Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny her


Beauvoir

Recommended Posts

Hei, hei!

Jeg er ny her fra og med akkurat nå. Jeg og min samboer overtok en toy puddel i desember i fjor, hun blir tre år 30. september i år. Det har krevd mye jobbing å få henne opp i normalvekt, å få henne til å like kos, tålerere at vi er i nærheten av hodet hennes, å få henne til å roe seg, å få henne sosialisert i forhold til andre hunder og å bli kjent med henne og bygge et tillitsforhold. Vi er ikke i mål, men hun har kommet seg så overraskende langt.

I utgangspunktet ville vi helst ha en staffe eller en bulle etter at vi hadde lest oss opp på disse rasene, men etter å ha passet den lille frøkna vår i lengre og kortere perioder i omtrent ett år hvor vi så at hun ikke hadde det helt topp fikk vi tilbud om å kjøpe henne. Det var da ikke tvil hos hverken meg eller samboeren min. Hun har stjålet hjertene våre og er en fantastisk liten tass.

Vel, det var litt om meg og vovven. Håper ingen her biter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen velkommen! Jeg feil-leste de første linjene dine, og førstod det først slik at din samboer som var 30 sleit med vekta, men at dere har jobbet med det samt kos- tilvenning m.m. He he.. Skjønte fort at jeg hadde lest feil ja :)

Så flott at dere har tatt dere av den lille toy puddelen og jobber for å få henne til å takle tilværelsen bedre.

Ellers er vi skrekkelig glad i bilder her, altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Takk, takk. Espen(samboeren) gikk riktignok ned noen kilo og sluttet å snorke, men han sleit ikke nevneverdig med vekta, dessuten er han ikke redd for hodet sitt eller ørene sine i det hele tatt, hihi. Vesla vår gir forresten så mye tilbake at jeg noen ganger føler at det er hun som får oss til å takle tilværelsen bedre.

Jeg trodde jeg hadde profilbilde, men jeg ser jo at jeg ikke har det.. ;) Skal titte på det på søndagen og ordne da! Skal legge ut noen flere også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Takk, takk. Espen(samboeren) gikk riktignok ned noen kilo og sluttet å snorke, men han sleit ikke nevneverdig med vekta, dessuten er han ikke redd for hodet sitt eller ørene sine i det hele tatt, hihi. Vesla vår gir forresten så mye tilbake at jeg noen ganger føler at det er hun som får oss til å takle tilværelsen bedre.

Jeg trodde jeg hadde profilbilde, men jeg ser jo at jeg ikke har det.. ;) Skal titte på det på søndagen og ordne da! Skal legge ut noen flere også.

Hei og velkommen. Vi vil ha bilder nå! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så masse hyggelige folk:)

Ida: ja, det hadde nok vært veldig lurt for jenta vår! Hun er som sagt ikke helt sosialisert ennå, så når hun møter en ny hund oppfører hun seg ganske rart. Hun kan hyle litt og prøver å stå bak meg eller samboeren. Vi bruker bare å overse henne og gå litt unna, og litt etter litt blir hun vant til den andre. Noen blir hun vant til etter ett møte, mens andre bruker hun litt mer tid på. Noen ganger overser hun rett og slett de andre hundene også, og hun er ikke så god til å lese signaler. Vi møtte en nydelig liten valp f.eks. som slikket henne i munnviken og det likte hun ikke og ble ganske grinete. Den episoden skjedde like etter at vi hadde overtatt henne og hun har blitt mer vant med hunder nå.

Greit for deg å vite at gutten din kanskje ikke får en superspennende første date om du fortsatt synes det er ok å la de møtes og vi skjønner godt om det ikke høres så forlokkende ut, hehe. Vi bruker å ta turer ned på hundehjørnet og gå litt frem og tilbake og vi går aldri hjem før hun ser komfortabel ut med situasjonen.

Uansett; vi takker ja til alle sosialiseringsmuligheter vi får om tilbudet står ved lag etter denne utgreiingen, men nå har hun løpetid, så kanskje i begynnelsen av august?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...