ryggen hennes umiddelbart og etter tre forsøk, ble han koblet på. Han er jo kastrert og har ingen kjønnsdrift, så det er nok noe annet. Her i huset er all jukking forbudt. Mest fordi det er ekkelt, men også fordi det er en ufin måte å omgåes andre hunder (og barn) på. Jeg lemper bare hunden bort og fratar den muligheten til å komme bort til "jukkeobjektet" en liten stund. Ikke noe kjefting og styr. Det er også litt fordi jeg ikke vet hvor viljestyrt det egentlig er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at slik jukking er stress jeg. Ta Scilos da, som hadde lekt med Ellie så lenge, og brått får han ikke være med (tre er en for mye og slikt). Da vil jeg tro at det er vansklig å roe seg ned med en gang.

Jeg tror ikke det har med dominans å gjøre i det hele tatt. Jeg har sett det gjennta seg når hundene er litt oppe i skyene og trenger å roe seg. Jeg ser heller på miljøet rundt, når de starter slik og roer ting ned ved å koble på eller sette vekk. Z ble sånn når han var ung under lek, og det løste seg uten problemer når han roet seg ned. På andre hunder slo jeg hardt ned på det og lot det ikke skje mer enn en gang. Da ble han koblet og tatt vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Jeg tenker slik at når det kommer til andre hannhunder/hunder, så vil han selv bli korrigert av dem hvis han jokker? Blir satt på plass av den andre hunden. Vil ikke de fleste mislike dette og si ifra? vet at noen hunder er litt forsiktige og ikke tør å si ifra, men da kan jeg jo bryte inn selv. HVordan er erfaringen på dette?

På unger /folk har jeg veldig lyst å slå hardt ned på det. For det er helt uønsket. Så blir nok å unngå det mest mulig, iform av å ha han i bånd eller under kontroll, men hvis det skulle skje, får jeg da ta tak i han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Jeg tenker slik at når det kommer til andre hannhunder/hunder, så vil han selv bli korrigert av dem hvis han jokker? Blir satt på plass av den andre hunden. Vil ikke de fleste mislike dette og si ifra? vet at noen hunder er litt forsiktige og ikke tør å si ifra, men da kan jeg jo bryte inn selv. HVordan er erfaringen på dette?

Noen hunder sier fra hvis de blir ridd på, andre (som min) gjør ikke det. Uansett ville jeg ha gått inn og tatt han i bånd en liten periode, så han får en pause til å "puste ut" og roe seg ned. Jeg har vært vitne til en del riing (eehh... Altså. Hunden min blir veldig ofte ridd på av hannhunder, hun har selv en tendens til å ri på tisper, og hun red på meg tidligere), og i bortimot ALLE tilfeller handler det om stress av ulike slag (hormoner, sliten, tørst, veldig "på" og giret osv), og det greieste å gjøre da er å ta hunden ut av situasjonen slik at den får tid til å roe seg ned. Så kan man heller la hunden prøve å beherske situasjonen på nytt igjen senere.

Min erfaring er - litt avhengig av hva som utløser riinga - at det å kjefte og å være for hard mot hunden har liten eller ingen effekt, fordi det bare øker stresset ytterligere.

Å på en bestemt, men allikevel rolig, måte ta hunden ut av situasjonen har i nesten alle situasjoner med riing jeg har vært i, vært det best fungerende alternativet (både på lang og kort sikt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis mine hunder gjør noe jeg ikke aksepterr, venter jeg aldri til de ordner opp selv. Jeg lemper bort bikkja og ferdig med det. Hvis andre hunder gjør noe med mine hunder som jeg ikke aksepterer og jeg skjønner at den andre eieren er hjernedød, så forlater jeg plassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...