Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjennskap til rase


tm100001

Recommended Posts

Jeg hadde møtt endel papillon før jeg skaffet meg en, men jeg hadde ikke lest noen ting om de før jeg valgte rasen, men etter valget (før jeg fikk valpen) leste jeg endel. Men jeg hadde mamma i ryggen, hun ville aldri latt meg få en rase jeg ikke kunne håndtert.

Jeg syns det er utrolig viktig å møte hunder av rasen først. Være mye i lag med dem, ikke bare hilse på en forbi paserende og si: Den rasen vil jeg ha. Jeg har tenkt at før jeg skaffer meg neste hund om det er en ny rase så skal jeg møte mange av rasen, nesten spørre om jeg kan få låne en i en uke eller to av den rasen bare for å se hvordan den er slik at jeg er HELT sikker på at det er det riktige valget. Jeg var utrolig heldig med Papillon som hunderase til tross for lite kunnskap om rasen og jeg vil ikke bomme på rasevalget neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar
Emma: Jeg er enig i det du skriver om Berneren. Vi diskuterte dette med Berner her en dag, fordi mange har veldig dårlig inntrykk av bernere.. Jeg klarer jo ikke og forstå det (du har jo sagt så mye fiiint om dem osv...) og jeg har truffet mange kjekke Bernere. Vi kom frem til at det må være det at de er så utrolig søte, og dersom de får det de trenger, en klar leder osv så virker de veldig rolige og uproblematiske. Jeg tror ikke folk vet hva de går til alltid... og da begynner jeg å tenke på HVEM selger en Berner, en stor hund til noen som aldri engang har hatt hund før? eller truffet en berner før...

Nå orker jeg ikke å sjekke hva jeg har skrevet tidligere i tråden, men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke mener at en berner ikke er en førstegangsrase - jeg synes ikke det er urovekkende at noen selger berner til noen som ikke har hatt hund før, som du sier. Det er ikke nødvendig å måtte stige gradvis i vektklassene...

Men - og det gjelder alle raser - oppdretter har et ansvar for å forberede valpekjøper på hva som kommer, for mange smelter av en herlig bernervalp. På samme måte som de smelter av enhver vakker og bedårende valp. Og glemmer at den blir voksen. Det er nok av hundeeiere med problematiske hundehold, hvor en ikke ser konsekvensene av det så tydelig fordi hunden veier syv kilo og er lett(ere) å håndtere.

Dette ansvaret mener jeg er gjensidig - oppdretter skal selge rett valp av rett rase til rett eier, og valpekjøper må sørge for å vite hva slags hund de får i hus og om de er forberedt på og interessert i den type hund. Til det beste for hunden, eier og oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor godt kjente du rasen din før du kjøpte valp? Hadde du møtt en av rasen før, og synes du det er nødvendig?

Jeg hadde lest masse om rasen, men jeg var ganske grønn på hund generelt. Havanaisene var ikke så vanlige da - kanskje rundt 300 i Norge. Jeg dro til en oppdretter, som ikke bodde så veldig langt unna, og møtte en gjeng med havanaiser der. Hadde ikke på forhånd bestemt at jeg skulle ha valp - eller den rasen i det hele tatt - men var åpen for det, dersom jeg likte det jeg så. Jeg fikk møte et par valper, begge foreldrene pluss flere familiemedlemmer. Begge valpene var trygge og utadvendte, men jeg fikk spesielt god kontakt med den ene valpen. Jeg ville ikke gjøre noe på impuls, og dro hjem og satte meg i tenkeboksen før jeg bestemte meg for den ene valpen, Isak.

Isak viste seg forøvrig å bli noe mer krevende enn en gjennomsnittshavanais. Han hadde sterkere egenvilje, forholdsvis mye motor og større behov for morsjon/aktivisering. Han kunne kanskje ha blitt en håndfull for noen som kun ville ha sofagris og kosebamse, men for meg passet det egentlig bra. Jeg overtok etterhvert også faren hans, som var en veldig rasetypisk hund. To flotte, men veldig forskjellige hunder. Så man kan aldri være 100% sikker på hva man får, selv om man møter "hele slekta".

MEN jeg vil dermed ikke si at det ikke er viktig å bli kjent med rasen før man kjøper seg en hund. Det å kjøpe hund er alltid et sjansespill, men ved å gjøre litt research vil man i hvertfall redusere sjansene for at det går dårlig. Jeg må innrømme at jeg er litt "hundenerd", og jeg syns det er veldig spennende både å lese om raser og å treffe forskjellige raser i virkeligeheten. Jeg bor også sånn til at jeg treffer mange forskjellige hunder. Noen raser har jeg lest om og fått veldig positivt inntrykk av, men så svinner det gode inntrykket etterhvert som jeg møter flere individer av rasen og finner ut at det som ser bra ut på parpir/skjerm ikke alltid er sånn i virkeligheten. Med andre raser har det gått motsatt vei - at jeg stadig får positive overraskelser.

Jo mer jeg innser hvor mye rart og hvor mye forskjellig det står i rasebeskrivelser rundt omkring, og hvor lite subjektive folk er når de skal beskrive sin rase, jo sikrere blir jeg på at jeg ikke ville skaffe meg valp uten å ha møtt flere hunder av rasen først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM

Hadde ikke akkurat masse erfaring med Lapsk Vallhund.

Før vi bestilte valp, fikk vi besøk av en som hadde det, han bor kun 30 min unna ca. Vi var også på en lapphund utstilling, og fikk sett og klappet mange der. Vi besøkte også Eira i Sverige når hun var 5 uker, da hilste vi på moren og de 7 søsknene hennes :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde lest rasestandaren på Canis.

Hva har jeg lært: Les masse om rasen, snakk med forskjellige folk som eier/avler på rasen aka kan rasen sin. Møt noen individer av rasen. Snakk med en veterinær eller fagperson samt oppdretter(e) og spør om eventuelle helseplager.

Ikke forhold deg til kun 1 person men snakk med flere.

Hadde jeg(og min mor) gjort dette hadde nok rasevalget falt på en annen rase en Beagle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...