Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitehemming


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser det står i bøkene om noe som kalles bitehmming.

Hvordan foregår det, og er det nødvendig?

Har dere lært hundene dere det bevisst?

(Dere ser vel at jeg lager mange valpetråder for tiden, men jeg vil bare være føre var når jeg får valp :icon_redface:)

Skrevet

I valpekassen lærer valpene hverandre bitehemming, dvs at de hyler og sier fra når søsken biter for hardt. I 5-6 ukers alderen begynner de også å få tydelige signaler fra mamman. Klyper de for hardt, får de et brøl og kanskje en "gølving" som respons. Og så er det jo vi mennesker som må lære dem at sart menneskehud biter man ikke hardt i. Noen oppdrettere legger mye arbeid ned i biteavvenning, andre gir blaffen og overlater problemet til valpekjøperne.

Bitehemming går rett og slett ut på at valpen må lære å regulere bittet sitt, både overfor andre hunder og ikke minst mennesker. En normal, veloppfostret hund har en utrolig kontroll på styrken i bittet.

Skrevet
Hvordan foregår det, og er det nødvendig?

Har dere lært hundene dere det bevisst?

Om det er nøvendig? Jeg har aldri forsøkt å ikke lære hundene mine bitehemming, så jeg vet ikke om det er noe som går over av seg selv eller ikke. Vi har hatt hunder på jobben som tygger på mennesker som om de skulle vært pinner, og det er IKKE praktisk eller behagelig hvertfall.

Jeg gjør det litt ubevisst. De første ukene har jeg latt hundene småbite på meg til en viss grad, men blir det for hardt dytter jeg dem vekk eller går min vei. Det er en helt naturlig måte å reagere på, jeg gidder ikke sitte å leke med en valp som prøver å bite gjennom huden på meg. Og da er det naturlig å gå sin vei, føler jeg. Tenker ikke særlig mye over det når jeg har valp heller. Etter å ha hatt valpen i et par uker får jeg som oftest null tolleranse for biting, og da går jeg min vei bare den åpner munnen over huden på meg.

Jeg husker når jeg fikk Cita, 11 år gammel, og jeg var så lei meg fordi hun valpebet på meg og ingen andre. Ikke engang lillebroren min som var 4 år gammel. Det var rett og slett fordi jeg ble sittende uansett om hun bet, dyttet henne vekk, men det hadde ingen effekt. Lillebroren min, som ikke akkurat hadde lært seg hvordan man oppdrar hunder, gikk sin vei automatisk når hun begynte å bite, og slik slapp han unna og ikke jeg.

Skrevet
I valpekassen lærer valpene hverandre bitehemming, dvs at de hyler og sier fra når søsken biter for hardt. I 5-6 ukers alderen begynner de også å få tydelige signaler fra mamman. Klyper de for hardt, får de et brøl og kanskje en "gølving" som respons. Og så er det jo vi mennesker som må lære dem at sart menneskehud biter man ikke hardt i. Noen oppdrettere legger mye arbeid ned i biteavvenning, andre gir blaffen og overlater problemet til valpekjøperne.

Bitehemming går rett og slett ut på at valpen må lære å regulere bittet sitt, både overfor andre hunder og ikke minst mennesker. En normal, veloppfostret hund har en utrolig kontroll på styrken i bittet.

Hvordan lærer man hunden å bruke munnen mindre på andre hunder da? :icon_redface:

Om det er nøvendig? Jeg har aldri forsøkt å ikke lære hundene mine bitehemming, så jeg vet ikke om det er noe som går over av seg selv eller ikke. Vi har hatt hunder på jobben som tygger på mennesker som om de skulle vært pinner, og det er IKKE praktisk eller behagelig hvertfall.

Jeg gjør det litt ubevisst. De første ukene har jeg latt hundene småbite på meg til en viss grad, men blir det for hardt dytter jeg dem vekk eller går min vei. Det er en helt naturlig måte å reagere på, jeg gidder ikke sitte å leke med en valp som prøver å bite gjennom huden på meg. Og da er det naturlig å gå sin vei, føler jeg. Tenker ikke særlig mye over det når jeg har valp heller. Etter å ha hatt valpen i et par uker får jeg som oftest null tolleranse for biting, og da går jeg min vei bare den åpner munnen over huden på meg.

Jeg husker når jeg fikk Cita, 11 år gammel, og jeg var så lei meg fordi hun valpebet på meg og ingen andre. Ikke engang lillebroren min som var 4 år gammel. Det var rett og slett fordi jeg ble sittende uansett om hun bet, dyttet henne vekk, men det hadde ingen effekt. Lillebroren min, som ikke akkurat hadde lært seg hvordan man oppdrar hunder, gikk sin vei automatisk når hun begynte å bite, og slik slapp han unna og ikke jeg.

Jeg har vel ikke gjort det bevisst, men mamma lærte meg å pipe og gå når Emba bet.

Skrevet
Hvordan lærer man hunden å bruke munnen mindre på andre hunder da? :icon_redface:

Det lærer de ofte selv gjennom erfaring, men det hender at aussietispen min tar litt for hardt i og da går jeg mellom hundene/henter henne og avbryter leken.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde vært gøy med litt mer aktivitet her inne ja. Føler jeg ser det der ute i den virkelige verden også, er synkende aktivitet på mange arenaer. Her går det fremdeles i hund og konkurranser, mest RL.
    • Veldig synd egentlig at det er blitt sånn. For det var himla gildt her en stund.  Lurer også på hvordan det går med de eldre brukerene, og lurer på om de holder på med hund fortsatt. 
    • Det er et helt greit alternativ for hunder som ikke tåler kylling. Man må nesten prøve det på egen hund for å se om det funker. Jeg har prøvd det bare for gøy, hverken eller synes min hund
    • Tror en vanlig golden hadde passet dere ypperlig, bare vær nøye med linjene. En flat coated hadde også fungert bra.  Jeg har jaktgolden, og har hatt , og kjenner flere. Jeg tror ikke det vil passe for dere, de trenger mer arbeid. En god golden er vel så bra. Dere kan vurdere labrador, de har ofte mer futt i ræva:) Men vær obs på linjer med alt for tunge hunder, og noen hannhunder kan være skikkelig hannhunder med mye hormoner.
    • Da ville jeg jo ha byttet madrass, men kanskje ventet til du har fått litt mer kontroll på problemet. Det er veldig mange ting som spiller inn her. Aktivitetsnivå og hverdagslydighet generelt, får hundene det de trenger av aktivisering og trening, har de grunnleggende hverdagslydighet inne, osv.  Når de har lært seg at det hjelper å begynne å bjeffe midt på natten er det nok en større jobb å snu det, men ikke umulig. En mulig måte å trene de til å sove et annet sted er å legge en madrass i nærheten der og sove i samme rommet, men adskilt med grinder. Det forutsetter først at de er trygge og slapper av i sengene sine i utgangspunktet. Dette krever masse trening av hundene både sammen og hver for seg. Det er vanskelig å gi veldig spesifikk hjelp uten å ha sett hundene. Det kan være du har nytte av å få hjelp av en hundetrener/adferdskonsulent for å legge en plan. Hvis du ikke vet om noen du kjenner og stoler på kan du lete her: https://atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...