Gå til innhold
Hundesonen.no

Myte om hunders atferd


Margrete

Recommended Posts

Jeg har nå sittet å lest siste Canis, og jeg leste "10 myter om hunders atferd" skrevet Jean Donaldson, synes mye hørtes riktig ut. Men så kommer jeg til nr 6)

Om du stryker hunden din når den er redd, belønner du redselen. Frykt er en følelsemessing tilstand - en reaksjon på tilstedeværelse eller forventningen om at noe svært aversivt skal inntreffe. Om terrorister går inn i en bank og kommanderer alle ned på gulvet, vil personene i banken vise atferd som tyder på frykt. Om jeg da gir en av bankkundene ett kompliment, 200 kr, eller en sjokolade - vil det da gjøre han mer redd terrorister neste gang?

Jeg har da virklige både lært og sett at det på måte ikke lønner seg å stryke/"trøste" en hund i slik redsel. Jeg trodde også at man ikke bør menneskliggjøre hundene på den måten. Hva har jeg gått glipp av her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte lese den der flere ganger ja.. Jeg tror hun forsøker å si at er hunden virkelig redd så kan du klappe den så mye du vil, det spiller ingen rolle for den er så redd at klappingen ikke oppfattes som belønning eller noe annet (siden hun sammenlikner med bankran etc hvor man ville vært dødsredd).. synes ikke den der var så god nei. Altså er hunden i full angst/panikk så tror jeg ikke det gjør noe om man klapper den (om man skulel føle noe sterkt behov for det mener jeg), men at man kan forsterke redselen i en halvredd hund ved å trøste, det tror jeg ikke er en myte altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Jeg har da virklige både lært og sett at det på måte ikke lønner seg å stryke/"trøste" en hund i slik redsel. Jeg trodde også at man ikke bør menneskliggjøre hundene på den måten. Hva har jeg gått glipp av her?

Dersom vi overfører det til oss mennesker tror jeg det handler om noe slikt som at dersom et barn ramler og får skrubbsår vil det både gjøre vondt og barnet blir redd fordi blodet renner. Dersom mor eller far blir "hysteriske" vil deres reaksjont sansynligvis "smitte over" på barnet og redselen forsterkes. Dersom man "lugner ned" situasjonen, renser skaden og setter på en plasterlapp vil barnet neste gang ikke oppfatte skrubbsår som farlig og komme til foreldrene for å få godsnakk og plaster og deretter ut igjen for å leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel også forskjell på å stryke rolig og si at "dette går helt fint", og på å bli hysterisk (som i plastereksemplet)? Vil tro at det også utgjør en forskjell for hunden hvordan man "trøster", om den neste gang friker mer eller tar det mer med ro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo egentlig et toskete eksempel, for et bankran er jo faktisk noe å være redd for. det jeg har hørt er at man ikke skal trøste/stryke hunden om den viser frykt for noe som i utgangspunktet ikke er farlig.

For eksempel nyttårsraketter som mange hunder sliter med. Trøster man hunden da, så forsterker man frykten,fordi vi viser med trøstingen at det faktisk er noe å være redd for. Men hvis man bare later som ingenting,så vil hunden etter hvert forstå at det ikke er fare på ferde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, trøster man og stryker hunden så signaliserer man i aller høyeste grad at dens reaksjon er rasjonell. Man forteller jo hunden at det den gjør er riktig, ikke det motsatte.

Altså sånn eksempelvis, jeg har en hund som er redd lyden av mobilkamera, mao en svært irrasjonell frykt i og med at hun ikke har hatt noen som helst negative opplevelser knyttet til lyden. Hun blir skikkelig sammenknekkbar og "nervøs" når hun hører DENNE spesielle lyden, ene og alene fordi den naive og dumsnille eieren trøstet henne, i det hun viste usikkerhet når hun hørte denne lyden for første gang. Den samme hunden er ikke redd for fyrverkeri, sånn for å sammenligne, så her har altså den smarte, gjennomtenkte hundeeieren gjort noe riktig, oversett fullstendig fryktreaksjon ved høye smell og lysglimt.

Å si at man ikke kan fremme frykt ved å trøste hunden, og at trøst ikke er en form for belønning/bekreftelse på rett atferd, er reinspikka svada spør du meg. Om jeg tar feil er min hund i så fall et helt unikt eksempel på det motsatte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom vi overfører det til oss mennesker tror jeg det handler om noe slikt som at dersom et barn ramler og får skrubbsår vil det både gjøre vondt og barnet blir redd fordi blodet renner. Dersom mor eller far blir "hysteriske" vil deres reaksjont sansynligvis "smitte over" på barnet og redselen forsterkes. Dersom man "lugner ned" situasjonen, renser skaden og setter på en plasterlapp vil barnet neste gang ikke oppfatte skrubbsår som farlig og komme til foreldrene for å få godsnakk og plaster og deretter ut igjen for å leke.

Jo, men er det ikke en viss forskjell på barn og hund? Hva har jeg i så fall gått glipp av i nyere forskning? Barn kan tenke konsekvenser og skjønner forklaringer. Det kan ikke hunder sist jeg hørte om dette. Så når jeg sier til min hund som er skuddredd at det er ikke farlig i det hele tatt, så vil jo ikke han skjønne hva jeg sier? Jeg kan se greia med å sette seg ned rolig, og klappe, men da skal jeg var dønn rolig, sikker og ikke vise redsel selv og da mener jeg at det må komme helt fra beinmargen.

Noe rart jeg har sett med siste hund, er at jeg faktisk kan trøste han. Nå har jeg tenkt en del rundt dette i dag og jeg har kommet frem til at når jeg trøster så er jeg trygg på at han ikke kommer til å dø i neste sekund. Vi kikker veldig nøye på skaden, susser på nesen og sier at dette går bra. Da fortsetter han med det han gjorde fullstendig uskadet *ler*, Gjør jeg dette når han er i panikk (skuddredd), så vil jeg forsterke dette, vil jeg tro. Og nei, jeg vil ikke prøve før jeg ser flere forskningsrapporter som sier at det er det beste for en hund at jeg setter meg ned og stryker på han.

Nå kan det jo hende at Donaldson mente småskader hvor hunden ikke er låst i panikk for alt jeg vet.

Tenker litt på dette med reaksjoner fra oss "fornuftige" voksne versus barn. Om vi reagerer med hysteri på noe vil vi jo forsterke en opplevelse barnet har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke en myte, men det avhenger av individ, både hund og eier, hva som vil virke hvordan.

Det en hund oppfatter som beroligelse (for eksempel stryking) vil en annen oppfatte som bekreftelse på at det er farlig.

Hvis Argyr farer opp og bjeffer på et eller annet, kan jeg si "slutt og tull" eller "neida, det er ikke noe farlig", og så forstår han akkurat hva jeg mener - det har han lært av erfaring. Farer jeg opp av sofaen for å finne ut hva han bråker for, oppfatter han det som "støtte" mot det farlige, altså ER det farlig.

Gamle schäfertispa vår var god på å være stakkarslig. Hvis hun hadde vondt i en labb og fikk trøst, løftet hun labben så høyt hun kunne, la ørene bakover og så i det hele tatt ut som om hun var døden nær. Og så løp hun avgårde på alle fire ben når det ikke var mer trøst å få. :)

En annen ting er at Argyr forstår unnskyldninger. Hvis noe faller ned/velter og bråker rett ved ham, skvetter han unna og hvis det var jeg som forårsaket det blir han skeptisk til meg og trekker seg unna, tror antakelig at jeg gjorde det med vilje. Derfor ber jeg alltid om unnskyldning når sånt skjer, og da sier jeg faktisk "Unnskyld, det var ikke meningen" og klør ham litt bak øret, og så er vi ferdige med den saken.

Nå mener jeg jo ikke at de forstår innholdet i ordene vi sier i et sånt omfang, det er jo kroppsspråk og toneleie - men poenget er det samme. Redsel kan absolutt forsterkes og dempes av de signalene vi sender ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle schäfertispa vår var god på å være stakkarslig. Hvis hun hadde vondt i en labb og fikk trøst, løftet hun labben så høyt hun kunne, la ørene bakover og så i det hele tatt ut som om hun var døden nær. Og så løp hun avgårde på alle fire ben når det ikke var mer trøst å få. :)

Oi da, høres skremmende velkjent ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi da, høres skremmende velkjent ut...

Du har schäfertispe ja? :)

Altså, det er vel ikke farlig akkurat de eksemplene mine, men det kan jo gå så langt at hunden unødvendig går rundt og er direkte redd fordi man stadig forteller den at verden er farlig. Og det er ikke noe særlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Jo, men er det ikke en viss forskjell på barn og hund? Hva har jeg i så fall gått glipp av i nyere forskning? Barn kan tenke konsekvenser og skjønner forklaringer. Det kan ikke hunder sist jeg hørte om dette.
Meget godt mulig det er opptil flere logiske brister hos meg, men det jeg mener - tror jeg - er at dersom en hund blir "litt" skremt kan man roe den ved selv å opptre rolig og ikke lage for mye "fuzz". Dersom man "overbeskytter" hunden, altså gi den for mye oppmerksomhet tror jeg det kan slå negativt ut for hunden. At den kanskje blir mer vâr dersom tilsvarende utrygge situasjoner oppstår?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå mener jeg jo ikke at de forstår innholdet i ordene vi sier i et sånt omfang, det er jo kroppsspråk og toneleie - men poenget er det samme. Redsel kan absolutt forsterkes og dempes av de signalene vi sender ut.

Det tror jeg du har helt rett i! Ser jo det helt tydlig med Z, når han bestemmer seg for å få panikk. Så kan jeg ofte kalle han inn (nå) og legge en tommel og presse mellom øynene hans. Da står han tett inntil meg og peser, men er roligere etterpå. Dette kunne jeg ikke gjøre før i og med at jeg stresset meg opp jeg å. Han får ingen annen oppmerksomhet enn at jeg holder han i halsbåndet og presser med tommelen.

Edit

Meget godt mulig det er opptil flere logiske brister hos meg, men det jeg mener - tror jeg - er at dersom en hund blir "litt" skremt kan man roe den ved selv å opptre rolig og ikke lage for mye "fuzz". Dersom man "overbeskytter" hunden, altså gi den for mye oppmerksomhet tror jeg det kan slå negativt ut for hunden. At den kanskje blir mer vâr dersom tilsvarende utrygge situasjoner oppstår?

Se der, vi er enige vi :)

*notat til seg selv; ikke trøste schæfertisper*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da virklige både lært og sett at det på måte ikke lønner seg å stryke/"trøste" en hund i slik redsel. Jeg trodde også at man ikke bør menneskliggjøre hundene på den måten. Hva har jeg gått glipp av her?

"Redd" kan jo være et vidt begrep da. Jeg vet ikke hva originalteksten sa? Men ordet kan sikkert brukes til alt fra plutselig smerte, til vaktsom, til vill panikk, til engstelig etc. De færreste av oss kaster oss ned på gulvet og sier staaaakkars! til hunden når han klemmer labben lett, nettopp for å ikke forsterke det farlige. Det er jo en stor forskjell fra WÆÆÆH vondt i labben *glemt det*, til direkte panisk modus?

I den verste spøkelsesalderen fikk vi et problem med boffing på nattetid. Underlig møbel i mørket =boff, plutselig lysstråle fra gaten = BJEFF. Ignorering hadde sikkert vært det beste her, men den luksusen hadde jeg ikke i en firemannsbolig klokken to, tre og fire på natten. Da oppfattet jeg ham som vaktsom og usikker på hva dette var, best å si i fra til de andre. Kan dette sorteres under redsel? Det jeg gjorde da var å lære inn at et lett, bekreftende klapp på baken betød noe a lá: Den er grei, jeg så det jeg også. Etterhvert roet han seg også ned.

Så for det meste overser jeg forskjellige skrekker. Og om *jeg* har veldig behov for å trøste så lar jeg det gå over, og gir dem heller oppmerksomhet på et annet sted. Klemme labben lett i utgangsdøren betyr altså *late som ingenting, kikke skrått ned og se om de halter, gå inn i overetasjen ta av seler og halsbånd og ytterklær på mennesker, skille hundene og gi dem et griseøre hver, kos og eventuell sjekk av labb*, nettopp for å ikke koble redsel med masse oppmerksomhet.

Egentlig ikke polemikk mot eller for Donaldson, bare en pragmatisk kikk på egen hverdag i forhold til spørsmålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...