Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du/driver du med hund?


MegaMarie

Recommended Posts

Jeg har hund fordi at det er mer selskap i den enn i en fotball, jeg faller ikke av den sånn jeg gjør med hest, og fordi at katten flytta en etasje opp når det kom hund i huset igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor driver du med hund og ikke fotball, hvorfor har du hund isteden for katt? Hva er din grunn for valget du tok da du fikk en 4 beint i huset? Jeg vet min forklaring på det ihvertfall :)

Jeg er vokst opp med hund, så det har alltid vært en naturlig del av livet mitt. Fikk meg egen hund for turene og selskapet sin del, og hadde null interesse for hundetrening på noe høyere nivå enn vanlig hverdagslydighet. Endte opp med en passe aktiv blanding som første hund som krevde mer aktivisering enn hva jeg hadde "planlagt", og har etter hvert blitt veldig interessert i alt som har med hund å gjøre - litt for interessert ifølge kjæresten :lol: Tror livet mitt hadde vært vanvittig kjedelig uten hund, en fotball eller katt kan aldri gi samme gleden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fordi jeg alltid har hatt lyst på hund. Siden jeg har vært født så har vi aldri hatt mulighet til å ha hund, så når jeg endelig flyttet ut så kunne jeg få meg en! :lol:

Jeg har hund fordi jeg liker selskapet, turene og vesenet som finnes i en hund. Hund er det perfekte dyr for meg og jeg håper jeg alltid kommer til å ha en hund.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært glad i dyr og da jeg var 12 år flyttet vi ( endelig ) fra Oslo til "landet" hvor jeg fikk mitt største ønske oppfylt - egen hund. Og da var det gjort. Har ved siden av hund drevet med hester i flere år også. Familien har hatt katt, men det er hund som er min store lidenskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Alltid vært glad i dyr å ønsket et hjem med liv og røre :whistle:

Det har det jo også blitt med 4hunder, 7katter og to småbarn som snur huset på hodet til tider :P

Godt vi har stallbrakke til kaninene og marsvina :lol:

Dyr har hjulpet meg igjennom tykt og tynt, kunne ikke tenke meg et liv uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer meg rett og slett ikke uten :wub:

- Man får en venn for livet :)

- Er så godt å komme hjem til en logrende kompis etter en tung dag på jobb

- Synes man får så mye ijen for jobbingen man legger i det :yes: Med katter får man ikke den kontakten man deler med en hund :)

- Ha bestandig noen å trimme sammen med, selv om ikke typen orker :(

- Andre mennsker er faktisk mer imøtekommende og hyggelige når du har med deg hund :(

- Åsså er det jo ingenting som er bedre en å ligge på gulvet sammen med den store loddne, å bare kose seg :lol:

HUND ER TOPPERS! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor driver du med hund og ikke fotball, hvorfor har du hund isteden for katt? Hva er din grunn for valget du tok da du fikk en 4 beint i huset? Jeg vet min forklaring på det ihvertfall :icon_confused:

Når jeg var liten bodde vi tett på onkelen min(Samme tomta), han jobbet med hundekjøring(Kjørte turister), og hadde i tillegg en bråte diverse bikkjer selv, vi var ofte oppe på kennelen og holdt på med huskyene, i tillegg til at vi hadde hans bikkjer rundt oss konstant i hagen vår.. Og hva kan man si? Jeg ble bitt av basillen, bikkjene hans var mine bestevenner, og når vi flytta til byen gikk jeg hele tiden tur med andres bikkjer, til jeg som 15åring fikk maset meg til egen hund..

Hunder var alltid en naturlig del av livet mitt, og jeg trivdes alltid bedre i deres selskap enn andre menneskers..

Jeg har katt også da, fikk katt før jeg fikk hund i hus, i tillegg til at jeg hadde masse andre dyr(div. gnagere og kaniner), men de var aldri nok, de kunne aldri erstatte en hund i mitt liv.. Jeg elsker kattene mine, og hamsteren min, men hundene er spesielle, det er de jeg savner når jeg drar noe sted uten dem, jeg savner med engang tassende hundepoter, bjeffing, våte hundetunger og fluffy pels å begrave ansiktet mitt i..

Hunder kan man også gjøre så mye mer med, de kan være med så og si overalt, de er artige å trene med, gå tur med, eller bare observere når de løper rundt i hagen å tuller.. Og det er alltid noe nytt å lære, både treningsmetoder, hundespråk, avl, atferd etc, man er aldri utlært, og dermed blir det aldri kjedelig..

Og fotball, vel, jeg har aldri vært noen sporty person, sport er ikke min greie(med mindre det er en hundesport :twisted: )..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...