Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er callusdannelse?


C.J

Recommended Posts

Jeg kom over ordet callus i forbindelse med ribbensbrudd i en tråd lenger nede. Søkte på google for å finne ut hva det er, men det var mange vanskelige ord og uttrykk... Fikk med meg at det har med tilvekst av nytt benvev å gjøre, uten at det sier meg så mye :|

Grunnen til at jeg lurer er fordi hunden min "alltid" har hatt en hard "utvekst" (bein altså) i enden av ribbena på venstre side. Liksom som at ribbenet som skulle ha endt i en lett buet spiss er mer som en rund kule. Vanskelig å forklare. Spurte veterinæren, og hun mente at det mest sannsynlig ikke var noe å bekymre seg for, men at jeg kunne ta et røntgenbilde. Hunden er ikke plaget av det, og så vidt jeg vet har hun hatt "det" lenge. Så jeg er bare nysgjerrig, jeg! Før jeg evt. velger å røntge, så kan jeg jo spørre dere om dere kanskje vet hva det er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tequila har det på en av ribbene, ser ikke ut til å plage henne. Hun har alltid hatt det :|
Så det trenger ikke å oppstå pga. skade? Det kan være medfødt rett og slett?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det trenger ikke å oppstå pga. skade? Det kan være medfødt rett og slett?

Def.på callus: vev dannet omkring brudd ved helning, først fibrøst, senere brusk, til sist knoglet(dansk bok). Noen har bare kuler på bein, andre ganger kommer det av brudd eller andre ting. Er man usikker, får man bare dyrlegen til å sjekke. Mennesker får av og til kalkpåleiringer etter ribbensbrudd. Hos min hund er det en stor kul omtrent midt på et ribben, en mindre på den andre siden. De andre hundene har også kuler på ribbena, men det kommer neppe av noe unormalt. Ser iallefall ingen grunn til å gjøre noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo legge til at det ikke var meningen å flotte seg med fine ord :| Er bare enklere å slå opp ting selv, om man får det rette ordet heller enn en lang beskrivelse. Syns jeg da. Ribbensbrudd pleier å være ganske ukomplisert og gror av seg selv rimelig fort. Smerter kan det gi, men ikke hos alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det trenger ikke å oppstå pga. skade? Det kan være medfødt rett og slett?

Hun hadde jo en ganske turbulent valpetid før hun kom til meg, så mye mulig at det har skjedd før. Spanjoler har en litt annen måte å oppdra hunder på enn oss, mye slåing/sparking der dessverre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...