Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul i halsen


Guest LXT

Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg faktisk veldig bekymret.

Det startet først med at min lille Kooikergutt fikk et sår under haken, som jeg trodde var "bare" et lite skrubbsår. At han hadde stukket seg på en skarp pinne eller noe. Men for sikkerhets skyld dro vi til dyrlegen, som mente at dette var en godartet hudsvulst. Den vil forvinne av seg selv, men kan ta lang tid. Og jeg trengte ikke bekymre meg.

Så jeg dro hjem og syns egentlig det var ganske ille at tassen min hadde kul under haken sin. Han ble ett år i mai, så aldersmessig var det liksom ikke svulst det første som jeg tenkte det kunne være...

Men så, i dag oppdaget jeg en ny kul. Men denne er annerledes. Like ved den andre. Denne her er på str med en kjempestor drue eller kanskje to litt små. Og den sitter ikke ytterst i huden. Den er flyttbar, og da ble jeg faktisk ganske redd. Det første som slår meg er om det kan være kreft, men siden han er så ung trenger det vel ikke være det?

Jeg har fått time til han kvart over to i morgen, men det er så lenge til :rolleyes2:

Det jeg håper på, er at det er en fettkul ellerno. Men jeg har ikke så mye erfaring med sykdom på hund. (sikkert litt derfor jeg er skikkelig hønemor også..)

Er det noen av dere som har hatt relativt ung hund, og opplevd noe av det samme?

Skrevet

Min på rett over et år fikk også en sånn kul under haken nylig. Jeg er usikker på hva det var. Det lignet i utgangspunktet litt på et sår, men den vokste liksom endel etter at jeg oppdaget den. Funderte på å dra til veterinæren og sjekke det ut, men plutselig begynte den å krympe igjen, og er omtrent helt borte nå. Det tok vel omtrent 3 uker fra jeg oppdaget kulen og til den forsvant igjen...

Skrevet

Hvis den er flyttbar, du får fingrene under den på en måte, pleier det ikke være noe alvorlig altså. Er når de er harde og sitter fast det er skummelt.

Lykke til da, sikkert ikke noe å uroe seg for :rolleyes2:

Skrevet

Takk for svar! Jeg måtte bare høre litt tilfelle noen har opplevd noe lignende. Og det er flyttbar samtidig som jeg kan klare å få fingrene bak. Ok, da satser jeg på at det er ufarlig. Fikk bare litt hetta da jeg oppdaget den.

Skrevet

Foreldrene mine sin hund hadde en sånn kul på ribbeina. Hunden var ca to år, og det er fire år siden, og kulen er borte for lengst.

Skrevet
Hvis den er flyttbar, du får fingrene under den på en måte, pleier det ikke være noe alvorlig altså. Er når de er harde og sitter fast det er skummelt.

Lykke til da, sikkert ikke noe å uroe seg for :lol:

Jepp, hvis du kan ta fingrene under sitter den i huden, og ikke i vevet under - da er det sjelden noe farlig :rolleyes2:

Skrevet

Å nå ble jeg litt lettet :lol: godt å høre at det ikke trenger å være farlig. Håper dyrlegen sier det samme som dere :rolleyes2:

Kanskje den bare forsvinner av seg selv igjen den også. Er jo lille gullet mitt det er snakk om, så blir jo litt engstlig

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tenkte jeg bare skulle informere om at begge kulene er så og si borte. Dyrlegen mente den første irriterte en lymfekjertel, slik at den hovnet opp også.

På bakgrunn av det ville dyrlegen fjerne den første kulen, men siden den nå er borte og "bare" er et lite sår der, så får han antibiotikakur i to uker istedet for operasjon.

Så veldig glad eier nå :whistle:

Skrevet

Godt at alt løste seg, og at dere slapp operasjon - noen ganger kan det lønne seg å ha litt is i magen og vente/se det an. Jeg har selv hatt en væskende kul på en hund som veterinær mente vi måtte fjerne med en gang. Jeg konsulterte med to andre veterinærer (den ene jobbet på samme kontor som den første), og begge mente at vi prøvde en antibiotikakur først, så da insisterte jeg på det - og kulen forsvant uten kirurgisk hjelp.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for informasjonen!
    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...