Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene bort markering på eier/fremmede


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Dette er en liten hannhund (voksen) som markerer på eier og fremmede mennesker når han kjeder seg, eller når det ikke skjer noe på trening. Har flere ganger knurret til både eier og fremmede ved håndtering, og knurrer dersom han blir snakket hardt til/straffet.

Hunden er ikke kjempelett å motivere på mat/leke heller.

Jeg tror hunden til nå er blitt korrigert en del og blir straffet for å ikke høre etter (og da kommer knurringen) og blitt straffet for selve knurringen også. Hvordan de har håndtert tissingen vet jeg ikke.

Hva ville dere gjort med dette?

Jeg tenker at jeg ikke ville ha brukt positiv straff, da det gir hunden en god grunn til å forsvare seg med knurring, og fort kan utvikle seg til å bli mer enn som så. Jeg vil møte hunden og se hvordan den er på belønning, og rett og slett prøve å få eieren til å trene innkalling og lydighet med den uten å fysisk straffe/kjefte på den for å ikke høre etter, men belønne bra atferd. Jeg vil også prøve å gjøre håndteringen til noe positivt og gå såpass forsiktig frem at hunden ikke får anledning til å knurre. Rett og slett shape inn det å bli håndtert.

Jeg tror heller ikke at det nytter å straffe hunden for å markere på mennesker. Det ser ut til å bli en ond sirkel hvor hunden bare blir værre og værre jo mer straff den får.

Noen tanker rundt?

Edit: Hunden har blitt tatt hardt hver gang han har knurret, ikke kommet på innkalling, tisset osv. Han har ikke knurret på eier visstnok, men på andre. Han har kun markert på andre på kursplassen.

Skrevet
Hva ville dere gjort med dette?

1 - Sendt eieren på kurs

2 - Slutta å straffe bikkja

3 - Ikke gitt den sjansen til å markere på bein igjen (man trenger bare å holde øye med saken, gjør man ikke?)

4 - Håndtert han uten å bry meg om at han knurra, og heller bare småpludra med han (type "jada, du er sur, men jeg skal bare klippe klør/børste pels/sjekke tenner osv" med hyggelig stemme).

Skrevet
1 - Sendt eieren på kurs

2 - Slutta å straffe bikkja

3 - Ikke gitt den sjansen til å markere på bein igjen (man trenger bare å holde øye med saken, gjør man ikke?)

4 - Håndtert han uten å bry meg om at han knurra, og heller bare småpludra med han (type "jada, du er sur, men jeg skal bare klippe klør/børste pels/sjekke tenner osv" med hyggelig stemme).

1 - Eier går kurs, og det er der hun lærer at hun skal straffe hunden

2 - Helt enig

3 - God idè. Men vil den ha noe læring av det, eller vil den fortsette å prøve å markere resten av livet? Jeg har ikke sett hunden enda, men skal prøve det du foreslår.

4 - Jeg tror problemet først og fremst er håndtering av fremmede, men han har også knurret noen ganger på eier når hun håndterer han. Jeg tenkte først og fremst å belønne han masse og gå forsiktig frem med håndteringen, og lære at det bare er kult. Jeg er redd han allerede har veldig negative assosiasjoner til håndtering, og jeg vet ikke om han blir værre eller bedre om eieren håndterer han bestemt, men snill, og hunden bare må godta det.

Han er vanligvis glad i fremmede og ikke usikker, men jeg vet ikke hvordan han ville taklet å bli håndtert av en fremmed uten å få noen respons på knurring. Men det er jo verdt et forsøk! Takk for svar :whistle:

Skrevet
1 - Eier går kurs, og det er der hun lærer at hun skal straffe hunden

2 - Helt enig

3 - God idè. Men vil den ha noe læring av det, eller vil den fortsette å prøve å markere resten av livet? Jeg har ikke sett hunden enda, men skal prøve det du foreslår.

4 - Jeg tror problemet først og fremst er håndtering av fremmede, men han har også knurret noen ganger på eier når hun håndterer han. Jeg tenkte først og fremst å belønne han masse og gå forsiktig frem med håndteringen, og lære at det bare er kult. Jeg er redd han allerede har veldig negative assosiasjoner til håndtering, og jeg vet ikke om han blir værre eller bedre om eieren håndterer han bestemt, men snill, og hunden bare må godta det.

Han er vanligvis glad i fremmede og ikke usikker, men jeg vet ikke hvordan han ville taklet å bli håndtert av en fremmed uten å få noen respons på knurring. Men det er jo verdt et forsøk! Takk for svar :whistle:

1. Eier bør snarest finne seg et annet kurs.

3. Hvis den etterhvert opplever ros og belønning istedenfor straff og skjenn vil vel markeringsbehovet forhåpentligvis avta også.

4. Eier bør alliere seg med masse folk og kjøre mengdetrening i forhold til det du og 2ne skriver. Det trenger ikke være så mye i gangen, spesielt ikke til å begynne med. Klapp, godbit og så ferdig. Etterhvert som hunden opplever det positivt øker man lengden - tenker jeg :ahappy:

Skrevet
1 - Eier går kurs, og det er der hun lærer at hun skal straffe hunden

Hun burde tydeligvis få igjen kurspengene sine..

3 - God idè. Men vil den ha noe læring av det, eller vil den fortsette å prøve å markere resten av livet? Jeg har ikke sett hunden enda, men skal prøve det du foreslår.

Antageligvis så vil den ikke lære noe av å bli forhindra i å markere på folk, men hvordan og når skal du belønne hunden for å ikke markere på folk? Jeg tror ikke det går an å avlære det uten å straffe hunden, da må man i såfall gå inn og lære hunden en atferd som gjør at den ikke kan tisse på folk.. Som f.eks sitt eller dekk - men jeg ville vært forsiktig å lære en hund som har litt problemer med folk at den skal sitte eller dekke når den er rundt de. Folk er ikke så lette å dressere som hunder er, og han var liten, sant? Da er de som regel enda mindre hensynsfulle/mottakelige for læring enn de ville vært med en rottishanne, f.eks (eller mine belgerfrøkner, for den saks skyld).

4 - Jeg tror problemet først og fremst er håndtering av fremmede, men han har også knurret noen ganger på eier når hun håndterer han. Jeg tenkte først og fremst å belønne han masse og gå forsiktig frem med håndteringen, og lære at det bare er kult. Jeg er redd han allerede har veldig negative assosiasjoner til håndtering, og jeg vet ikke om han blir værre eller bedre om eieren håndterer han bestemt, men snill, og hunden bare må godta det.

Han er vanligvis glad i fremmede og ikke usikker, men jeg vet ikke hvordan han ville taklet å bli håndtert av en fremmed uten å få noen respons på knurring. Men det er jo verdt et forsøk! Takk for svar :whistle:

Dette med håndteringstrening er skrekkelig vanskelig for folk som ikke kan det, merkelig nok, for det er jo egentlig ganske enkelt. Man må være selvsikker når man håndterer en sånn hund, selv om man vet at den knurrer (eller biter, for den saks skyld). Ingen nøling, uten at det blir hardhendt og "slemt". Bestemt, uten å tvinge hunden, lett overtalende, uten å være ettergivende. Rose, uten å bli kaklende og fjollete.. Det er ikke lett å hverken beskrive eller lære bort hvordan man håndterer hunder som har litt issues med sånt..

Jeg regner med at du kan håndtere hund, så jeg syns du skal trene litt med han jeg. Han burde ikke håndteres av folk som kan finne på å nappe til seg kroppsdeler når han knurrer heller - det er jo derfor han knurrer, ikke sant, det funker jo.

Skrevet

1. sjekk hunden grundig hos veterinær (knurring og usikkerhet kan komme av vondter i kroppen)

2. ikke straff hunden når den er så usikker at den føler den må beskytte seg selv (les: knurrer)

Også er jeg helt enig med de ovenfor. :whistle: Men syns det er veldig greit å sjekke hunder som viser usikkerhet mot mennesker, spesielt hvis det er under håndtering, løfting osv.

Emma har en vondt i kroppen, og når hun har vondt blir hun sur. I det siste har hun begynt å knurre når hun blir løftet ut av sofaen, men selv om hun aldri har fått noe negativt/positivt utslag av det så gjør hun det enda. Min konklusjon er at hun er redd det skal gjøre vondt.

Sambo har kjeftet på henne når hun har knurret til han (i slike situasjoner som ovenfor og når det ringer på døra) og hun knurrer mye mer alvorlig og høyere til han. Jeg tror det er fordi hun er mer usikker på han siden hun har erfaring med at han kan være "kjip"

Skrevet
1. Eier bør snarest finne seg et annet kurs.

3. Hvis den etterhvert opplever ros og belønning istedenfor straff og skjenn vil vel markeringsbehovet forhåpentligvis avta også.

4. Eier bør alliere seg med masse folk og kjøre mengdetrening i forhold til det du og 2ne skriver. Det trenger ikke være så mye i gangen, spesielt ikke til å begynne med. Klapp, godbit og så ferdig. Etterhvert som hunden opplever det positivt øker man lengden - tenker jeg :whistle:

Det kan godt hende at markeringsbehovet avtar ja, det tror jeg faktisk. Men jeg har en caseoppgave og må skrive om hvordan vi kan løse det også, dersom det fortsetter. Jeg tror at alle "problemene" hans (mangel på samarbeid, knurring, markering, problemer med håndtering osv) kommer av samme årsak, og får vi vekk den årsaken så vil det meste løsne seg. Lære hunden (eller eieren) litt andre spilleregler, at man ikke trenger å ha behov for å forsvare seg, og at samarbeid lønner seg.

Arrange slike møter kan være lurt, det skal jeg få fikset :ahappy: Tror det er viktig at hunden lærer å bli håndtert av folk som kan det først, før hvem-som-helst gjør det. Først må vi få hunden trygg.

Antageligvis så vil den ikke lære noe av å bli forhindra i å markere på folk, men hvordan og når skal du belønne hunden for å ikke markere på folk? Jeg tror ikke det går an å avlære det uten å straffe hunden, da må man i såfall gå inn og lære hunden en atferd som gjør at den ikke kan tisse på folk.. Som f.eks sitt eller dekk - men jeg ville vært forsiktig å lære en hund som har litt problemer med folk at den skal sitte eller dekke når den er rundt de. Folk er ikke så lette å dressere som hunder er, og han var liten, sant? Da er de som regel enda mindre hensynsfulle/mottakelige for læring enn de ville vært med en rottishanne, f.eks (eller mine belgerfrøkner, for den saks skyld).

Det er det som er problemet, det blir vanskelig å avlære noe sånt uten å straffe. Men ved straff knurrer hunden - hvertfall akkurat nå, siden den er såpass usikker. Jeg vet ikke, kanskje det ikke er nødvendig å ta hunden så hardt som de gjør heller. Mulig at det holder med et "nei" for å få hunden til å slutte med det. Jeg tenkte litt på om eieren lærte inn en kommando (sitt eller dekk) som sitter 100%, eller et positivt "nei" (slutt med det du gjør og du vil få belønning), og eieren lærer seg å lese hunden sin, slik at hun kan hindre at hunden tisser på andre eller seg selv. At andre skal begynne å kommandere den hunden tror jeg ikke går. Folk flest er dårlig på sånt, og jeg ser for meg at det ville ha blitt elendig timing og kjeft og styr.

Det dumme blir om hunden starter å oppsøker mennesker for å tisse, bare for å høre kommandoen som fører til belønning. At det blir en slags kjede. Men jeg tviler på at det blir et problem.

Dette med håndteringstrening er skrekkelig vanskelig for folk som ikke kan det, merkelig nok, for det er jo egentlig ganske enkelt. Man må være selvsikker når man håndterer en sånn hund, selv om man vet at den knurrer (eller biter, for den saks skyld). Ingen nøling, uten at det blir hardhendt og "slemt". Bestemt, uten å tvinge hunden, lett overtalende, uten å være ettergivende. Rose, uten å bli kaklende og fjollete.. Det er ikke lett å hverken beskrive eller lære bort hvordan man håndterer hunder som har litt issues med sånt..

Jeg regner med at du kan håndtere hund, så jeg syns du skal trene litt med han jeg. Han burde ikke håndteres av folk som kan finne på å nappe til seg kroppsdeler når han knurrer heller - det er jo derfor han knurrer, ikke sant, det funker jo.

Jeg tror det blir til at vi får arrangert et møte med folk som kan litt hund, og som håndterer hunden slik jeg har bedt dem om å gjøre det, slik at hunden slipper å måtte forsvare seg hele tiden.

Skrevet
1. sjekk hunden grundig hos veterinær (knurring og usikkerhet kan komme av vondter i kroppen)

2. ikke straff hunden når den er så usikker at den føler den må beskytte seg selv (les: knurrer)

Også er jeg helt enig med de ovenfor. :whistle: Men syns det er veldig greit å sjekke hunder som viser usikkerhet mot mennesker, spesielt hvis det er under håndtering, løfting osv.

Emma har en vondt i kroppen, og når hun har vondt blir hun sur. I det siste har hun begynt å knurre når hun blir løftet ut av sofaen, men selv om hun aldri har fått noe negativt/positivt utslag av det så gjør hun det enda. Min konklusjon er at hun er redd det skal gjøre vondt.

Sambo har kjeftet på henne når hun har knurret til han (i slike situasjoner som ovenfor og når det ringer på døra) og hun knurrer mye mer alvorlig og høyere til han. Jeg tror det er fordi hun er mer usikker på han siden hun har erfaring med at han kan være "kjip"

Viktig poeng, ofte blir man så opphengt i trening og hva som lønner seg/ikke lønner seg, læringsprinsipper osv at man glemmer at hunden faktisk kan ha fysisk vondt :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...