Gå til innhold
Hundesonen.no

Canis til besvær


Shilamon

Recommended Posts

Skrevet
Det er en side for å rakke ned på en annen metode enn deres egen. Og det gjør de på en latterlig måte- jeg hadde ikke likt å fått mitt navn satt i sammenheng med den siden der for å si det sånn.

Er litt sjokkert jeg etter å ha lest den siden. Så mye eder og galle da gitt!

Føler at noen har stått og ropt på meg i en halvtime nå etter å ha lest så mange utropstegn og store bokstaver i ført sinne.

Håper inderlig de dresserer hunder litt mer oppmuntrende enn de skriver "artikler" til mennesker. :)

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Må jo smile.. der har siden fått kallenavn for evig og alltid gretnegubber.no!

Nordenstam var jo stor tidligere (da jeg begynte med hund rundt 1973 var han absolutt "the guru"). Nå har man fått andre ting, ikke bare klikker, men han begynte med "godbitautomat-snakket" sitt allerede da Järverud kom og det var vel i midten av 80-tallet. Järverud kjører som kjent lokking og kravfase, men baserer seg også på godbit - og godbit er jo fy for hunden skal ikke gjøre ting for godbit, den skal jo kun motiveres av kjærlighet og respekt for sin elskede fører/leder. Så man er vant til at den leiren sparker ut, uansett metode som ikke er deres liksom.

Ved etologi-kunnskaper, synes jeg ikke de har det noe særlig.. å basere seg på ulveforskningen fra 1930-tallet er ikke helt gjengs når det allerede på 70-tallet kom forskning som indikerte hvor lite man egentlig visste om ulv og hvor mye som var blitt misforstått.

Nåja, digresjoner. Uansett, jeg synes ikke Canis er så sutrete jeg. De bruker en del plass på å forsvare seg for klikker og positive metoder fikk uendelig mye pepper i sin tid, så da går det med litt spalteplass til å fortelle hvorfor det er mer fordelaktig med klikker. Samtidig skal de også selge - og de er ærlige med det og stikker ikke det under en stol. Men når det er sagt - nei - jeg gidder ikke gå på diskusjonsforaene deres lenger - der er det nemlig mye sutring og "alle er slemme" (hvilket får meg til å se rødt).

  • 3 weeks later...
Skrevet

må si meg litt enig med tråstarter her...

Canis er en ganske grei side,med masse bra fakta. MEN jeg syntest at veldigt mange innpå der har et litt "tunnel syn" på hundetrening viss jeg kan si det slikt. for det funker ganske bra og trene med og UTEN klikkert!

det å kunne være litt ydmyk når du snakker med andre hundefolk uansett alder tror jeg er GANSKE så viktig! for uansett hvor mye du kan om hund,så kan du aldri alt!

  • 1 month later...
Skrevet

nå er det en stund siden folka bak hundefaggruppen ble uenige og skilte lag og det har blitt to sider. www.hundefaggruppen.no, og www.hfg.no Noen artikler er fjernet.

Skrevet
Det du kaller forsterkere her er ikke forsterkere. Det er en misforståelse å snakke om konkurrerende forsterkere når man mener påvirkninger.

Jaha, og hva får deg til å tro at jeg snakker om "påvirkninger" og ikke "forsterkere"?

Siden du snakker om forsterkere

Nettopp

, vet du sikkert også at en forsterket adferd betyr endret adferd eller "læring". Trening betyr bl.a å lære hvilke påvirkninger det er verdt å legge merke til. Det er her forsterkerne kommer inn i bildet, men da som forsterker, ikke som påvirkning eller lokkemiddel.

Øhhh... Jeg vet (av erfaring, for what it is worth) at jeg ikke har tilgang til sterke nok positive "påvirkningsmidler" til å overpåvirke gleden en (av mine) bikkjer har av å få jage en løpende katt. Ergo blir dette en "gøyere og gøyere" opplevelse som altså selvforsterkes og da - etter din bok - er læring.

Klikkertrente hunder vet at klikk=belønning sant? Når du roper det magiske innkallingsordet kommer hunden forhåpneligvis i full fart for å få belønning. Så det magiske innkallingsordet blir en markør på samme måte som klikkern (DER gjorde du akkurat det jeg ønsket og nå får du belønning).

Jeg gjentar, jeg er fortsatt åpen for forslag til bedre belønninger enn "kattejagemodus" - noe som overgår det kicket bikkja får av å jage ...

Selvfølgelig må man kalle inn hunden når det er nødvendig, men det beste hadde vært om man hadde klart å unngå at hunden får oppleve gleden med å jage katter etc.

Jada, og det hadde vært suverent med fred og kjærlighet og lykkelige barn i verden også - men IRL kan man ikke unngå alle situasjoner som er "ugunstige" - det er vel derfor man trener bikkja si, er det ikke?

Skrevet
Fravær av et forventet gode er dog straff, ja..negativ straff...

Slik jeg tolker NS blir dette feil.

NS = man tar bort noe, altså minus.

Man tar ikke bort noe når man stiller høyere krav.

Man har f.eks ikke godet framme og fjerner den.

Blir for diffust i min tolkning av NS, for hvis man da f.eks kaster/gir hunden noe tilfeldig bare for at man holder på med matlaging elns, så forventer hunden å få senere også (naturligvis håper den det). Da bruker man altså NS hver gang man har noe godt i hånden, lager mat osv...

For meg er NS utifra tolkning på samspill mellom hund og fører noe som skjer aktivt. F.eks at man fjerner maten på stua bordet når hunden prøver seg på den. Fjerner man maten uten at den prøver seg på den, så er det ikke NS. (la oss si den har fått forsterket ved å ha klart å goffle i seg noen ganger tidligere)

Tar man tolkningen "forventer gode", så bruker man da ikke PF i starten av trening av hund heller - for at den ikke forventer gode ettersom det hele er ukjent for den. Aldri hørt om en slik 'gradering' av når PF har et innslagspunkt.

Skjønner hva du mener også, men jeg har altså en litt annen tolkning av det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...