Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny her


Beauvoir

Recommended Posts

Hei, hei!

Jeg er ny her fra og med akkurat nå. Jeg og min samboer overtok en toy puddel i desember i fjor, hun blir tre år 30. september i år. Det har krevd mye jobbing å få henne opp i normalvekt, å få henne til å like kos, tålerere at vi er i nærheten av hodet hennes, å få henne til å roe seg, å få henne sosialisert i forhold til andre hunder og å bli kjent med henne og bygge et tillitsforhold. Vi er ikke i mål, men hun har kommet seg så overraskende langt.

I utgangspunktet ville vi helst ha en staffe eller en bulle etter at vi hadde lest oss opp på disse rasene, men etter å ha passet den lille frøkna vår i lengre og kortere perioder i omtrent ett år hvor vi så at hun ikke hadde det helt topp fikk vi tilbud om å kjøpe henne. Det var da ikke tvil hos hverken meg eller samboeren min. Hun har stjålet hjertene våre og er en fantastisk liten tass.

Vel, det var litt om meg og vovven. Håper ingen her biter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen velkommen! Jeg feil-leste de første linjene dine, og førstod det først slik at din samboer som var 30 sleit med vekta, men at dere har jobbet med det samt kos- tilvenning m.m. He he.. Skjønte fort at jeg hadde lest feil ja :)

Så flott at dere har tatt dere av den lille toy puddelen og jobber for å få henne til å takle tilværelsen bedre.

Ellers er vi skrekkelig glad i bilder her, altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Takk, takk. Espen(samboeren) gikk riktignok ned noen kilo og sluttet å snorke, men han sleit ikke nevneverdig med vekta, dessuten er han ikke redd for hodet sitt eller ørene sine i det hele tatt, hihi. Vesla vår gir forresten så mye tilbake at jeg noen ganger føler at det er hun som får oss til å takle tilværelsen bedre.

Jeg trodde jeg hadde profilbilde, men jeg ser jo at jeg ikke har det.. ;) Skal titte på det på søndagen og ordne da! Skal legge ut noen flere også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Takk, takk. Espen(samboeren) gikk riktignok ned noen kilo og sluttet å snorke, men han sleit ikke nevneverdig med vekta, dessuten er han ikke redd for hodet sitt eller ørene sine i det hele tatt, hihi. Vesla vår gir forresten så mye tilbake at jeg noen ganger føler at det er hun som får oss til å takle tilværelsen bedre.

Jeg trodde jeg hadde profilbilde, men jeg ser jo at jeg ikke har det.. ;) Skal titte på det på søndagen og ordne da! Skal legge ut noen flere også.

Hei og velkommen. Vi vil ha bilder nå! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så masse hyggelige folk:)

Ida: ja, det hadde nok vært veldig lurt for jenta vår! Hun er som sagt ikke helt sosialisert ennå, så når hun møter en ny hund oppfører hun seg ganske rart. Hun kan hyle litt og prøver å stå bak meg eller samboeren. Vi bruker bare å overse henne og gå litt unna, og litt etter litt blir hun vant til den andre. Noen blir hun vant til etter ett møte, mens andre bruker hun litt mer tid på. Noen ganger overser hun rett og slett de andre hundene også, og hun er ikke så god til å lese signaler. Vi møtte en nydelig liten valp f.eks. som slikket henne i munnviken og det likte hun ikke og ble ganske grinete. Den episoden skjedde like etter at vi hadde overtatt henne og hun har blitt mer vant med hunder nå.

Greit for deg å vite at gutten din kanskje ikke får en superspennende første date om du fortsatt synes det er ok å la de møtes og vi skjønner godt om det ikke høres så forlokkende ut, hehe. Vi bruker å ta turer ned på hundehjørnet og gå litt frem og tilbake og vi går aldri hjem før hun ser komfortabel ut med situasjonen.

Uansett; vi takker ja til alle sosialiseringsmuligheter vi får om tilbudet står ved lag etter denne utgreiingen, men nå har hun løpetid, så kanskje i begynnelsen av august?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...