Gå til innhold
Hundesonen.no

Jokking på barn


Djervekvinnen

Recommended Posts

Nitro har begynt å vise tendenser til å prøve å jokke på unger.. Har gjorde det første gang 10 uker på valpekurs, og siden da ble det ikke så mye, mye fordi vi ikke traff sååå mange barn, men nå når jeg omgås mer barn pga venner osv, ser jeg at han prøver å igle seg innpå dem og ta tak rundt dem og prøver å ri. Spesiellt når barna begynner å gå eller løpe avsted, følger han etter og prøver å få tak.

jeg holder han i bånd inærheten av unger, og har han under kontroll. Men selv i bånd klarte han å ta å snuble bein på en liten unge slik at han datt og han skulle prøve å ri.

Så, hvordan håndtrere dette? Første reaksjon er å korrigere dette, si NEI, nykk i bånd etc. Men har ikke vært skikkelig hard enda. Er dette noe som han vil vokse av seg?

Og så lurer på på hvorfor han gjør det mot små barn? Er ikke så vandt til hannhunder,så vet ikke hvorfor de skal jokke.. Han prøver også å jokke på andre hunder. Dominans? lek? Stress?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror de fleste hannhunder har lettere med å begynne å jokke på barn enn på voksne. Har alltid regnet med at det er fordi hundene ser på de som et lettere "bytte" å komme høyere på rangstigen enn. Fordi de er små og fordi de ikke er like "fast" med hunden. Men nå som du spør om det kan være lek eller stress, så er jeg plutselig ikke sikker lenger, mulig min teori er feil.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig ville slått hard ned på akkurat det der. Spesielt om det er mennesker/barn.

Og for hans egen del, er det like greit at han ikke får jokke på hannhunder heller.

Jeg merker i allefall at Ace har tatt til seg dette når jeg har korrigert han. Han har prøvd en gang å jokke på meg, for mange år siden. Aldri prøvd siden. Han jokker heller ikke på mennesker, selv om de kan lukte høyløpsk tispe. Han vil, men gjør det ikke.

Når det gjelder andre hannhunder, smeller det her, om det er noen som så mye som prøver å komme på ryggen hans. Til gjengjeld, gjør han aldri det selv med andre heller. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen sier det er en dominansgreie. Jeg syns jeg har sett en økt tendens til jukking (på andre hunder) i en understimulert periode. (Første hunden min da jeg hadde bitteliten baby og hunden ofte ble sluppet ut for å leke med nabotispa. De jukka mye på hverandre de to damene.) Scilos gjør det egentlig aldri, men etter å ha lekt et par timer med Ellie her om dagen, kom det en liten DC valp bort og han og Ellie ble skikkelig beibier. Scilos ble plutselig litt voksen og uttafor og prøvde flere ganger å jukke på Ellie. Aner ikke hvorfor, jeg. En måte å si miiin Ellie på, kanskje? Han ble lempet av ryggen hennes umiddelbart og etter tre forsøk, ble han koblet på. Han er jo kastrert og har ingen kjønnsdrift, så det er nok noe annet. Her i huset er all jukking forbudt. Mest fordi det er ekkelt, men også fordi det er en ufin måte å omgåes andre hunder (og barn) på. Jeg lemper bare hunden bort og fratar den muligheten til å komme bort til "jukkeobjektet" en liten stund. Ikke noe kjefting og styr. Det er også litt fordi jeg ikke vet hvor viljestyrt det egentlig er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at slik jukking er stress jeg. Ta Scilos da, som hadde lekt med Ellie så lenge, og brått får han ikke være med (tre er en for mye og slikt). Da vil jeg tro at det er vansklig å roe seg ned med en gang.

Jeg tror ikke det har med dominans å gjøre i det hele tatt. Jeg har sett det gjennta seg når hundene er litt oppe i skyene og trenger å roe seg. Jeg ser heller på miljøet rundt, når de starter slik og roer ting ned ved å koble på eller sette vekk. Z ble sånn når han var ung under lek, og det løste seg uten problemer når han roet seg ned. På andre hunder slo jeg hardt ned på det og lot det ikke skje mer enn en gang. Da ble han koblet og tatt vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Jeg tenker slik at når det kommer til andre hannhunder/hunder, så vil han selv bli korrigert av dem hvis han jokker? Blir satt på plass av den andre hunden. Vil ikke de fleste mislike dette og si ifra? vet at noen hunder er litt forsiktige og ikke tør å si ifra, men da kan jeg jo bryte inn selv. HVordan er erfaringen på dette?

På unger /folk har jeg veldig lyst å slå hardt ned på det. For det er helt uønsket. Så blir nok å unngå det mest mulig, iform av å ha han i bånd eller under kontroll, men hvis det skulle skje, får jeg da ta tak i han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Jeg tenker slik at når det kommer til andre hannhunder/hunder, så vil han selv bli korrigert av dem hvis han jokker? Blir satt på plass av den andre hunden. Vil ikke de fleste mislike dette og si ifra? vet at noen hunder er litt forsiktige og ikke tør å si ifra, men da kan jeg jo bryte inn selv. HVordan er erfaringen på dette?

Noen hunder sier fra hvis de blir ridd på, andre (som min) gjør ikke det. Uansett ville jeg ha gått inn og tatt han i bånd en liten periode, så han får en pause til å "puste ut" og roe seg ned. Jeg har vært vitne til en del riing (eehh... Altså. Hunden min blir veldig ofte ridd på av hannhunder, hun har selv en tendens til å ri på tisper, og hun red på meg tidligere), og i bortimot ALLE tilfeller handler det om stress av ulike slag (hormoner, sliten, tørst, veldig "på" og giret osv), og det greieste å gjøre da er å ta hunden ut av situasjonen slik at den får tid til å roe seg ned. Så kan man heller la hunden prøve å beherske situasjonen på nytt igjen senere.

Min erfaring er - litt avhengig av hva som utløser riinga - at det å kjefte og å være for hard mot hunden har liten eller ingen effekt, fordi det bare øker stresset ytterligere.

Å på en bestemt, men allikevel rolig, måte ta hunden ut av situasjonen har i nesten alle situasjoner med riing jeg har vært i, vært det best fungerende alternativet (både på lang og kort sikt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis mine hunder gjør noe jeg ikke aksepterr, venter jeg aldri til de ordner opp selv. Jeg lemper bort bikkja og ferdig med det. Hvis andre hunder gjør noe med mine hunder som jeg ikke aksepterer og jeg skjønner at den andre eieren er hjernedød, så forlater jeg plassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...