Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er bekymret for tuppelura mi..


Midas

Recommended Posts

Dina er så utrolig rolig og slapp på en måte at jeg blir virkelig bekymret.

Jeg skal til veterinæren på mandag med henne for å vaksinere, og da skal vi ta en skikkelig sjekk for å se om hun har vondt noe sted. Det virker ikke som hun har det, fordi hun reagerer overhodet ikke på berøring eller "klemming" noe sted på kroppen. Hun spiser godt, og er blid og fornøyd.

Jeg har tatt opp dette her tidligere også, men jeg lurer på om flere har/har hatt hunder som er sånn, og om jeg kan gi henne noe kosttilskudd eller vitaminer som får opp piffen litt?

Hun er ikke ivrig på tur i det hele tatt, og mange ganger føles det som jeg drar henne med meg på tur... Hun nekter plent å være med samboer å jogge. Hun ligger mye å sover, og maser aldri om tur så fremt hun ikke må veldig på do. Vi hadde en uke ferie nettopp og har vært på hytta. Da går hun løst ute på hyttetunet, og velger selv tempo og hva hun vil gjøre. Da tusler hun rundt, og leker med ting og løper på eget initiativ. På tur så er hun ganske happy når hun får gå løst, men av og til så er det som om hun reagerer på ulikt underlag. Hun vil helst gå på asfalt som er helt fri for grus og stein. Når hun går løst på tur tusler hun stort sett bare ved siden av meg. Jeg har aldri hverken hatt eller opplevd hunder som har vært sånn før. Søstra som vi hadde her en stund var rake motsetningen, og som jeg har forstått på andre fox eiere er dette en veldig aktiv rase ute. Dina er første foxen jeg har, men jeg tror ikke at dette har noe med rasen å gjøre. Det er ikke en rase som ikke orker å løpe og ha det gøy ute. Hun elsker å løpe etter ball og sånn, og da løper hun kjempefort uten å virke som hun har vondt noe sted. Jeg må selvfølgelig snakke med veterinæren om dette og utrede henne skikkelig for å være sikker på at hun ikke har vondter, men jeg blir skikkelig bekymret for gullet mitt. Hun liker best å ligge på sofaen og kose med oss liksom... Jeg hadde lyst til å bruke henne til agility, men det har jeg slått fra meg, da det blir alt for mye for henne. Vi har tenkt å reise inn til jotunheimen i sommer og gå beseggen, og selvfølgelig ha henne med, men jeg lurer på om det og blir for mye for henne...

Hun får v&h og omega 3 olje, og spiser godt og er fin i holdet. Ikke for tykk, ikke for tynn. Hun har fin og skinnende pels, røyter nesten ikke og har god kvalitet på poter og klør. Det er ingen ytre tegn på at hun sliter med noe, men jeg har ingen god magefølelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hunden da??

tispa mi er litt slik du beskriver. Og hun er bare et år. Men jeg har funnet ut at hun er litt sånn av personlighet, hun har sine dager/perioder der alt hun vil er å rusle rundt i sitt eget tempo. Eller bare kose og sove. Hun er også en veldig fryktlig aktiv hund utenom periodene sine.

Tok lang tid før jeg skjønte at det ikke var noe galt, og tok litt tid for meg å akseptere det. - Det vil jo si at vi ikke blir å drive så altfor mye sport... altså, treninger med konkuranse etc. det blir litt på bikkjas premisser, men men

Men på en annen side, får håpe det gjelder for din hund også, at det ikke er noe galt mener jeg.

Så lenge hun ikke viser fysiske tegn i det hele tatt hadde jeg nok sett det litt ann, sånn fram til mandag med vetrinærtimen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn var Chira her også. Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg trodd hun var en hund som ble mishandlet. Ville ikke på tur, ikke leke, ikke trene, ingenting. Bare gikk som en halvapatisk ape. Plutselig var hun seg selv innimellom, men det var noe jeg ikke kunne sette fingern på. Han som trener oss sa også at hun ikke var seg selv.

Så gikk jeg til veterinæren. Ringte på forhånd og spurte om time, men de sa at jeg kunne komme på drop-in.

Veterinæren stod og gned seg i fjeset "herregud, kommer du hit for at bikkja di ikke gidder å gå tur?" Eeehm, hadde hun hørt hva jeg sa, egentlig?

Jeg trodde Chira kunne være sånn pga kommende løpetid, men ikke i flere mnd på forhånd?

Hva mer enn V&H får hun? Etter hva jeg har skjønt blir de ikke mette av daglig dose V&H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina ble ett år 26. Mai. Vi fikk henne når hun var 4 mnd, og hun har vært sånn siden. Der hun bodde før bodde hun med en annen hund, og lekte litt med den, men også der var hun veldig rolig. Hun får så mye mat hun spiser. Hvis hun spiser opp maten sin får hun et måltid til. Varierer litt ut ifra hvor mye aktivitet hun har vært i og sånn. Veier det ikke opp. Hun begynner å klø av tørrfór, så hun får kun v&h. Hun hadde løpetid i april. Jeg har opplevd tidligere at hunder som har vondt noe sted kan reagerere ved å sove mye, så det kan jo hende at hun har vondt uten at jeg kan finne det punktet ved å ta på henne. Det som er rart er at når hun er i humør til det, og får være løs og leke, så er hun ivrig liksom... Hvis hun hadde hatt veldig vondt vil jeg tro at hun hadde hatt det da og.. Selvfølgelig hvis personligheten hennes er sånn, så gjør det ingenting. Da får jeg bare legge opp dagene etter hva hun gidder å gjøre, men jeg har en klump i magen hver dag når jeg ser hvor slapp og dorsk hun er... Blir drittredd for at det skal være noe alvorlig med henne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemer med stoffskiftet for eksempel.

Kanskje hun bare er av den rolige sorten. Kanskje hun vi ha rolige oppgaver hvor hun må konsentrere seg i stedet for tur og lek. Garanterer at det ikke har noe med om hunden føler seg mett å gjøre, får den de næringsstoffene den trenger (V&H er et fullfor og hunden får de næringsstoffene den trenger), har ikke metthetsfølelse noe å si. Hadde hun vært sulten ville hun forsøke å skaffe mat, ikke legge seg ned for å sulte i hjel, det ligger ikke i en hundenatur

En sjekk hos vet. er absolutt det lureste å begynne med

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innbilt drektighet?

Hvis hun ikke er i form, bør hun forresten ikke vaksineres. En vaksine er en påkjenning på immunforsvaret, og hvis det ikke er på topp, bør hun ikke få vaksine. :lol: (Men joda, det finnes dyrleger som vaksinerer over en lav sko..)

Edit: Det trenger ikke å være noe galt i det hele tatt altså, selv om du er bekymret.. Det som egentlig er interessant er om det har vært noen endring her: har hun VÆRT aktiv og BLITT daff, eller har hun ALLTID vært daff? Sistnevnte kan jo bare tyde på at hun "er sånn". Når det er sagt var Tulla også fryktelig rolig i den alderen der, men jo eldre hun har blitt, desto mer krevende har hun blitt også. :) Var stygt redd for at jeg hadde blitt lurt hva angår springer som noget "aktiv" rase; for min utgave var også litt sånn som Dina; bedagelig og rolig, tok alt med knusende ro. :lol: Ikke at det ikke var fint å ha en så "veloppdragen" unghund (de virker jo veldoppdragne når de er sånn!), men det var ikke helt det jeg hadde forventet meg. Men hun har altså blitt temmelig mye mer energisk etterhvert, så alt håp er vel ikke ute for Dina heller, hehe! :) Husk at det er mye som skjer i en liten kropp nå; hormoner og fremdeles fysisk vekst (de skal jo begynne å se voksne ut, legge seg litt ut i bredden, bli strammere i bevegelsene; miste litt valpebevegelser altså), så selv om de ikke blir så mye høyere for hver dag som går, så kan det jo hende hun bruker mye energi på andre ting? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da Marit... Jeg har stor tro på å følge magefølelsen sin, og magefølesen din sier at noe er galt?

Syntes du skal dra til veterinæren for full utredning og heller vente litt med vaksinen i tilfelle hun er syk.

Sånn var Chira her også. Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg trodd hun var en hund som ble mishandlet. Ville ikke på tur, ikke leke, ikke trene, ingenting. Bare gikk som en halvapatisk ape. Plutselig var hun seg selv innimellom, men det var noe jeg ikke kunne sette fingern på. Han som trener oss sa også at hun ikke var seg selv.

Så gikk jeg til veterinæren. Ringte på forhånd og spurte om time, men de sa at jeg kunne komme på drop-in.

Veterinæren stod og gned seg i fjeset "herregud, kommer du hit for at bikkja di ikke gidder å gå tur?" Eeehm, hadde hun hørt hva jeg sa, egentlig?

Dette syntes jeg var useriøst av veterinæren. Klart de er kanskje borti endel overhysteriske hundeeiere, men syntes uansett de bør ta seg tid til å sjekke det opp ordentlig. Det kan jo være noe som blir ubehandlet og dermed verre pga av slike holdninger.

Hva mer enn V&H får hun? Etter hva jeg har skjønt blir de ikke mette av daglig dose V&H.

Dette stemmer ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina har antydning til innbildt ja. Hun har fått større pupper etter løpetiden, og har masse hormoner i kroppen sin. Hun rir på meg til stadighet (dette får hun selvfølgelig ikke lov til) så kan jo hende at mye som skjer i kroppen og at det gjør at hun blir sliten. Jeg må vel få veterinæren til å ta blodprøver for å undersøke stoffskiftet da. Kanskje jeg skal avvente vaksinen da. Er det ikke krise om det går over ett år før hun får den? Hun er jo litt over et år nå... Jeg husker så lite av hvordan det funker med disse vaksinene, dessuten har det vært mye diskusjoner de siste årene om de virkelig trenger hvert år... Jeg kan jo spørre veterinæren om det, men kanskje bestemmer jeg meg selv for at hun ikke skal ha vaksine nå, og at han får si hva han vil. Antibiotika og vaksiner er noe de er veldig lite sparsommelig på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å skremme deg men C var også sånn, kanskje enda mer forsiktig. Tok full utredning og hunden hadde vondt i ryggen hun. Uten å gjenfortelle hele historien: betente muskler i ryggen, behandlet med rimadyl og opptrening. Fikk en helt ny hund og hun har vært helt fin siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad for at du sier det. Jeg blir ikke skremt, det skremmer meg mer å ikke ane. Jeg tenker hva om hun har svulst eller noe som plager henne? Uff, tror det er bra vi kommer oss til vet på mandag så jeg ikke blir sprø av dette her... Det er jo ikke vanlig at en hund er så fullstendig passiv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina har antydning til innbildt ja. Hun har fått større pupper etter løpetiden, og har masse hormoner i kroppen sin. Hun rir på meg til stadighet (dette får hun selvfølgelig ikke lov til) så kan jo hende at mye som skjer i kroppen og at det gjør at hun blir sliten. Jeg må vel få veterinæren til å ta blodprøver for å undersøke stoffskiftet da. Kanskje jeg skal avvente vaksinen da. Er det ikke krise om det går over ett år før hun får den? Hun er jo litt over et år nå... Jeg husker så lite av hvordan det funker med disse vaksinene, dessuten har det vært mye diskusjoner de siste årene om de virkelig trenger hvert år... Jeg kan jo spørre veterinæren om det, men kanskje bestemmer jeg meg selv for at hun ikke skal ha vaksine nå, og at han får si hva han vil. Antibiotika og vaksiner er noe de er veldig lite sparsommelig på...

Krise er det ikke; det er mye mer krise å gi hunden vaksinasjon dersom den ikke er frisk - da setter du helsa til hunden på spill, og du kan risikere at hunden får store bivirkninger av vaksinen. Du får alternativt skjerme henne litt fra andre hunder så hun ikke blir utsatt for så stor smittefare til hun blir frisk nok til å vaksineres.

Jeg er glad for at du sier det. Jeg blir ikke skremt, det skremmer meg mer å ikke ane. Jeg tenker hva om hun har svulst eller noe som plager henne? Uff, tror det er bra vi kommer oss til vet på mandag så jeg ikke blir sprø av dette her... Det er jo ikke vanlig at en hund er så fullstendig passiv...

Jo, det er faktisk ganske vanlig at tisper blir daffe under innbilt. Jeg var også veldig overrasket over hvor utrolig rolig Tulla var da hun var innbilt. Hvor lenge er det siden hun hadde løpetid? Du glemte forresten å svare på om hun alltid har vært sånn, eller om det er noe som har kommet den siste tiden. Det er også interessant å vite om det kom før eller etter løpetiden.

For å beskrive Tullas innbilt da hun var yngre (hun blir ikke så ille nå mer): kan jo først si at var det verre på sommerstid enn på vinteren. Hun ville ikke ut, stod og hang med hodet og så direkte deprimert ut. Når jeg fikk dratt henne med meg på tur, gikk hun og luffet bak meg, subbet med beina og var IKKE seg selv. Hun "levde og åndet" ikke for noen ting, bortsett fra mat; da kviknet hun til. Generelt er hun sykelig opptatt av mat når hun er innbilt. Det fører til at hun på en måte blir enklere å trene med mat, på den andre siden er hun fortsatt innbilt og orker ikke å trene så lenge om gangen.

Husker spesielt godt en innbilt da hun var rundt året; vi var på et hundearrangement i Granåsen, møtte bla Ingvild med Tinka - de var bestiser og herjet gladelig på hundetreff ellers. Men da var Tulla slett ikke helt med - hun la seg ned, Tinka lå oppå henne og reiv og sleit i pelsen hennes og røsket og herjet med henne mens Tulla lå helt passiv på siden. Når Tulla på samme sted møtte en irsk ulvehund vi hadde gått på kurs med og som hun også likte godt, snuste hun litt, før hun la seg rett ned og lot seg bli snust på. Hun orket ikke å gjøre noe mer, hun var så utrolig daff! :D

Generelt gadd hun knapt å gå ut for å tisse, hun lå bare og sov hele tiden. Hadde ikke noen erfarne hundefolk sagt til meg at det var normalt, ville jeg også gått til dyrlegen - det var ganske ekstremt de første gangene. Folk som kjenner Tulla ser lett på henne når hun var innbilt og ikke. Det er ikke fullt så tydelig nå mer, fordi hun har blitt bedre med årene.

Det er ikke uvanlig at tisper blir veldig medtatt under innbilt. Vet om ganske mange tisper som forandrer personlighet totalt under innbilt, og som blir daffe og late og deretter nokså feite. De gidder ikke engasjere seg i noe som helst, går bare rundt i sin egen tåke av innbilt og forferdelig daffhet. En av hundene til oppdretteren til Aynï var slik under et ag-kurs; hun som vanligvis har mye futt og fart i seg, gadd ikke jobbe for en dritt - ikke lek, ikke kos, ikke deilig godis. Hun stod midt ute på banen og hang med hodet, føreren (datteren til oppdrettern) gikk med henne, og skulle prøve å ta bronsemerket. De holdt på nærmere en halvtime med å komme seg gjennom den enkle banen! :P Føreren lokket og kosesnakket, og kaaanskje tok hunden et halvt skritt mot neste hinder. Hun gikk ned pinnene på hopphindrene, luffet over lengde hinderet, la seg ned, og i det hele tatt virket hun jo forferdelig syk! Men det var altså bare innbilt. Det er nok ikke alle som er klar over HVOR medtatt noen hunder kan bli av det, men det er ikke unormalt. De som ikke har opplevd det selv, har nok vanskeligheter med å forestille seg det. :D

Hvis Dina ble sånn etter løpetiden, og det ikke har gått mer enn to-tre mnd etter løpetid, så ville jeg personlig ikke dratt til dyrlegen for noe sjekk. Hvis hun har vært sånn lenge før løpetiden (de kan bli roligere før løpetiden også), og det i tillegg er gått mer enn tre-fire mnd siden sist løpetid, da ville jeg gått til dyrlegen. Det finnes forøvrig flere homeopatimedikament som kan hjelpe meget godt på slike hormonelle plager! :P Galastop hjelper forresten ikke på atferdsendringer under innbilt, kun melk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener Marit har hatt en tråd før og at hun har vært sånn nesten hele tiden ?

Blir spennende om veterinæren finner ut noe.

Sender deg en pm forresten jeg Marit :D

Edit: Du har visst valgt å ikke være tilgjengelig for pm'er.. Sender på EO istedet jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Jeg skrev lenger opp her at Dina har vært mer eller mindre sånn siden vi fikk henne. Dvs hun har hele tiden vært bedagelig, men fått energi og vi har gått masse turer. I perioder har hun vært veldig stoppete på tur hvor jeg liksom må godsnakke med henne for å få henne med meg... Nå er hun ekstrem. Hun sover og sover og er helt utrolig slapp. Hun har god matlyst, altså hun er helt opphengt i mat, noe som hun ikke har vært tidligere, og hun vil ingenting annet enn å sove. Hun har ikke fått melk men pattene hennes er større nå etter løpetiden. Det er ca to mnd siden løpetiden nå. Hun er ganske hormonell og hun har blitt sur på andre hunder den siste tiden. Vi møtte en fox hanne som Dina tidligere har lekt bra med som hun bare jagde bort fra meg når vi møtte han for et par dager siden. Ikke snakk om t hun ville leke med han. Hun vil ikke ha hunder i nærheten av seg... Mye tyder jo på at dette er hormoner og innbildt, men samtidig bekymret det meg før løpetiden at hun var daff da og. Dog var hun ikke i nærheten like daff som hun er nå. Jeg går ikke tur med henne nå jeg. Bare tusle turer for å gå på do. Hun må bare få være i fred når hun så tydelig sier at hun vil det.

Kan man bruke homeopat medisin for å forebygge innbildt?

Jeg fatter ikke hvor jeg ikke får til å ta imot PM, må se hva jeg har knotet med der... Flere som ikke får sendt meg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Jeg skrev lenger opp her at Dina har vært mer eller mindre sånn siden vi fikk henne. Dvs hun har hele tiden vært bedagelig, men fått energi og vi har gått masse turer. I perioder har hun vært veldig stoppete på tur hvor jeg liksom må godsnakke med henne for å få henne med meg... Nå er hun ekstrem. Hun sover og sover og er helt utrolig slapp. Hun har god matlyst, altså hun er helt opphengt i mat, noe som hun ikke har vært tidligere, og hun vil ingenting annet enn å sove. Hun har ikke fått melk men pattene hennes er større nå etter løpetiden. Det er ca to mnd siden løpetiden nå. Hun er ganske hormonell og hun har blitt sur på andre hunder den siste tiden. Vi møtte en fox hanne som Dina tidligere har lekt bra med som hun bare jagde bort fra meg når vi møtte han for et par dager siden. Ikke snakk om t hun ville leke med han. Hun vil ikke ha hunder i nærheten av seg... Mye tyder jo på at dette er hormoner og innbildt, men samtidig bekymret det meg før løpetiden at hun var daff da og. Dog var hun ikke i nærheten like daff som hun er nå. Jeg går ikke tur med henne nå jeg. Bare tusle turer for å gå på do. Hun må bare få være i fred når hun så tydelig sier at hun vil det.

Kan man bruke homeopat medisin for å forebygge innbildt?

Jeg fatter ikke hvor jeg ikke får til å ta imot PM, må se hva jeg har knotet med der... Flere som ikke får sendt meg det.

Jeg synes du absolutt bør få sjekket henne for hypotyrose (lavt stoffskifte), for symptomene høres ærlig talt mer ut som det enn innbildt.. sjekk henne ut for begge deler. Hypotyrose gir irritasjon også for bikkja føler seg så sliten og utsatt og vil helst bare være i fred og sove.. Matlyst har de så det holder allikevel og har lett for å legge på seg (hvis man ikke skjærer kraftig ned på foringen da). Dog er hypotyrose lett å behandle med tabletter morgen og kveld (og tablettene er ikke dyre så man blir ikke fattig). Riktignok er det litt styr å finne riktig dosering, det krever litt blodprøver i førsten (og det koster litt). Deretter sjekker man doseringen med en blodprøve en gang i året. De må gå på disse tyroksin-tablettene resten av sitt liv. Min basenji fikk påvist hypotyrose da hun var 4-5 år gammel (hun nærmer seg nå 11) og da hadde hun nok hatt det lenge uten at vi skjønte det, da hadde det gått så langt at hun holdt på å miste fargen sin (!), hadde brunt utslett og kolesterolavleiringer i øynene.. Så det er fint å få tatt sånt så tidlig som mulig.

Lykke til da, og hold oss oppdatert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk så deilig som å ha en foxterrier som er rolig da.

Det kan være så enkelt som hennes individuelle personlighet, men det kan også være noe som er galt. Full sjekk er sikkert bra. Hunder med hjerteproblem kan også være ekstremt rolige.

Som flere andre her skriver - vaksiner ikke om du mistenker at hun er syk, den vaksinen hun har fungerer sikkert ennå i lang tid fremover. Se en annen tråd om vaksinering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Jeg skrev lenger opp her at Dina har vært mer eller mindre sånn siden vi fikk henne. Dvs hun har hele tiden vært bedagelig, men fått energi og vi har gått masse turer. I perioder har hun vært veldig stoppete på tur hvor jeg liksom må godsnakke med henne for å få henne med meg... Nå er hun ekstrem. Hun sover og sover og er helt utrolig slapp. Hun har god matlyst, altså hun er helt opphengt i mat, noe som hun ikke har vært tidligere, og hun vil ingenting annet enn å sove. Hun har ikke fått melk men pattene hennes er større nå etter løpetiden. Det er ca to mnd siden løpetiden nå. Hun er ganske hormonell og hun har blitt sur på andre hunder den siste tiden. Vi møtte en fox hanne som Dina tidligere har lekt bra med som hun bare jagde bort fra meg når vi møtte han for et par dager siden. Ikke snakk om t hun ville leke med han. Hun vil ikke ha hunder i nærheten av seg... Mye tyder jo på at dette er hormoner og innbildt, men samtidig bekymret det meg før løpetiden at hun var daff da og. Dog var hun ikke i nærheten like daff som hun er nå. Jeg går ikke tur med henne nå jeg. Bare tusle turer for å gå på do. Hun må bare få være i fred når hun så tydelig sier at hun vil det.

Kan man bruke homeopat medisin for å forebygge innbildt?

Jeg fatter ikke hvor jeg ikke får til å ta imot PM, må se hva jeg har knotet med der... Flere som ikke får sendt meg det.

Da høres det egentlig ut som du har begge deler; både innbilt pluss dette "andre", hva nå det er. Man kan forebygge innbilt med homeopati ja. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på TonjeM sitt svar sjekk stoffskiftet!Selv om mye av symtomene også høres helt klar ut som innbildt svangerskap er det veldig likt lavt stoffskifte også.

De blir slappe/daffe av det,ofte blir pelsen litt matt også.Og lett for legge på seg/vanskelig få det av.Engelsk Setteren jeg hadde fikk det da var 1 år.Merket det av at hun plustelig ble så tykk!Som TonjeM sier så er det oftes en veldig grei sykdom kontrolere da.

Bra du skal sjekke henne snart da jeg vet faktisk av en hund som kolapset i skogen pga sykdomen...sånn fant de ut av det-ikke hyggelig akkorat.Gikk fint da.

Som du sier så er jo noen hunder bare av peronligheten sin veldig rolig også.Håper det går bra og hold oss oppdatert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du absolutt bør få sjekket henne for hypotyrose (lavt stoffskifte), for symptomene høres ærlig talt mer ut som det enn innbildt.. sjekk henne ut for begge deler. Hypotyrose gir irritasjon også for bikkja føler seg så sliten og utsatt og vil helst bare være i fred og sove.. Matlyst har de så det holder allikevel og har lett for å legge på seg (hvis man ikke skjærer kraftig ned på foringen da). Dog er hypotyrose lett å behandle med tabletter morgen og kveld (og tablettene er ikke dyre så man blir ikke fattig). Riktignok er det litt styr å finne riktig dosering, det krever litt blodprøver i førsten (og det koster litt). Deretter sjekker man doseringen med en blodprøve en gang i året. De må gå på disse tyroksin-tablettene resten av sitt liv. Min basenji fikk påvist hypotyrose da hun var 4-5 år gammel (hun nærmer seg nå 11) og da hadde hun nok hatt det lenge uten at vi skjønte det, da hadde det gått så langt at hun holdt på å miste fargen sin (!), hadde brunt utslett og kolesterolavleiringer i øynene.. Så det er fint å få tatt sånt så tidlig som mulig.

Lykke til da, og hold oss oppdatert!

Jeg skal få tatt blodprøver av henne og tipse veterinæren om dette. Det er godt å få litt tips her så jeg kan komme med noen ideer selv hos veterinæren om hva jeg tror det kan være. Det koster hva det koste vil. Sånn skal hun ikke ha det. Det som er rart er at hun ikke har lagt på seg så veldig mye, men hun lagt på seg litt, og hun er veldig matglad for tiden så her må jeg passe på. Hun er blank og fin i pelsen og, men det kan jo hende at det er et tidlig stadie og at det ikke har kommet så langt at det har gått utover pels og hold enda.

Tenk så deilig som å ha en foxterrier som er rolig da.

Det kan jeg skrive under på at det er det ikke. Det er ikke gøy at hun er sånn... Jeg vil heller ha en aktiv og livlig hund som elsker å gå tur og trene enn en som vil ligge å sove i sengen hele dagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal få tatt blodprøver av henne og tipse veterinæren om dette. Det er godt å få litt tips her så jeg kan komme med noen ideer selv hos veterinæren om hva jeg tror det kan være. Det koster hva det koste vil. Sånn skal hun ikke ha det. Det som er rart er at hun ikke har lagt på seg så veldig mye, men hun lagt på seg litt, og hun er veldig matglad for tiden så her må jeg passe på. Hun er blank og fin i pelsen og, men det kan jo hende at det er et tidlig stadie og at det ikke har kommet så langt at det har gått utover pels og hold enda.

Vi hadde en berner som fikk diagnosen stoffskifteproblem - hun var dog i motsatt ende av din, for hun ble hyperaktiv, destruktiv (altså ødela all mass i kjedsomhet og i søken på mat), glupsk, radmager, rastløs, stresset, osv. Om jeg husker riktig, hadde også hun lavt stoffskifte, men ga symptom som om hun hadde høyt - derfor tok det tid før veterinæren klarte å gi riktig diagnose. Hun feilet dog også mye annet, som ga symtpomer, så hun var en hel liten overraskelsespakke for dyrlegekontoret - se hva for en sykdom vi fant her, og enda en sykdom der, hurra liksom...

Uansett, poenget mitt er at symptom og diagnose må ikke alltid stemme hundre prosent overens, med tanke på at hun ikke har lagt på seg. Håper du får svar, for det verste er å gå rundt og lure.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært hos veterinæren med lillemor. Der fikk vi sjekket blodsukker, bein, temperatur, øyne, ører, mage og om hun hadde noen infeksjon i kroppen. Ingenting var galt med noe av dette. Vi tok også en blodprøve for å sjekke thyroksin, som vi sendte inn. Jeg får svar på dette iløpet av uken, og er veldig spent på hva resultatet blir. Veterinæren var enig i at hun er unormalt slapp til denne rasen å være. Hvis ingenting er galt med stoffskiftet skal vi gå videre på utredningen. Da blir det blodprøver for å sjekke nyre og lever verdier. Hun vil da bli satt på smertestillende et par dager for å se om hun blir kvikkere da. Hvis hun blir det så skal hun røntges i rygg og bein. Jeg er veldig fornøyd med veterinæren jeg fikk på Sinsen dyreklinikk. Godt å få sjekket henne skikkelig nå. Skal oppdatere dere når jeg får høre svaret på thyroksin prøven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dilemma: Nå ringte veterinæren og sa at alt var fint med thyroksin prøvene til Dina. Dvs at det ikke er noe hormonelt som gjør at hun er en slappfisk. Jeg har mistanke om vondt i venstre bakbein, og vil sjekke det når jeg skal dit om en uke for å sette vaksine. Det jeg lurer på nå er; skal jeg bruke mange tusen på å røntge hele hunden og ta alle slags blodprøver og det som nevnes kan? Eller skal jeg se an hvordan hun utvikler seg etterhvert som tiden går, og om det har noe med løpetidssyklusen å gjøre? Puppene hennes har blitt mindre og jeg aner en liten bedring til tross for at hun nå har skadet poten sin og går på antibiotika og med sokk og har vondt i poten. Hun virker litt kvikkere og ivrigere på å komme seg ut og sånn... Likevel får jeg fryktelig dårlig samvittighet hvis jeg bare skal se det an også. Hva om det er noe alvorlig som vi ikke finner før det er for sent?

Hva ville dere gjort? Vi har jo allerede tatt endel blodprøver og de har så langt ikke funnet noe unormalt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er en vanskelig situasjon... Jeg hadde noen problemer med Orry for 1,5 - 2 år siden, og brukte rundt 12 000 på diverse utredninger. Vi fant aldri ut hva som var galt, så tiden gikk og plutselig ble han bedre. Det var jo veldig bortkastede penger og en frustrerende periode, men samtidig hadde jeg følt det var feil om jeg ikke sjekket godt nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det ingen i nærheten som har en hund du kan låne? En oppdretter med flere hunder, eller noe? Nå var jo det for min og Odins del, men når jeg ikke orket å konkurrere med ham mer så gikk jo Lisa her på forumet konkurranser med ham. Men ja, livet som hundeeier er jo veldig i faser. Fra valpestadiet og få dem til velfungerende hunder i hverdagen, til å kunne ha dem med på aktiviteter og konkurranser, og så når de ikke er med på alt lengre igjen, og trenger mer oppfølging  helsemessig.
    • Akkurat nå har jeg lyst på en hund som kan henge med på lange fjellturer og som jeg kan konkurrere med, men som kan bo et annet sted så lenge senioren min fortsatt lever. Må jo bare innse at hun er en gammel hund som ikke lengre kan være med på alt jeg har lyst til, men vil jo også gi henne en god alderdom. Så ny hund i huset er uaktuelt så lenge hun er her. Hvorfor må det være så vanskelig...
    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
    • Kikket litt i dogweb og ser at hundene fra lundehundprosjektet ligger der sånn som alle andre, med en X på slutten reg. nummeret. Den som ble utstillingschampion var 3. generasjon, og ser tittelen ligger inne. Da skulle man jo gjerne tro at de kan ta andre championat også, og at det samme vil gjelde for cavalierprosjektet, som trossalt er ganske så ekvivalent? Det var jammen ikke lett å finne informasjon på dette! 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...