Jokking på barn

[Djervekvinnen]

Nitro har begynt å vise tendenser til å prøve å jokke på unger.. Har gjorde det første gang 10 uker på valpekurs, og siden da ble det ikke så mye, mye fordi vi ikke traff sååå mange barn, men nå når jeg omgås mer barn pga venner osv, ser jeg at han prøver å igle seg innpå dem og ta tak rundt dem og prøver å ri. Spesiellt når barna begynner å gå eller løpe avsted, følger han etter og prøver å få tak.

jeg holder han i bånd inærheten av unger, og har han under kontroll. Men selv i bånd klarte han å ta å snuble bein på en liten unge slik at han datt og han skulle prøve å ri.

Så, hvordan håndtrere dette? Første reaksjon er å korrigere dette, si NEI, nykk i bånd etc. Men har ikke vært skikkelig hard enda. Er dette noe som han vil vokse av seg?

Og så lurer på på hvorfor han gjør det mot små barn? Er ikke så vandt til hannhunder,så vet ikke hvorfor de skal jokke.. Han prøver også å jokke på andre hunder. Dominans? lek? Stress?

[Tapper]

Tror de fleste hannhunder har lettere med å begynne å jokke på barn enn på voksne. Har alltid regnet med at det er fordi hundene ser på de som et lettere "bytte" å komme høyere på rangstigen enn. Fordi de er små og fordi de ikke er like "fast" med hunden. Men nå som du spør om det kan være lek eller stress, så er jeg plutselig ikke sikker lenger, mulig min teori er feil..

[Stine Pernille]

Jeg personlig ville slått hard ned på akkurat det der. Spesielt om det er mennesker/barn.

Og for hans egen del, er det like greit at han ikke får jokke på hannhunder heller.

Jeg merker i allefall at Ace har tatt til seg dette når jeg har korrigert han. Han har prøvd en gang å jokke på meg, for mange år siden. Aldri prøvd siden. Han jokker heller ikke på mennesker, selv om de kan lukte høyløpsk tispe. Han vil, men gjør det ikke.

Når det gjelder andre hannhunder, smeller det her, om det er noen som så mye som prøver å komme på ryggen hans. Til gjengjeld, gjør han aldri det selv med andre heller.

[ida]

Noen sier det er en dominansgreie. Jeg syns jeg har sett en økt tendens til jukking (på andre hunder) i en understimulert periode. (Første hunden min da jeg hadde bitteliten baby og hunden ofte ble sluppet ut for å leke med nabotispa. De jukka mye på hverandre de to damene.) Scilos gjør det egentlig aldri, men etter å ha lekt et par timer med Ellie her om dagen, kom det en liten DC valp bort og han og Ellie ble skikkelig beibier. Scilos ble plutselig litt voksen og uttafor og prøvde flere ganger å jukke på Ellie. Aner ikke hvorfor, jeg. En måte å si miiin Ellie på, kanskje? Han ble lempet av ryggen hennes umiddelbart og etter tre forsøk, ble han koblet på. Han er jo kastrert og har ingen kjønnsdrift, så det er nok noe annet. Her i huset er all jukking forbudt. Mest fordi det er ekkelt, men også fordi det er en ufin måte å omgåes andre hunder (og barn) på. Jeg lemper bare hunden bort og fratar den muligheten til å komme bort til "jukkeobjektet" en liten stund. Ikke noe kjefting og styr. Det er også litt fordi jeg ikke vet hvor viljestyrt det egentlig er.

[Margrete]

Jeg tenker at slik jukking er stress jeg. Ta Scilos da, som hadde lekt med Ellie så lenge, og brått får han ikke være med (tre er en for mye og slikt). Da vil jeg tro at det er vansklig å roe seg ned med en gang.

Jeg tror ikke det har med dominans å gjøre i det hele tatt. Jeg har sett det gjennta seg når hundene er litt oppe i skyene og trenger å roe seg. Jeg ser heller på miljøet rundt, når de starter slik og roer ting ned ved å koble på eller sette vekk. Z ble sånn når han var ung under lek, og det løste seg uten problemer når han roet seg ned. På andre hunder slo jeg hardt ned på det og lot det ikke skje mer enn en gang. Da ble han koblet og tatt vekk.

[Djervekvinnen]

Takk for svar! Jeg tenker slik at når det kommer til andre hannhunder/hunder, så vil han selv bli korrigert av dem hvis han jokker? Blir satt på plass av den andre hunden. Vil ikke de fleste mislike dette og si ifra? vet at noen hunder er litt forsiktige og ikke tør å si ifra, men da kan jeg jo bryte inn selv. HVordan er erfaringen på dette?

På unger /folk har jeg veldig lyst å slå hardt ned på det. For det er helt uønsket. Så blir nok å unngå det mest mulig, iform av å ha han i bånd eller under kontroll, men hvis det skulle skje, får jeg da ta tak i han.

[Ingvild]

Takk for svar! Jeg tenker slik at når det kommer til andre hannhunder/hunder, så vil han selv bli korrigert av dem hvis han jokker? Blir satt på plass av den andre hunden. Vil ikke de fleste mislike dette og si ifra? vet at noen hunder er litt forsiktige og ikke tør å si ifra, men da kan jeg jo bryte inn selv. HVordan er erfaringen på dette?

Noen hunder sier fra hvis de blir ridd på, andre (som min) gjør ikke det. Uansett ville jeg ha gått inn og tatt han i bånd en liten periode, så han får en pause til å "puste ut" og roe seg ned. Jeg har vært vitne til en del riing (eehh... Altså. Hunden min blir veldig ofte ridd på av hannhunder, hun har selv en tendens til å ri på tisper, og hun red på meg tidligere), og i bortimot ALLE tilfeller handler det om stress av ulike slag (hormoner, sliten, tørst, veldig "på" og giret osv), og det greieste å gjøre da er å ta hunden ut av situasjonen slik at den får tid til å roe seg ned. Så kan man heller la hunden prøve å beherske situasjonen på nytt igjen senere.

Min erfaring er - litt avhengig av hva som utløser riinga - at det å kjefte og å være for hard mot hunden har liten eller ingen effekt, fordi det bare øker stresset ytterligere.

Å på en bestemt, men allikevel rolig, måte ta hunden ut av situasjonen har i nesten alle situasjoner med riing jeg har vært i, vært det best fungerende alternativet (både på lang og kort sikt).

[ida]

Hvis mine hunder gjør noe jeg ikke aksepterr, venter jeg aldri til de ordner opp selv. Jeg lemper bort bikkja og ferdig med det. Hvis andre hunder gjør noe med mine hunder som jeg ikke aksepterer og jeg skjønner at den andre eieren er hjernedød, så forlater jeg plassen.