Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppretter sædbank for å hindre utrydning av norske hunderaser


Ingvild

Recommended Posts

Sikkert et bra tiltak - men gjøres det noe for de som holder på med rasene i dag, da? Noe avlsfremmende tiltak, fremme salg av valper til disse rasene, etc.

Å få rasen(e) populære i Norge - forenkle eksport, fremme og forenkle bruken av de - alt vil jo gi rasen(e) en sjanse å overleve. Å ha masse sæd fra forskjellige hanner hjelper jo ikke stort hvis alle tispene er utdøde, liksom...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SusanneL har et godt poeng - hva er planene, hvilke tiltak skal gjennomføres? Er eierne av disse rasene motivert, inspirert og informert?

For et par år siden ble det innført gratis valperegistrering og deltagelse på utstilling for de norske harehundene som et ledd for å synliggjøre rasen - noen som vet om det har gitt resultat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert et bra tiltak - men gjøres det noe for de som holder på med rasene i dag, da? Noe avlsfremmende tiltak, fremme salg av valper til disse rasene, etc.

Å få rasen(e) populære i Norge - forenkle eksport, fremme og forenkle bruken av de - alt vil jo gi rasen(e) en sjanse å overleve. Å ha masse sæd fra forskjellige hanner hjelper jo ikke stort hvis alle tispene er utdøde, liksom...

Susanne

Såvidt jeg vet så har noen av rasene gratis påmelding på utstillinger og gratis registrering av valpekull. http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ART...D=1182841129102

Edit: Ja, der postet jeg visst samtidig med Stine. Lar den uansett stå jeg, siden det er med link.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AH - dèt visste jeg ikke - men det var jo et godt tiltak, da. (Jeg hørte om det for en stund siden, men trodde det kun var på NV-utstillingen...)

Men hvorfor ikke på ALLE de norske hunderasene, da? Elghundene og lundehund burde jo også få nyte av at de er en del av norsk kulturarv, synes jeg..

Men ja - hadde vært interessant å høre om det har blitt noen økning/endring som følge av dette...

Og det er jo synd å miste noen av rasene, da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sakset fra VG-artikkelen.

- Trenger kjendiser

Enghs håp er at norske kjendiser kan gjøre rasene mer populære. Paris Hiltons chihuahua og Barack Obamas portugisiske vannhund er eksempler på at kjendisreklame fungerer, mener han.

Hva om kronprinsparet hadde valgt en av disse i stedet for blandingshunden Milly Kakao?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om kronprinsparet hadde valgt en av disse i stedet for blandingshunden Milly Kakao?

Det er en helt latterlig uttalelse fra Engh. Har ikke Engh innsikt i hva slik popularitet gjør mot hunderaser? Hvor mange ignoramuses som får seg hunder uten å ha peiling på hva de krever? Av de 7 norske er det kun Buhund, Lundehund og til nøds en elghund som jeg ville plassert hos en aktiv norsk familie. De familiene burde da ha kunnskap til spisshunder, og ikke minst tendensen til å bjeffe hos rasene.

Øvrige; Dunker, Hygen og Halden er jo støvere, hunderaser som naturlig nok fortjener å bli brukt til hva de originalt ble brukt til. Ser man kjapt på valpelista til f.eks dunkerene, er de fleste hundene N JCH premiert. Det er ikke noe man kjøper inn for å ha som familiebikkje!

Tør jeg da ytre; at det får "bare være så" at de er på randen til utryddelse? Den moderne verden er i stadig utvikling. Vi trenger ikke jakthunder for noe annet enn "the joy of it" - trenger vi derfor flere 100 forskjellige jakthundraser i hele verden? Er det å redde rasen viktigere enn å tenke på hva rasens individer trenger? Det er kanskje en grunn til at rasene er såpass utrydningstruede - sett i sammenheng med at folk flest kanskje tenker seg litt mer om når de skaffer seg hund i dag?

(Når det er sagt, så tror jeg nok at både støverene og de andre norske rasene vil fortsette å eksistere en god stund, og jeg har ingen ting i mot at de gjør det. Så lenge det inngår folk som vet hva bikkjene trenger.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
http://www.dagbladet.no/2009/07/01/nyheter...s/hund/6997492/

http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=6310

Seks norske hunderaser (det vil si alle utenom norsk elghund grå) skal nå få en egen sædbank for å bidra til å opprettholde bestanden.

Dette synes jeg er tull-. Vi har alt for mange raser og trenger å tynne ut antallet. Jeg kunne tenke meg at vi satt igjen med ett tosiffret tall raser for å dekke ulike reelle behov og alle raser som i dag går på "kunstig åndedrett" kan vi bare la forsvinne. Det er overhode ingen grunn til å opprettholde "handikappede" raser bare for å tilfredstille folks sære smak/krav angående eksteriør.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Dette synes jeg er tull-. Vi har alt for mange raser og trenger å tynne ut antallet. Jeg kunne tenke meg at vi satt igjen med ett tosiffret tall raser for å dekke ulike reelle behov og alle raser som i dag går på "kunstig åndedrett" kan vi bare la forsvinne. Det er overhode ingen grunn til å opprettholde "handikappede" raser bare for å tilfredstille folks sære smak/krav angående eksteriør.

Så fint. Hvem skal stile ut hvilke 99 raser vi trenger da? Jeg mener se på din egen rase bc; hvor en haug av oppdrettet er useriøst og uregistrert. Hvor svært mange individer ikke oppfyller minimums kravene til rasestandarden engang. Kanskje vi skal avskrive rasen til fordel for noe annet.. aussie kanskje?

Når det gjelder de norske rasene syns jeg det skal være likhet for rasene, selv om enkelte har høye registreringstall og andre små. De viktigste pådriverne til å endre det norske folks holdninger til harehundene, må jo være NHK selv. Hvorfor importere russiske harehunder til norge og presentere de som "skjeldne perler" når man har svært skjeldne norske raser og norsk avlede perler her i landet fra før? Men dette ble enda mer OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette synes jeg er tull-. Vi har alt for mange raser og trenger å tynne ut antallet. Jeg kunne tenke meg at vi satt igjen med ett tosiffret tall raser for å dekke ulike reelle behov og alle raser som i dag går på "kunstig åndedrett" kan vi bare la forsvinne. Det er overhode ingen grunn til å opprettholde "handikappede" raser bare for å tilfredstille folks sære smak/krav angående eksteriør.

Jeg syns det var et litt merkelig utsagn å komme med - skal det være 99 raser på verdensbasis, eller bare i Norge? Det er en grunn til at alle disse rasene har blitt avlet fram i utgangspunktet - nettopp på grunn av ulike behov ulike steder i verden.

Men det er egentlig ikke det jeg ønsker å kommentere nå. Du sier at man ikke skal "opprettholde 'handikappede' raser for å tilfredstille folks sære smak/krav angående eksteriør" og at man bør kutte ut raser som går på "kunstig åndedrett". Det kan jeg til en viss grad være enig i, men jeg ser ikke helt hvorfor det er relevant i dette emnet? Hvilke(n) av de sju norske hunderasene mener du har et usunt eksteriør og dårlig helse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk ganske enig i utsagnet til ingar. Ikke at man trenger å sette noe tall, men det er mer enn nok raser. Ja - raser er i utgangspunktet avlet frem på grunn av behov for (eller etterspørsel etter) ulike typer hunder. At en rase "forsvinner" på denne måten kan vel tyde på at behovet ikke er der i samme grad lengre, eller dekkes tilstrekkelig av andre raser? I tillegg til at svært få hunderaser brukes i dag til det de er ment til, i samme grad som for hundre år siden. I det hele tatt er en utrolig liten del av Norges hundebestand brukt til noe annet enn familiehund og treningsvenn - i ulike grader selvfølgelig, men dog.

Jeg mener ikke at man målbevisst trenger å kutte ned på antallet raser - tvert imot jobber jo mange for å få godkjent nye raser. Men å bruke tid å ressurser på å redde raser bare fordi de er "norske", det synes jeg faktisk er tull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke nok til verken harejakt eller de ulike rasenes egenskaper til å kunne si helt bastant at det ikke er verd å ta vare på alle harehundrasene, men sånn fra utsiden sett virker de knappest så unike som mitt eget hjertebarn, lundehunden.

Lundehunden er en rase som vil kunne passe en hel del moderne eiere. Det ville være utrolig synd om de gikk tapt, også med tanke på det enorme arbeidet som allerede er lagt ned for å bevare den. Sammenlignet med mange andre raser er den jo faktisk også temmelig sunn og frisk. Det er dessuten en hel del interesse for rasen i utlandet. Jeg er selvsagt temmelig inhabil i spørsmålet. Likevel: Både fra et kost-nytte-perspektiv, og fra et vitenskapelig og kulturhistorisk ståsted tror jeg man kan få mye igjen for litt ekstra ressurser til bevaring av akkurat lundehunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...