Gå til innhold
Hundesonen.no

Canis til besvær


Shilamon

Recommended Posts

Det er en side for å rakke ned på en annen metode enn deres egen. Og det gjør de på en latterlig måte- jeg hadde ikke likt å fått mitt navn satt i sammenheng med den siden der for å si det sånn.

Er litt sjokkert jeg etter å ha lest den siden. Så mye eder og galle da gitt!

Føler at noen har stått og ropt på meg i en halvtime nå etter å ha lest så mange utropstegn og store bokstaver i ført sinne.

Håper inderlig de dresserer hunder litt mer oppmuntrende enn de skriver "artikler" til mennesker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Må jo smile.. der har siden fått kallenavn for evig og alltid gretnegubber.no!

Nordenstam var jo stor tidligere (da jeg begynte med hund rundt 1973 var han absolutt "the guru"). Nå har man fått andre ting, ikke bare klikker, men han begynte med "godbitautomat-snakket" sitt allerede da Järverud kom og det var vel i midten av 80-tallet. Järverud kjører som kjent lokking og kravfase, men baserer seg også på godbit - og godbit er jo fy for hunden skal ikke gjøre ting for godbit, den skal jo kun motiveres av kjærlighet og respekt for sin elskede fører/leder. Så man er vant til at den leiren sparker ut, uansett metode som ikke er deres liksom.

Ved etologi-kunnskaper, synes jeg ikke de har det noe særlig.. å basere seg på ulveforskningen fra 1930-tallet er ikke helt gjengs når det allerede på 70-tallet kom forskning som indikerte hvor lite man egentlig visste om ulv og hvor mye som var blitt misforstått.

Nåja, digresjoner. Uansett, jeg synes ikke Canis er så sutrete jeg. De bruker en del plass på å forsvare seg for klikker og positive metoder fikk uendelig mye pepper i sin tid, så da går det med litt spalteplass til å fortelle hvorfor det er mer fordelaktig med klikker. Samtidig skal de også selge - og de er ærlige med det og stikker ikke det under en stol. Men når det er sagt - nei - jeg gidder ikke gå på diskusjonsforaene deres lenger - der er det nemlig mye sutring og "alle er slemme" (hvilket får meg til å se rødt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

må si meg litt enig med tråstarter her...

Canis er en ganske grei side,med masse bra fakta. MEN jeg syntest at veldigt mange innpå der har et litt "tunnel syn" på hundetrening viss jeg kan si det slikt. for det funker ganske bra og trene med og UTEN klikkert!

det å kunne være litt ydmyk når du snakker med andre hundefolk uansett alder tror jeg er GANSKE så viktig! for uansett hvor mye du kan om hund,så kan du aldri alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Det du kaller forsterkere her er ikke forsterkere. Det er en misforståelse å snakke om konkurrerende forsterkere når man mener påvirkninger.

Jaha, og hva får deg til å tro at jeg snakker om "påvirkninger" og ikke "forsterkere"?

Siden du snakker om forsterkere

Nettopp

, vet du sikkert også at en forsterket adferd betyr endret adferd eller "læring". Trening betyr bl.a å lære hvilke påvirkninger det er verdt å legge merke til. Det er her forsterkerne kommer inn i bildet, men da som forsterker, ikke som påvirkning eller lokkemiddel.

Øhhh... Jeg vet (av erfaring, for what it is worth) at jeg ikke har tilgang til sterke nok positive "påvirkningsmidler" til å overpåvirke gleden en (av mine) bikkjer har av å få jage en løpende katt. Ergo blir dette en "gøyere og gøyere" opplevelse som altså selvforsterkes og da - etter din bok - er læring.

Klikkertrente hunder vet at klikk=belønning sant? Når du roper det magiske innkallingsordet kommer hunden forhåpneligvis i full fart for å få belønning. Så det magiske innkallingsordet blir en markør på samme måte som klikkern (DER gjorde du akkurat det jeg ønsket og nå får du belønning).

Jeg gjentar, jeg er fortsatt åpen for forslag til bedre belønninger enn "kattejagemodus" - noe som overgår det kicket bikkja får av å jage ...

Selvfølgelig må man kalle inn hunden når det er nødvendig, men det beste hadde vært om man hadde klart å unngå at hunden får oppleve gleden med å jage katter etc.

Jada, og det hadde vært suverent med fred og kjærlighet og lykkelige barn i verden også - men IRL kan man ikke unngå alle situasjoner som er "ugunstige" - det er vel derfor man trener bikkja si, er det ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fravær av et forventet gode er dog straff, ja..negativ straff...

Slik jeg tolker NS blir dette feil.

NS = man tar bort noe, altså minus.

Man tar ikke bort noe når man stiller høyere krav.

Man har f.eks ikke godet framme og fjerner den.

Blir for diffust i min tolkning av NS, for hvis man da f.eks kaster/gir hunden noe tilfeldig bare for at man holder på med matlaging elns, så forventer hunden å få senere også (naturligvis håper den det). Da bruker man altså NS hver gang man har noe godt i hånden, lager mat osv...

For meg er NS utifra tolkning på samspill mellom hund og fører noe som skjer aktivt. F.eks at man fjerner maten på stua bordet når hunden prøver seg på den. Fjerner man maten uten at den prøver seg på den, så er det ikke NS. (la oss si den har fått forsterket ved å ha klart å goffle i seg noen ganger tidligere)

Tar man tolkningen "forventer gode", så bruker man da ikke PF i starten av trening av hund heller - for at den ikke forventer gode ettersom det hele er ukjent for den. Aldri hørt om en slik 'gradering' av når PF har et innslagspunkt.

Skjønner hva du mener også, men jeg har altså en litt annen tolkning av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...