Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodspor-resultat


Huldra

Recommended Posts

I helgen debuterte Tulla - og Aynï! - på blodsporprøve! Forventningene var fire fine smultringer, men det ble ikke resultatet! :baby: Første dagen knallet Aynï til med en 3.premie (jeg trodde seriøst ikke vi skulle komme lenger enn fire meter fra sporstart :ahappy: ), mens Tulla nullet. Tenk det - lille terriertrynet knuste springeren! :whistle: Andre dagen gikk Tulla til en 2.premie, mens Aynï nullet. Her kommer klipp-og-lim fra hjemmesiden:

Tulla:

Blodsporkonkurranse 13.06.09, Norsk Retriever Klubb avd. Fosen

Fører: Bjarte

Sporstart: godt/godkjent

Tempo: meget godt

Tapsarbeid: godt/godkjent

Konsentrasjon og vilje: godt/godkjent

Arbeidsmåte: god/godkjent

Helhetsinntrykk: ikke godkjent

Premie: 0.premie

Dommerens kommentar (Gunnar Ofstad): Fikk i dag eit spor med 10 cm overvann. Hadde ikkje mulighet for premiering. (Fikk òg endel hjelp.)

Min kommentar: Bjarte og Tullas debut! Sporet var håpløs, i alle fall for en så urutinert ekvipasje. Sporet lå i en myr, og det hadde regnet ganske mye siden det ble lagt. Det som kanskje var "vått" i går, var innsjø i dag! Det var derfor skrekkelig imponerende å se hvordan de jobbet seg gjennom myren, og at Tulla gikk spor i vann. Noen førerfeil som satte ut hunden litt, men det er sånt man lærer av. Dommeren sa at han hadde aldri kommet til å legge et spor der, og at det var omtrent håpløst å gå det (dagen etter kommenterte han det også for andre deltakere; at han hadde hatt en ekvipasje han syntes utrolig synd på og som hadde fått et fryktelig vanskelig spor). All ære for at de kom seg igjennom, og for at de fant skanken! De siste 50 metrene var fantastiske: det var litt tørrere der, Tulla gikk sporet noen meter til siden, før hun bestemt tok en 90 graders vinkel og kom rett inn på sporet. Hun fullførte de siste metrene med nesen i bakken, spornøye og korrekt, og markerte skanken. Fantastisk flott avslutning på et meget vanskelig spor. Godt jobba! smiley-laughing.gif

Blodsporkonkurranse 14.06.09, Åfjord Jeger- og Fiskeforening

Fører: Bjarte

Sporstart: meget godt

Tempo: meget godt/godt/godkjent (her er det krysset av i to ruter, vet ikke hvilken som er riktig)

Tapsarbeid: godt/godkjent

Konsentrasjon og vilje: godt/godkjent

Arbeidsmåte: godt/godkjent

Helheltsinntrykk: godt/godkjent

Premie: 2.premie

Dommerens kommentar (Svein Småli): Tulla er en hund som blir god med mer trening og fører. Løste oppgaven brukbart i dag.

Min kommentar: Et mye enklere spor enn sist, men siden Bjarte ikke visste at det ikke skal være vinkel før 75 meter, begynte de å følge et ferskt elgspor ca 50 m etter start (Bjarte syntes det virket som et naturlig sted å vinklesmiley-wink.gif). Tulla rotet litt med en vinkel, men da hun klarte den gikk det som det suste! Hun dro ned en skrent og markerte sårleie nydelig i slutten av bakken - perfekt! Ferske rådyrspor i vinkelen med blodopphold gjorde at dommeren ga de hjelp litt vel tidlig. Bjarte visste Tulla holdt på å utrede noe ferskspor, og skulle til å ta henne tilbake til sporet, men da hadde dommeren allerede fortalt hvor det gikk. Han kunne også si at det var blodopphold der - flinke gutten! De gikk videre veldig bra, gikk forbi flere ferske spor blant annet flere steder hvor rådyr (hjort??) hadde gnidd gevirene sine på busker og bakken (så ut som blodgroper/sårleier), så Bjarte ble litt satt ut, men stolt fint på hunden. Hun markerte skanken med glans! Og nå er Bjarte bitt av basillen: konkurranse med hund og trening av blodspor er noe han gjerne vil fortsette med, så vi må vel begynne å krangle om hunden tenker jeg..! smiley-innocent.gif

Aynï:

Blodsporkonkurranse 13.06.09, Norsk Retriever Klubb avd. Fosen

Sporstart: godt/godkjent

Tempo: godt/godkjent

Tapsarbeid: brukbart

Konsentrasjon og vilje: brukbart

Arbeidsmåte: brukbart

Heltheltsinntrykk: godt/godkjent

Premie: 3. premie

Dommerens kommentar (Svein Småli): Sporstart går greit, etter 200m mister litt av interessen, kommer igang igjen. Tiur flyger ut som forstyrrer sporingen, men roer ned og kommer til sporslutt.

Min kommentar: Debuten! Og jeg trodde aldri vi skulle komme oss lenger enn max fire meter fra sporstart, haha! smiley-tongue-out.gif Men Aynï gikk! Det var et fint nybegynnerspor, men tiuren beviste at det er ikke bare fuglehunder som reagerer på storfugl - Aynï skulle gjerne vært setter hun nemlig, så det var en kraftig forstyrrelse. Hun fant sårleie som hun markerte fint, men skanken gikk vi rett forbi, selv om hun hadde markert den - noe jeg ikke så! smiley-embarassed.gif Det var lærerikt, og jeg er skrekkelig imponert over cairn-jenta mi som aldri har gått på blod før (det var jo årets stunt dette!), og hun har heller aldri gått andres spor enn mine. Strålende fornøyd, og den beste 3.premien jeg noensinne har fått! smiley-laughing.gif

Blodsporkonkurranse 14.06.09, Åfjord Jeger- og firskeforening

Sporstart: brukbart

Tempo: ikke godkjent

Tapsarbeid: ikke godkjent

Konsentrasjon og vilje: ikke godkjent

Arbeidsmåte: ikke godkjent

Helhetsinntrykk: brukbart

Premie: 0.premie

Dommerens kommentar (Svein Småli): Okei, hadde ikke dagen sin i dag.

Min kommentar: Haha - dette gikk på rævva! Aynï hadde ganske enkelt ikke interesse av å gå spor, og jeg klarte ikke å lese henne. Hun ville mye heller gjøre andre ting, men hun fant sårleie og markerte dette fint, og vi kom på en eller annen måte til sporslutt også.

Alt i alt er jeg fornøyd, både med Aynï, Tulla og ikke minst Bjarte! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med fin debut! Herfra går det bare oppover :wub:

Haha - er du frekk eller?!? :lol: For Aynï kan det bare gå oppover i alle fall! :wub: Selv om det er "kult" med en liten terrier som går spor, så tror jeg ikke det er det jeg kommer til å satse på nei.. :wub:

Gratulerer med vel gjennomført debut! Jeg blir skikkelig ivrig selv av å lese alle om alle dere som har startet på blodsporprøve nå! :lol: Var det skummelt?

Nei, det var overraskende lite skummelt! :D Jeg har jo konkurrert noen ganger før, både ag og utstilling, så jeg er litt "vant" til den situasjonen. Bjarte, som konkurrerte for første gang derimot, merket nok litt av nervene! :icon_redface: (Til pass for han, haha!) Det "skumleste" er å gå et spor man ikke aaaaner hvor er, og å prøve å lese hunden. Det er utrolig lærerikt, og ikke minst var det veldig lærerikt å gå bak Bjarte og Tulla, høre dommeren og sporlegger snakke om hvor sporet gikk, hvor hunden var, hva den gjorde og hvorfor. De har sykt masse kunnskap, og de leser hunden tusen ganger bedre enn det jeg gjør. Har aldri tenkt over at det kreves SÅ mye kunnskap om hunden fra førers side for å gjøre det bra.

Jeg anbefaler at du stiller til prøve, og si at dette er første gangen, så tror jeg de aller fleste dommere vil være snille og greie og de vil hjelpe deg og veilede deg. Har du mulighet til å være med å se på at noen går et konkurransespor først, så vil nok det også ta litt av brodden av det å starte. Føler det er litt som agility; man trenger ikke være gjennomtrent verken på ene eller andre måten for å starte, og om man nuller eller disker, så kan det skje hvem som helst! :D Ikke skummelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulere med gjennomført debut, med alt regnet som var i trøndelagsområdene i helgen (vi måtte nesten ro kano mellom bilene og huset oppi Ogndal) så ble det veldig vanskelige forhold i enkelte områder. Jeg gikk som sporlegger på to spor, og det ene var ekstremt vanskelig å legge - myra var enkelte steder mer innsjø enn noe annet. Men heldigvis fant vi greie forhold til alle spor etter mye om og men.

Og jeg er enig med deg, det var overraskende lite skummelt! Jeg er mer nervøs før lp-cup og klubbmesterskap, og det er jo uoffisielt og dommeren noen jeg som regel kjenner godt. :wub: Men ekkelt å gå bak og lese hunden, særlig under utreding av tapsarbeid, min linebruk kostet oss antageligvis 1.premien ... Men det er bare å trene! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å trene med at andre legger sporet for meg, men det er ikke alltid man får med seg folk som gidder det og som kan fortelle hvor sporet gikk etterpå osv. Jeg tror jeg bare hopper i det, jeg! Sjekker terminlisten (eller skal jeg ringe en dommer og gå alene med han?) :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å trene med at andre legger sporet for meg, men det er ikke alltid man får med seg folk som gidder det og som kan fortelle hvor sporet gikk etterpå osv. Jeg tror jeg bare hopper i det, jeg! Sjekker terminlisten (eller skal jeg ringe en dommer og gå alene med han?) :icon_redface:

Det er vel opp til deg om du vil gå bevegelig eller ordinær, men hvis du kan reise sammen med noen på ordinær, kan det jo bli riktig så sosialt også! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha - er du frekk eller?!? :wub: For Aynï kan det bare gå oppover i alle fall! :wub: Selv om det er "kult" med en liten terrier som går spor, så tror jeg ikke det er det jeg kommer til å satse på nei.. :wub:

Neei, jeg er ikke frekk. Prøvde bare å si noe mer enn "gratulerer", også hadde jeg litt hastverk. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med vel overstått debut :icon_redface:

Det er en kraftanstrengelse til tider å gå spor; man skal være 100% fokusert på hunden samtidig som man skal ha et øye på terrenget rundt seg - og når man går spor som andre har lagt så blir man rett og slett litt sliten etterpå. Jeg synes dere har gjort en kjempeflott jobb jeg!

Bare som et tips Huldra; det er full anledning til å klage på et spor (jeg tenker nå på innsjøsporet) - det er derfor man legger reservespor for å ha noe å ta av dersom det opprinnelige blir feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med vel overstått debut :aww:

Det er en kraftanstrengelse til tider å gå spor; man skal være 100% fokusert på hunden samtidig som man skal ha et øye på terrenget rundt seg - og når man går spor som andre har lagt så blir man rett og slett litt sliten etterpå. Jeg synes dere har gjort en kjempeflott jobb jeg!

Bare som et tips Huldra; det er full anledning til å klage på et spor (jeg tenker nå på innsjøsporet) - det er derfor man legger reservespor for å ha noe å ta av dersom det opprinnelige blir feil.

Hmm! Det var et godt tips! :) Men det var flere som hadde uflaks - det hadde jo høljet ned kontinuerlig etter at sporet ble lagt. Noen vi kjenner fikk en sporstart som rett og slett var forsvunnet - "blodgropen" (som vi kaller det), lå 30 cm under vann, hehe, men den hunden var mye mer dreven og stakk snuten under vann så det boblet, og gikk sporet fint til en 2. premie. Tror ikke resten av sporet var like ille da, men sporstarten hadde blitt del av en bekk i løpet av natten. Det var jo veldig forskjell på hvor folk fikk spor og ikke; noen fikk på myr (slik som vi), andre fikk tørrere partier i skogen. Og jeg tenker også som så at hadde det vært en reelt dyr, så hadde man jo ikke kunnet klage på hvor det løp..! :D:) Men jeg visste ikke at man kunne klage, så det skal jeg huske på - takk igjen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer :lol:

Nei, det var overraskende lite skummelt! :lol: Jeg har jo konkurrert noen ganger før, både ag og utstilling, så jeg er litt "vant" til den situasjonen. Bjarte, som konkurrerte for første gang derimot, merket nok litt av nervene! :) (Til pass for han, haha!) Det "skumleste" er å gå et spor man ikke aaaaner hvor er, og å prøve å lese hunden. Det er utrolig lærerikt, og ikke minst var det veldig lærerikt å gå bak Bjarte og Tulla, høre dommeren og sporlegger snakke om hvor sporet gikk, hvor hunden var, hva den gjorde og hvorfor. De har sykt masse kunnskap, og de leser hunden tusen ganger bedre enn det jeg gjør. Har aldri tenkt over at det kreves SÅ mye kunnskap om hunden fra førers side for å gjøre det bra.

Hva bør man gjøre hvis man vil prøve å få denne kunnskapen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer :lol:

Takk! :)

Hva bør man gjøre hvis man vil prøve å få denne kunnskapen? :lol:

:) Vet ikke! Bli dommer kanskje? :) Det hjelper nok å gå spor, og prøve å lese hunden. Men noe av det jeg lærte mest av, var å gå sammen med skikkelig erfarne folk som kommenterte sånn. Jeg gikk jo bak typen og Tulla og jeg kjenner jo henne og kan lese henne litt. Ofte sto jeg og tenkte at "åååå... følg på hunden nå!" fordi jeg så at Tulla hadde sporet men typen var usikker på om det var riktig (dette skjedde for eksempel når de rotet i en vinkel). Når dommeren da sa at hun gjorde riktig, fikk jeg jo bekreftet at det jeg mente å ha sett var rett. Det var også lærerikt å høre at de sa at nå sjekket hun ut ferskspor, og så så hvordan hun oppførte seg da. Eller at hun jobbet med en vinkel, eller noe annet. Da så jeg hunden uten å trenge å tenke på at jeg skulle føre henne, og jeg kunne bare observere - veldig nyttig! Men jeg har lite peiling generelt, kanskje hun med (nå stod det helt stille) stabyhound kan si mer. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jaktlykke er navnet hihi!

Jo mer du trener jo bedre lærer du hunden din å kjenne - og lærer deg hvordan han/hun oppfører seg i de ulike situasjonene (sjekker ferskspor/tapsarbeid/følger sporet osv). Det er du som fører som trenger mest trening egentlig for hunden kan jo spore :)

Ha full konsentrasjon på hunden underveis i sporet - dersom den kommer til en vinkel som den må jobbe med så observer hvordan hunden løser oppgaven og legg deg det på minnet. Etterhvert vil du kjenne igjen ting og dermed kan du reagere i forhold til det.

Det er også veldig nyttig å gå bak andre hunder for å se hvordan de jobber og om du klarer å lese dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...