Gå til innhold
Hundesonen.no

Passer denne redningsvesten?


Recommended Posts

Uff man blir innmari uselvstendig av å være på forum :whistle:

Men saken er at jeg har kjøpt redningsvest til casper nå, også vet jeg ikke helt om den sitter som den skal. Jeg har kjøpt innenfor vekten hans, lurer på om den var fra 20 til 40 kg, og han veier 34 kg. Så det er jo riktig. Men jeg innbiller meg liksom at de skal gå lengre ned på ryggen, og lenger ned på sidene? Eller ikke? Jeg kjøpte den på chlas olson til 179 kr, og de hadde akkurat den samme på dyrebutikken til 300... glad jeg gikk til chlas olson og spurte om de hadde, for hadde nemlig vært der før og sett, men da hadde de ikke. Viste seg at det lå bak på lageret.

På pakken står det at den passer til airdale terrier, nå kjenner jeg bare en tispe, men hun er betydelig mindre enn Casper. Men det står også at den passer til scäefer og dobberman, altså raser som er litt større enn dalmatiner.... så den burde jo passe sånn sett. Og hvordan er det om man går opp en størrelse, altså til 40 kg +, vil det bli for mye flyt? Pluss at på den pakken sto det at den passet til newfoundlander... et par størrelser opp får man si.

Allrightie, nok bla bla, hva tror dere, passer denne? Hilsen uselvstendig redningsvesttilhund-newbie

DSCN8517.jpg

(Ser på bildet at den er litt stram under magen, men det er bare å løsne opp i, han var ikke helt sammarbeidsvillig. Så se bort ifra at han står som en ku og har mistet halsen sin. Forstyrret ham mitt i leken :ahappy: )

Her er bilder etter jeg har løsnet: (reimen har visst glidd litt)

DSCN8560.jpg

DSCN8561.jpg

DSCN8563.jpg

Er det meningen at den skal ligge slik over halsen, og ikke mer nede på brystet?

DSCN8562.jpg

DSCN8564.jpg

Den er jo skjev foran, hva er det godt for? Er det meningen at flytestoffet foran skal møte hverandre? For isåfall gjør det jo ikke det.Når det gjelder brystreimen er det ikke mye å gå på, nesten på ytterste hakk, så ikke skjønner jeg hvordan den skal passe til en dobber, som har dypere bryst i tillegg til å være større...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min sin del ser det riktig ut ihnt til hva gubben fikk vite hos dyrebutikken.. dog ihnt til bildet kunne den vel vært noget løsere rundt halsen å :ahappy:

edit: så nå på de nye bildene at det ikke så riktig ut i det hele tatt.. Syntes nesten det så litt farlig ut at den var sånn jeg...

tips: TAM Alna har bedre vester til ikke så mye mere penger :ahappy: Vår kostet 300,- og er vel verdt det :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pablo har den samme vesten. Den sitter også sånn i fronten, og den går heller ikke lenger bakover på ryggen. (Noen bilder av han med den her: http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=45110 )

De skal kanskje være sånn? :whistle: Pablo svømmer bra også uten vest, så det er vanskelig å si hvor stor hjelp han får av flytevesten, men jeg tror at det er bedre med den enn ingenting. Det at vesten ikke rekker så langt bak, gjør at den holder forkroppen flytende, men at hunden må jobbe mer med bakparten for å holde seg flytende.

Jeg kjøpte den til Pablo i fjor da han ikke var ferdig utvokst ennå, så egentlig falt valget på den fordi den var billig og at han kanskje ville vokse fra den. Den passer forsåvidt ennå, men jeg kommer nok til å kjøpe en bedre flytevest etterhvert.

Når det gjelder hvilke raser som det står at ting passer til - uansett hvilket produkt det er - så har jeg funnet ut at det er best å ta det med en diger klype salt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra passformen og "plassering" på hunden synes jeg den ser både rar og liten ut i forhold til vestene mine hunder har, men for all del - det er godt mulig at den vesten du har kjøpt faktisk skal sitte sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den så litt rar ut ja. Et eller annet som ikke helt stemte. Har du han med i båt eller bruker du den når han svømmer på steder med f.eks litt strøm? Husk at mange av vestene kun hjelper hunden litt å flyte mens andre er redningsvester som gjør at hunden flyter uten at den svømmer. Jeg hadde også tenkt å kjøpe på clas ohlson fordi vi har med Dina ganske mye i båt, men nå tror jeg at jeg vil investere i en litt dyrere en, for den så litt snodig ut i passformen. Og hvordan kan en vest passe både til airedale terrier OG newfoundlands hund? Det er en ganske stor forskjell på vekt der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes også den ser merkelig ut og har rar passform. Ei bikkje jeg kjenner har den vesten også, men den sitter ikke slik.

Synes også den var kort i sidene. Noen som har sett de vestene de har på jula? De er UTROLIG merkelige. Og foran på "festet" er den ene veldig lang og den andre veldig kort. Noe slik som på capser sin vest, bare mye mer! (de festene foran på bryste skal forresten sitte sammen)

Sitter på feil PC nå, kan legge til bilder senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok prøvd XL (altså 40+ kg), den vil sitte mye bedre på han.

Og vesten skal være "Skjev" forann.

Samme vesten som du har, bare i XL.

IMG_3810_Emma_lite.jpg

Sånn som dette skal en svømme vest sitte, så jeg ville nok gått opp en str til Casper

(spennene under magen må du ikke ha for slakke, ha vil ikke vesten hjelpe hunden hvis uhellet er ute, fordi den ikke sitter godt nok på hunden)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, var noe som skurret i mine øyne og, men dette er ikke noe jeg har greie på. Da bytter jeg den i morgen jeg. Skal be om å få se både xl og xxl, så jeg kan se hvor stor forskjell det er på dem... :whistle:

Marit&Dina

Den skal brukes i kano, på mjøsa. Kommer til å holde oss nære land uansett, og er ikke så mye strømninger eller bølger akkurat. Derfor vil jeg ha det så billig som mulig egentlig, da jeg egentlig ikke er båtmenneske, blir vel et par ganger i året liksom. Blir det noen større seilas engang investerer jeg i en dyrere vest, men nå vil jeg egentlig bare ha noe som hjelper ham med å svømme, han er ikke så glad i å være på dypt vann, svømmer gjerne og sånn, men han er rimelig tung i bakparten :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor vil jeg ha det så billig som mulig egentlig, da jeg egentlig ikke er båtmenneske, blir vel et par ganger i året liksom.
Egentlig trenger man bare å være bademenneske! Er jo knallgøy å henge på slep når hunden (selvsagt med redningsvest) svømmer og henter dummyer! :banana:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi det er sant :banana: Håper jo litt att denne flytevesten vil gjøre at han blir med å svømmer enda mer. Blir liksom 10-15 meter ut, også svømmer han inn igjen :banana:

Kriistin: Takk for bilde, den så ut til å gå mye lenger bak på den hunden en det den gjør på casper. Må nok en strls. eller to opp ja.

Er ikke helt sikker på hvor stor en briard tispe er jeg, men ikke noe mindre enn den casper har iallefall, vil tro L eller xl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...