Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing....


Toya

Recommended Posts

Skrevet

Toya har lagt til seg en stygg uvane med å bjeffe på alt som rører seg, enten det er mennesker, dyr, eller bare en grein som beveger seg fram og tilbake...

noen som har liknenes problemer? eller har noen råd ,om hvordan jeg skal klare å venne henne av med det, før det går for lang tid, og det ikke går ann å få gjort noe med det...

tar i mot tips med takk

Skrevet

spøkeløsesalder? er hun gammel? det kan være den beryktde spøkelsesalderen, hvor alt er "skummelt" og må bjeffes, og tøffes i mot :D men visst hun har hatt det slik i en lengre periode,så er det nok noe annet.. det værste du gjør er å kjefte, da risikerer du at hun blir redd det hun bjeffer på. gå heller rolig mot det, og la henne snuse og se litt på hva det nå enn er :)

Skrevet

Du har jo en shæfer, og de kan jo ha en lei uvane med å bjeffe. Har snakket med flere som pørvde å slå hardt ned på det allerede tidlig, uten at det har nyttet. avledning og straff, ja det meste. Hunden bare fortsetter. Så kanskje du bare må belage deg på at du har en hund som bjeffer. Får du hunden til å slutte med det, så er du heldig til å være shæfer eier. :wink:

Skrevet
Du har jo en shæfer' date=' og de kan jo ha en lei uvane med å bjeffe. Har snakket med flere som pørvde å slå hardt ned på det allerede tidlig, uten at det har nyttet. avledning og straff, ja det meste. Hunden bare fortsetter. Så kanskje du bare må belage deg på at du har en hund som bjeffer. Får du hunden til å slutte med det, så er du heldig til å være shæfer eier. :wink:[/quote']

Er ikke helt enig i dette, nå har jeg hatt 4 schäferhunder som ikke lager noe lyd... hero og Goshi var/er så stille i hundegården at jeg har faktisk glemt at de er der. Men, skrev ikke du i et annet innlegg at hun har fått eller er nesten klar for løpetid eller noe sånt?

Skrevet

Det er jo flott at du ikke plages med dette. Men alle du kjenner som har shæfere, de har hunder som ikke bjeffer? Jeg har virkelig inntrykk av at det er typsik. Både at de som har shæfere sier det og at de kjenner folk med shæfere som bjeffer. Og alle shæfere jeg har møtt på gata har alltid bjeffet eller stått utenfor å bjeffet. Og er man i shæferhundklubben er det er ekstremt bråk der. Bjeffing hele tiden. Enten ute eller i bilene.. Ikke rart man får det intrykket. Klart man kan være heldig med individ. Men nå en hund først begynner å bjeffe mye, er det en lei uvane som er vanskelig å bli kvitt. (uansett rase) Jeg ville personlig prøvd å tatt det så tidlig som mulig, men det er ikke alltid det heller går. Det ligger liksom innebygd i genene. Noen har sterkt vokterinstink og jaktinstinkt.

Skrevet
Det er jo flott at du ikke plages med dette. Men alle du kjenner som har shæfere' date=' de har hunder som ikke bjeffer? Jeg har virkelig inntrykk av at det er typsik. Både at de som har shæfere sier det og at de kjenner folk med shæfere som bjeffer. Og alle shæfere jeg har møtt på gata har alltid bjeffet eller stått utenfor å bjeffet. Og er man i shæferhundklubben er det er ekstremt bråk der. Bjeffing hele tiden. Enten ute eller i bilene.. Ikke rart man får det intrykket. Klart man kan være heldig med individ. Men nå en hund først begynner å bjeffe mye, er det en lei uvane som er vanskelig å bli kvitt. (uansett rase) Jeg ville personlig prøvd å tatt det så tidlig som mulig, men det er ikke alltid det heller går. Det ligger liksom innebygd i genene. Noen har sterkt vokterinstink og jaktinstinkt.[/quote']

Nå sa jeg vel ikke det at alle jeg kjenner med schäfer har hunder som ikke bjeffer.... Jeg snakket av egen erfaring. Og skulle påstå at ingen av de bjeffer blir bare for dumt.... (og da lyger jeg og...) Klart det finnes individer innen denne rasen og som lager lyd. Sånn som med alle andre raser... har selv hatt ei tispe som laget MYE lyd, og jeg fikk det aldri vekk. Men det som ofte overrasker meg er når vi er på utstilling og hører etter så er det egentlig lite lyd med tanke på at der er mange hunder i lag.

Skrevet
spøkeløsesalder? er hun gammel? det kan være den beryktde spøkelsesalderen' date=' hvor alt er "skummelt" og må bjeffes, og tøffes i mot :( men visst hun har hatt det slik i en lengre periode,så er det nok noe annet.. det værste du gjør er å kjefte, da risikerer du at hun blir redd det hun bjeffer på. gå heller rolig mot det, og la henne snuse og se litt på hva det nå enn er :([/quote']

hun er bare syv mnd...

og har bare bodd hos meg...

hu har holdt på sånn ganske lenge nå ja...

Skrevet

nja... vet ikke om hu er klar for det jeg...

vet vertfal at det burde være rundt hjørnet... hun er syv mnd, og da burde det vel snart skje noe?

og skulle det ha no å si? :?

Skrevet
Schäferene jeg har hatt bjeffet når det ringte på og noen ganger under lek' date=' ellers var det bare den typiske skravlingen....! :([/quote']

hun bjeffer seff når det ringer på eller når hun hører noen på utsiden...hu er bare helt teit...

jeg har prøvd å gi henne avledning ved å gi henne leke, eller bare prøver å få oppmerksomheten hennes ved å gjøre noe sprell...

men ser ikke ut som om det fungerer...

Skrevet

Hun har ikke oppfattet avledning som belønning da? Fort gjort, i hvert fall med disse mest lettlærte og da er man vips inni en vond sirkel.

Hva slags bjeffing er det da?

-Usikkert?

-Stress/mas?

-Vokting?

Skrevet

jag har skrivd et innlegg tidliger om hvorda det går ann og trene bort bjeffing, skal se om jeg finner det og kanskje det kan hjelpe.

Selv har jeg brukt sprut bånd på polaren min og det er fordi at hun uler og ikke bjeffer. Hadde hun bjeffet så hadde jeg trent det bort men hun uler/småprater hele tiden så det var vanskelig.

Derfor har jeg brukt sprutbånd som jeg styrer selv når hun står bundet et sted o.l, for da tok det helt av. :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...