Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hunderase passer for oss?


CamillaH

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og samboeren diskuterer mulighetene for å skaffe oss hund. Kanskje noen av dere her inne kan hjelpe oss med tips til hunderase?

Kan jo fortelle litt om oss og hva vi har å tilby en evt. hund. Vi er et par i midten av 20-årene som bor på gård. Vi har allerede en katt og jeg har hest. Vi drømmer om å ha en hund som er lett å ha løs så jeg kan ha den med meg mens jeg driver med hestene, altså må det være en hund som er lettlært for oss nybegynnere. Det må ikke være en hund med et kjempestort aktivitetsbehov. Vi tenker kortere turer i hverdagene, lengre i helgene. En hund som kan tåle litt alene-tid (vi tenker å bygge hundegård som den kan stå i mens vi er på jobb, men det er stort sett alltid noen på gården, så helt alene blir den jo ikke).

Ønsker:

-Blid og lettlært hund

-Barnevennlig (vi har ikke barn nå, men stor sannsynlighet for at det dukker opp iløpet av hundens levetid)

-Ikke bjeffete

-Ikke stort jakt/gjeteinnstinkt

-Glad i andre dyr (ikke spise pus, ikke skremme gampen)

-Gjerne en som kan like å være med i traktoren...

Raser vi har tenkt på:

-Golden retriever

-Bichon havanais

-Cavalier king charles

Om noen har noen erfaringer å dele om disse rasene, eller tips om andre raser så skrik gjerne ut! :aww:

Skrevet

Kanskje du kan si hvilken pelstype og størrelse dere ønsker? Vil dere drive med noen typer hundesport, på konkurranser eller på hobbybasis, som f. eks. lydighet, agility, spor, utstilling eller triks? :aww:

Skrevet
Vi drømmer om å ha en hund som er lett å ha løs så jeg kan ha den med meg mens jeg driver med hestene, altså må det være en hund som er lettlært for oss nybegynnere.

Om noen har noen erfaringer å dele om disse rasene, eller tips om andre raser så skrik gjerne ut! :aww:

Jeg må bare spørre hvorfor du ønsker en lettlært hund? Du må huske på at en lettlært hund lærer feil like raskt som riktig, og dersom dere er nybegynnere som du selv skriver er kanskje ikke dette spesielt lurt.

Skrevet
Jeg må bare spørre hvorfor du ønsker en lettlært hund? Du må huske på at en lettlært hund lærer feil like raskt som riktig, og dersom dere er nybegynnere som du selv skriver er kanskje ikke dette spesielt lurt.

Jeg tror hun mener en hun som er lett å trene, og som er lett å motivere? Er ikke det positivt, det da? :aww:

Skrevet

Golden krever en del aktivisering, og er ganske forskjellig fra de to andre du nevner. Men hva med å ta en titt på "tradisjonelle" stallhunder, som dansk/svensk gårdshund og pinscher? Begge er vakthunder og bjeffer når det kommer folk til gårds, men de skal ikke stå å gneldre hele tiden. Alle de andre kriteriene er definitivt oppfylt. Ellers, eurasier kanskje.

Skrevet

Siden jeg har to av rasene du ønsker, må du gjerne spør litt mer spesifikk på PM eller her.

Golden er en meget undervurdert hund, synes jeg, og krever mye mosjon og tur, men har god på og av knapp og tilpasser seg veldig godt.

Men her i huset er det cavaliern som trenger mest stimulering og tur, hun blir fort rastløs og kan holde det gående mye lengre.

Det er to flotte hunderaser med masse humør og personlighet . Jeg er nærmeste nabo og "tante" til to havanaiser og de er også flotte hunder, glade hele tiden, litt mer vakt og sier gjerne ifra,- men det regner jeg med er noe en kan lære eller lære bort.

Skrevet

Hvis den skal være med når du er ute og trimmer hester feks, så bør den kanskje ha en viss størrelse? Har sett noen ri rundt med bitteliten hund og det er så trist å se den lille stakkarn løpe seg halvveis til døde i et fortvilt forsøk å holde følge.. hjelper liksom ikke at rytteren stopper opp hver km og venter - det er jo et blodslit for en bitteliten hund å skulle være med på en slik tur hvor den blir så til de grader utklasset, uansett hvor god form den er i.

Skrevet

Hurtighet har absolutt ingenting med størrelse å gjøre! Benlengde derimot... Min dsg løper glatt fra de fleste retrievere og fuglehunder, han har løpt fra noen mynder også.

Skrevet
Ønsker:

-Blid og lettlært hund

-Barnevennlig (vi har ikke barn nå, men stor sannsynlighet for at det dukker opp iløpet av hundens levetid)

-Ikke bjeffete

-Ikke stort jakt/gjeteinnstinkt

-Glad i andre dyr (ikke spise pus, ikke skremme gampen)

-Gjerne en som kan like å være med i traktoren...

Det var litt av en ønskeliste :ahappy: Alle raser kommer med en dæsj genetisk ballast (såkalt rasetypiske trekk og "familiære" særegenheter) som sier noe om hvordan de vil bli som voksne hunder og noe om hvordan de bør trenes, hva som bør trenes på for å hemme eller fremme ulike egenskaper. Alle hunder formes av miljøet rundt seg og hvor dere bor, hva dere trener på og andre stimuli er med på å forme den voksne hunden. Noen raser kan man styre unna, fordi sannsynligheten for at den ikke vil passe inn i deres ønskeliste er stor, men på den annen side kan man jo aldri være sikker på noe når man har med dyr og mennesker å gjøre. Det er så mye som kommer an på...

En hund som har positive erfaringer med å sitte i en traktor, liker å kjøre traktor. En hund som vokser opp rundt katter og hester, vil med stor sannsynlighet regne gårdens katter og hester som en del av flokken, men klanskje jage naboens katter, likevel. En hund som ikke skal bjeffe, bør ikke overlates til å streife alene på gården, uten andre oppgaver enn å underholde seg selv og dermed utnevne seg selv til gårdens overoppsynsmester. En hund som ikke skal jage eller gjete, bør ikke være av jakt- eller gjeterhundraser, men dermed mister dere en haug av raser det er morsomt å jobbe med (lettlært kalte dere det). Om hunden er snill og barnevennlig kommer jo for en stor del an på tidlig sosialisering i tillegg til en drøss med genetiske og miljømessige faktorer som dere tildels kan styre selv ved valg av rase og opplæringsmetoder.

Jeg må bare spørre hvorfor du ønsker en lettlært hund? Du må huske på at en lettlært hund lærer feil like raskt som riktig, og dersom dere er nybegynnere som du selv skriver er kanskje ikke dette spesielt lurt.

Signeres. Disse såkalte lettlærte rasene, er ikke alltid så enkle, likevel. De trenger jo å jobbe og da bør man vite hva man driver med.

Jeg tror hun mener en hun som er lett å trene, og som er lett å motivere? Er ikke det positivt, det da? :whistle:

Jo, det er positivt, men det hørtes jo ikke ut som de først og fremst var interessert i en hund de skulle jobbe mye med og da blir det på en måte litt selvmotsigende, ikke sant.

Skrevet
Hurtighet har absolutt ingenting med størrelse å gjøre! Benlengde derimot... Min dsg løper glatt fra de fleste retrievere og fuglehunder, han har løpt fra noen mynder også.

Å følge med hester på tur krever utholdenhet i kombinasjon med hurtighet. :whistle: Selv om dsg-en din løper fra retrievere og fuglehunder i lek, er det jo ikke sikkert den hadde maktet å holde følge på en lang ridetur like godt som en veltrent flat coated, for eksempel.

Skrevet

Jeg har ikke denne rasen selv men har snakket med endel som har den, og vil derfor kanskje anbefale DSG ut i fra det du sier. Det er en utholdende og snill hund som blir veldig knyttet til gården (det er jo en gårdshund)... Det er hunder som du kan ta med på ridetur da de er kjappe. I tillegg vil jeg anbefale min egen rase foxen, det er en veldig glad og positiv hund som ifølge rasebeskrivelsen ikke bør slippes, men min erfaring er at disse hundene er lett å ha kontroll på. De er utrolig kjappe og utholdende og kan lett være med på ridetur. Tilvenning til andre dyr fra den er valp og den går godt sammen med både katter, hunder og andre smådyr. Dette er en hund med ganske sterkt jaktinnstinkt, men likevel har jeg hatt min fox sammen med marsvinene mine løse. Det er en hund som kan nøye seg med mindre mosjon noen dager, og som (hvis den er i god form og godt grunntrent) kan være med på lange turer. Den synes det er gøy å trene lydighet og triks, og den har et mye mildere gemytt enn de fleste JRT.

Skrevet
En hund som ikke skal jage eller gjete, bør ikke være av jakt- eller gjeterhundraser, men dermed mister dere en haug av raser det er morsomt å jobbe med (lettlært kalte dere det). Om hunden er snill og barnevennlig kommer jo for en stor del an på tidlig sosialisering i tillegg til en drøss med genetiske og miljømessige faktorer som dere tildels kan styre selv ved valg av rase og opplæringsmetoder.

---

Signeres. Disse såkalte lettlærte rasene, er ikke alltid så enkle, likevel. De trenger jo å jobbe og da bør man vite hva man driver med.

Jo, det er positivt, men det hørtes jo ikke ut som de først og fremst var interessert i en hund de skulle jobbe mye med og da blir det på en måte litt selvmotsigende, ikke sant.

Nja, det er ikke helt sant. Havanaisene kan riktignok ha visse gjetertendenser, men den er ikke direkte jakt- eller gjeterhund. Den er likevel generelt svært lettlært og morsom å jobbe med. Og med lettlært mener jeg da ikke i den forstand at alle hunder kan lære dersom man bruker rett metode/forsterker, men at den faktisk hører til blant de mer (mest?) lettlærte rasene. Havanaisene ikke jobbe så mye, men de liker å jobbe, og de lærer raskt.

Ellers er jeg helt enig i at det å være lettlært ikke nødvendigvis er synonymt med å være hverdagslydig. Men hverken golden, havanais eller cavalier er spesielt strie/krevende hunder. Golden krever nok mer aktivisering enn de to andre, men ellers er det ikke så vanskelig å se en fellesnevner hos de tre rasene.

---

Mer om havanaisen:

Barnevennlighet: Det kommer selvfølgelig mye an på sosialisering, miljøtrening, oppdragelse og det enkelte individ. Men det er ikke til å komme fra at noen raser har egenskaper som generelt egner seg bedre i forhold til barn enn andre. F.eks syns jeg at lite jakt og lite ressursforsvar er en stor fordel. Det er også bra med en hund som ikke svarer på "provokasjoner". Havanaisene pleier å være greie med barn, og jeg har gode erfaringer på det området med mine hunder. Har ikke barn selv, men hundene har vært veldig mye sammen med barn i alle aldre.

Hester: En havanais kan sikkert være en grei hund å ha med seg i stallen o.l, men jeg vet ikke hva den vil syns om å være med på ridetur. De har god fart og utholdenhet i forhold til størrelsen, men lengre rideturer kan kanskje bli litt mye.

Å være alene: Havanaisene har stort behov for menneskelig kontakt. De kan være alene en arbeidsdag, men da er det viktig at man er mye sammen med hunden resten av tiden. En hund som får brukt både hodet og kroppen ellers, vil sannsynligvis også takle bedre å være alene. Jeg tror kanskje at en havanais vil slappe bedre av alene innendørs enn ute i en hundgård(?). En havanais har heller ikke pels til å være lenge ute i ro vinterstid.

Bjeffing: De kan varsle, men pleier ikke å bli stående og gneldre. Hvis man ikke lar hunden få utvikle noen uvaner (f.eks bli stående alene ute og bjeffe), så burde ikke bjeffing være noe problem.

Andre dyr, jakt- og gjeterinstinkt: Det er individuelle forskjeller, men generelt har ikke havanaisene noe utpreget jaktinstinkt. De kan syns at det er morsomt å løpe etter noe som beveger seg, men de har ikke noe særlig "killerinstinkt". Det pleier ikke å være noe problem å ha havanais sammen med andre dyr. De kan som sagt ha noe gjeterinstinkt, men det er ikke akkurat noen border collie, og de skal ikke på død og liv gjete alt og alle til enhver tid.

Være med i traktor: Burde gå greit, det :whistle:

Skrevet
Det var litt av en ønskeliste :whistle: Alle raser kommer med en dæsj genetisk ballast (såkalt rasetypiske trekk og "familiære" særegenheter) som sier noe om hvordan de vil bli som voksne hunder og noe om hvordan de bør trenes, hva som bør trenes på for å hemme eller fremme ulike egenskaper. Alle hunder formes av miljøet rundt seg og hvor dere bor, hva dere trener på og andre stimuli er med på å forme den voksne hunden. Noen raser kan man styre unna, fordi sannsynligheten for at den ikke vil passe inn i deres ønskeliste er stor, men på den annen side kan man jo aldri være sikker på noe når man har med dyr og mennesker å gjøre. Det er så mye som kommer an på...

En hund som har positive erfaringer med å sitte i en traktor, liker å kjøre traktor. En hund som vokser opp rundt katter og hester, vil med stor sannsynlighet regne gårdens katter og hester som en del av flokken, men klanskje jage naboens katter, likevel. En hund som ikke skal bjeffe, bør ikke overlates til å streife alene på gården, uten andre oppgaver enn å underholde seg selv og dermed utnevne seg selv til gårdens overoppsynsmester. En hund som ikke skal jage eller gjete, bør ikke være av jakt- eller gjeterhundraser, men dermed mister dere en haug av raser det er morsomt å jobbe med (lettlært kalte dere det). Om hunden er snill og barnevennlig kommer jo for en stor del an på tidlig sosialisering i tillegg til en drøss med genetiske og miljømessige faktorer som dere tildels kan styre selv ved valg av rase og opplæringsmetoder.

Signeres. Disse såkalte lettlærte rasene, er ikke alltid så enkle, likevel. De trenger jo å jobbe og da bør man vite hva man driver med.

Jo, det er positivt, men det hørtes jo ikke ut som de først og fremst var interessert i en hund de skulle jobbe mye med og da blir det på en måte litt selvmotsigende, ikke sant.

Jeg er helt enig med deg, og det er sant at lettlærte hunder som ikke trenes så mye kan lære seg andre uønskede adferder :ahappy:

Edit: Jeg kan ikke så mye om Dansk-Svensk Gårdshund, men utfra det jeg har fått med meg om den, skulle den passe fint til dere :ahappy:

Skrevet

Jeg vet om ei som jobber med hest til daglig. hun har mellompuddel.

Hunden er med hver dag i stallen.

Hun har akkurat fått nr 2.

Utmerkede ernergiske glade og tilpassningsdyktige hunderase.

Pelsstell på en puddel er akkurat hva du gjør det til.

Hold pelsen kort (det gjør jeg) og den er minimal bescærlig.

Den absolutte pelsfordelen med puddel er at den ikke røyter.

Skrevet

Jeg tenker også litt DSG men er de ikke litt værømfientlige?

Det første som slo meg var egentlig bearded collie, men så er det det at de har gjeterinstinkter da :whistle:

Har veldig god erfaring med beardisen min som stallhund ihvertfall, om den ikke må holdes i utstillingspels da.

Også er de vennlige mot de fleste, både barn og dyr og lettlært kan vel også kalle dem, med alt det innebærer.

Skrevet

Joda, dalmatineren kan bli en super hestehund det altså. Utholdende, menneskeglad, ikke særlig til jaktinnstinkt, og en god vakthund.

Oppfatter den som veldig lettlært, men samtidig veldig intelligent, og kanskje litt for smart for sitt eget beste. Sikkert en god førstegangshund også, men absolutt ikke den letteste, man kan godt få grå hår om man ikke har en stooor posjon tålmodighet, og like mye humor :whistle: Voldsomt til egenvilje. Herlig herlig rase, men man kan nok gå på en smell om man ikke vet helt hva man går til.

Dalmatiner var ikke det jeg tenkte på her egentlig, de har iallefall et ganske stort aktivitetsbehov. Det har forsåvidt en golden retriever også, men jeg tror den ville passet bedre her, særlig når det er snakk om små barn. Ikke at dalmatineren ikke er barnevennlig, min er helt super med barn, men de er ganske voldsomme og hensynsløse :ahappy:

Edit: ang. det med hundegård egner også golden seg bedre, dalmatineren er en ordentlig frysepinn (mens de goldene jeg kjenner er som kvinner i overgangsalderen (altså overopphedede *flir* )

Skrevet

Oj, her var det kommet mange svar. Takk for det folkens! :whistle: Det er utrolig nyttig med mange innspill, jeg har jo ikke hatt hund før så setter vedlig pris på at dere erfarne deler kunnskap.

Vi tenkte i utgangspunktet å ha hunden som turkamerat, ikke trene noe spesiellt hundesport. Når det gjelder pels hadde det vært deilig å ha minst mulig pelsstell... Men litt må man vel kanskje med de fleste raser?

Ang. lettlærthet. Det jeg mener med det er at jeg ønsker en hund som er lett å lære små "hverdagskommandoer" som bla innkalling. Det er jo helt sant at en hund som er for lettlært fort kan lære de feile tingene...

Vi er litt fram og tilbake om vi vil ha stor eller liten hund. For meg er det stort sett det samme, mens sambo gjerne vil ha stor (litt pga det passer bedre som ski-hund på vinteren). MEN, det viktigste er at vi finner en hund som kan trives hos oss, vi vil ikke at hunden skal mistrives fordi den ikke får nok aktivisering.

Og når det gjelder å være med på tur med hestene, så blir det ikke lange gallopp-turer når hunden skal være med, jeg tror det er så de fleste raser skal klare å holde følge.

Litt spørsmål om de forskjellige rasene, blir kjempeglad hvis dere som har disse rasene orker å svare:

-Golden retriever: Mange skriver at den krever en del tur og aktivisering. Men hvor mye menes med det? "En del" og "mye" er så vage begreper... :ahappy:

-Havanais: Kjekt å se at du skriver at havanaisen fint kan være alene en arbeidsdag, for det er jo det jeg har vært redd for, at hunden skal bli veldig ensom... Nå skal jeg være nettstudent fra høsten av, så da kommer jeg jo til å være mye hjemme, så kan vi gradvis venne hunden til å være mer alene. Uansett, siden sambo er bonde så kommer han jo til å være hjemom i løpet av dagen. Men hvordan er det med pelsstellet, er det veldig mye? Går det an å klippe den? Vet ikke om jeg banner i kirken her altså... :ahappy:

-DSG: Den glemte jeg å skrive på listen min, men det er også en rase vi vurderer. Men er den lett hissig? Jeg har bare hørt noe om det, vet ikke om det stemmer...

Og hvordan er det med disse små hundene, orker de sykkelturer?

Skrevet

Tenkte på Eurasier jeg. De skal jo være fine førstegangshunder :whistle:

Den burde i hvert fall ha pels til å tåle å være ute.

Men jeg kjenner ikke mye til rasen, så vet ikke hvordan den passer til kriteriene deres ellers. Kanskje noen andre som vet mer kan bidra med noe mer fornuftig om den..

Skrevet

DSG og pinscher har begge godt av en genser eller dekken om vinteren. Til gjengjeld er pelsstell lik null (jeg glemte å bade han før utstilling en gang, noe jeg igrunn bare gjør for syns skyld :whistle: ). De skal overhodet ikke være aggressive! De er vakthunder og varsler når det kommer folk, men hilser gladelig på alle gjester. Jeg har selv en dsg som er aggressiv mot andre hunder pga. en kjip opplevelse som valp, men jeg har aldri sett ham være det minste aggressiv mot mennesker, selv når vi gjør ting han ikke liker (sprøyter hos dyrlegen, kloklipp etc.). Vanligvis skal de også være omgjengelige med andre hunder og dyr, men må såklart, som alle raser, sosialiseres fra tidlig alder.

DSG er en populær hund blant hestefolk, og flere av søsknene til min, samt foreldre og bestemor, tilhører heste- eller gårdsfolk.

Når det gjelder sykkelturer så skal de færreste raser sykles noe særlig med før de er 2 år, og da trenes gradvis opp. Men Odin er gjerne med på en sykkeltur og løper litt, dsg er rimelig kjappe. Som noen nevner lengre opp er de kanskje ikke så utholdende som f.eks. retrievere, men de kan holde ganske lenge. Har ikke syklet langt med Odin, men har vært på 4-5 timers tur med ham løs eller i langline. Da er han god og sliten etterpå. Han trekker også på ski.

Skrevet

Jeg har aldri hørt om DSG som har vært agressive hvertfall. Jeg tenker at jeg ville ikke anbefalt minityr til deg liksom, men som DSG og Fox er ganske aktive og krevende hunder selv om de er små. Jeg har egentlig ikke ville anbefalt sheltie som førstegangshund, men det kan være pga min erfaring med det som førstegangshund (første hunden jeg eide alene). Han var ganske krevende og trengte veldig satte grenser for å bli trygg. Han var livredd vær og vind, og en veldig sart sjel. Har hørt om flere sheltier som er sånn, men det trenger ikke å være regelen altså.

Skrevet
-Havanais: Kjekt å se at du skriver at havanaisen fint kan være alene en arbeidsdag, for det er jo det jeg har vært redd for, at hunden skal bli veldig ensom... Nå skal jeg være nettstudent fra høsten av, så da kommer jeg jo til å være mye hjemme, så kan vi gradvis venne hunden til å være mer alene. Uansett, siden sambo er bonde så kommer han jo til å være hjemom i løpet av dagen. Men hvordan er det med pelsstellet, er det veldig mye? Går det an å klippe den? Vet ikke om jeg banner i kirken her altså... :whistle:

...

Og hvordan er det med disse små hundene, orker de sykkelturer?

Det går selvfølgelig an å klippe en havanais, men da kan du ikke stille den ut. Noen oppdrettere vil helst ikke selge til folk som vil klippe, mens andre syns at det får være helt opp til den enkelte valpekjøper. Jeg pleide å klippe de forrige havanaisene mine. Særlig den ene hadde veldig krevende pels. Personlig ser jeg ikke poenget med å bruke masse tid og krefter på det, dersom man ikke skal stille ut. Men han jeg har nå har en mye enklere pels, så har får beholde mesteparten av pelsen inntil videre. Men en kortklippet havanais krever også regelmessig pelsstell, men det blir mye enklere. Da holder det stort sett med bading hver 4. uke og børsting ca. en gang i uka. Havanaispels er ikke den mest praktiske pelsen som finnes, og man må regne med å få med "halve skogen" hjem i pelsen. Det kan også bli mye isklumper hvis det er nysnø og rundt null grader. For min egen del syns jeg at rasen har så mange andre gode egenskaper at det veier opp for ulempene med pelsen. Og fordelen med pelsen er jo at den ikke røyter, så man slipper hundehår overalt.

Når det gjelder sykkelturer, er det mange småhundeiere som har sykkelkurv eller sekk til hunden, slik at den kan veksle mellom å løpe selv og å sitte i kurven/sekken. Hvor mye de orker å løpe selv, kommer an på den enkelte hunden og hvor god form den er i. Men hvis rideturer, skiturer og sykkelturer er en stor del av hverdagen deres, kan det kanskje være greit med en litt større hund.

Skrevet

DSG er jo en gårdshund, og mange i hestemiljøet har nettopp denne rasen. De er veldig raske, og de blir gjerne med på en ridetur.

Ang det at de er hissige, har jeg ikke hørt om? Kanskje noen har blandet den med Jack russel terrieren da de er veldig like i usteende, men dsg er mildere i gemyttet.

Skrevet

Dansk Svensk Gårdshund :o

Gode venner av meg eier disse, og der har lista vært lagt høyt fra starten av. Dvs, myye mosjon. Dyra løper LETT flere timer i skogen.. Disse hundene er meget aktive, blide og tåler en trøkk.

Hvor mye en trim en hund tåler, har mye med eier å gjøre... Siden du bor på gård, kan pelsen løpe mye rundt selv. De er kjent for å holde seg nær hjemmet.

Når det gjelder å følge hest på tur.... En hund som ikke klarer følge en hest, er i dårlig form! Jeg har ridd i mange år, og regner hesten som en treg turkamerat. Har hatt med DSG valp på tur uten problemer :banana:

Mange som har små raser kjøpte de ikke for å ha joggepartner, eller tusle timesvis rundt i skogen. Ingen blir i god form av å bli luftet, og iblant henge etter eiern og hesten... Så ikke undervurder de små rasene, det er mer eiern det går på :banana:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...