Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene bort markering på eier/fremmede


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Dette er en liten hannhund (voksen) som markerer på eier og fremmede mennesker når han kjeder seg, eller når det ikke skjer noe på trening. Har flere ganger knurret til både eier og fremmede ved håndtering, og knurrer dersom han blir snakket hardt til/straffet.

Hunden er ikke kjempelett å motivere på mat/leke heller.

Jeg tror hunden til nå er blitt korrigert en del og blir straffet for å ikke høre etter (og da kommer knurringen) og blitt straffet for selve knurringen også. Hvordan de har håndtert tissingen vet jeg ikke.

Hva ville dere gjort med dette?

Jeg tenker at jeg ikke ville ha brukt positiv straff, da det gir hunden en god grunn til å forsvare seg med knurring, og fort kan utvikle seg til å bli mer enn som så. Jeg vil møte hunden og se hvordan den er på belønning, og rett og slett prøve å få eieren til å trene innkalling og lydighet med den uten å fysisk straffe/kjefte på den for å ikke høre etter, men belønne bra atferd. Jeg vil også prøve å gjøre håndteringen til noe positivt og gå såpass forsiktig frem at hunden ikke får anledning til å knurre. Rett og slett shape inn det å bli håndtert.

Jeg tror heller ikke at det nytter å straffe hunden for å markere på mennesker. Det ser ut til å bli en ond sirkel hvor hunden bare blir værre og værre jo mer straff den får.

Noen tanker rundt?

Edit: Hunden har blitt tatt hardt hver gang han har knurret, ikke kommet på innkalling, tisset osv. Han har ikke knurret på eier visstnok, men på andre. Han har kun markert på andre på kursplassen.

Skrevet
Hva ville dere gjort med dette?

1 - Sendt eieren på kurs

2 - Slutta å straffe bikkja

3 - Ikke gitt den sjansen til å markere på bein igjen (man trenger bare å holde øye med saken, gjør man ikke?)

4 - Håndtert han uten å bry meg om at han knurra, og heller bare småpludra med han (type "jada, du er sur, men jeg skal bare klippe klør/børste pels/sjekke tenner osv" med hyggelig stemme).

Skrevet
1 - Sendt eieren på kurs

2 - Slutta å straffe bikkja

3 - Ikke gitt den sjansen til å markere på bein igjen (man trenger bare å holde øye med saken, gjør man ikke?)

4 - Håndtert han uten å bry meg om at han knurra, og heller bare småpludra med han (type "jada, du er sur, men jeg skal bare klippe klør/børste pels/sjekke tenner osv" med hyggelig stemme).

1 - Eier går kurs, og det er der hun lærer at hun skal straffe hunden

2 - Helt enig

3 - God idè. Men vil den ha noe læring av det, eller vil den fortsette å prøve å markere resten av livet? Jeg har ikke sett hunden enda, men skal prøve det du foreslår.

4 - Jeg tror problemet først og fremst er håndtering av fremmede, men han har også knurret noen ganger på eier når hun håndterer han. Jeg tenkte først og fremst å belønne han masse og gå forsiktig frem med håndteringen, og lære at det bare er kult. Jeg er redd han allerede har veldig negative assosiasjoner til håndtering, og jeg vet ikke om han blir værre eller bedre om eieren håndterer han bestemt, men snill, og hunden bare må godta det.

Han er vanligvis glad i fremmede og ikke usikker, men jeg vet ikke hvordan han ville taklet å bli håndtert av en fremmed uten å få noen respons på knurring. Men det er jo verdt et forsøk! Takk for svar :whistle:

Skrevet
1 - Eier går kurs, og det er der hun lærer at hun skal straffe hunden

2 - Helt enig

3 - God idè. Men vil den ha noe læring av det, eller vil den fortsette å prøve å markere resten av livet? Jeg har ikke sett hunden enda, men skal prøve det du foreslår.

4 - Jeg tror problemet først og fremst er håndtering av fremmede, men han har også knurret noen ganger på eier når hun håndterer han. Jeg tenkte først og fremst å belønne han masse og gå forsiktig frem med håndteringen, og lære at det bare er kult. Jeg er redd han allerede har veldig negative assosiasjoner til håndtering, og jeg vet ikke om han blir værre eller bedre om eieren håndterer han bestemt, men snill, og hunden bare må godta det.

Han er vanligvis glad i fremmede og ikke usikker, men jeg vet ikke hvordan han ville taklet å bli håndtert av en fremmed uten å få noen respons på knurring. Men det er jo verdt et forsøk! Takk for svar :whistle:

1. Eier bør snarest finne seg et annet kurs.

3. Hvis den etterhvert opplever ros og belønning istedenfor straff og skjenn vil vel markeringsbehovet forhåpentligvis avta også.

4. Eier bør alliere seg med masse folk og kjøre mengdetrening i forhold til det du og 2ne skriver. Det trenger ikke være så mye i gangen, spesielt ikke til å begynne med. Klapp, godbit og så ferdig. Etterhvert som hunden opplever det positivt øker man lengden - tenker jeg :ahappy:

Skrevet
1 - Eier går kurs, og det er der hun lærer at hun skal straffe hunden

Hun burde tydeligvis få igjen kurspengene sine..

3 - God idè. Men vil den ha noe læring av det, eller vil den fortsette å prøve å markere resten av livet? Jeg har ikke sett hunden enda, men skal prøve det du foreslår.

Antageligvis så vil den ikke lære noe av å bli forhindra i å markere på folk, men hvordan og når skal du belønne hunden for å ikke markere på folk? Jeg tror ikke det går an å avlære det uten å straffe hunden, da må man i såfall gå inn og lære hunden en atferd som gjør at den ikke kan tisse på folk.. Som f.eks sitt eller dekk - men jeg ville vært forsiktig å lære en hund som har litt problemer med folk at den skal sitte eller dekke når den er rundt de. Folk er ikke så lette å dressere som hunder er, og han var liten, sant? Da er de som regel enda mindre hensynsfulle/mottakelige for læring enn de ville vært med en rottishanne, f.eks (eller mine belgerfrøkner, for den saks skyld).

4 - Jeg tror problemet først og fremst er håndtering av fremmede, men han har også knurret noen ganger på eier når hun håndterer han. Jeg tenkte først og fremst å belønne han masse og gå forsiktig frem med håndteringen, og lære at det bare er kult. Jeg er redd han allerede har veldig negative assosiasjoner til håndtering, og jeg vet ikke om han blir værre eller bedre om eieren håndterer han bestemt, men snill, og hunden bare må godta det.

Han er vanligvis glad i fremmede og ikke usikker, men jeg vet ikke hvordan han ville taklet å bli håndtert av en fremmed uten å få noen respons på knurring. Men det er jo verdt et forsøk! Takk for svar :whistle:

Dette med håndteringstrening er skrekkelig vanskelig for folk som ikke kan det, merkelig nok, for det er jo egentlig ganske enkelt. Man må være selvsikker når man håndterer en sånn hund, selv om man vet at den knurrer (eller biter, for den saks skyld). Ingen nøling, uten at det blir hardhendt og "slemt". Bestemt, uten å tvinge hunden, lett overtalende, uten å være ettergivende. Rose, uten å bli kaklende og fjollete.. Det er ikke lett å hverken beskrive eller lære bort hvordan man håndterer hunder som har litt issues med sånt..

Jeg regner med at du kan håndtere hund, så jeg syns du skal trene litt med han jeg. Han burde ikke håndteres av folk som kan finne på å nappe til seg kroppsdeler når han knurrer heller - det er jo derfor han knurrer, ikke sant, det funker jo.

Skrevet

1. sjekk hunden grundig hos veterinær (knurring og usikkerhet kan komme av vondter i kroppen)

2. ikke straff hunden når den er så usikker at den føler den må beskytte seg selv (les: knurrer)

Også er jeg helt enig med de ovenfor. :whistle: Men syns det er veldig greit å sjekke hunder som viser usikkerhet mot mennesker, spesielt hvis det er under håndtering, løfting osv.

Emma har en vondt i kroppen, og når hun har vondt blir hun sur. I det siste har hun begynt å knurre når hun blir løftet ut av sofaen, men selv om hun aldri har fått noe negativt/positivt utslag av det så gjør hun det enda. Min konklusjon er at hun er redd det skal gjøre vondt.

Sambo har kjeftet på henne når hun har knurret til han (i slike situasjoner som ovenfor og når det ringer på døra) og hun knurrer mye mer alvorlig og høyere til han. Jeg tror det er fordi hun er mer usikker på han siden hun har erfaring med at han kan være "kjip"

Skrevet
1. Eier bør snarest finne seg et annet kurs.

3. Hvis den etterhvert opplever ros og belønning istedenfor straff og skjenn vil vel markeringsbehovet forhåpentligvis avta også.

4. Eier bør alliere seg med masse folk og kjøre mengdetrening i forhold til det du og 2ne skriver. Det trenger ikke være så mye i gangen, spesielt ikke til å begynne med. Klapp, godbit og så ferdig. Etterhvert som hunden opplever det positivt øker man lengden - tenker jeg :whistle:

Det kan godt hende at markeringsbehovet avtar ja, det tror jeg faktisk. Men jeg har en caseoppgave og må skrive om hvordan vi kan løse det også, dersom det fortsetter. Jeg tror at alle "problemene" hans (mangel på samarbeid, knurring, markering, problemer med håndtering osv) kommer av samme årsak, og får vi vekk den årsaken så vil det meste løsne seg. Lære hunden (eller eieren) litt andre spilleregler, at man ikke trenger å ha behov for å forsvare seg, og at samarbeid lønner seg.

Arrange slike møter kan være lurt, det skal jeg få fikset :ahappy: Tror det er viktig at hunden lærer å bli håndtert av folk som kan det først, før hvem-som-helst gjør det. Først må vi få hunden trygg.

Antageligvis så vil den ikke lære noe av å bli forhindra i å markere på folk, men hvordan og når skal du belønne hunden for å ikke markere på folk? Jeg tror ikke det går an å avlære det uten å straffe hunden, da må man i såfall gå inn og lære hunden en atferd som gjør at den ikke kan tisse på folk.. Som f.eks sitt eller dekk - men jeg ville vært forsiktig å lære en hund som har litt problemer med folk at den skal sitte eller dekke når den er rundt de. Folk er ikke så lette å dressere som hunder er, og han var liten, sant? Da er de som regel enda mindre hensynsfulle/mottakelige for læring enn de ville vært med en rottishanne, f.eks (eller mine belgerfrøkner, for den saks skyld).

Det er det som er problemet, det blir vanskelig å avlære noe sånt uten å straffe. Men ved straff knurrer hunden - hvertfall akkurat nå, siden den er såpass usikker. Jeg vet ikke, kanskje det ikke er nødvendig å ta hunden så hardt som de gjør heller. Mulig at det holder med et "nei" for å få hunden til å slutte med det. Jeg tenkte litt på om eieren lærte inn en kommando (sitt eller dekk) som sitter 100%, eller et positivt "nei" (slutt med det du gjør og du vil få belønning), og eieren lærer seg å lese hunden sin, slik at hun kan hindre at hunden tisser på andre eller seg selv. At andre skal begynne å kommandere den hunden tror jeg ikke går. Folk flest er dårlig på sånt, og jeg ser for meg at det ville ha blitt elendig timing og kjeft og styr.

Det dumme blir om hunden starter å oppsøker mennesker for å tisse, bare for å høre kommandoen som fører til belønning. At det blir en slags kjede. Men jeg tviler på at det blir et problem.

Dette med håndteringstrening er skrekkelig vanskelig for folk som ikke kan det, merkelig nok, for det er jo egentlig ganske enkelt. Man må være selvsikker når man håndterer en sånn hund, selv om man vet at den knurrer (eller biter, for den saks skyld). Ingen nøling, uten at det blir hardhendt og "slemt". Bestemt, uten å tvinge hunden, lett overtalende, uten å være ettergivende. Rose, uten å bli kaklende og fjollete.. Det er ikke lett å hverken beskrive eller lære bort hvordan man håndterer hunder som har litt issues med sånt..

Jeg regner med at du kan håndtere hund, så jeg syns du skal trene litt med han jeg. Han burde ikke håndteres av folk som kan finne på å nappe til seg kroppsdeler når han knurrer heller - det er jo derfor han knurrer, ikke sant, det funker jo.

Jeg tror det blir til at vi får arrangert et møte med folk som kan litt hund, og som håndterer hunden slik jeg har bedt dem om å gjøre det, slik at hunden slipper å måtte forsvare seg hele tiden.

Skrevet
1. sjekk hunden grundig hos veterinær (knurring og usikkerhet kan komme av vondter i kroppen)

2. ikke straff hunden når den er så usikker at den føler den må beskytte seg selv (les: knurrer)

Også er jeg helt enig med de ovenfor. :whistle: Men syns det er veldig greit å sjekke hunder som viser usikkerhet mot mennesker, spesielt hvis det er under håndtering, løfting osv.

Emma har en vondt i kroppen, og når hun har vondt blir hun sur. I det siste har hun begynt å knurre når hun blir løftet ut av sofaen, men selv om hun aldri har fått noe negativt/positivt utslag av det så gjør hun det enda. Min konklusjon er at hun er redd det skal gjøre vondt.

Sambo har kjeftet på henne når hun har knurret til han (i slike situasjoner som ovenfor og når det ringer på døra) og hun knurrer mye mer alvorlig og høyere til han. Jeg tror det er fordi hun er mer usikker på han siden hun har erfaring med at han kan være "kjip"

Viktig poeng, ofte blir man så opphengt i trening og hva som lønner seg/ikke lønner seg, læringsprinsipper osv at man glemmer at hunden faktisk kan ha fysisk vondt :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...