Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du/driver du med hund?


MegaMarie

Recommended Posts

Grunner for meg:

- Klubb i Vadsø, kunnskapsrike folk der

- Fint dyr å praktisere klikkertreningen på

- Komme seg ut og få mosjon

- Lærer mye på forum

- Vokst opp med hund

- Har hund fra før

- Aktiviteter og konkurranser i området

- Mange sporter/aktiviteter man kan prøve

:banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når jeg var liten var jeg livredd for hund men dagmamman min hadde hund så jeg måtte venne meg til den og etter det har jeg vært hundefrelst utenå finne noe medisin mot det...

etter det har vel ønsket om egen hund bare vokst og vokst så jeg har gått mye tur med naboenes hunder og trives veldig godt i selskap med dem.

jeg har blitt mye mobbet helt siden barneskolen og fram til nå (vil ikke gå inn på detaljer her men kan vel si at det ikke bare var ord innblanda) så nabohundene ga meg mye støtte. alle naboene sa også at jeg var et naturtalent med hunder pga. jeg kunne gå tur og kose med og få kontakt med hunder som var redd fremmede osv.

jeg er vel en av de ungene som mange her inne klager over med at så fort jeg så en hund langs veien skulle jeg hilse på den om jeg så egentlig skulle en anna vei så gikk jeg den veien bare for å hilse på hunden å valgte da å gå store omveier for å komme dit jeg skulle, men jeg kasta meg ikke bare over de. jeg fikk øyekontakt med eieren og så på h*n om det var greit at jeg hilste før jeg gikk forsiktig frem og satte meg ned og lot hunden få komme å hilse på meg.

for 5 måneder siden ble ønsket mitt oppfylt å jeg fikk endelig kjøpe meg egen hund. og det er det beste som har skjedd. det å føle at det er noe jeg er god til er helt fantastisk å jeg får en venn som ikke dømmer meg. noen naboer skryter meg opp i skyene mens andre naboer med hund ser rart på meg når jeg for tredje og fjerde gang den dagen går tur med Mike igjen. (ingen som går tur med hundene sine her)

skreiv litt mye men håper det ågr bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært interessert i hunder før, og ikke oppvokst med det, men jeg har alltid elsker dyr, og hunder har også vært noe jeg har vært litt nysgjerrig på. Da jeg ble eldre og flyttet for meg selv, gikk øynen opp for dobermann og jeg ble helt hodestups forelsket. Da kunne jeg tenke meg en slik en. Jeg fikk kjæreste og han hadde hatt hunder i familien, og kunne tenke seg en selv, og da tok jeg sjangsen på det også, og ville gjerne bli kjent med det å ha hund.

Nå etter årene med hund, har jeg blitt mer og mer glad for at jeg tok sjangsen på å skaffe meg en, og jeg er blitt hekta. hehe. Det har gitt meg veldig mye, og jeg har hund først og fremst som en turkamerat og selskap. tror jeg kommer til å fortsette å ha hund i livet mitt ja :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppvokst med hund, og fra jeg var liten var jeg med på utstilling med faren min og hunden vår. Interessen økte med alderen, og jeg ville ha en hund jeg kunne bruke til agility, lp osv. da en gammel elghund som ikke er så veldig interessert i det. Akkurat nå er jeg veldig dratt mellom hest og hund. Begge interessene er dyre og tar mye tid, så jeg får bare vente å se hvordan det blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Startet som "fast" passer av en Finsk støver som 9 åring og passet også resten av nabolagets mange hunder i mange år!Har aldri hatt hund i familien så jeg "maste" meg til få lov til kjøpe en for komfirmasjonspengene.Jeg betalte alt,sto for dressueren og alle turene så klart.Søstrene mine hjalp nå til når de hadde lyst :banana:

Måtte desverre avlive hun for snart 2 år siden pga sykdom.Engelsk Setter var hun med det meste av sykdommer så helt utrolig hun ble over 12 år.Har nå ei på 3 år som er Gordon setter og Labrador.

Etter hun bodde med forriga i 10 måneder er hun helt tullete etter Engelsk Settere :banana: Hihi,det er hyggelig synes jeg.

Kommer alttid til ha hund her ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid hatt dyr, men hadde katt før hund. Da katta døde ble det fryktelig tomt i huset, og jeg kunne tenke meg ett dyr man kunne "gjøre" mer med enn en katt. Jeg ville ha pelsen å kose med, lojaliteten, vennskapet, hengivenheten og den kontakten som er annerledes med hunder enn f.eks katter. Jeg er glad i å være ute i skog og mark og slikt noe blir mye morsommere med en firbent ved sin side. I tillegg hadde jeg alltid hatt lyst til å konkurrere og trene med hunder, så da ble valget enkelt :banana: Drømmen om hund har forresten alltid vært der, da jeg alltid har hatt hunder rundt meg, men aldri egen før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor driver du med hund og ikke fotball, hvorfor har du hund isteden for katt? Hva er din grunn for valget du tok da du fikk en 4 beint i huset? Jeg vet min forklaring på det ihvertfall :banana:

Hva er din forklaring, da? :banana: Jeg har alltid elsket hunder, men måtte ut av barndomshjemmet før jeg fikk min første. Siden har det bare blitt sånn. Kan vel egentlig ikke tenke meg et liv uten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er din forklaring, da? :o Jeg har alltid elsket hunder, men måtte ut av barndomshjemmet før jeg fikk min første. Siden har det bare blitt sånn. Kan vel egentlig ikke tenke meg et liv uten hund.

Jo, her kommer min grunn :banana: ! Jeg har valgt hund i forhold til f.eks fotball fordi det er en utfordring. Det handler om at både du skal føre bra, og du skal ha lært inn hunden det den skal før den skal gjøre det, og hunden må på den dagen på konkurransen gjøre det du har lært den. Det er et sammarbeid mellom noe jeg ikke kan styre 100% (en fotball kan man som regel styre 100% selv om man er flink, så klart :o ). Sammarbeid mellom 2 ulike dyreslag med hvert sitt språk.

Det er også utrolig mye kunnskap som skal til for å drive med hund. Man trenger som oftest ikke kunne så mye teori i fotball. Jeg tror jeg aldri vil bli ferdiglært innen hund.

Hvorfor jeg valgte hund isteden for katt f.eks er vell fordi en hund er med trofast og er mer avghengig av menneske. Det finnes ikke sporter man kan drive med med en katt bortsett fra utstilling, men der igjen trenger ikke katten å kunne noe.

Jeg vet også at hunden alltid vil være der for meg. Når jeg er trist vil hun trøste meg, når jeg er glad vil hun dele gleden med meg. Desidert min bestevenn! :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi en liten pelsdott som drar meg ut på tur når jeg helst bare vil sove, sørger for at jeg går ut blant folk når jeg vil være alene, og gir meg nok gleder og utfordringer til at jeg gidder å fortsette, er akkurat det jeg trenger. Kan ikke tenke meg et liv uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har hund på grunn av helsa.

Fikk beskjed av legen min at det kunne være min livshjelper for å gå... da bena mine sviktet totalt.

Skal også sies at jeg har vokst opp med hunder, og er glad i dyr da. Så var ikke helt ut av det blå :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga. Heidi! :lol: Hundeheidi heter hun vel her på sonen.. Ble så inspirert av det forholdet hun hadde til Elwira, og det virket så gøy å drive med klikkertrening og agility (lydighet så bare kjedelig ut, men gjett hva jeg driver mest med nå :wub: ). Det gikk jo over flere år, men etter tre år så bestemte jeg meg for å overtale foreldrene mine til å la meg få hund :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg føler meg ikke som en hel person uten hund. Enkelt og greit. :lol: Me and my shadow ha ha ha
Godt sagt! Hunden er min skygge, og jeg føler meg ikke "komplett" uten en firbent ved min side. Og som Ingrid (?) sa lenger oppe, lyden av tassende poter over gulvet - det er noe av det første jeg savner når jeg er på ferie uten hund!

Jeg er vokst opp med hund i familien, men det var først med nabohunden, en golden retriever, at hundeinteressen gikk over i hundegalskap :wub: Jeg passet han fra han var 5-6 år til han døde 12 år gammel, og han lærte meg mye om hund generelt - og jeg visste at jeg alltid skulle ha en hund i livet mitt.

Det er så mange gleder som følger med det å ha hund - en kommer seg ut, en får en venn som aldri svikter deg, som følger deg i tykt og tynt og som elsker deg for den du er. Og helsemessig er det en stor fordel, både psykisk og fysisk - det er jeg overbevist om.

Hvorfor ikke katt? Jeg liker at dyret er avhengig av meg. Katten er for selvstendig, og dessuten ikke et dyr jeg tror jeg ville ha blitt like sterkt knyttet til som med en hund. Dessuten vil man jo få en langt mer variert og spenndende tilværelse med hund og alle aktivitetene som følger.

Hest er for dyrt og tidkrevende, vanskeligere å reise fra, og er et langt større ansvar.

En fotball er ikke et dyr...

Nei - hund er livet! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Ja, hvorfor driver du med hund og ikke fotball, hvorfor har du hund isteden for katt? Hva er din grunn for valget du tok da du fikk en 4 beint i huset? Jeg vet min forklaring på det ihvertfall :lol:

Fordi jeg har for mye fritid :icon_confused::wub::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk 4 mnd uten hund i 2005, det var de verste mnd i mitt liv.

Oppvokst med hund og har alltid hatt hund, er som et familiemedlem og jeg hadde følt noe manglet dersom jeg ikke hadde en firbent venn i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med hund, og hund har vært en veldig viktig del av meg og hjulpet meg gjennom en ikke helt rosenrød ungdomstid. Nå er jeg helt hektet, og kunne ikke tenkt meg et liv uten. Jeg gikk vel et halvt år mellom da siste familiehunden ble avlivet og jeg fikk min egen hund, og det kommer jeg ikke til å gjøre igjen. Det var rett og slett noe som manglet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er terapi for meg, rett og slett! Hun gir meg så mye, og er noe av det viktigste i livet mitt. Hun er en del av meg :icon_confused: Hadde ikke klart meg gjennom livet uten dyr, det er meningsløst. Men en katt gir meg ikke det jeg trenger, de er der ikke på samme måte. De er for selvstendig. Samme med de fleste andre husdyr. Hest har jeg jo også, men det er gjerne noen få timer for dagen man får tilbringe med den. Får ikke hatt den "nær" på samme måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...