Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du/driver du med hund?


MegaMarie

Recommended Posts

Jeg har hund fordi at det er mer selskap i den enn i en fotball, jeg faller ikke av den sånn jeg gjør med hest, og fordi at katten flytta en etasje opp når det kom hund i huset igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor driver du med hund og ikke fotball, hvorfor har du hund isteden for katt? Hva er din grunn for valget du tok da du fikk en 4 beint i huset? Jeg vet min forklaring på det ihvertfall :)

Jeg er vokst opp med hund, så det har alltid vært en naturlig del av livet mitt. Fikk meg egen hund for turene og selskapet sin del, og hadde null interesse for hundetrening på noe høyere nivå enn vanlig hverdagslydighet. Endte opp med en passe aktiv blanding som første hund som krevde mer aktivisering enn hva jeg hadde "planlagt", og har etter hvert blitt veldig interessert i alt som har med hund å gjøre - litt for interessert ifølge kjæresten :lol: Tror livet mitt hadde vært vanvittig kjedelig uten hund, en fotball eller katt kan aldri gi samme gleden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fordi jeg alltid har hatt lyst på hund. Siden jeg har vært født så har vi aldri hatt mulighet til å ha hund, så når jeg endelig flyttet ut så kunne jeg få meg en! :lol:

Jeg har hund fordi jeg liker selskapet, turene og vesenet som finnes i en hund. Hund er det perfekte dyr for meg og jeg håper jeg alltid kommer til å ha en hund.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært glad i dyr og da jeg var 12 år flyttet vi ( endelig ) fra Oslo til "landet" hvor jeg fikk mitt største ønske oppfylt - egen hund. Og da var det gjort. Har ved siden av hund drevet med hester i flere år også. Familien har hatt katt, men det er hund som er min store lidenskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Alltid vært glad i dyr å ønsket et hjem med liv og røre :whistle:

Det har det jo også blitt med 4hunder, 7katter og to småbarn som snur huset på hodet til tider :P

Godt vi har stallbrakke til kaninene og marsvina :lol:

Dyr har hjulpet meg igjennom tykt og tynt, kunne ikke tenke meg et liv uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer meg rett og slett ikke uten :wub:

- Man får en venn for livet :)

- Er så godt å komme hjem til en logrende kompis etter en tung dag på jobb

- Synes man får så mye ijen for jobbingen man legger i det :yes: Med katter får man ikke den kontakten man deler med en hund :)

- Ha bestandig noen å trimme sammen med, selv om ikke typen orker :(

- Andre mennsker er faktisk mer imøtekommende og hyggelige når du har med deg hund :(

- Åsså er det jo ingenting som er bedre en å ligge på gulvet sammen med den store loddne, å bare kose seg :lol:

HUND ER TOPPERS! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor driver du med hund og ikke fotball, hvorfor har du hund isteden for katt? Hva er din grunn for valget du tok da du fikk en 4 beint i huset? Jeg vet min forklaring på det ihvertfall :icon_confused:

Når jeg var liten bodde vi tett på onkelen min(Samme tomta), han jobbet med hundekjøring(Kjørte turister), og hadde i tillegg en bråte diverse bikkjer selv, vi var ofte oppe på kennelen og holdt på med huskyene, i tillegg til at vi hadde hans bikkjer rundt oss konstant i hagen vår.. Og hva kan man si? Jeg ble bitt av basillen, bikkjene hans var mine bestevenner, og når vi flytta til byen gikk jeg hele tiden tur med andres bikkjer, til jeg som 15åring fikk maset meg til egen hund..

Hunder var alltid en naturlig del av livet mitt, og jeg trivdes alltid bedre i deres selskap enn andre menneskers..

Jeg har katt også da, fikk katt før jeg fikk hund i hus, i tillegg til at jeg hadde masse andre dyr(div. gnagere og kaniner), men de var aldri nok, de kunne aldri erstatte en hund i mitt liv.. Jeg elsker kattene mine, og hamsteren min, men hundene er spesielle, det er de jeg savner når jeg drar noe sted uten dem, jeg savner med engang tassende hundepoter, bjeffing, våte hundetunger og fluffy pels å begrave ansiktet mitt i..

Hunder kan man også gjøre så mye mer med, de kan være med så og si overalt, de er artige å trene med, gå tur med, eller bare observere når de løper rundt i hagen å tuller.. Og det er alltid noe nytt å lære, både treningsmetoder, hundespråk, avl, atferd etc, man er aldri utlært, og dermed blir det aldri kjedelig..

Og fotball, vel, jeg har aldri vært noen sporty person, sport er ikke min greie(med mindre det er en hundesport :twisted: )..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...