Du og hunden din, bestevenner?

[Iago]

Hvordan er forholdet mellom deg og hunden din? Føler du at dere er bestevenner, at h*n aldri svikter deg eller løper fra deg? Eller er det annerledes?

[Aya]

Tja. Knott (bc tispe, 2.5 år) har jeg vel et så tett bånd til som man kan ha til en hund. Jeg kjenner henne ut og inn, og vet hva hun har tenkt til å gjøre omtrent før hun gjør det selv. Hun er også mest knyttet til meg av alle menneskene i flokken hennes, men heldigvis er hun ingen enmannshund, som bare vil og kan passes og håndteres av en person. Zima (sheltie, 2.5 år) har jeg ikke det samme båndet til. Det har nok litt med det å gjøre at jeg ikke har hatt henne siden valpetiden, men også fordi Zima er en helt annen type hund. Hun er lykkelig og ukomplisert uansett hvor hun er og hvem hun er sammen med, og jeg føler ikke jeg har samme grad av kommunikasjon med henne som med Knott.

[Toller]

JA, vi er bestevenner! Men ikke på samme måte som mennesker er bestevenner. Hvis det kommer noe dødsspennende framfor henne mens jeg roper på henne, så skal jeg ikke nekte for at hun kan finne på å "svikte meg" og løpe fra meg. Men det viser jo bare at hun til tider viser tegn til ulydighet. Vi trives godt i hverandres selskap, og hun fotfølger meg gjennom hele huset. Hun er helt utrolig god å ha når man er lei seg! Da er hun så rolig og kosete som bare det. Kommer ikke på flere grunner nå i farta, men Phoebe er en venn jeg elsker over alt på jord og jeg tror hun er litt glad i meg også

[Djervekvinnen]

Jeg og Nitro er ikke helt orntlig kjent enda, fordi han bare har bodd hos meg i 5 mnd. Jeg syns forholdet mellom meg og hunden vokser med årene. Men det ser bra ut foreløpig

Jeg og Hera var litt erkefiender den første perioden, mye pga vi var så forskjellig personligheter (haha, høres ut som et menneske, men dere skjønner vel) og jeg misforsto henne mye og tok alt så personlig (rett og slett uerfaren med hund generellt). Etter som årene gikk ble jeg mer og mer knyttet til henne, og mer og mer glad i henne, og jeg vil absolutt påstå at vi var veldig nære. Hera regelrett elsket oss, og man så det på hele henne, at hun virkelig viste kjærlighet mot oss. Desto værre var det da å miste henne.. Tro om jeg får oppleve den type kjærlighet igjen? Nitro er glad i alt og alle han.. og han kunne sikkert vært med hvem som helst som kom å henten han.. men det kan jo som med Hera, at forholdet bare bli sterkere med årene kanskje.

[MarieR]

Vel, jeg og Ask kan være både fiender og veldig gode venner. Han er ingen enkel hund, men nå er ikke det bare hans feil. Jeg er ikke verdens enkleste og flinkeste eier heller, så når begge to mener de har rett, og at den andre tar feil...vel, da blir det litt kræsj. Vi forstår alikevel hverandre ganske godt, og jeg er ubeskrivelig glad i han. Jeg er vel det mennesket han har knyttet seg mest til, men han har meg surret rundt poten så til de grader at det sikkert ikke er så rart Bestevenner er vi på gode dager, når verden ikke faller i hodet på oss.

[Ingvild]

Hunden min er - vel, hunden min. Jeg er veldig knyttet til henne, og det samme er hun til meg.

Men jeg kunne aldri funnet på å omtale henne - eller en annen hund - som "bestevennen" min (eller venn i det hele tatt). Ja, jeg er glad i henne, og ja, jeg kjenner hennes egenskaper ut og inn, men hun vil for alltid være "bare en hund".

[Carina]

For meg blir det helt merkelig å kalle en hund min beste venn, jeg har mennesker til sånt noe. Men, han er en aldri så liten støttekontakt og han er det beste jeg noen gang har kjøpt for penger. Han beriker livet mitt så til de grader og jeg er veldig glad i ham.

[Toril]

Bestevenner...? Jeg tror nok de liker meg godt,og jeg vet at jeg er veldig glad i dem.Dagene hadde nok vært noe helt annet uten dem,men jeg er muligens mer avhengig av dem enn de av meg.Jeg trenger pelsterapien min

[PhoNuLi]

Ja, Phoebe er min beste venn. Ikke på samme måte som "menneskebestevennenne" mine, selvfølgelig, men på en annen måte. Hun er absolutt noe av det viktigste i livet mitt, og jeg liker ikke å være uten henne. Jeg tror svært få egentlig kan forstå forholdet mellom meg og dyrene mine, spesielt mellom meg og Phoebe. Jeg har mange dyreglade venner, men de fleste tror vel jeg er "sprø" Selv om vi er 5 stk som bor i huset, sammen med Phoebe, er det uten tvil meg hun er mest knyttet til (selv om hun hvirkelig forguder resten også). Jeg er den hun hilser på først (og lengst), hun blir stresset da jeg ikke er hjemme, hun er rett rundt bena mine konstant osv.

Så ja, hun er min beste venn. Jeg kunne gjort hva som helst for henne, og jeg vet hun kunne gjort hva som helst for meg

[Linda=D]

jeg har hatt Mike bare 5 måneder så vi har ikke den kontakten jeg tror vi ville hatt om jeg hadde han fra han var valp. men vi kommer stadig nærmere hverandre, og en mer fantastisk hund skal man lete lenge etter.

men er jeg lei meg og verden raser sammen å jeg sitter å gråter. gjett hvem som oppfører seg annerledes å kommer bort til meg å trøster meg

jo det er Mikegutten min det:)

[Midas]

Ja, Dina betyr alt for meg. Jeg er utrolig glad i henne, og elsker å gå turer og gjøre ting bare meg og henne. Jeg går å prater med henne, og vi har et sterkt bånd til tross for at jeg ikke har hatt henne så lenge. Hun er veldig glad i alle mennesker, men hvis noen skal passe henne og jeg drar så sturer hun og sutrer en stund før hun roer seg. Jeg elsker å bare ha henne ved siden av meg og pusle med pelsen hennes og prate med henne, samtidig har vi det veldig gøy når vi trener, går turer og leker. Jeg merket det første gang jeg så henne da hun var 4 mnd at hun var perfekt for meg, og jeg for henne. Det har jeg ikke tvilt på et sekund. Hun er nok den hunden jeg har knyttet sterkest bånd til av de jeg har hatt sånn ift til så kort tid vi har hatt sammen. Jeg vet at min hverdag hadde vært trist uten henne. Håper hun lever til hun er 20 år

[Ia]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive forholdet jeg har til hundene mine. De er så forskjellige. Scilos er liksom både kompis og baby.

Fibi er mer som en "søster". Jeg stoler på henne, hun på meg og vi kjenner hverandre ut og inn.

Om jeg skulle kalt et dyr min beste venn, ville det nok blitt hesten.

[Tapper]

Ja, Phoebe er min beste venn. Ikke på samme måte som "menneskebestevennenne" mine, selvfølgelig, men på en annen måte. Hun er absolutt noe av det viktigste i livet mitt, og jeg liker ikke å være uten henne. Jeg tror svært få egentlig kan forstå forholdet mellom meg og dyrene mine, spesielt mellom meg og Phoebe. Jeg har mange dyreglade venner, men de fleste tror vel jeg er "sprø" Selv om vi er 5 stk som bor i huset, sammen med Phoebe, er det uten tvil meg hun er mest knyttet til (selv om hun hvirkelig forguder resten også). Jeg er den hun hilser på først (og lengst), hun blir stresset da jeg ikke er hjemme, hun er rett rundt bena mine konstant osv.

Så ja, hun er min beste venn. Jeg kunne gjort hva som helst for henne, og jeg vet hun kunne gjort hva som helst for meg

Dette innlegget kunnet jeg ha skrevet selv. Bare om meg og Tapper

Bortsett fra at min hund godt kan finne på å stikke av hvis han finner dèt for godt... Og han er en liten Don Juan og vil sjarmere alle vi møter, og da er det ikke så farlig med meg Men han liker meg best og er mest knyttet til meg.

[Tapper]

Ja, Phoebe er min beste venn. Ikke på samme måte som "menneskebestevennenne" mine, selvfølgelig, men på en annen måte. Hun er absolutt noe av det viktigste i livet mitt, og jeg liker ikke å være uten henne. Jeg tror svært få egentlig kan forstå forholdet mellom meg og dyrene mine, spesielt mellom meg og Phoebe. Jeg har mange dyreglade venner, men de fleste tror vel jeg er "sprø" Selv om vi er 5 stk som bor i huset, sammen med Phoebe, er det uten tvil meg hun er mest knyttet til (selv om hun hvirkelig forguder resten også). Jeg er den hun hilser på først (og lengst), hun blir stresset da jeg ikke er hjemme, hun er rett rundt bena mine konstant osv.

Så ja, hun er min beste venn. Jeg kunne gjort hva som helst for henne, og jeg vet hun kunne gjort hva som helst for meg

Dette innlegget kunnet jeg ha skrevet selv. Bare om meg og Tapper

Bortsett fra at min hund godt kan finne på å stikke av hvis han finner dèt for godt... Og han er en liten Don Juan og vil sjarmere alle vi møter, og da er det ikke så farlig med meg Men han liker meg best og er mest knyttet til meg.

EDIT: Oi, dobbelpost, beklager. Moderator: slett

[tm100001]

Embla er oppå meg hele tiden, og jeg synes hun er relativt plagsom til tider Men når vi trener eller går tur har vi det morsomt sammen, og da er vi nok bestevenninner Jeg fikk ett helt annet forhold til grønlandshunden Casper da. Han og jeg trivdes virkelig sammen, og ble venner med en gang. Han har en mer selvstendig og ikke så klengete personlighet som Embla, så for meg føltes det som et bedre forhold

[Stine Pernille]

Bestevenner blir bare rart å si. Men jeg kan si at både meg og Ace er veldig avhengige av hverandre.

Det er for eksempel han jeg savner mest når jeg er vekke, ikke typen Og han er veeeeldig mamma dalt. Hadde Ace kunnet velge, ville han bodd inni meg. Han kommer bare ikke langt nok inni/oppå/ved siden av meg. Skikkelig brelete, og hører i grunn ikke på noen andre. Han kan lett bli passet av andre, men er jeg der, gidd han ikke høre på andre når det gjelder trening/irettesettelse osv.

Vi har ganske sterke bånd, og leser hverandre veldig lett. Så jeg vil si at vi har et kjempegodt forhold og er som skapt for hverandre Hund-eier forholdsmessig, altså

[PhoNuLi]

Dette innlegget kunnet jeg ha skrevet selv. Bare om meg og Tapper

Bortsett fra at min hund godt kan finne på å stikke av hvis han finner dèt for godt... Og han er en liten Don Juan og vil sjarmere alle vi møter, og da er det ikke så farlig med meg Men han liker meg best og er mest knyttet til meg.

det er noe med de der sheltiene vet du, umulig å ikke falle for dem Mange synes det er irriterende at Phoebe ikke liker nye mennesker noe særlig (liker vel egentlig bare familien, og noen få andre), men det gjør ingenting for meg- for da blir hun bare ekstra knyttet til meg. Herlige, pyse jenta mi :-)

[JailyTina]

Tja... Jeg pleier å omtale Jaily som min aller beste venn, men jeg vet ikke om det egentlig er den beste måte å beskrive forholdet henne og meg imellom. Vi har et "love/hate"-forhold til hverandre. Hun er viljesterk som fy og det er jeg å. Vi samarbeider nydelig på gode dager, mens vi på dårlige dager ikke fungerer i det hele tatt (heldigvis få av dem ), noe som selvsagt stort sett er min skyld fordi jeg er i dårlig humør, trøtt, uoppmerksom e.l.

Jaily er nesten mer enn en bestevenn fordi jeg syns at en dag uten henne er vanvittig kjedelig og litt meningsløs. Hun på sin side er en stor mammadalt og dilter etter meg der jeg går. (Så sant vi er ute. Er vi inne legger hun seg og sover der det passer akkurat da.)

Min bestestebestevenn er en person, men Jaily er den som er med meg gjennom alt av oppturer og nedturer på en mye "nærere" måte enn et menneske noensinne vil være. Noe som skyldes at jeg virkelig ikke er en "people person".....

Jaily opptar det meste av min tid og jeg gjør lite uten henne så, joda, vi er vel kanskje bestsevenner...?

[Skutvik]

Jeg og Zarek er mer som søsken enn bestevenner Vi krangler og bist litt, men er for det meste gode venner, og er veldig glade i hverandre. Vi er veldig lik, vi begge er sta, hissig og kverulerende, men samtidig veldig nysgjerrig og glad. Zarek er mer bror enn bestevenn, selv om jeg ofte sier han er bestevennen min

Jeg og gamlehunden, Jacob, var derimot verdens beste venner! Vårt forhold var ubeskrivelig, og vi forstod hverandre på en måte jeg ikke trodde var mulig med en hund. Jacob hjalp meg gjennom en vanskelig periode i livet mitt, og jeg vet ikke hvordan det hadde gått om jeg ikke hadde hatt han! Jeg tror aldri jeg kommer til å føle det samme for en hund igjen, og selv om jeg egentlig ikke vil det, samenlikner jeg ofte hunder med Jacob! Det er snart 4 år siden Jacob døde, men det går fortsatt ikke en dag uten at jeg tenker på han!

[Heidihj]

Jeg og Elwira er gode venner, og vi er veldig glade i hverandre. Det vet jeg, og det viser hun godt. Greia med Elwira er at hun ikke er så lett å komme inn på, og hun er ikke en hund som liker å ha ett tett forhold til andre. Hun liker best å holde folk og dyr litt på avstand. Det er noe jeg respekterer, og forholdet vi har til hverandre blir jo da selvfølgelig preget av dette. Hun er en god hund, og jeg tror nok at selv om hun liker avstand, så er hun veldig glad i meg og stoler på meg. Vi er veldig knyttet til hverandre, men på en spesiell måte som jeg ikke klarer å sette ord på.

[malinholmgren]

Noen ganger må jeg nesten ta meg sammen når jeg tenker på at en dag vil jeg miste Theo. Han betyr så utrolig masse for meg. Jeg gleder meg hver dag til jeg skal komme in døra og han skal løpe mot mg med logrende hale. Han er den første jeg snakker med på morgningen og den siste jeg snakker med på kvelden. Det skal liksom så lite til for å glede han. Det er ikke som med mennesker, der man må passe på hva man sier å gjør til en hver tid så ingen skal bli lei seg eller sur.

nei - nå måtte jeg løpe bort å nusse på han litt..

Theo er mitt alt