Gå til innhold
Hundesonen.no

Få valp til å sove i bur


Diana

Recommended Posts

Jeg lufta en Border Collie mix fra jeg var 7 jeg, den var ikke i familien en gang :icon_redface: Utrolig snill tispe, og ble en annen hund agressiv så jakte hun dem vekk og kom tilbake til meg.

De kunne sikkert gått utrolig feil, men det gjorde det aldri. Jeg har mange flotte minner med den hunden. :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 194
  • Created
  • Siste svar

Men hallo?

Hva i all verden har barn som lufter hunder med topic'en å gjøre - "Få valp til å sove i bur"?

Fullstendig idiotisk å rakke ned på andre for "barn-og-hund"problematikk å ta fokus vekk ifra saken som dreier seg om dårlig behandling av valper. Å begynne å diskutere dette mot en 15-åring for å "prove a point" er ikke bare barnslig, men også særdeles usympatisk hvis man utgår ifra at Karpeskrotum er voksen selv...

Prøv heller å forklare (igjen og igjen) hvordan valper bare "må" ha huler å gjemme seg i for å greie seg i hverdagen, hvor fabelaktig det er å passivisere dem i bur i time etter time etter time, hvor koselig det er å se den sin sove i buret på sitt rosa dutte-teppe, eller kanskje hvor fint det er å kunne stue vekk dyret når man ikke gidder å være hundeeier en stund...

Hold dere til saken - og moderatorer må gjerne slette innleggene som er direkte angrep på andre her inne.

BUR er en uting, burde vært forbudt å bruke på annen måte enn det som står spesifisert i det svenske lovverket. Hvis man IKKE ser seg kapabel til å følge dette regelverket bør man straks kjøpe seg hamstere eller muligens mus istedenfor hunder...

Først DA kan man faktisk greie å gi dem bur store nok for å leve et fullverdig liv inne i dem.

0,5 kv.meters bur er faktisk ikke engang ansett som kjempestore bur for de som driver med marsvin. Men vi som hundeeiere blir avspist med at det er liksom et "XXL" stort bur - selv om større deler av hunderasene i dag ikke engang kan ligge naturlig i det...

DA kan vi snakke om "sjokkert", da!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor har vi fått det fra at det er snakk om en hund med litt bagasje?

Hvis du leser settningen en gang til, så ser du at jeg har skrevet "i hvertfall" - Det betyr ikke nødvendigvis i denne saken :banana: Jeg skrev ikke at det var tilfellet her.

Ok, du syntes ikke det er greit, og du mener det er uansvarlig, til dels farlig, men hvorfor syntes du ikke det?

Av den enkle grunn at en 9-åring ikke har samme bedømmelse evne dersom det skulle oppstå en uheldig situasjon. Om hunden er aldri så snill og grei, så kan det fremdeles oppstå ting som kan ende ille både for hund og barn. Jeg personlig hadde aldri latt min bror på 12år gått tur alene med Betty - eller noen av de andre hundene våre. De får heller ikke lov å gå med noen av de som bor hjemme hos dem, av den enkle grunn at dersom det skulle oppstå noe, så er det bedre å få smellen selv, en at barna skal få den. Man vet aldri hva slags ansvarsløse drittfolk man kan treffe på tur, og jeg personlig vil heller treffe på de å ta det som eventuelt kommer - og være i stand til å gjøre noe annet en å bli livredd å slippe båndet (slapp av, det trenger ikke være tilfelle alltid - pust med maven :drool: ) - Jeg kjenner jeg blir provosert av folk som sender ungene ut med svære broltne brølende hannhunder (ja, det skjer faktisk ofte her det) - og jeg personlig blir faktisk litt engstelig for hva som kan komme til å skje med de barna dersom de treffer på en annen brølende hannhund. Det er ikke alltid barn har dømmekraft i slike situasjoner, å da kan det gå riktig gale...

Fordi? :icon_redface:

Fordi alle har rett til å ha sine egne meninger, vel! :thumbsup: At du mener en ting, betyr ikke nødvendigvis at jeg er enig, og jeg har full rett til å være uenig uten å bli kalt all slags lumskne ting :innocent: (neida, jeg bruker ikke særlig med bur selv, men det hender, faktisk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullstendig idiotisk å rakke ned på andre for "barn-og-hund"problematikk å ta fokus vekk ifra saken som dreier seg om dårlig behandling av valper. Å begynne å diskutere dette mot en 15-åring for å "prove a point" er ikke bare barnslig, men også særdeles usympatisk hvis man utgår ifra at Karpeskrotum er voksen selv...

OT er helt rett, derfor ble det startet egen tråd om det. Du prøver vel å poengtere et 'point' selv her nå og som er like OT. Alder på folk har 0 å si - er man på et forum og ikke minst i stand til å ta seg av en hund alene ute ved 9 år, så er vel samme person istand til å tåle argumenter/meninger som blir sagt i en alder av 15.

Hold dere til saken - og moderatorer må gjerne slette innleggene som er direkte angrep på andre her inne.

Så å kalle en person barnslig og usympatisk er ikke direkte angrep?

Men det er OT, så svar gjerne pr PM slik at vi ikke fortsetter OT her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at det ikke er mulig å forandre din mening KarpeSkrotum. Og det er ei heller mulig å få deg til å innse at kommentaren din ble tolket som et aldri så lite angrep, fordi du faktisk rett ut sa en mening uten verken noe grunnlag, eller grunn for å si den.

Så da er diskusjonen over for min del..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke dy meg fra å vise Diesels yndlingsplass. Jeg har forskjellige bur rundt om i huset, hvor hundene kan gå å legge seg hvis de vil, både når jeg er hjemme eller på jobb. Noen bur har dører, andre ikke.

post-2077-1280351591,4193_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke dy meg fra å vise Diesels yndlingsplass. Jeg har forskjellige bur rundt om i huset, hvor hundene kan gå å legge seg hvis de vil, både når jeg er hjemme eller på jobb. Noen bur har dører, andre ikke.

Så søt han var :icon_redface:

Pleier du å lukke døren, i flere timer?

Hvor lenge er det korteste han ligger der av gangen? Frivillig altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en hunn, døren blir aldri lukket og hun går ut og inn som hun vil, syns bare at det minste buret er best.

Beklager, var ikke meninger å fornærme henne :icon_redface: Er bare så opphengt i hannhunder for tiden at jeg går utifra at all hunder er hanner :thumbsup:

Men da er jo saken grei, du bruker bur på den måten som selv de fleste burmotstandere godkjenner :innocent:

Det er mange hunder som liker å sove trangt, Chico til mamma presser seg under pulten hennes, og der er det trangt, såvidt plass til en stol under (i bredden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehem... ser nå at jeg skrev bittelitt feil der i det første innlegget mitt.. det skulle altså ikke være "når vi er hjemme på dagtid", men "når vi er borte på dagtid" :icon_redface: Det er uansett ikke så ofte, siden samboeren min jobber turnus, slik at vi kan overlappe hverandre ganske bra :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT er helt rett, derfor ble det startet egen tråd om det. Du prøver vel å poengtere et 'point' selv her nå og som er like OT. Alder på folk har 0 å si - er man på et forum og ikke minst i stand til å ta seg av en hund alene ute ved 9 år, så er vel samme person istand til å tåle argumenter/meninger som blir sagt i en alder av 15.

Javisst! Det at jeg er uenig med deg, har ingen ting med min alder å gjøre. Hvis jeg skal se på argumentasjonen som blir brukt i denne diskusjonen, vil jeg ikke si at jeg er den yngste mentalt.

Sånn, det var det siste OT innlegget fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var ikke ment som angrep - atter en gang. Det var heller ikke ment ufint. Første svaret til personen var jo også "jeg også" - altså h*n var sjokkert h*n også. Hvorfor skal man tolke det negativt istedet for å prøve å tro det beste istedet - for å si det sånn - hadde du eller andre sagt at dere er sjokkert over noe jeg har gjort, så hadde ikke jeg tatt det negativt - bare at dere er helt uenig. Vi legger kanskje litt forskjellig i ordet.

[OT]: Jeg har prøvd å holde meg unna... men nå greier jeg ikke mer. Når barnet til den du sier du er sjokkert over blir hissig (noe som er så alt for sjeldent når det gjelder IA), så føler jeg at du bør slutte å si masse ord og i stedet komme med en unnskyldning. F.eks: Jeg beklager at det kom frem feil, det var slettes ikke min mening. Tipper at resten av forumet ikke hadde flydd i strupen på deg da. Men deg om det, (kjønnsangrep) er vel som de fleste mannfolk, unnskyldninger sitter så langt inne at de ikke eksisterer.

Jeg også luftet polarhundene (to av dem og det var eldre hunder, så ja Ida, vi har også opplevd det) til min far når jeg var på 9 årsalder.... OG min datter på 9 lufter schæfervalpen min rundt kvartalet hjemme. Her på hytta tusler hun ned til stranda sammen. De må gjennom en gård med vakthund, men den som hittil ikke har klart den situasjonen var min mann :thumbsup: Han skulle bare la de hilse han, idioten. Så det måtte en voksen mann for å drite seg ut, og jeg sier ikke mer, annet enn at jeg vet hvem som får lufte og hvem som ikke får lufte :innocent:

Sånn, enda en å være sjokkert over!

[/OT]

Burbruk på valp synes jeg er forkastelig. Når det er sagt synes jeg det bør brukes med skjønn. Ikke døgnet rundt og ikke pga ett hav med unnskyldninger, som de fleste her inne ikke har opplevd :banana: Når det er sagt, så har vi besøk her nå med en liten valp på 10 uker, 1. han må beskyttes fra seg selv. 2. De må skilles de søte små, den ene veier 6 kg og den andre straks 27 kg. Så når valpen er sliten, får den rusle i buret (av mangel på kompostgrinder) og Asti kan få slippe ut fra hytta. Dette mener jeg er ett greit bruk av bur. Asti er ikke lydig nok til å oppføre seg ennå, og valpen (terrier med mot som en fullvoksen tiger) er helt klart ikke i stand til å skjønne at det blir bråk om han rusler bort. Buret blir ikke brukt annet enn i bilen ellers.

Edit:

Karpe: Jeg så i en annen tråd at du hadde beklaget deg, så se bort i fra mitt noe glefsende innlegg øverst i dette innlegg er du snill :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer heller ikke helt å dy meg jeg heller, men må bare stille dette spørsmålet:

Dere som syns det er flotters at hunden ligger i bur mesteparten av tiden, og begrunner det med at "barna skal beskyttes fra hunden", "hunden skal beskyttes fra barna", "huset/inventaret/dingsebomsene mine skal beskyttes fra hunden", "hunden skal beskyttes fra alle de skumle duppedittene og møblene og dinsene", osv osv, hvordan har dere tenkt at hunden (og barna) skal lære noe som helst om hvordan de skal oppføre seg? :icon_redface:

Hvis man ikke tør stole på egen hund rundt egne barn, og vice versa (eller enda mer hårreisende, syns jeg, egen hund i egen leilighet, for der ER det snakk om latskap - i de aller fleste tilfeller - siden man ikke har giddi å teipe fast ledninger og rydde bort fjernkontroller), og resultatet er at hunden må holdes i bur støtt og stadig - ja, så vil jeg så definitivt påstå at det er noe alvorlig galt med det hundeholdet. Da burde man heller kjøpt katt, rett og slett, eller kanskje aller helst en av disse hundene.

Ingen dyr, hverken hunder eller mennesker, lærer noenting uten at de gis tillit og tillates å prøve og feile; og jeg vil påstå at IA ikke har vært den eneste niåringen som har vært bedre egnet til å gå tur med hund en gaaaanske mange voksne mennesker :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit:

Karpe: Jeg så i en annen tråd at du hadde beklaget deg, så se bort i fra mitt noe glefsende innlegg øverst i dette innlegg er du snill :icon_redface:

Ja, jeg har beklaget til Ida og datter, da jeg nå kan se at det kan oppfattes anderledes enn hva intensjonen var.

Du kunne jo ikke vite det hvis du ikke hadde lest det - skulle nevnt det her også naturligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer heller ikke helt å dy meg jeg heller, men må bare stille dette spørsmålet:

Dere som syns det er flotters at hunden ligger i bur mesteparten av tiden, og begrunner det med at "barna skal beskyttes fra hunden", "hunden skal beskyttes fra barna", "huset/inventaret/dingsebomsene mine skal beskyttes fra hunden", "hunden skal beskyttes fra alle de skumle duppedittene og møblene og dinsene", osv osv, hvordan har dere tenkt at hunden (og barna) skal lære noe som helst om hvordan de skal oppføre seg? :icon_redface:

Hvis man ikke tør stole på egen hund rundt egne barn, og vice versa (eller enda mer hårreisende, syns jeg, egen hund i egen leilighet, for der ER det snakk om latskap siden man ikke har giddi å teipe fast ledninger og rydde bort fjernkontroller), og resultatet er at hunden må holdes i bur støtt og stadig - ja, så vil jeg så definitivt påstå at det er noe alvorlig galt med det hundeholdet. Da burde man heller kjøpt katt, rett og slett, eller kanskje aller helst en av disse hundene.

Ingen dyr, hverken hunder eller mennesker, lærer noenting uten at de gis tillit og tillates å prøve og feile; og jeg vil påstå at IA ikke har vært den eneste niåringen som har vært bedre egnet til å gå tur med hund en gaaaanske mange voksne mennesker :thumbsup:

Så det er da latskap å sette opp kompostgrinder? (selvfølgelig stort nok til at det er god variasjon i liggeplass, og tusleplass)

Jeg syntes heller man skal kalle det å valpesikre leiligheten/huset. For det inkluderer både muligheten til å gjerde vekk møbler, eller fjerne det som kan ta skade.

Hadde mamma og pappa måtte fjernet alt Iver kunne spise på å ødelegge mens han var hjemme alene, så hadde stuebord, spisebord måttet gå ut (og det er bare hvis han skulle hatt kun stuen å rutte på).

Da ville det vært mye bedre å gjerde inn en del av stuen hvor han kunne hatt sengen sin, vanlig gulv, litt teppe og ellers det han ville hatt tilgang til i hele stuen (utenom bordene).

Nå gjorde dessverre mamma det "enkelt" og han var(er?) i bur når de var(er) borte, ikke noen av mine meninger gikk igjennom til dem. Og oppdretter hadde sagt, tante sa osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er da latskap å sette opp kompostgrinder? (selvfølgelig stort nok til at det er god variasjon i liggeplass, og tusleplass)

Jeg syntes heller man skal kalle det å valpesikre leiligheten/huset. For det inkluderer både muligheten til å gjerde vekk møbler, eller fjerne det som kan ta skade.

Hadde mamma og pappa måtte fjernet alt Iver kunne spise på å ødelegge mens han var hjemme alene, så hadde stuebord, spisebord måttet gå ut (og det er bare hvis han skulle hatt kun stuen å rutte på).

Da ville det vært mye bedre å gjerde inn en del av stuen hvor han kunne hatt sengen sin, vanlig gulv, litt teppe og ellers det han ville hatt tilgang til i hele stuen (utenom bordene).

Nå gjorde dessverre mamma det "enkelt" og han var(er?) i bur når de var(er) borte, ikke noen av mine meninger gikk igjennom til dem. Og oppdretter hadde sagt, tante sa osv.

Jada, du kan kalle det å valpesikre leiligheten/huset, helt greit for meg :icon_redface: Jeg syns ikke det er teit å beskytte inventar - jeg syns bare det er litt rart å basere seg på at hunden skal stues vekk, og tas fram når man finner ut at man har lyst til å ha hund igjen. Ulike hunder, ulike familier, ulike behov - greit. Men hund = sosialt dyr som har behov for å være en del av familien; ikke en dings som skal ryddes vekk i hytt og vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, du kan kalle det å valpesikre leiligheten/huset, helt greit for meg :icon_redface: Jeg syns ikke det er teit å beskytte inventar - jeg syns bare det er litt rart å basere seg på at hunden skal stues vekk, og tas fram når man finner ut at man har lyst til å ha hund igjen. Ulike hunder, ulike familier, ulike behov - greit. Men hund = sosialt dyr som har behov for å være en del av familien; ikke en dings som skal ryddes vekk i hytt og vær.

Det er noe helt annet, men å inngjerde et stort område i f.eks. stuen som hunden oppholder seg i akkurat når man er borte syntes nå jeg er greit.

Jeg ville jo hatt det åpent når jeg var tilstede. Dette planlegger ihvertfall jeg å gjøre når neste hund kommer.

Sånn som her under:

Når hunde er alene: Og når noen er hjemme:

stuenmin.png stuenminhjemme.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk mitt første barn, var min første hund 2 år. Vi gjorde alt etter boka. Satte ned bagen med den nyfødte i så hunden fikk snuse lot aldri hund og barn være alene. Eller "aldri" varte i to dager. Den hunden som hadde latt meg bruke sin varme mage til å legge min vonde på, da jeg hadde veer, hadde bestemt seg for at hennes plass fra da av var så nær babyen som mulig. Lå babyen oppe og sov, lå hunden utenfor døren. Ja, til jeg etter to dager kapitulerte og lot hunden ligge der hun ville, ved siden av sengen. Prøvde noen andre enn pappaen og jeg å hente ungen, kom det et dypt knurr fra hunden og velmenende gjester gikk tomhendte ned igjen. Da hun begynte å krabbe, la hunden seg på nederste trappetrinnet, slik at hun ikke kom seg opp den skumle trappen. Babyen lærte etterhvert å gå ved å klatre opp etter pelsen som sto dørgende stille. Lå hun og sov i stuen med fyr på peisen lå hunden konsekvent mellom henne og peisen. Da hun en periode prøvde å bruke hunden som gyngehest, sluttet hun ikke å klatre på bikkja før jeg ga opp å lempe henne ned og lot hunden si fra selv. Det var ett knurr som skulle til. Etter det prøvde jentungen aldri mer å klatre på hunden. Historiene er mange og lange. Noen av dere synes sikkert at bikkja skulle vært avlivet da hun ikke slapp andre bort til barnesengen. Jeg hadde heldigvis ikke peiling på at jeg hadde en farlig hund og lot barn og hund vokse opp sammen, uten noensinne å eie et bur. Etter hvert kom det venner på besøk og barna føyk ut og inn om jeg var på jobb eller ikke. Hunden visste utmerket godt at tur og mat kom når mamma kom hjem og jeg tror ærlig talt at ungene i svært liten grad tenkte over at det var en hund der i det hele tatt. Våre hunder har bare alltid vært en del av fellesskapet og vi har nok dilla alt for lite skjønner jeg. Eller kanskje ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så mange variabler her at man kan ikke tre en løsning, situasjon,unger, hundetype, boligtype, antall hunder osv osv ned over hodene på alle sammen.

Hundens alder har jo mye å si også.

Selv mener jeg at det finnes fornuftig burbruk. (da snakker vi IKKE dag og natt.. for å presisere det for `N gang.. Og FY FY skam til de som gjør det. hver natt og dag)

Jeg fikk god opplæring/innføring/oppfølging i dette fra sjefstreneren på førerhundskolen da jeg hentet Sonja for å være fôrvert for henne (førehund/service-hund).

Tror ikke at de vil anbefale noe som var skadelig for hundens syke.. Da disse hundene vel er formel 1 hundene i samfunnet

Det er forresten ikke slik at det er "Enten-eller" mere "både-og" løsninger her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...