Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene bort markering på eier/fremmede


Benedicte

Recommended Posts

Dette er en liten hannhund (voksen) som markerer på eier og fremmede mennesker når han kjeder seg, eller når det ikke skjer noe på trening. Har flere ganger knurret til både eier og fremmede ved håndtering, og knurrer dersom han blir snakket hardt til/straffet.

Hunden er ikke kjempelett å motivere på mat/leke heller.

Jeg tror hunden til nå er blitt korrigert en del og blir straffet for å ikke høre etter (og da kommer knurringen) og blitt straffet for selve knurringen også. Hvordan de har håndtert tissingen vet jeg ikke.

Hva ville dere gjort med dette?

Jeg tenker at jeg ikke ville ha brukt positiv straff, da det gir hunden en god grunn til å forsvare seg med knurring, og fort kan utvikle seg til å bli mer enn som så. Jeg vil møte hunden og se hvordan den er på belønning, og rett og slett prøve å få eieren til å trene innkalling og lydighet med den uten å fysisk straffe/kjefte på den for å ikke høre etter, men belønne bra atferd. Jeg vil også prøve å gjøre håndteringen til noe positivt og gå såpass forsiktig frem at hunden ikke får anledning til å knurre. Rett og slett shape inn det å bli håndtert.

Jeg tror heller ikke at det nytter å straffe hunden for å markere på mennesker. Det ser ut til å bli en ond sirkel hvor hunden bare blir værre og værre jo mer straff den får.

Noen tanker rundt?

Edit: Hunden har blitt tatt hardt hver gang han har knurret, ikke kommet på innkalling, tisset osv. Han har ikke knurret på eier visstnok, men på andre. Han har kun markert på andre på kursplassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ville dere gjort med dette?

1 - Sendt eieren på kurs

2 - Slutta å straffe bikkja

3 - Ikke gitt den sjansen til å markere på bein igjen (man trenger bare å holde øye med saken, gjør man ikke?)

4 - Håndtert han uten å bry meg om at han knurra, og heller bare småpludra med han (type "jada, du er sur, men jeg skal bare klippe klør/børste pels/sjekke tenner osv" med hyggelig stemme).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 - Sendt eieren på kurs

2 - Slutta å straffe bikkja

3 - Ikke gitt den sjansen til å markere på bein igjen (man trenger bare å holde øye med saken, gjør man ikke?)

4 - Håndtert han uten å bry meg om at han knurra, og heller bare småpludra med han (type "jada, du er sur, men jeg skal bare klippe klør/børste pels/sjekke tenner osv" med hyggelig stemme).

1 - Eier går kurs, og det er der hun lærer at hun skal straffe hunden

2 - Helt enig

3 - God idè. Men vil den ha noe læring av det, eller vil den fortsette å prøve å markere resten av livet? Jeg har ikke sett hunden enda, men skal prøve det du foreslår.

4 - Jeg tror problemet først og fremst er håndtering av fremmede, men han har også knurret noen ganger på eier når hun håndterer han. Jeg tenkte først og fremst å belønne han masse og gå forsiktig frem med håndteringen, og lære at det bare er kult. Jeg er redd han allerede har veldig negative assosiasjoner til håndtering, og jeg vet ikke om han blir værre eller bedre om eieren håndterer han bestemt, men snill, og hunden bare må godta det.

Han er vanligvis glad i fremmede og ikke usikker, men jeg vet ikke hvordan han ville taklet å bli håndtert av en fremmed uten å få noen respons på knurring. Men det er jo verdt et forsøk! Takk for svar :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 - Eier går kurs, og det er der hun lærer at hun skal straffe hunden

2 - Helt enig

3 - God idè. Men vil den ha noe læring av det, eller vil den fortsette å prøve å markere resten av livet? Jeg har ikke sett hunden enda, men skal prøve det du foreslår.

4 - Jeg tror problemet først og fremst er håndtering av fremmede, men han har også knurret noen ganger på eier når hun håndterer han. Jeg tenkte først og fremst å belønne han masse og gå forsiktig frem med håndteringen, og lære at det bare er kult. Jeg er redd han allerede har veldig negative assosiasjoner til håndtering, og jeg vet ikke om han blir værre eller bedre om eieren håndterer han bestemt, men snill, og hunden bare må godta det.

Han er vanligvis glad i fremmede og ikke usikker, men jeg vet ikke hvordan han ville taklet å bli håndtert av en fremmed uten å få noen respons på knurring. Men det er jo verdt et forsøk! Takk for svar :whistle:

1. Eier bør snarest finne seg et annet kurs.

3. Hvis den etterhvert opplever ros og belønning istedenfor straff og skjenn vil vel markeringsbehovet forhåpentligvis avta også.

4. Eier bør alliere seg med masse folk og kjøre mengdetrening i forhold til det du og 2ne skriver. Det trenger ikke være så mye i gangen, spesielt ikke til å begynne med. Klapp, godbit og så ferdig. Etterhvert som hunden opplever det positivt øker man lengden - tenker jeg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 - Eier går kurs, og det er der hun lærer at hun skal straffe hunden

Hun burde tydeligvis få igjen kurspengene sine..

3 - God idè. Men vil den ha noe læring av det, eller vil den fortsette å prøve å markere resten av livet? Jeg har ikke sett hunden enda, men skal prøve det du foreslår.

Antageligvis så vil den ikke lære noe av å bli forhindra i å markere på folk, men hvordan og når skal du belønne hunden for å ikke markere på folk? Jeg tror ikke det går an å avlære det uten å straffe hunden, da må man i såfall gå inn og lære hunden en atferd som gjør at den ikke kan tisse på folk.. Som f.eks sitt eller dekk - men jeg ville vært forsiktig å lære en hund som har litt problemer med folk at den skal sitte eller dekke når den er rundt de. Folk er ikke så lette å dressere som hunder er, og han var liten, sant? Da er de som regel enda mindre hensynsfulle/mottakelige for læring enn de ville vært med en rottishanne, f.eks (eller mine belgerfrøkner, for den saks skyld).

4 - Jeg tror problemet først og fremst er håndtering av fremmede, men han har også knurret noen ganger på eier når hun håndterer han. Jeg tenkte først og fremst å belønne han masse og gå forsiktig frem med håndteringen, og lære at det bare er kult. Jeg er redd han allerede har veldig negative assosiasjoner til håndtering, og jeg vet ikke om han blir værre eller bedre om eieren håndterer han bestemt, men snill, og hunden bare må godta det.

Han er vanligvis glad i fremmede og ikke usikker, men jeg vet ikke hvordan han ville taklet å bli håndtert av en fremmed uten å få noen respons på knurring. Men det er jo verdt et forsøk! Takk for svar :whistle:

Dette med håndteringstrening er skrekkelig vanskelig for folk som ikke kan det, merkelig nok, for det er jo egentlig ganske enkelt. Man må være selvsikker når man håndterer en sånn hund, selv om man vet at den knurrer (eller biter, for den saks skyld). Ingen nøling, uten at det blir hardhendt og "slemt". Bestemt, uten å tvinge hunden, lett overtalende, uten å være ettergivende. Rose, uten å bli kaklende og fjollete.. Det er ikke lett å hverken beskrive eller lære bort hvordan man håndterer hunder som har litt issues med sånt..

Jeg regner med at du kan håndtere hund, så jeg syns du skal trene litt med han jeg. Han burde ikke håndteres av folk som kan finne på å nappe til seg kroppsdeler når han knurrer heller - det er jo derfor han knurrer, ikke sant, det funker jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. sjekk hunden grundig hos veterinær (knurring og usikkerhet kan komme av vondter i kroppen)

2. ikke straff hunden når den er så usikker at den føler den må beskytte seg selv (les: knurrer)

Også er jeg helt enig med de ovenfor. :whistle: Men syns det er veldig greit å sjekke hunder som viser usikkerhet mot mennesker, spesielt hvis det er under håndtering, løfting osv.

Emma har en vondt i kroppen, og når hun har vondt blir hun sur. I det siste har hun begynt å knurre når hun blir løftet ut av sofaen, men selv om hun aldri har fått noe negativt/positivt utslag av det så gjør hun det enda. Min konklusjon er at hun er redd det skal gjøre vondt.

Sambo har kjeftet på henne når hun har knurret til han (i slike situasjoner som ovenfor og når det ringer på døra) og hun knurrer mye mer alvorlig og høyere til han. Jeg tror det er fordi hun er mer usikker på han siden hun har erfaring med at han kan være "kjip"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Eier bør snarest finne seg et annet kurs.

3. Hvis den etterhvert opplever ros og belønning istedenfor straff og skjenn vil vel markeringsbehovet forhåpentligvis avta også.

4. Eier bør alliere seg med masse folk og kjøre mengdetrening i forhold til det du og 2ne skriver. Det trenger ikke være så mye i gangen, spesielt ikke til å begynne med. Klapp, godbit og så ferdig. Etterhvert som hunden opplever det positivt øker man lengden - tenker jeg :whistle:

Det kan godt hende at markeringsbehovet avtar ja, det tror jeg faktisk. Men jeg har en caseoppgave og må skrive om hvordan vi kan løse det også, dersom det fortsetter. Jeg tror at alle "problemene" hans (mangel på samarbeid, knurring, markering, problemer med håndtering osv) kommer av samme årsak, og får vi vekk den årsaken så vil det meste løsne seg. Lære hunden (eller eieren) litt andre spilleregler, at man ikke trenger å ha behov for å forsvare seg, og at samarbeid lønner seg.

Arrange slike møter kan være lurt, det skal jeg få fikset :ahappy: Tror det er viktig at hunden lærer å bli håndtert av folk som kan det først, før hvem-som-helst gjør det. Først må vi få hunden trygg.

Antageligvis så vil den ikke lære noe av å bli forhindra i å markere på folk, men hvordan og når skal du belønne hunden for å ikke markere på folk? Jeg tror ikke det går an å avlære det uten å straffe hunden, da må man i såfall gå inn og lære hunden en atferd som gjør at den ikke kan tisse på folk.. Som f.eks sitt eller dekk - men jeg ville vært forsiktig å lære en hund som har litt problemer med folk at den skal sitte eller dekke når den er rundt de. Folk er ikke så lette å dressere som hunder er, og han var liten, sant? Da er de som regel enda mindre hensynsfulle/mottakelige for læring enn de ville vært med en rottishanne, f.eks (eller mine belgerfrøkner, for den saks skyld).

Det er det som er problemet, det blir vanskelig å avlære noe sånt uten å straffe. Men ved straff knurrer hunden - hvertfall akkurat nå, siden den er såpass usikker. Jeg vet ikke, kanskje det ikke er nødvendig å ta hunden så hardt som de gjør heller. Mulig at det holder med et "nei" for å få hunden til å slutte med det. Jeg tenkte litt på om eieren lærte inn en kommando (sitt eller dekk) som sitter 100%, eller et positivt "nei" (slutt med det du gjør og du vil få belønning), og eieren lærer seg å lese hunden sin, slik at hun kan hindre at hunden tisser på andre eller seg selv. At andre skal begynne å kommandere den hunden tror jeg ikke går. Folk flest er dårlig på sånt, og jeg ser for meg at det ville ha blitt elendig timing og kjeft og styr.

Det dumme blir om hunden starter å oppsøker mennesker for å tisse, bare for å høre kommandoen som fører til belønning. At det blir en slags kjede. Men jeg tviler på at det blir et problem.

Dette med håndteringstrening er skrekkelig vanskelig for folk som ikke kan det, merkelig nok, for det er jo egentlig ganske enkelt. Man må være selvsikker når man håndterer en sånn hund, selv om man vet at den knurrer (eller biter, for den saks skyld). Ingen nøling, uten at det blir hardhendt og "slemt". Bestemt, uten å tvinge hunden, lett overtalende, uten å være ettergivende. Rose, uten å bli kaklende og fjollete.. Det er ikke lett å hverken beskrive eller lære bort hvordan man håndterer hunder som har litt issues med sånt..

Jeg regner med at du kan håndtere hund, så jeg syns du skal trene litt med han jeg. Han burde ikke håndteres av folk som kan finne på å nappe til seg kroppsdeler når han knurrer heller - det er jo derfor han knurrer, ikke sant, det funker jo.

Jeg tror det blir til at vi får arrangert et møte med folk som kan litt hund, og som håndterer hunden slik jeg har bedt dem om å gjøre det, slik at hunden slipper å måtte forsvare seg hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. sjekk hunden grundig hos veterinær (knurring og usikkerhet kan komme av vondter i kroppen)

2. ikke straff hunden når den er så usikker at den føler den må beskytte seg selv (les: knurrer)

Også er jeg helt enig med de ovenfor. :whistle: Men syns det er veldig greit å sjekke hunder som viser usikkerhet mot mennesker, spesielt hvis det er under håndtering, løfting osv.

Emma har en vondt i kroppen, og når hun har vondt blir hun sur. I det siste har hun begynt å knurre når hun blir løftet ut av sofaen, men selv om hun aldri har fått noe negativt/positivt utslag av det så gjør hun det enda. Min konklusjon er at hun er redd det skal gjøre vondt.

Sambo har kjeftet på henne når hun har knurret til han (i slike situasjoner som ovenfor og når det ringer på døra) og hun knurrer mye mer alvorlig og høyere til han. Jeg tror det er fordi hun er mer usikker på han siden hun har erfaring med at han kan være "kjip"

Viktig poeng, ofte blir man så opphengt i trening og hva som lønner seg/ikke lønner seg, læringsprinsipper osv at man glemmer at hunden faktisk kan ha fysisk vondt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...