Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdragelse av hund


tm100001

Recommended Posts

Jeg blir litt forvirret kjenner jeg, alle mener så mye forskjellig om oppdragelse av hund.

Mamma mener at man skal ha faste grenser, og man skal være konsekvent. Hun er typen til å sette en leverpostei boks på kanten av bordet, og når hunden snuser borti roper hun NEI!, en gang i hundens liv. Hundene våre er trygge og fine, og de får ikke mye kjeft, rett og slett fordi de er rolige inne og ikke finner på så mye "sprell". Mamma lokker når hun trener, og bruker positiv forsterkning + negativ straff. Egentlig er hun vel ikke så bevisst på hva hun gjør, så lenge det fungerer. Uansett trener hun ikke noe særlig, hun går mest bare lange turer.

Andre mener at man skal være dominant, flokkleder og være konsekvent. Man skal ta hunden i nakkeskinnet når den gjør ulovlige ting, og legge munnen oppå nakken for å være "sjef". De mener at menneskene skal ha samme rollen som alfa tispa i ulveflokken.

Jeg igjen, er klikkerfrelst som mange andre hundeeiere. Jeg bruker klikkertrening, altså positiv forsterkning og negativ straff. Jeg bryr meg ikke om å sette grenser for hunden, siden hunden uansett ikke behøver å krysse disse evntuelle grensene. Jeg er nok en av de som bare skal dille og dulle med hunden, og behandle den som porselen.

Jeg vurderer å kjøpe en liten hund, evnt. heeler om noen år, og jeg vet jo at de er ganske selvstendige. Jeg er vandt med Embla, som demper og er ganske usikker, og som bare skal være oppå fanget mitt hele tiden. Derfor har jeg ingen erfaring med hvordan man gjør det med slike hunder som er "rampete" og selvstendige.

Det er her jeg blir så forvirret. Er det galt å dulle og dille, å si i fra klart én gang i hundens liv eller å være leder?

(Jeg sier ikke at noen sine metoder er gale, og vil ikke lage noen stor diskusjon. Jeg vil bare høre hvordan dere gjør det, og andres synspunkter og meninger.)

Hvordan oppdrar du din hund?

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan oppdrar du din hund?

:D

Det var egentlig lettest å bare svare på dette..

Jeg klikkertrener, men kanskje ikke så 'rent' og i alle situasjoner, som jeg inbiller meg at canis klikkerne gjør ?

Jeg bruker ikke boksen, bare et eget belønningsord ( 'koko' ). Grunnen til det ordet er at jeg ville ha et jeg ikke kommer i fare for å si uten å mene det, som feks 'bra'.

Tror ikke det passer for meg å måtte huske på å ta med en sånn boks, (er et surrehue..)

Det sies at belønningsord ikke blir like presist, men forløpig syntes jeg det fungerer utmerket iallefall.

Jeg hadde altså begynt med det på hesten min før jeg fikk Ellie, og vi syntes det var morsomt begge to.. Har drevet med horsemanship på han også / tidligere, vi sliter derfor litt med såkalt 'crossover' problematikk og da vi skulle få valp, var jeg spent på hvordan det var å trene sånn fra begynnelsen.

Hun har jo akkurat vært en liten og gjort endel ramp, har stort sett løst det med å fjerne ting vi er redd for og evt bytte med ting hun får lov til å ha. Brukte ikke 'nei' i begynnelsen.

Etterhvert som vi har trent mer på ting, sier jeg en lyd jeg ikke helt klarer å stave ( eheh - ææ ? ) for å vise at det hun prøver ikke er det jeg er ute etter.. Den lyden har vi også brukt når hun gjør ting vi ikke liker, også har vi overført det til ordet nei.

Tonefallet gjør nok at hun stopper opp med adferden vi ikke liker, og da roser vi..

Hun har aldri blitt fysisk straffet, men blir snakket til og feks oversett hvis hun maser.

Det er kanskje noen som vil se på meg som dillete, men det er sjelden konflikter så jeg føler ikke at jeg trenger å være noe hardere..

Samtidig prøver jeg å være konsekvent, og hun må gjøre riktig for å få belønning.

Syntes hun er flink og positiv, litt ukonsentrert av og til men det skulle bare mangle i den aldern. Hjemme bare sover hun og gjør aldri noe verre enn å hente seg en avis eller sokk å tygge litt på..

Vi har liksom to negative ting; hun tigger (hun har fått mat av oss ved bordet så vår feil) og hun har seperasjonsangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres jo veldig bra ut! Tror ikke det blir noe problem å få egen valp egentlig! :lol: Mammas venninne har en Shetland Sheepdog, og hun klikkertrener den. Det er vel den første hunden hun 100% klikkertrener fra starten av, og hun har aldri sagt nei, fy eller sånn til den :) Det går kjempefint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg høres kanskje litt streng ut jeg nå, men :D jeg roser masse når hun er flink, men jeg bruker jo NEI! når det er noe hun ikke skal gjøre. og ja jeg har tatt henne i nakken når ho var på bordet med begge labbene :D har ikke noe oppå der å gjøre også når ho knurra på meg :D

men ikke sånn at jeg holder ho nede eller noe. tar henne i nakken, sier NEI/FY også ferdig...

men hunden min virker da trygg og bli hun også :lol: er i hvertfall en superduper snill vofs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker nok ganske like metoder som det Maria beskriver ovenfor. Jeg baserer meg på klikkertreningsmetoden men jeg bruker ikke selve klikkeren, men roser heller ved bruk av stemme. Men en ren klikkertrener er jeg ikke, har ved noen tilfeller brukt noe lokking. Bruker ikke så mye korrigering, men er nok litt streng på ting hun ikke har lov til.. "Nei" er lært inn positivt, og hun skjønner alvoret i et "Nei". Det hender jeg har holdt henne fast i situasjoner når hun "blokker ut" litt, men jeg påfører henne ikke smerte, det har ingenting for seg.

For meg har det vært viktig å vøre konsekvent i treningen, ha klare og tydelige grenser for hva jeg aksepterer, hva som er lov og ikke lov. Bestemte meg for disse grensene da hun var valp og det er godt innarbeidet nå, så hun finner sjelden på bøll lengre (men guuuud for en slitsom bøllehund hun var som valp, heh). Jeg tror nok jeg vil karakterise meg selv som streng, men rettferdig. I den forstand at jeg er streng på reglene og veldig konsekvent på dette, men rettferdig i at jeg gir henne en sjanse til å forstå selv under trening (etter klikkertreningsprinsipper) noe som gjør treningen veldig moro for oss begge. Og ikke minst, hun skjønner sin plass og virker trygg sånn sett.

Er mange som mener at man skal bruke "harde" metoder på Rottisen, men det er jeg ganske så uenig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...