Gå til innhold
Hundesonen.no

Canis til besvær


Shilamon

Recommended Posts

Det er en side for å rakke ned på en annen metode enn deres egen. Og det gjør de på en latterlig måte- jeg hadde ikke likt å fått mitt navn satt i sammenheng med den siden der for å si det sånn.

Er litt sjokkert jeg etter å ha lest den siden. Så mye eder og galle da gitt!

Føler at noen har stått og ropt på meg i en halvtime nå etter å ha lest så mange utropstegn og store bokstaver i ført sinne.

Håper inderlig de dresserer hunder litt mer oppmuntrende enn de skriver "artikler" til mennesker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Må jo smile.. der har siden fått kallenavn for evig og alltid gretnegubber.no!

Nordenstam var jo stor tidligere (da jeg begynte med hund rundt 1973 var han absolutt "the guru"). Nå har man fått andre ting, ikke bare klikker, men han begynte med "godbitautomat-snakket" sitt allerede da Järverud kom og det var vel i midten av 80-tallet. Järverud kjører som kjent lokking og kravfase, men baserer seg også på godbit - og godbit er jo fy for hunden skal ikke gjøre ting for godbit, den skal jo kun motiveres av kjærlighet og respekt for sin elskede fører/leder. Så man er vant til at den leiren sparker ut, uansett metode som ikke er deres liksom.

Ved etologi-kunnskaper, synes jeg ikke de har det noe særlig.. å basere seg på ulveforskningen fra 1930-tallet er ikke helt gjengs når det allerede på 70-tallet kom forskning som indikerte hvor lite man egentlig visste om ulv og hvor mye som var blitt misforstått.

Nåja, digresjoner. Uansett, jeg synes ikke Canis er så sutrete jeg. De bruker en del plass på å forsvare seg for klikker og positive metoder fikk uendelig mye pepper i sin tid, så da går det med litt spalteplass til å fortelle hvorfor det er mer fordelaktig med klikker. Samtidig skal de også selge - og de er ærlige med det og stikker ikke det under en stol. Men når det er sagt - nei - jeg gidder ikke gå på diskusjonsforaene deres lenger - der er det nemlig mye sutring og "alle er slemme" (hvilket får meg til å se rødt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

må si meg litt enig med tråstarter her...

Canis er en ganske grei side,med masse bra fakta. MEN jeg syntest at veldigt mange innpå der har et litt "tunnel syn" på hundetrening viss jeg kan si det slikt. for det funker ganske bra og trene med og UTEN klikkert!

det å kunne være litt ydmyk når du snakker med andre hundefolk uansett alder tror jeg er GANSKE så viktig! for uansett hvor mye du kan om hund,så kan du aldri alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Det du kaller forsterkere her er ikke forsterkere. Det er en misforståelse å snakke om konkurrerende forsterkere når man mener påvirkninger.

Jaha, og hva får deg til å tro at jeg snakker om "påvirkninger" og ikke "forsterkere"?

Siden du snakker om forsterkere

Nettopp

, vet du sikkert også at en forsterket adferd betyr endret adferd eller "læring". Trening betyr bl.a å lære hvilke påvirkninger det er verdt å legge merke til. Det er her forsterkerne kommer inn i bildet, men da som forsterker, ikke som påvirkning eller lokkemiddel.

Øhhh... Jeg vet (av erfaring, for what it is worth) at jeg ikke har tilgang til sterke nok positive "påvirkningsmidler" til å overpåvirke gleden en (av mine) bikkjer har av å få jage en løpende katt. Ergo blir dette en "gøyere og gøyere" opplevelse som altså selvforsterkes og da - etter din bok - er læring.

Klikkertrente hunder vet at klikk=belønning sant? Når du roper det magiske innkallingsordet kommer hunden forhåpneligvis i full fart for å få belønning. Så det magiske innkallingsordet blir en markør på samme måte som klikkern (DER gjorde du akkurat det jeg ønsket og nå får du belønning).

Jeg gjentar, jeg er fortsatt åpen for forslag til bedre belønninger enn "kattejagemodus" - noe som overgår det kicket bikkja får av å jage ...

Selvfølgelig må man kalle inn hunden når det er nødvendig, men det beste hadde vært om man hadde klart å unngå at hunden får oppleve gleden med å jage katter etc.

Jada, og det hadde vært suverent med fred og kjærlighet og lykkelige barn i verden også - men IRL kan man ikke unngå alle situasjoner som er "ugunstige" - det er vel derfor man trener bikkja si, er det ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fravær av et forventet gode er dog straff, ja..negativ straff...

Slik jeg tolker NS blir dette feil.

NS = man tar bort noe, altså minus.

Man tar ikke bort noe når man stiller høyere krav.

Man har f.eks ikke godet framme og fjerner den.

Blir for diffust i min tolkning av NS, for hvis man da f.eks kaster/gir hunden noe tilfeldig bare for at man holder på med matlaging elns, så forventer hunden å få senere også (naturligvis håper den det). Da bruker man altså NS hver gang man har noe godt i hånden, lager mat osv...

For meg er NS utifra tolkning på samspill mellom hund og fører noe som skjer aktivt. F.eks at man fjerner maten på stua bordet når hunden prøver seg på den. Fjerner man maten uten at den prøver seg på den, så er det ikke NS. (la oss si den har fått forsterket ved å ha klart å goffle i seg noen ganger tidligere)

Tar man tolkningen "forventer gode", så bruker man da ikke PF i starten av trening av hund heller - for at den ikke forventer gode ettersom det hele er ukjent for den. Aldri hørt om en slik 'gradering' av når PF har et innslagspunkt.

Skjønner hva du mener også, men jeg har altså en litt annen tolkning av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...