Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i lasterommet på fly


jaktlykke

Recommended Posts

Jeg skal dra til Finland om halvannen uke og da reiser jeg med fly. Amigo er også med fordi vi skal gå en blodsporkonkurranse der.

Han har aldri flydd før og jeg er lettere nervøs for hvordan han kommer til å takle det. Finnene kjører knallhardt ut med antidoping så det er helt utelukket å få gitt ham noe beroligende. Hvordan har deres hunder reagert på flyreisen? Vil det gå greit uten noe avslappende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro det kommer helt an på hunden. Odin er glad i buret sitt (jeg bruker det som belønning på lydighetstrening), og er miljøsterk og takler de aller fleste situasjoner med bråk og leven. Han er dessuten vant til å reise med bil og tog, og har ikke noe problem med det. Han fløy for første gang nå i påsken, og med unntak av at buret falt fra hverandre under avlasting, så gikk alt helt fint. Litt stresset blir de såklart, men ikke mer enn hva jeg mener er sunt.

Jeg går ut ifra at Amigo er vant til å reise? Om han ikke er lettstresset ellers, så går det helt sikkert fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja reisevant er han til gagns :blink: Han bryr seg filla om ei reise på 200 mil i bil - han sier ikke et kvekk og er helt avslappa.

Jeg antar at han kommer til å ta det på strak pote for han er jo veldig laidback ellers. Det er vel helst eieren som er nervøs tenker jeg...

Vi får en 5 timers stopp på Gardermoen - går det an å få komme inn til hunden da og være sammen med dem eller er de veldig strenge så sånt?

Tenkte å ha kopi av vaksinasjonspapirer (hundepass) og registreringsbevis på buret - er det andre ting jeg må tenke på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er noe særlig problem for hundene å fly, det er heller eierne som uroer seg for mye. Jeg kjenner til noen nervevrak av noen hunder som har flydd uten problemer, og hopper fint tilbake i buret, blid og fornøyd og uten å vise tegn til å ha stresset.

Har flydd med Tia 2 ganger. Jeg syns det var kjempeskummelt når jeg fulgte henne inn på bakrommet og satte henne i buret, men det gikk kjempebra begge gangene.

Edit: Verken Tia eller de andre hundene jeg kjenner til er blitt dopet ned eller har fått noen form for beroligende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, bruker ikke noenting. Har flydd med 4 forskjellige hunder, kun èn av de var ikke særlig begeistret for det, men ikke engang han ble så stresset at det var noe å ta hensyn til.

Edit: De andre kunne ikke brydd seg mindre, om de kjørte bil eller fly var visst det samme for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg vil ikke dope ned hunden. valpen jeg fikk kom i fly og han taklet det veldig bra. Men guri malla jeg var selv nervøs.. Man kjenner hunden sin best, og takler hunden ting fint uten å virke veldig nervøs for ting og situasjoner, går det bare bra. har man en nervøs og lettskremt hund, bør man kanskje dope.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er vel helst jeg som trenger å dopes :blink:

Angående sedativa så er det helt utelukket om så bikkja hadde vært nervevrak; da måtte vi nok pent ha kjørt bil og ikke flydd. For antidopingreglene i Finland sier nei til smertestillende eller hva som helt av medikamenter gitt innen 30 dager (pga HD-røntgen osv) dersom hunden skal delta på tevling - som i mitt tilfelle er blodsporkonkurranse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...