Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitehemming


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser det står i bøkene om noe som kalles bitehmming.

Hvordan foregår det, og er det nødvendig?

Har dere lært hundene dere det bevisst?

(Dere ser vel at jeg lager mange valpetråder for tiden, men jeg vil bare være føre var når jeg får valp :icon_redface:)

Skrevet

I valpekassen lærer valpene hverandre bitehemming, dvs at de hyler og sier fra når søsken biter for hardt. I 5-6 ukers alderen begynner de også å få tydelige signaler fra mamman. Klyper de for hardt, får de et brøl og kanskje en "gølving" som respons. Og så er det jo vi mennesker som må lære dem at sart menneskehud biter man ikke hardt i. Noen oppdrettere legger mye arbeid ned i biteavvenning, andre gir blaffen og overlater problemet til valpekjøperne.

Bitehemming går rett og slett ut på at valpen må lære å regulere bittet sitt, både overfor andre hunder og ikke minst mennesker. En normal, veloppfostret hund har en utrolig kontroll på styrken i bittet.

Skrevet
Hvordan foregår det, og er det nødvendig?

Har dere lært hundene dere det bevisst?

Om det er nøvendig? Jeg har aldri forsøkt å ikke lære hundene mine bitehemming, så jeg vet ikke om det er noe som går over av seg selv eller ikke. Vi har hatt hunder på jobben som tygger på mennesker som om de skulle vært pinner, og det er IKKE praktisk eller behagelig hvertfall.

Jeg gjør det litt ubevisst. De første ukene har jeg latt hundene småbite på meg til en viss grad, men blir det for hardt dytter jeg dem vekk eller går min vei. Det er en helt naturlig måte å reagere på, jeg gidder ikke sitte å leke med en valp som prøver å bite gjennom huden på meg. Og da er det naturlig å gå sin vei, føler jeg. Tenker ikke særlig mye over det når jeg har valp heller. Etter å ha hatt valpen i et par uker får jeg som oftest null tolleranse for biting, og da går jeg min vei bare den åpner munnen over huden på meg.

Jeg husker når jeg fikk Cita, 11 år gammel, og jeg var så lei meg fordi hun valpebet på meg og ingen andre. Ikke engang lillebroren min som var 4 år gammel. Det var rett og slett fordi jeg ble sittende uansett om hun bet, dyttet henne vekk, men det hadde ingen effekt. Lillebroren min, som ikke akkurat hadde lært seg hvordan man oppdrar hunder, gikk sin vei automatisk når hun begynte å bite, og slik slapp han unna og ikke jeg.

Skrevet
I valpekassen lærer valpene hverandre bitehemming, dvs at de hyler og sier fra når søsken biter for hardt. I 5-6 ukers alderen begynner de også å få tydelige signaler fra mamman. Klyper de for hardt, får de et brøl og kanskje en "gølving" som respons. Og så er det jo vi mennesker som må lære dem at sart menneskehud biter man ikke hardt i. Noen oppdrettere legger mye arbeid ned i biteavvenning, andre gir blaffen og overlater problemet til valpekjøperne.

Bitehemming går rett og slett ut på at valpen må lære å regulere bittet sitt, både overfor andre hunder og ikke minst mennesker. En normal, veloppfostret hund har en utrolig kontroll på styrken i bittet.

Hvordan lærer man hunden å bruke munnen mindre på andre hunder da? :icon_redface:

Om det er nøvendig? Jeg har aldri forsøkt å ikke lære hundene mine bitehemming, så jeg vet ikke om det er noe som går over av seg selv eller ikke. Vi har hatt hunder på jobben som tygger på mennesker som om de skulle vært pinner, og det er IKKE praktisk eller behagelig hvertfall.

Jeg gjør det litt ubevisst. De første ukene har jeg latt hundene småbite på meg til en viss grad, men blir det for hardt dytter jeg dem vekk eller går min vei. Det er en helt naturlig måte å reagere på, jeg gidder ikke sitte å leke med en valp som prøver å bite gjennom huden på meg. Og da er det naturlig å gå sin vei, føler jeg. Tenker ikke særlig mye over det når jeg har valp heller. Etter å ha hatt valpen i et par uker får jeg som oftest null tolleranse for biting, og da går jeg min vei bare den åpner munnen over huden på meg.

Jeg husker når jeg fikk Cita, 11 år gammel, og jeg var så lei meg fordi hun valpebet på meg og ingen andre. Ikke engang lillebroren min som var 4 år gammel. Det var rett og slett fordi jeg ble sittende uansett om hun bet, dyttet henne vekk, men det hadde ingen effekt. Lillebroren min, som ikke akkurat hadde lært seg hvordan man oppdrar hunder, gikk sin vei automatisk når hun begynte å bite, og slik slapp han unna og ikke jeg.

Jeg har vel ikke gjort det bevisst, men mamma lærte meg å pipe og gå når Emba bet.

Skrevet
Hvordan lærer man hunden å bruke munnen mindre på andre hunder da? :icon_redface:

Det lærer de ofte selv gjennom erfaring, men det hender at aussietispen min tar litt for hardt i og da går jeg mellom hundene/henter henne og avbryter leken.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...