Gå til innhold
Hundesonen.no

Stivner helt med sele (og dekken) på


Kristiin

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Bikkja liker IKKE sele!

Med en gang hun ser at jeg holder en sele piler hun rundt og gjemmer seg..

Tar jeg den på stivner hun helt, og står helt i ro med hodet senket, til slutt legger hun seg helt flatt ned og nekter og reise seg..

Tenkte jeg skulle prøve og få sela til og bli en positiv opplevelse, og både kastet ball og gidde henne griseøre, men nei! Hun la seg rett ned ute i gården etter og tatt på sela, også begynte jeg og sprette ball (hun elsker og leke med ball), men nei, hun lå helt paddeflatt og titta på. Deretter la jeg et griseøre rett foran henne, men den lå hun bare og så på. Til slutt begynte jeg og ta av sela, og hun rygget forere en lynet ut av den og tok med seg griseøret og la seg 10meter unna meg og sela...

Det samme gjelder dekken, men det er ikke så stor krise..

Vi fikk henne hit til oss når hun var nesten 6mnd'er, og nå er hun blitt 7mnder, vi fikk beskjed om at det hun like best på tur var og ha på seg sele med flexibånd.... (men det tviler jeg på etter oppførselen hennes..)

Noen tips til hvordan jeg gjør sele til noe positiv? Jeg vill gjerne bruke sele når jeg er på langeturer/går spor osv.. Og hunden kan jo ikke ligge helt flatt da..

Guest lijenta
Skrevet

Bare tankespinn men enten har hun hatt en sele som ikke passet eller så har det vært et drag i selen hele tiden som har gjort at hun har mistet kontrollen. Det trenger ikke være rett men Flexi uten å bruke låsen på en liten valp er vel ikke helt heldig hvis dem har kjøpt en fflexi for hennes fulvoksne størrelse. Dette kan være feil for det er lenge siden jeg har brukt fleksi og da gav jeg den fort opp. Så det blir i tilfelle å fortsette med bare positive ting. Har aldri trent vekk sant men det kan hende du må gå flere skritt tilbake og ta mindre skritt framover. Kan hende du må gå helt til at selen bare ligger henslengt på gulvet og hun får se på den.

Skrevet

Må rette opp noe her også, når hun er her bruker vi ikke sele og flexi, men det var det hun var vant til tydeligvis... Nå går hun for det meste løs, og når hun går i bånd bruker vi vanlig bånd, og noen ganger flexi, men siden hun ikke har likt selen har vi ikke brukt den. Men jeg tenkte at nå som det er sommerferie og vi skal på lange turer, er det lurt og lære henne til og bruke den :)

Skrevet
Har du prøvd å bare sette på selen, og så gå rett ut på tur?

Jepp, hun legger seg ned i protest..

Og jeg vill jo at selen skal være noe positivt, og ikke noe hun bare ser på som en plage.

Hun tror at hun ikke kan bevege seg i den sela, men nå i et par timer har hun hatt den på i stua, og jeg la ut godbiter overalt, så hun har tilslutt nå da rørt seg med den på, men hun ser max-ulykkelig ut med den på, hun har den triste blikket med halen mellom beina :) Faren min skulle på tur så han skulle ta henne + sela med seg nå. Han skulle også ta båndet i halsbåndet så hun ikke merker den så godt. Så får høre når de kommer hjem hvordan det gikk :)

Skrevet

Get used to it :) Labradoren min takler ikke dekken og seler. Hun gjør, som din, og stivner helt først før hun løper rundt i hele leiligheten (evt ute) og prøver å få den av. Hun er matvrak, men nekter å sette seg eller legge seg for belønning, bare legger på ørene og har det dødskjipt. Jeg har prøvd masse rart i alle år, men hun blir bare ikke vant til det. Så nå bare tar jeg det på, uten å dille, og bare går ut. Hun henger litt, men jeg drar henne med meg. Om det er sele hun har på så pleier vi å gå spor, og da glemmer hun selen ganske fort. Dekken syns hun også er kjipt, men etter en stund på tur glemmer hun det også - selv om å sette seg og legge seg fortsatt er ubehagelig.

En gang hadde hun sele på seg i 3 døgn, og det hjalp ikke stort det heller.

Skrevet

Har hatt samme problem med mini schnauzeren til mamma, han sto stiv som en pinne og la seg ned når hun fikk på seg dekken og sele de føste gangene. Men etter å ha prøvd alle de gode måtene med leker og godis endte deg med at vi bare tok på selen og dro hun med, de første 5 min ligger hun så og si draende etter, sitter på bakbeina og protisterer ville.. men når vi har dratt hun litt og hun kommer seg ut på tur så glemmer hun selen etterhvert og kan gå selv.. Høres slemt ut å dra hun avgårde men det er det som har måtte til her i gården.. Nå etter 2 mnd synes hun fortsatt det er kjipt me dekken men sele går helt greit. Vi slipper å dra hun og hun går selv... Kanskje ikke riktigste måte å gjøre det på men slik fikk vi det til..

Skrevet

Dina er akkurat sånn hun også. Hvis jeg har på henne sele blir hun helt passiv og uttrykker at da var det ikke så farlig med den turen likevel.... Jeg har begynt å bruke mer halsbånd nå, som jeg egentlig ikke liker så godt, men som hun liker mye bedre. Egentlig tror jeg det er bare å ta på selen og gå, hvertfall med Dina, for hun legger seg ikke ned da. Men jeg får litt vond samvittighet av det og, så nå bruker jeg stort sett bare halsbånd.

Skrevet

ååh! så fantastisk å høre at det er flere av oss:)

Hunden min er også seleidiot. Vi har to seler vi bruker: en nomesele og en halvnomesele.

På nomeselen la han seg ned og lå bom stille fra han så den til jeg fikk han ut på tur og han fikk ristet seg (så var alt greit). Etter at vi fikk ny sele har det blitt noe bedre, men bråker han fælt når vi skal ut hjelper det stort sett å legge selen forran han og så blir det tyst og han sitter stivt og ser vekk:P Hos oss tror jeg det skyldes to grunner; den første selen passet ikke helt (litt lang og stor i halsen iallefall), vi har nå fått ny som passer mye bedre og han har dermed også blitt gladere i selen. Han drar hardere på tur og han er ikke så panisk når den skal på. Den andre grunnen til at han er så rar med selen tror jeg er at han generelt ikke liker å få ting tredd over hode, det være seg seler, halsbånd, dekken eller hender som vil klappe.

Halvnomeselen bruker vi mest til sykkel og den er hatet værst av alle, forrige gang forsvant han med selen på mens jeg bar ut sykkelen og jeg fant han igjen under trappen i gangen. Her vet jeg dessverre den grunnen ganske sikkert; vi har tatt svalestup to ganger og sklidd en gang på sykkeltrening. Han har nok litt traumatiserte minner ja. Var en stund han ikke ville trekke i det hele tatt ved siden av sykkelen, men nå trekker han bra så fort vi har fått han festet til sykkelen iallefall. Vi jobber med saken:)

Skrevet

Chira fikk på seg dress når ei venninne passet dem. Hun bandt bare båndet rundt livet sitt og gikk. Hun prøvde seg med meg senere. Jeg har jo så vondt av henne, men når jeg bare dro henne med så gikk hun, ganske motvillig. Etter vi lekte "finn matmor" i skogen så fant hun ut at det går an å løpe/hoppe osv med den på.

Selen ble helt ok etter vi begynte å gå spor. Ja, sporselen da! Har samme sele i annen farge, den er hun ikke like begeistret for. Ikke så ofte vi bruker sele utenom når vi går spor.

Skrevet

Ellie liker heller ikke selen sin desverre. Hun bjeffer når den kommer og prøver å gni den av seg ute. Men ellers glemmer hun den når vi først er i aktivitet. Jeg pleier av å til å klikke idet jeg tar den på, uten noe særlig effekt..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...