Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du/driver du med hund?


MegaMarie

Recommended Posts

Grunner for meg:

- Klubb i Vadsø, kunnskapsrike folk der

- Fint dyr å praktisere klikkertreningen på

- Komme seg ut og få mosjon

- Lærer mye på forum

- Vokst opp med hund

- Har hund fra før

- Aktiviteter og konkurranser i området

- Mange sporter/aktiviteter man kan prøve

:banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når jeg var liten var jeg livredd for hund men dagmamman min hadde hund så jeg måtte venne meg til den og etter det har jeg vært hundefrelst utenå finne noe medisin mot det...

etter det har vel ønsket om egen hund bare vokst og vokst så jeg har gått mye tur med naboenes hunder og trives veldig godt i selskap med dem.

jeg har blitt mye mobbet helt siden barneskolen og fram til nå (vil ikke gå inn på detaljer her men kan vel si at det ikke bare var ord innblanda) så nabohundene ga meg mye støtte. alle naboene sa også at jeg var et naturtalent med hunder pga. jeg kunne gå tur og kose med og få kontakt med hunder som var redd fremmede osv.

jeg er vel en av de ungene som mange her inne klager over med at så fort jeg så en hund langs veien skulle jeg hilse på den om jeg så egentlig skulle en anna vei så gikk jeg den veien bare for å hilse på hunden å valgte da å gå store omveier for å komme dit jeg skulle, men jeg kasta meg ikke bare over de. jeg fikk øyekontakt med eieren og så på h*n om det var greit at jeg hilste før jeg gikk forsiktig frem og satte meg ned og lot hunden få komme å hilse på meg.

for 5 måneder siden ble ønsket mitt oppfylt å jeg fikk endelig kjøpe meg egen hund. og det er det beste som har skjedd. det å føle at det er noe jeg er god til er helt fantastisk å jeg får en venn som ikke dømmer meg. noen naboer skryter meg opp i skyene mens andre naboer med hund ser rart på meg når jeg for tredje og fjerde gang den dagen går tur med Mike igjen. (ingen som går tur med hundene sine her)

skreiv litt mye men håper det ågr bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært interessert i hunder før, og ikke oppvokst med det, men jeg har alltid elsker dyr, og hunder har også vært noe jeg har vært litt nysgjerrig på. Da jeg ble eldre og flyttet for meg selv, gikk øynen opp for dobermann og jeg ble helt hodestups forelsket. Da kunne jeg tenke meg en slik en. Jeg fikk kjæreste og han hadde hatt hunder i familien, og kunne tenke seg en selv, og da tok jeg sjangsen på det også, og ville gjerne bli kjent med det å ha hund.

Nå etter årene med hund, har jeg blitt mer og mer glad for at jeg tok sjangsen på å skaffe meg en, og jeg er blitt hekta. hehe. Det har gitt meg veldig mye, og jeg har hund først og fremst som en turkamerat og selskap. tror jeg kommer til å fortsette å ha hund i livet mitt ja :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppvokst med hund, og fra jeg var liten var jeg med på utstilling med faren min og hunden vår. Interessen økte med alderen, og jeg ville ha en hund jeg kunne bruke til agility, lp osv. da en gammel elghund som ikke er så veldig interessert i det. Akkurat nå er jeg veldig dratt mellom hest og hund. Begge interessene er dyre og tar mye tid, så jeg får bare vente å se hvordan det blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Startet som "fast" passer av en Finsk støver som 9 åring og passet også resten av nabolagets mange hunder i mange år!Har aldri hatt hund i familien så jeg "maste" meg til få lov til kjøpe en for komfirmasjonspengene.Jeg betalte alt,sto for dressueren og alle turene så klart.Søstrene mine hjalp nå til når de hadde lyst :banana:

Måtte desverre avlive hun for snart 2 år siden pga sykdom.Engelsk Setter var hun med det meste av sykdommer så helt utrolig hun ble over 12 år.Har nå ei på 3 år som er Gordon setter og Labrador.

Etter hun bodde med forriga i 10 måneder er hun helt tullete etter Engelsk Settere :banana: Hihi,det er hyggelig synes jeg.

Kommer alttid til ha hund her ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid hatt dyr, men hadde katt før hund. Da katta døde ble det fryktelig tomt i huset, og jeg kunne tenke meg ett dyr man kunne "gjøre" mer med enn en katt. Jeg ville ha pelsen å kose med, lojaliteten, vennskapet, hengivenheten og den kontakten som er annerledes med hunder enn f.eks katter. Jeg er glad i å være ute i skog og mark og slikt noe blir mye morsommere med en firbent ved sin side. I tillegg hadde jeg alltid hatt lyst til å konkurrere og trene med hunder, så da ble valget enkelt :banana: Drømmen om hund har forresten alltid vært der, da jeg alltid har hatt hunder rundt meg, men aldri egen før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor driver du med hund og ikke fotball, hvorfor har du hund isteden for katt? Hva er din grunn for valget du tok da du fikk en 4 beint i huset? Jeg vet min forklaring på det ihvertfall :banana:

Hva er din forklaring, da? :banana: Jeg har alltid elsket hunder, men måtte ut av barndomshjemmet før jeg fikk min første. Siden har det bare blitt sånn. Kan vel egentlig ikke tenke meg et liv uten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er din forklaring, da? :o Jeg har alltid elsket hunder, men måtte ut av barndomshjemmet før jeg fikk min første. Siden har det bare blitt sånn. Kan vel egentlig ikke tenke meg et liv uten hund.

Jo, her kommer min grunn :banana: ! Jeg har valgt hund i forhold til f.eks fotball fordi det er en utfordring. Det handler om at både du skal føre bra, og du skal ha lært inn hunden det den skal før den skal gjøre det, og hunden må på den dagen på konkurransen gjøre det du har lært den. Det er et sammarbeid mellom noe jeg ikke kan styre 100% (en fotball kan man som regel styre 100% selv om man er flink, så klart :o ). Sammarbeid mellom 2 ulike dyreslag med hvert sitt språk.

Det er også utrolig mye kunnskap som skal til for å drive med hund. Man trenger som oftest ikke kunne så mye teori i fotball. Jeg tror jeg aldri vil bli ferdiglært innen hund.

Hvorfor jeg valgte hund isteden for katt f.eks er vell fordi en hund er med trofast og er mer avghengig av menneske. Det finnes ikke sporter man kan drive med med en katt bortsett fra utstilling, men der igjen trenger ikke katten å kunne noe.

Jeg vet også at hunden alltid vil være der for meg. Når jeg er trist vil hun trøste meg, når jeg er glad vil hun dele gleden med meg. Desidert min bestevenn! :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi en liten pelsdott som drar meg ut på tur når jeg helst bare vil sove, sørger for at jeg går ut blant folk når jeg vil være alene, og gir meg nok gleder og utfordringer til at jeg gidder å fortsette, er akkurat det jeg trenger. Kan ikke tenke meg et liv uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har hund på grunn av helsa.

Fikk beskjed av legen min at det kunne være min livshjelper for å gå... da bena mine sviktet totalt.

Skal også sies at jeg har vokst opp med hunder, og er glad i dyr da. Så var ikke helt ut av det blå :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga. Heidi! :lol: Hundeheidi heter hun vel her på sonen.. Ble så inspirert av det forholdet hun hadde til Elwira, og det virket så gøy å drive med klikkertrening og agility (lydighet så bare kjedelig ut, men gjett hva jeg driver mest med nå :wub: ). Det gikk jo over flere år, men etter tre år så bestemte jeg meg for å overtale foreldrene mine til å la meg få hund :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg føler meg ikke som en hel person uten hund. Enkelt og greit. :lol: Me and my shadow ha ha ha
Godt sagt! Hunden er min skygge, og jeg føler meg ikke "komplett" uten en firbent ved min side. Og som Ingrid (?) sa lenger oppe, lyden av tassende poter over gulvet - det er noe av det første jeg savner når jeg er på ferie uten hund!

Jeg er vokst opp med hund i familien, men det var først med nabohunden, en golden retriever, at hundeinteressen gikk over i hundegalskap :wub: Jeg passet han fra han var 5-6 år til han døde 12 år gammel, og han lærte meg mye om hund generelt - og jeg visste at jeg alltid skulle ha en hund i livet mitt.

Det er så mange gleder som følger med det å ha hund - en kommer seg ut, en får en venn som aldri svikter deg, som følger deg i tykt og tynt og som elsker deg for den du er. Og helsemessig er det en stor fordel, både psykisk og fysisk - det er jeg overbevist om.

Hvorfor ikke katt? Jeg liker at dyret er avhengig av meg. Katten er for selvstendig, og dessuten ikke et dyr jeg tror jeg ville ha blitt like sterkt knyttet til som med en hund. Dessuten vil man jo få en langt mer variert og spenndende tilværelse med hund og alle aktivitetene som følger.

Hest er for dyrt og tidkrevende, vanskeligere å reise fra, og er et langt større ansvar.

En fotball er ikke et dyr...

Nei - hund er livet! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Ja, hvorfor driver du med hund og ikke fotball, hvorfor har du hund isteden for katt? Hva er din grunn for valget du tok da du fikk en 4 beint i huset? Jeg vet min forklaring på det ihvertfall :lol:

Fordi jeg har for mye fritid :icon_confused::wub::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk 4 mnd uten hund i 2005, det var de verste mnd i mitt liv.

Oppvokst med hund og har alltid hatt hund, er som et familiemedlem og jeg hadde følt noe manglet dersom jeg ikke hadde en firbent venn i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med hund, og hund har vært en veldig viktig del av meg og hjulpet meg gjennom en ikke helt rosenrød ungdomstid. Nå er jeg helt hektet, og kunne ikke tenkt meg et liv uten. Jeg gikk vel et halvt år mellom da siste familiehunden ble avlivet og jeg fikk min egen hund, og det kommer jeg ikke til å gjøre igjen. Det var rett og slett noe som manglet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er terapi for meg, rett og slett! Hun gir meg så mye, og er noe av det viktigste i livet mitt. Hun er en del av meg :icon_confused: Hadde ikke klart meg gjennom livet uten dyr, det er meningsløst. Men en katt gir meg ikke det jeg trenger, de er der ikke på samme måte. De er for selvstendig. Samme med de fleste andre husdyr. Hest har jeg jo også, men det er gjerne noen få timer for dagen man får tilbringe med den. Får ikke hatt den "nær" på samme måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...