Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva må til for å starte hundepensjonat?


zikzakk

Recommended Posts

Skrevet

bare lurer på hva slags regler som kreves for å starte med pensjonat/omplassering. vet man sånn ca går i 0 økonomisk. men som den hunde elskeren eg er. kunne eg faktisk tenkt meg å hjelpe de stakkars hundene som trenger hjelp.- noen som vet hva slags regler som gjelder på

1: Byggninger hvor mangen hundeplasser er forsvarlig? (så man ikke tar seg vann over hode)

2: Må man skatte av det?

3: får man noe slags form for støtte for dette?

4: grunnlegende info :aww:

Takker for alle svar

Lars

Skrevet
bare lurer på hva slags regler som kreves for å starte med pensjonat/omplassering. vet man sånn ca går i 0 økonomisk. men som den hunde elskeren eg er. kunne eg faktisk tenkt meg å hjelpe de stakkars hundene som trenger hjelp.- noen som vet hva slags regler som gjelder på

1: Byggninger hvor mangen hundeplasser er forsvarlig? (så man ikke tar seg vann over hode)

2: Må man skatte av det?

3: får man noe slags form for støtte for dette?

4: grunnlegende info :aww:

Takker for alle svar

Lars

Mattilsynet har de gjeldende regler for hundepensjonat.

1. Skal du drive alene eller skal noen hjelpe deg? Skal du drive alene ville jeg ikke tatt på meg mer enn maks 5 hunder. Så da trenger du 5 "binger", i tillegg må du ha isolat/sykerom.

2. Ja, dette vil bli en jobb og det må du skatte av.

3. Tvilsomt, men søk, det verste du får er nei.

4. Grunnleggende info o hundepensjonat får du best om du spør noen som arbeider på eller driver et slikt. Her inne har vi jo Marte (?) som jobber på hundepensjonat. Vil tro du kan få masse info der :-)

Skrevet

Et hundepensjonat er vel egentlig ikke for "stakkarene" sånn i utgangspunktet. Vi har våre to på pensjonat to uker i året og da er de jo på sommerferie. Friske, glade hunder som kommer hjem friske og glade. Ikke mye stakkarslig over det.

Som kunde vil jeg si at jeg foretrekker et lite pensjonat med individuell oppfølging og at stedet enten drives av eller har ansatt utdannete hundeinstruktører som behandler hunden slik jeg ønsker. Ikke fordi jeg forventer eller ønsker trening i ferien, men fordi den daglige oppfølgingen av hunden også er preget av hvilken filosofi man trener etter.

Du må jo ha penger for å drive profesjonellt. Pensjonatet må bygges og drives etter mattilsynet sine forskrifter. Inntjening er jo noe man kan regne med på lang sikt, hvis man opparbeider seg et godt rykte.

Pensjonatet vi bruker er lite, annonserer aldri, men har ventelister på grunn av ryktebørsen. Når hundene mine er blide (men ikke desperate), blanke i pelsen og ikke lukter "kennel" når jeg henter dem, samt at Fibi hyler som om hun skulle til yndlingsbadeplassen sin fra vi svinger av veien nede i bygda, er det god nok garanti for at de trives. Dessuten får jeg alltid en lang rapport om hva de har drevet med og pussige episoder i fra turer og slikt. Da vet jeg at de er behandlet som individer og har hatt et variert opphold. Det er jo vanskeligere å reise fra bikkjene enn å sende ungene i barnehagen for første gang.

Det er slett ikke alle pensjonat som har oppstalling av omplasseringshunder i tillegg til eller istedenfor vanlig "turistvirksomhet". Det er jo en helt annen butikk.

Skrevet

Jeg drev et lite pensjonat i 5 år, men etter litt diskusjon frem om tilbake ble det tiøl at jeg la ned ifjor, fordi jeg ikke hadde innlangst vann og avløp i bygget (jeg kostet, vasket med mopp og klut og var vann inn i dunker). Mattilsynet gikk egentlig med på at jeg kunne fortsette, men det var MYE jobb i forhold til inntekter, når man kun har max 6 hunder i pensjon!

Men, pga konsepet med få hunder i landelige omgivelser, der jeg vektla ute-aktiviteter fremfor flott innredning, var ventelistene lange og kunder kom igjen år etter år. Så det er absolutt trivlig å jobbe med så mange fornøyde hunder og kunder!

Her finner du regelverket: http://mattilsynet.no/regelverk/tema/dyrev...g_lignende_7420

Feks må du ha:

- avløp og skrått gulv slik at evt. tiss renner ut av burene

- et fôrrim

- min mål på burdene i henhold til forskriften (kommer an på hundens skulderhøyde)

- hele tiden dobbelt sikring i forhold til inngjering

- du kan ha flere hunder i samme bur

Egentlig er det bare å lese forskirften. Den er veldig kort, enkel og grei og forstå :)

Skrevet

Å drive pensjonat er et enormt ansvar, og det tar mye mer tid enn det folk tror. Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å jobbe gjerne på hundepensjonat i 1 år før du bestemmer deg for å drive selv. Folk som kommer til oss blir sjokkert over hvor mye det er å gjøre.

Jeg kan ikke så mye om regler og sånn, men kan gjerne svare på andre ting :)

Skrevet
Å drive pensjonat er et enormt ansvar, og det tar mye mer tid enn det folk tror. Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å jobbe gjerne på hundepensjonat i 1 år før du bestemmer deg for å drive selv. Folk som kommer til oss blir sjokkert over hvor mye det er å gjøre.

Skriver så absolutt under på det der!

Jeg har nå jobbet på hundepensjonat i ca 1 år(blir 1 år 6.juli), og jeg ble utrolig overrasket i begynnelsen over hvor mye det var å gjøre og hvor mye mer det egentlig er å gjøre med og rundt hundene enn man tror. I tillegg å takle alle de forskjellige typene hunder som kommer, blide, nervøse, sinte, forsiktige, lekne(da mener jeg både mot folk, og mot andre bikkjer), og å klare å se an de forskjellige. I tillegg mener jeg at man oppdager ikke virkelig hvor stort ansvar det er, før man er alene en uke eller to(altså uten noen "sjef" tilstede). Når man selv er "sjefen", føler man virkelig at ansvaret tynger.

Jeg tenkte selv på å starte eget hundepensjonat i framtiden når jeg først begynte å jobbe her, nå vet jeg at jeg skal ha en del mer erfaring med hund først, lære meg mer om økonomi og regnskapsføring, og ikke minst finne noen å drive hundepensjonat sammen med. Alene tror jeg er ganske slitsomt, dersom man har litt bikkjer. (jeg jobber da på et sted der vi har plass til ca 30 bikkjer, så det er jo litt å gjøre.) I tillegg kreves det jo litt kunnskap om fôring, kunnskap om sykdommer, osv.

Men hvis det virkelig er dette du vil, håper jeg du får det til på en god måte for både deg og hundene. :lol: Det aller viktigste er nok å ikke være overmodig, både når det gjelder antall, og å la bikkjer leke med hverandre. Ta ingen sjanser! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...