Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene bort markering på eier/fremmede


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Dette er en liten hannhund (voksen) som markerer på eier og fremmede mennesker når han kjeder seg, eller når det ikke skjer noe på trening. Har flere ganger knurret til både eier og fremmede ved håndtering, og knurrer dersom han blir snakket hardt til/straffet.

Hunden er ikke kjempelett å motivere på mat/leke heller.

Jeg tror hunden til nå er blitt korrigert en del og blir straffet for å ikke høre etter (og da kommer knurringen) og blitt straffet for selve knurringen også. Hvordan de har håndtert tissingen vet jeg ikke.

Hva ville dere gjort med dette?

Jeg tenker at jeg ikke ville ha brukt positiv straff, da det gir hunden en god grunn til å forsvare seg med knurring, og fort kan utvikle seg til å bli mer enn som så. Jeg vil møte hunden og se hvordan den er på belønning, og rett og slett prøve å få eieren til å trene innkalling og lydighet med den uten å fysisk straffe/kjefte på den for å ikke høre etter, men belønne bra atferd. Jeg vil også prøve å gjøre håndteringen til noe positivt og gå såpass forsiktig frem at hunden ikke får anledning til å knurre. Rett og slett shape inn det å bli håndtert.

Jeg tror heller ikke at det nytter å straffe hunden for å markere på mennesker. Det ser ut til å bli en ond sirkel hvor hunden bare blir værre og værre jo mer straff den får.

Noen tanker rundt?

Edit: Hunden har blitt tatt hardt hver gang han har knurret, ikke kommet på innkalling, tisset osv. Han har ikke knurret på eier visstnok, men på andre. Han har kun markert på andre på kursplassen.

Skrevet
Hva ville dere gjort med dette?

1 - Sendt eieren på kurs

2 - Slutta å straffe bikkja

3 - Ikke gitt den sjansen til å markere på bein igjen (man trenger bare å holde øye med saken, gjør man ikke?)

4 - Håndtert han uten å bry meg om at han knurra, og heller bare småpludra med han (type "jada, du er sur, men jeg skal bare klippe klør/børste pels/sjekke tenner osv" med hyggelig stemme).

Skrevet
1 - Sendt eieren på kurs

2 - Slutta å straffe bikkja

3 - Ikke gitt den sjansen til å markere på bein igjen (man trenger bare å holde øye med saken, gjør man ikke?)

4 - Håndtert han uten å bry meg om at han knurra, og heller bare småpludra med han (type "jada, du er sur, men jeg skal bare klippe klør/børste pels/sjekke tenner osv" med hyggelig stemme).

1 - Eier går kurs, og det er der hun lærer at hun skal straffe hunden

2 - Helt enig

3 - God idè. Men vil den ha noe læring av det, eller vil den fortsette å prøve å markere resten av livet? Jeg har ikke sett hunden enda, men skal prøve det du foreslår.

4 - Jeg tror problemet først og fremst er håndtering av fremmede, men han har også knurret noen ganger på eier når hun håndterer han. Jeg tenkte først og fremst å belønne han masse og gå forsiktig frem med håndteringen, og lære at det bare er kult. Jeg er redd han allerede har veldig negative assosiasjoner til håndtering, og jeg vet ikke om han blir værre eller bedre om eieren håndterer han bestemt, men snill, og hunden bare må godta det.

Han er vanligvis glad i fremmede og ikke usikker, men jeg vet ikke hvordan han ville taklet å bli håndtert av en fremmed uten å få noen respons på knurring. Men det er jo verdt et forsøk! Takk for svar :whistle:

Skrevet
1 - Eier går kurs, og det er der hun lærer at hun skal straffe hunden

2 - Helt enig

3 - God idè. Men vil den ha noe læring av det, eller vil den fortsette å prøve å markere resten av livet? Jeg har ikke sett hunden enda, men skal prøve det du foreslår.

4 - Jeg tror problemet først og fremst er håndtering av fremmede, men han har også knurret noen ganger på eier når hun håndterer han. Jeg tenkte først og fremst å belønne han masse og gå forsiktig frem med håndteringen, og lære at det bare er kult. Jeg er redd han allerede har veldig negative assosiasjoner til håndtering, og jeg vet ikke om han blir værre eller bedre om eieren håndterer han bestemt, men snill, og hunden bare må godta det.

Han er vanligvis glad i fremmede og ikke usikker, men jeg vet ikke hvordan han ville taklet å bli håndtert av en fremmed uten å få noen respons på knurring. Men det er jo verdt et forsøk! Takk for svar :whistle:

1. Eier bør snarest finne seg et annet kurs.

3. Hvis den etterhvert opplever ros og belønning istedenfor straff og skjenn vil vel markeringsbehovet forhåpentligvis avta også.

4. Eier bør alliere seg med masse folk og kjøre mengdetrening i forhold til det du og 2ne skriver. Det trenger ikke være så mye i gangen, spesielt ikke til å begynne med. Klapp, godbit og så ferdig. Etterhvert som hunden opplever det positivt øker man lengden - tenker jeg :ahappy:

Skrevet
1 - Eier går kurs, og det er der hun lærer at hun skal straffe hunden

Hun burde tydeligvis få igjen kurspengene sine..

3 - God idè. Men vil den ha noe læring av det, eller vil den fortsette å prøve å markere resten av livet? Jeg har ikke sett hunden enda, men skal prøve det du foreslår.

Antageligvis så vil den ikke lære noe av å bli forhindra i å markere på folk, men hvordan og når skal du belønne hunden for å ikke markere på folk? Jeg tror ikke det går an å avlære det uten å straffe hunden, da må man i såfall gå inn og lære hunden en atferd som gjør at den ikke kan tisse på folk.. Som f.eks sitt eller dekk - men jeg ville vært forsiktig å lære en hund som har litt problemer med folk at den skal sitte eller dekke når den er rundt de. Folk er ikke så lette å dressere som hunder er, og han var liten, sant? Da er de som regel enda mindre hensynsfulle/mottakelige for læring enn de ville vært med en rottishanne, f.eks (eller mine belgerfrøkner, for den saks skyld).

4 - Jeg tror problemet først og fremst er håndtering av fremmede, men han har også knurret noen ganger på eier når hun håndterer han. Jeg tenkte først og fremst å belønne han masse og gå forsiktig frem med håndteringen, og lære at det bare er kult. Jeg er redd han allerede har veldig negative assosiasjoner til håndtering, og jeg vet ikke om han blir værre eller bedre om eieren håndterer han bestemt, men snill, og hunden bare må godta det.

Han er vanligvis glad i fremmede og ikke usikker, men jeg vet ikke hvordan han ville taklet å bli håndtert av en fremmed uten å få noen respons på knurring. Men det er jo verdt et forsøk! Takk for svar :whistle:

Dette med håndteringstrening er skrekkelig vanskelig for folk som ikke kan det, merkelig nok, for det er jo egentlig ganske enkelt. Man må være selvsikker når man håndterer en sånn hund, selv om man vet at den knurrer (eller biter, for den saks skyld). Ingen nøling, uten at det blir hardhendt og "slemt". Bestemt, uten å tvinge hunden, lett overtalende, uten å være ettergivende. Rose, uten å bli kaklende og fjollete.. Det er ikke lett å hverken beskrive eller lære bort hvordan man håndterer hunder som har litt issues med sånt..

Jeg regner med at du kan håndtere hund, så jeg syns du skal trene litt med han jeg. Han burde ikke håndteres av folk som kan finne på å nappe til seg kroppsdeler når han knurrer heller - det er jo derfor han knurrer, ikke sant, det funker jo.

Skrevet

1. sjekk hunden grundig hos veterinær (knurring og usikkerhet kan komme av vondter i kroppen)

2. ikke straff hunden når den er så usikker at den føler den må beskytte seg selv (les: knurrer)

Også er jeg helt enig med de ovenfor. :whistle: Men syns det er veldig greit å sjekke hunder som viser usikkerhet mot mennesker, spesielt hvis det er under håndtering, løfting osv.

Emma har en vondt i kroppen, og når hun har vondt blir hun sur. I det siste har hun begynt å knurre når hun blir løftet ut av sofaen, men selv om hun aldri har fått noe negativt/positivt utslag av det så gjør hun det enda. Min konklusjon er at hun er redd det skal gjøre vondt.

Sambo har kjeftet på henne når hun har knurret til han (i slike situasjoner som ovenfor og når det ringer på døra) og hun knurrer mye mer alvorlig og høyere til han. Jeg tror det er fordi hun er mer usikker på han siden hun har erfaring med at han kan være "kjip"

Skrevet
1. Eier bør snarest finne seg et annet kurs.

3. Hvis den etterhvert opplever ros og belønning istedenfor straff og skjenn vil vel markeringsbehovet forhåpentligvis avta også.

4. Eier bør alliere seg med masse folk og kjøre mengdetrening i forhold til det du og 2ne skriver. Det trenger ikke være så mye i gangen, spesielt ikke til å begynne med. Klapp, godbit og så ferdig. Etterhvert som hunden opplever det positivt øker man lengden - tenker jeg :whistle:

Det kan godt hende at markeringsbehovet avtar ja, det tror jeg faktisk. Men jeg har en caseoppgave og må skrive om hvordan vi kan løse det også, dersom det fortsetter. Jeg tror at alle "problemene" hans (mangel på samarbeid, knurring, markering, problemer med håndtering osv) kommer av samme årsak, og får vi vekk den årsaken så vil det meste løsne seg. Lære hunden (eller eieren) litt andre spilleregler, at man ikke trenger å ha behov for å forsvare seg, og at samarbeid lønner seg.

Arrange slike møter kan være lurt, det skal jeg få fikset :ahappy: Tror det er viktig at hunden lærer å bli håndtert av folk som kan det først, før hvem-som-helst gjør det. Først må vi få hunden trygg.

Antageligvis så vil den ikke lære noe av å bli forhindra i å markere på folk, men hvordan og når skal du belønne hunden for å ikke markere på folk? Jeg tror ikke det går an å avlære det uten å straffe hunden, da må man i såfall gå inn og lære hunden en atferd som gjør at den ikke kan tisse på folk.. Som f.eks sitt eller dekk - men jeg ville vært forsiktig å lære en hund som har litt problemer med folk at den skal sitte eller dekke når den er rundt de. Folk er ikke så lette å dressere som hunder er, og han var liten, sant? Da er de som regel enda mindre hensynsfulle/mottakelige for læring enn de ville vært med en rottishanne, f.eks (eller mine belgerfrøkner, for den saks skyld).

Det er det som er problemet, det blir vanskelig å avlære noe sånt uten å straffe. Men ved straff knurrer hunden - hvertfall akkurat nå, siden den er såpass usikker. Jeg vet ikke, kanskje det ikke er nødvendig å ta hunden så hardt som de gjør heller. Mulig at det holder med et "nei" for å få hunden til å slutte med det. Jeg tenkte litt på om eieren lærte inn en kommando (sitt eller dekk) som sitter 100%, eller et positivt "nei" (slutt med det du gjør og du vil få belønning), og eieren lærer seg å lese hunden sin, slik at hun kan hindre at hunden tisser på andre eller seg selv. At andre skal begynne å kommandere den hunden tror jeg ikke går. Folk flest er dårlig på sånt, og jeg ser for meg at det ville ha blitt elendig timing og kjeft og styr.

Det dumme blir om hunden starter å oppsøker mennesker for å tisse, bare for å høre kommandoen som fører til belønning. At det blir en slags kjede. Men jeg tviler på at det blir et problem.

Dette med håndteringstrening er skrekkelig vanskelig for folk som ikke kan det, merkelig nok, for det er jo egentlig ganske enkelt. Man må være selvsikker når man håndterer en sånn hund, selv om man vet at den knurrer (eller biter, for den saks skyld). Ingen nøling, uten at det blir hardhendt og "slemt". Bestemt, uten å tvinge hunden, lett overtalende, uten å være ettergivende. Rose, uten å bli kaklende og fjollete.. Det er ikke lett å hverken beskrive eller lære bort hvordan man håndterer hunder som har litt issues med sånt..

Jeg regner med at du kan håndtere hund, så jeg syns du skal trene litt med han jeg. Han burde ikke håndteres av folk som kan finne på å nappe til seg kroppsdeler når han knurrer heller - det er jo derfor han knurrer, ikke sant, det funker jo.

Jeg tror det blir til at vi får arrangert et møte med folk som kan litt hund, og som håndterer hunden slik jeg har bedt dem om å gjøre det, slik at hunden slipper å måtte forsvare seg hele tiden.

Skrevet
1. sjekk hunden grundig hos veterinær (knurring og usikkerhet kan komme av vondter i kroppen)

2. ikke straff hunden når den er så usikker at den føler den må beskytte seg selv (les: knurrer)

Også er jeg helt enig med de ovenfor. :whistle: Men syns det er veldig greit å sjekke hunder som viser usikkerhet mot mennesker, spesielt hvis det er under håndtering, løfting osv.

Emma har en vondt i kroppen, og når hun har vondt blir hun sur. I det siste har hun begynt å knurre når hun blir løftet ut av sofaen, men selv om hun aldri har fått noe negativt/positivt utslag av det så gjør hun det enda. Min konklusjon er at hun er redd det skal gjøre vondt.

Sambo har kjeftet på henne når hun har knurret til han (i slike situasjoner som ovenfor og når det ringer på døra) og hun knurrer mye mer alvorlig og høyere til han. Jeg tror det er fordi hun er mer usikker på han siden hun har erfaring med at han kan være "kjip"

Viktig poeng, ofte blir man så opphengt i trening og hva som lønner seg/ikke lønner seg, læringsprinsipper osv at man glemmer at hunden faktisk kan ha fysisk vondt :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...