Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene bort markering på eier/fremmede


Benedicte

Recommended Posts

Dette er en liten hannhund (voksen) som markerer på eier og fremmede mennesker når han kjeder seg, eller når det ikke skjer noe på trening. Har flere ganger knurret til både eier og fremmede ved håndtering, og knurrer dersom han blir snakket hardt til/straffet.

Hunden er ikke kjempelett å motivere på mat/leke heller.

Jeg tror hunden til nå er blitt korrigert en del og blir straffet for å ikke høre etter (og da kommer knurringen) og blitt straffet for selve knurringen også. Hvordan de har håndtert tissingen vet jeg ikke.

Hva ville dere gjort med dette?

Jeg tenker at jeg ikke ville ha brukt positiv straff, da det gir hunden en god grunn til å forsvare seg med knurring, og fort kan utvikle seg til å bli mer enn som så. Jeg vil møte hunden og se hvordan den er på belønning, og rett og slett prøve å få eieren til å trene innkalling og lydighet med den uten å fysisk straffe/kjefte på den for å ikke høre etter, men belønne bra atferd. Jeg vil også prøve å gjøre håndteringen til noe positivt og gå såpass forsiktig frem at hunden ikke får anledning til å knurre. Rett og slett shape inn det å bli håndtert.

Jeg tror heller ikke at det nytter å straffe hunden for å markere på mennesker. Det ser ut til å bli en ond sirkel hvor hunden bare blir værre og værre jo mer straff den får.

Noen tanker rundt?

Edit: Hunden har blitt tatt hardt hver gang han har knurret, ikke kommet på innkalling, tisset osv. Han har ikke knurret på eier visstnok, men på andre. Han har kun markert på andre på kursplassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ville dere gjort med dette?

1 - Sendt eieren på kurs

2 - Slutta å straffe bikkja

3 - Ikke gitt den sjansen til å markere på bein igjen (man trenger bare å holde øye med saken, gjør man ikke?)

4 - Håndtert han uten å bry meg om at han knurra, og heller bare småpludra med han (type "jada, du er sur, men jeg skal bare klippe klør/børste pels/sjekke tenner osv" med hyggelig stemme).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 - Sendt eieren på kurs

2 - Slutta å straffe bikkja

3 - Ikke gitt den sjansen til å markere på bein igjen (man trenger bare å holde øye med saken, gjør man ikke?)

4 - Håndtert han uten å bry meg om at han knurra, og heller bare småpludra med han (type "jada, du er sur, men jeg skal bare klippe klør/børste pels/sjekke tenner osv" med hyggelig stemme).

1 - Eier går kurs, og det er der hun lærer at hun skal straffe hunden

2 - Helt enig

3 - God idè. Men vil den ha noe læring av det, eller vil den fortsette å prøve å markere resten av livet? Jeg har ikke sett hunden enda, men skal prøve det du foreslår.

4 - Jeg tror problemet først og fremst er håndtering av fremmede, men han har også knurret noen ganger på eier når hun håndterer han. Jeg tenkte først og fremst å belønne han masse og gå forsiktig frem med håndteringen, og lære at det bare er kult. Jeg er redd han allerede har veldig negative assosiasjoner til håndtering, og jeg vet ikke om han blir værre eller bedre om eieren håndterer han bestemt, men snill, og hunden bare må godta det.

Han er vanligvis glad i fremmede og ikke usikker, men jeg vet ikke hvordan han ville taklet å bli håndtert av en fremmed uten å få noen respons på knurring. Men det er jo verdt et forsøk! Takk for svar :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 - Eier går kurs, og det er der hun lærer at hun skal straffe hunden

2 - Helt enig

3 - God idè. Men vil den ha noe læring av det, eller vil den fortsette å prøve å markere resten av livet? Jeg har ikke sett hunden enda, men skal prøve det du foreslår.

4 - Jeg tror problemet først og fremst er håndtering av fremmede, men han har også knurret noen ganger på eier når hun håndterer han. Jeg tenkte først og fremst å belønne han masse og gå forsiktig frem med håndteringen, og lære at det bare er kult. Jeg er redd han allerede har veldig negative assosiasjoner til håndtering, og jeg vet ikke om han blir værre eller bedre om eieren håndterer han bestemt, men snill, og hunden bare må godta det.

Han er vanligvis glad i fremmede og ikke usikker, men jeg vet ikke hvordan han ville taklet å bli håndtert av en fremmed uten å få noen respons på knurring. Men det er jo verdt et forsøk! Takk for svar :whistle:

1. Eier bør snarest finne seg et annet kurs.

3. Hvis den etterhvert opplever ros og belønning istedenfor straff og skjenn vil vel markeringsbehovet forhåpentligvis avta også.

4. Eier bør alliere seg med masse folk og kjøre mengdetrening i forhold til det du og 2ne skriver. Det trenger ikke være så mye i gangen, spesielt ikke til å begynne med. Klapp, godbit og så ferdig. Etterhvert som hunden opplever det positivt øker man lengden - tenker jeg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 - Eier går kurs, og det er der hun lærer at hun skal straffe hunden

Hun burde tydeligvis få igjen kurspengene sine..

3 - God idè. Men vil den ha noe læring av det, eller vil den fortsette å prøve å markere resten av livet? Jeg har ikke sett hunden enda, men skal prøve det du foreslår.

Antageligvis så vil den ikke lære noe av å bli forhindra i å markere på folk, men hvordan og når skal du belønne hunden for å ikke markere på folk? Jeg tror ikke det går an å avlære det uten å straffe hunden, da må man i såfall gå inn og lære hunden en atferd som gjør at den ikke kan tisse på folk.. Som f.eks sitt eller dekk - men jeg ville vært forsiktig å lære en hund som har litt problemer med folk at den skal sitte eller dekke når den er rundt de. Folk er ikke så lette å dressere som hunder er, og han var liten, sant? Da er de som regel enda mindre hensynsfulle/mottakelige for læring enn de ville vært med en rottishanne, f.eks (eller mine belgerfrøkner, for den saks skyld).

4 - Jeg tror problemet først og fremst er håndtering av fremmede, men han har også knurret noen ganger på eier når hun håndterer han. Jeg tenkte først og fremst å belønne han masse og gå forsiktig frem med håndteringen, og lære at det bare er kult. Jeg er redd han allerede har veldig negative assosiasjoner til håndtering, og jeg vet ikke om han blir værre eller bedre om eieren håndterer han bestemt, men snill, og hunden bare må godta det.

Han er vanligvis glad i fremmede og ikke usikker, men jeg vet ikke hvordan han ville taklet å bli håndtert av en fremmed uten å få noen respons på knurring. Men det er jo verdt et forsøk! Takk for svar :whistle:

Dette med håndteringstrening er skrekkelig vanskelig for folk som ikke kan det, merkelig nok, for det er jo egentlig ganske enkelt. Man må være selvsikker når man håndterer en sånn hund, selv om man vet at den knurrer (eller biter, for den saks skyld). Ingen nøling, uten at det blir hardhendt og "slemt". Bestemt, uten å tvinge hunden, lett overtalende, uten å være ettergivende. Rose, uten å bli kaklende og fjollete.. Det er ikke lett å hverken beskrive eller lære bort hvordan man håndterer hunder som har litt issues med sånt..

Jeg regner med at du kan håndtere hund, så jeg syns du skal trene litt med han jeg. Han burde ikke håndteres av folk som kan finne på å nappe til seg kroppsdeler når han knurrer heller - det er jo derfor han knurrer, ikke sant, det funker jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. sjekk hunden grundig hos veterinær (knurring og usikkerhet kan komme av vondter i kroppen)

2. ikke straff hunden når den er så usikker at den føler den må beskytte seg selv (les: knurrer)

Også er jeg helt enig med de ovenfor. :whistle: Men syns det er veldig greit å sjekke hunder som viser usikkerhet mot mennesker, spesielt hvis det er under håndtering, løfting osv.

Emma har en vondt i kroppen, og når hun har vondt blir hun sur. I det siste har hun begynt å knurre når hun blir løftet ut av sofaen, men selv om hun aldri har fått noe negativt/positivt utslag av det så gjør hun det enda. Min konklusjon er at hun er redd det skal gjøre vondt.

Sambo har kjeftet på henne når hun har knurret til han (i slike situasjoner som ovenfor og når det ringer på døra) og hun knurrer mye mer alvorlig og høyere til han. Jeg tror det er fordi hun er mer usikker på han siden hun har erfaring med at han kan være "kjip"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Eier bør snarest finne seg et annet kurs.

3. Hvis den etterhvert opplever ros og belønning istedenfor straff og skjenn vil vel markeringsbehovet forhåpentligvis avta også.

4. Eier bør alliere seg med masse folk og kjøre mengdetrening i forhold til det du og 2ne skriver. Det trenger ikke være så mye i gangen, spesielt ikke til å begynne med. Klapp, godbit og så ferdig. Etterhvert som hunden opplever det positivt øker man lengden - tenker jeg :whistle:

Det kan godt hende at markeringsbehovet avtar ja, det tror jeg faktisk. Men jeg har en caseoppgave og må skrive om hvordan vi kan løse det også, dersom det fortsetter. Jeg tror at alle "problemene" hans (mangel på samarbeid, knurring, markering, problemer med håndtering osv) kommer av samme årsak, og får vi vekk den årsaken så vil det meste løsne seg. Lære hunden (eller eieren) litt andre spilleregler, at man ikke trenger å ha behov for å forsvare seg, og at samarbeid lønner seg.

Arrange slike møter kan være lurt, det skal jeg få fikset :ahappy: Tror det er viktig at hunden lærer å bli håndtert av folk som kan det først, før hvem-som-helst gjør det. Først må vi få hunden trygg.

Antageligvis så vil den ikke lære noe av å bli forhindra i å markere på folk, men hvordan og når skal du belønne hunden for å ikke markere på folk? Jeg tror ikke det går an å avlære det uten å straffe hunden, da må man i såfall gå inn og lære hunden en atferd som gjør at den ikke kan tisse på folk.. Som f.eks sitt eller dekk - men jeg ville vært forsiktig å lære en hund som har litt problemer med folk at den skal sitte eller dekke når den er rundt de. Folk er ikke så lette å dressere som hunder er, og han var liten, sant? Da er de som regel enda mindre hensynsfulle/mottakelige for læring enn de ville vært med en rottishanne, f.eks (eller mine belgerfrøkner, for den saks skyld).

Det er det som er problemet, det blir vanskelig å avlære noe sånt uten å straffe. Men ved straff knurrer hunden - hvertfall akkurat nå, siden den er såpass usikker. Jeg vet ikke, kanskje det ikke er nødvendig å ta hunden så hardt som de gjør heller. Mulig at det holder med et "nei" for å få hunden til å slutte med det. Jeg tenkte litt på om eieren lærte inn en kommando (sitt eller dekk) som sitter 100%, eller et positivt "nei" (slutt med det du gjør og du vil få belønning), og eieren lærer seg å lese hunden sin, slik at hun kan hindre at hunden tisser på andre eller seg selv. At andre skal begynne å kommandere den hunden tror jeg ikke går. Folk flest er dårlig på sånt, og jeg ser for meg at det ville ha blitt elendig timing og kjeft og styr.

Det dumme blir om hunden starter å oppsøker mennesker for å tisse, bare for å høre kommandoen som fører til belønning. At det blir en slags kjede. Men jeg tviler på at det blir et problem.

Dette med håndteringstrening er skrekkelig vanskelig for folk som ikke kan det, merkelig nok, for det er jo egentlig ganske enkelt. Man må være selvsikker når man håndterer en sånn hund, selv om man vet at den knurrer (eller biter, for den saks skyld). Ingen nøling, uten at det blir hardhendt og "slemt". Bestemt, uten å tvinge hunden, lett overtalende, uten å være ettergivende. Rose, uten å bli kaklende og fjollete.. Det er ikke lett å hverken beskrive eller lære bort hvordan man håndterer hunder som har litt issues med sånt..

Jeg regner med at du kan håndtere hund, så jeg syns du skal trene litt med han jeg. Han burde ikke håndteres av folk som kan finne på å nappe til seg kroppsdeler når han knurrer heller - det er jo derfor han knurrer, ikke sant, det funker jo.

Jeg tror det blir til at vi får arrangert et møte med folk som kan litt hund, og som håndterer hunden slik jeg har bedt dem om å gjøre det, slik at hunden slipper å måtte forsvare seg hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. sjekk hunden grundig hos veterinær (knurring og usikkerhet kan komme av vondter i kroppen)

2. ikke straff hunden når den er så usikker at den føler den må beskytte seg selv (les: knurrer)

Også er jeg helt enig med de ovenfor. :whistle: Men syns det er veldig greit å sjekke hunder som viser usikkerhet mot mennesker, spesielt hvis det er under håndtering, løfting osv.

Emma har en vondt i kroppen, og når hun har vondt blir hun sur. I det siste har hun begynt å knurre når hun blir løftet ut av sofaen, men selv om hun aldri har fått noe negativt/positivt utslag av det så gjør hun det enda. Min konklusjon er at hun er redd det skal gjøre vondt.

Sambo har kjeftet på henne når hun har knurret til han (i slike situasjoner som ovenfor og når det ringer på døra) og hun knurrer mye mer alvorlig og høyere til han. Jeg tror det er fordi hun er mer usikker på han siden hun har erfaring med at han kan være "kjip"

Viktig poeng, ofte blir man så opphengt i trening og hva som lønner seg/ikke lønner seg, læringsprinsipper osv at man glemmer at hunden faktisk kan ha fysisk vondt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...