Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du/driver du med hund?


MegaMarie

Recommended Posts

Jeg har hund fordi at det er mer selskap i den enn i en fotball, jeg faller ikke av den sånn jeg gjør med hest, og fordi at katten flytta en etasje opp når det kom hund i huset igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor driver du med hund og ikke fotball, hvorfor har du hund isteden for katt? Hva er din grunn for valget du tok da du fikk en 4 beint i huset? Jeg vet min forklaring på det ihvertfall :)

Jeg er vokst opp med hund, så det har alltid vært en naturlig del av livet mitt. Fikk meg egen hund for turene og selskapet sin del, og hadde null interesse for hundetrening på noe høyere nivå enn vanlig hverdagslydighet. Endte opp med en passe aktiv blanding som første hund som krevde mer aktivisering enn hva jeg hadde "planlagt", og har etter hvert blitt veldig interessert i alt som har med hund å gjøre - litt for interessert ifølge kjæresten :lol: Tror livet mitt hadde vært vanvittig kjedelig uten hund, en fotball eller katt kan aldri gi samme gleden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fordi jeg alltid har hatt lyst på hund. Siden jeg har vært født så har vi aldri hatt mulighet til å ha hund, så når jeg endelig flyttet ut så kunne jeg få meg en! :lol:

Jeg har hund fordi jeg liker selskapet, turene og vesenet som finnes i en hund. Hund er det perfekte dyr for meg og jeg håper jeg alltid kommer til å ha en hund.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært glad i dyr og da jeg var 12 år flyttet vi ( endelig ) fra Oslo til "landet" hvor jeg fikk mitt største ønske oppfylt - egen hund. Og da var det gjort. Har ved siden av hund drevet med hester i flere år også. Familien har hatt katt, men det er hund som er min store lidenskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Alltid vært glad i dyr å ønsket et hjem med liv og røre :whistle:

Det har det jo også blitt med 4hunder, 7katter og to småbarn som snur huset på hodet til tider :P

Godt vi har stallbrakke til kaninene og marsvina :lol:

Dyr har hjulpet meg igjennom tykt og tynt, kunne ikke tenke meg et liv uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer meg rett og slett ikke uten :wub:

- Man får en venn for livet :)

- Er så godt å komme hjem til en logrende kompis etter en tung dag på jobb

- Synes man får så mye ijen for jobbingen man legger i det :yes: Med katter får man ikke den kontakten man deler med en hund :)

- Ha bestandig noen å trimme sammen med, selv om ikke typen orker :(

- Andre mennsker er faktisk mer imøtekommende og hyggelige når du har med deg hund :(

- Åsså er det jo ingenting som er bedre en å ligge på gulvet sammen med den store loddne, å bare kose seg :lol:

HUND ER TOPPERS! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor driver du med hund og ikke fotball, hvorfor har du hund isteden for katt? Hva er din grunn for valget du tok da du fikk en 4 beint i huset? Jeg vet min forklaring på det ihvertfall :icon_confused:

Når jeg var liten bodde vi tett på onkelen min(Samme tomta), han jobbet med hundekjøring(Kjørte turister), og hadde i tillegg en bråte diverse bikkjer selv, vi var ofte oppe på kennelen og holdt på med huskyene, i tillegg til at vi hadde hans bikkjer rundt oss konstant i hagen vår.. Og hva kan man si? Jeg ble bitt av basillen, bikkjene hans var mine bestevenner, og når vi flytta til byen gikk jeg hele tiden tur med andres bikkjer, til jeg som 15åring fikk maset meg til egen hund..

Hunder var alltid en naturlig del av livet mitt, og jeg trivdes alltid bedre i deres selskap enn andre menneskers..

Jeg har katt også da, fikk katt før jeg fikk hund i hus, i tillegg til at jeg hadde masse andre dyr(div. gnagere og kaniner), men de var aldri nok, de kunne aldri erstatte en hund i mitt liv.. Jeg elsker kattene mine, og hamsteren min, men hundene er spesielle, det er de jeg savner når jeg drar noe sted uten dem, jeg savner med engang tassende hundepoter, bjeffing, våte hundetunger og fluffy pels å begrave ansiktet mitt i..

Hunder kan man også gjøre så mye mer med, de kan være med så og si overalt, de er artige å trene med, gå tur med, eller bare observere når de løper rundt i hagen å tuller.. Og det er alltid noe nytt å lære, både treningsmetoder, hundespråk, avl, atferd etc, man er aldri utlært, og dermed blir det aldri kjedelig..

Og fotball, vel, jeg har aldri vært noen sporty person, sport er ikke min greie(med mindre det er en hundesport :twisted: )..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja,hun er sjekket,og som familiehund er hun helt super. Går veldig godt overens med små barn, knurrer aldri da. Har ikke vært hos instruktør med fokus på dette enda, har trent spesifikt på dette på ringtrening. Hun reagerte veldig på lyden ,kaos og andre hunder i starten,men der har hun klart å lande greit nå. Hun løper som en drøm i ringen,og alt annet føler vi er på plass nå, men det hjelper så lite når hun ikke takler håndteringen fra fremmede. Kanskje det går seg til med alder,men det er kanskje greit å kontakt en instruktør for mer generell trening,ja.
    • Har dere gått noe kurs, eller fått noe hjelp fra en instruktør eller adferdsekspert? Jeg tenker jo at hun er enda ung, men det er desto viktigere å ta dette tidlig før det blir et livsvarig problem. Jeg går ut fra at hun er sjekket hos veterinær for eventuelle smerter og ubehag.
    • Tusen takk for svar, vi har tenkt det samme. Vi har henne på foravtale, så vi har prøvd alle forslag fra oppdretter, og begynner å føle litt på at vi ikke får dette til.       
    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...