Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan unngå forfangenhet?


ida

Recommended Posts

Skrevet

Til dere med hest, eller peiling på hest. Hva gjør dere for at hestene skal få nyte godt av det deilige gresset uten at de blir forfangne (heter det ikke det, da?)?

Skrevet

GRESSER DEM GODT I FORKANT SLIK AT DE VENNER SEG TIL DET STERKE GRESSET. bEGYNN MED EN TIME TIL DAGEN OM HESTEN IKKE ER VANDT TIL Å GÅ PÅ GRESS. ØK GRADVIS...

(oops caps lock på, gidder ikke skrive alt på ny;))

Skrevet
GRESSER DEM GODT I FORKANT SLIK AT DE VENNER SEG TIL DET STERKE GRESSET. bEGYNN MED EN TIME TIL DAGEN OM HESTEN IKKE ER VANDT TIL Å GÅ PÅ GRESS. ØK GRADVIS...

(oops caps lock på, gidder ikke skrive alt på ny;))

Å gresse godt i forkant, kan være å la dem gresse en times tid og så øke gradvis, eller?

Skrevet

Ja, det er det vi gjør. :aww: Var en hest her på stallen som ble sluppet på beitet før den hadde fått nok tilvenning og den fikk kolikk. Men den ble helt frisk igjen da.

EDIT: Skrivefeil

Skrevet

Jeg ville ikke begynt å gresse så lenge som en time de første gangene.. Ville begynt med 10 min om den ikke var vant til gress i det heletatt.. Helst flere ganger om dagen.. Så øket tiden derifra..

Det er også som nevnt over viktig at hesten holdes i trening, for overvekt er også en årsak til forfangenhet..

Så skal det også sies at forfangenhet er en tillstand som ikke er kartlagt skikkelig, og hester kan få det av mye rart.. For hard trening, for lite trening, for mye mat, for lite mat, feil mat, sprøyting, veitaminer, osvosv..

For rask forovergang er også en av de tingene som ofte kan få "skylden" for forfangenhet, men like ofta kan det være for brå overgang fra full trening til 0 trening som er hovedårsak.. (eks når hestene slippes på sommerbeite..)

Ei jeg kjenner driver stall, og har ca 30 hester, og ingen va de går på gress til vanlig, men har fri tillgang på høy ute.. Når de skal på sommerbeite slippes alle direkte på gress, og hun har aldri hatt en hest med forfangenhet pga det.. Hun hadde derimot en som ble det etter å ha blitt sprøytet av vetrinær i kronranda..

Men sier ikke at du ikke bør vende hesten din til gresset, bedre å være føre var, enn etter snar, så ta ingen kjangser;)

Skrevet

Er enig med Zoey at en time er litt mye først. Det jeg har gjort er å sitte på hesten uten sal, men med hodelag. Da hindrer jo bittet litt i at hesten kaster maten i seg, og så sitter du der i en 10 minuters tid.

Skrevet

Som nevnt her er det viktigste at det blir en gradvis overgang :lol: Dette gjelder jo uansett når du skal skifte fôr. Stortarmen må få god tid til å venne seg til det nye miljøet :) Nå er det jo mange som lar hestene stå på beite i 2 mnd med kun fri, så det er ingen umulighet. Men hvis man ser at hesten bare blir større og større er det veldig viktig å trene! For fedme i seg selv kan også føre til forfangenhet.

Skrevet

Det spørs hva slags type gress det er ? Natureng eller dyrket mark med raigress?

Det er godt mulig de ikke bør slippes der. Gresset er tryggest i juli.

Du kan lese mer på safergrass.org

Edit: Hovformen kan også ha endel å si på alvorlighetsgraden om uhellet først skulle være ute.

Følg med på evt pulsering i beina, fyllninger, diare og allmenntisltand

Skrevet

Selvsagt kommer det an på gresslaget og tiden på året :) Kommer også ann på rasen. Noen hester har lettere for å få det enn andre.

Skrevet

det jeg har gjort med mine hester i år , er å venne de veldig gradvis til gresset, også går de på det kraftige gresset på dagen, og i en annen havn med litt høy på natten, for å ikke gå og ete kraftig gress hele døgnet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...