Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrert hannhund og tissing


SFX

Recommended Posts

Skrevet

Tidligere på våren ble den ene hannhunden vår kastrert, pga kreft. Han er fin i farta igjen nå, og det var ikke tegn til spredning. Dette er den første hannhunden vi har måttet kastrere, jeg kan lite om dette, så jeg har et spørsmål om kastrerte hannhunder og urinering/markering.

Etter operasjonen har han så å si sluttet å markere. Det er nå en ting, og forståelig, siden hormonproduksjonen nå er en helt annen, og han vel rett og slett ikke har det samme markeringsbehovet. Men, han tisser også færre ganger i løpet av en dag. Før trengte han å tisse flere ganger på et døgn, nå er det redusert til to, kanskje tre ganger. Han virker ikke tissetrengt - før tisset han med en gang han kom ut, og tisset/markerte flere ganger. Nå kan han gå langt og lenge på tur før han letter på beinet - for han har ikke sluttet å lette på beinet, litt hannhund er det igjen i ham.

Kan de som har (hatt) kastrert hannhund si noe om deres tissevaner?

Om det er interessant, så er dette en over 12 år gammel gutt, så en skulle tro at blærekontrollen ikke skulle bli bedre med alderen...

Skrevet

Buster ble kastrert i fjor, og hans tissevaner har endret seg i ca samme retning som du beskriver. Det er mye mindre markering, og dermed mye mindre tissing. Buster hadde markert hver andre meter på tur før om han hadde fått lov, nå tømmer han seg mer første gangen han tisser og ferdig med det. Hender seg at han tisser flere ganger på tur, men det virker som det er mer en (u)vane. Han var 5,5 år da han ble kastrert.

Før tisset han ganske mye, men det var neppe fordi han var så fryktelig trengt egentlig. Det var nok mer behovet for å markere hvert eneste gresstrå som styrte det.

Skrevet

Scilos ble kastrert for litt over et år siden, og jeg må innrømme at jeg ikke har sett særlig forskjell på tissevanene. Han tisser like ofte, like mye og sparker som aldri før.

Men tisser din hund mer når han først tisser, da?

Så lenge han får ut alt han skal, er det vel greit? :)

Skrevet

Takk for sprikende svar :)

Det er mulig det er en overgang vi må venne oss til, at han kan holde seg så lenge, det er bare så rart at han ikke tisser med en gang han kommer ut på morgenen - det gjør for eksempel de to andre, uansett kjønn.

Nå bor denne i Bodø, så jeg får ikke studert tissingen så nøye, har bare fått referat fra medeier over telefon. Han virker fornøyd og tilfreds, det virker ikke som om det er problematisk å få tisset (at det skulle forklare at det tar tid, vi har dessverre lange erfaringer med nyrestein og uringrus og pukkverk i blæra på en annen hund), han bare må ikke så mye, enkelt og greit.

Skrevet
Takk for sprikende svar :)

Det er mulig det er en overgang vi må venne oss til, at han kan holde seg så lenge, det er bare så rart at han ikke tisser med en gang han kommer ut på morgenen - det gjør for eksempel de to andre, uansett kjønn.

Nå bor denne i Bodø, så jeg får ikke studert tissingen så nøye, har bare fått referat fra medeier over telefon. Han virker fornøyd og tilfreds, det virker ikke som om det er problematisk å få tisset (at det skulle forklare at det tar tid, vi har dessverre lange erfaringer med nyrestein og uringrus og pukkverk i blæra på en annen hund), han bare må ikke så mye, enkelt og greit.

Våre har heller ikke for vane å tisse med en gang hun kommer ut døra, med mindre de må veeldig. Er vel kanskje individuelt? :lol:

Skrevet
Våre har heller ikke for vane å tisse med en gang hun kommer ut døra, med mindre de må veeldig. Er vel kanskje individuelt? :lol:

Joda, men han har jo pleid å tisse ASAP før...

Jaja, vi har nattesøvnen intakt enda :)

Skrevet
Joda, men han har jo pleid å tisse ASAP før...

Jaja, vi har nattesøvnen intakt enda :)

Han har vel ikke samme behov for å markere sitt territorium lenger :lol:

Skrevet

Teddy ble også slik som du beskriver her.

Han tisser, kun når han må.

Jeg lurer litt på om hannhundene "sparer" på tisset, slik at de kan markere, ofte og på forskjellige plasser?

Uansett. Vi har en kastrert hannhund her og, han er 5 år nå. Han markerer like mye som før han ble kastrert. Tror det er veldig individuelt.

Guest lijenta
Skrevet

Flaten jeg hadde før ble kastrert rundt åtte år og han tisset mindre enn før etter det. Det ble litt mere tisse for at ejg må og gjør meg ferdig da

Skrevet

Jøss, er det så mange som opplever forskjeller i "markeringsrutinene" på voksne hanner som blir kastrerte?

Gubbelille ble kastrert som 9åring, og han hadde akkurat de samme tissevanene som før kastrering helt til han døde. Ikke bare det, men det lukta skikkelig hannhundpiss av markeringene hans også. Han ble i utgangspunktet kastrert for forstørret prostata, og vi oppdaget at han hadde det fordi han plutselig begynte å markere inne, og selv om den atferden avtok, så ble den ikke helt borte. Så egentlig så hadde ikke kastreringa så mye å si for hans tissevaner..

Merkelig, syns jeg, for han var aldri veldig hormonell eller grisete - sånn utover at han fant ut at han kunne tisse inne på sine gamle dager :D

Skrevet

Faro å sluttet å tisse så ofte. Han tisset tre ganger om dagen han, og da stående på alle fire. Nå var ikke han den som drev å markerte og løftet på beina tidligere heller, men han tisset litt oftere og benet løftet han bittelitt.

edit: Glemte jo Z'n. Han markerer ikke like mye lenger, men han tisser oftere igjen. Men det er ikke den skvettingen som det var før.

Skrevet

Min er kastrert og første året etterpå tisset han kun når han virkelig måtte.

Men nå ser jeg at han skvetter mer igjen,markerer og sparker med beina.Mulig min har glemt at ballene er borte :D

Guest Gråtass
Skrevet

Mulig OT; Min hannhund(eneste jeg har vært eier av) fikk ikke lov til å markere han, så han tisset når han måtte tisse, tømte tanken ett par ganger på tur og dett var dett. Han hadde forøvrig testiklene i behold hele sitt korte liv (5 år). Så jeg tror at markering ofte er en uvane som henger ved de enten de er kastrater eller ikke.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...