Gå til innhold
Hundesonen.no

Øyefarge som skifter


Stripa

Recommended Posts

Skrevet

Lurer på om noen av dere sheltie eiere (eller andre eiere) har noen erfaring med når øyefargen blir endelig på de blå valpene?

Lucas er 4 mnd snart, og øynene er fortsatt både blå og brune. Og de siste ukene har det bare vært sånn, ingenting har forandra seg. Og som den utålmodoge sjelen som jeg er så kan jeg ikke nesten ikke vente for å se hvordan han blir seende ut som voksen :ahappy: Og er særlig spent på øynene. her ser dere hvordan han ser ut:

010.jpg

0204.jpg

0075.jpg

Som dere ser så er det det brune øye hans nok brunt, det har fortsatt litt blått i det ene hjørnet. mens det blå er blått på undersiden, mens det på oversiden er brunt. Så jeg lurer på om jeg får en brunøyd, blåøyd eller "forskjelligøyd" gutt :wub:

Skrevet

Jeg har selv ei BM tispe med ett brunt og ett halvt blått øye. Hun hadde nøyaktig samme farge som valp ved levering som hun har som 2 åring :thumbsup:

Her som valp:

Zimahode190107.jpg

Her som voksen:

2007-10-29175copy.jpg

Min erfaring er at man som regel kan forvente at øyefargen er ganske stabil ved 4 mnds alder.

Skrevet

Takk for svar, men utstillingsmesig har det noe å si at ett øye har begge farger? Eller foretrekker dommere rene farger, om en så forskjellig farge på hvert øye?

Nydelig frøken silje, hvem er hun? Er helt opphengt i de blå om dagen :getlost: Skal du til hokksund forresten?

Skrevet

Det skal ikke ha noe å si for en dommer om øynene er brune, blå, halvt blå eller ett av hvert på en Blue Merle.

Hunden er Imaferraris HighFidelity :ahappy: Hun er på foravtale hos Aya her inne på forumet :getlost:

Nei vi reiser ikke til Hokksund i år, men den ene hunden min er påmeldt, så HUN kommer i det minste :whistle:

Skrevet

Oki, klarte ikke å lese meg frem til om forskjellig farge på ett øye hadde noe å si :getlost: Hun er nyyydelig, fant henne på ImaFerraris hjemmeside, fra nyfødt til hun reiste hjem, veldig pen frøken :ahappy: Driver du oppdrett sjøl silje? Hadde vært artig å sett på din hjemmeside om du har noen.

Synd du ikke skal dit, jeg prøver hardt å sette ansikt til en del navn som har dukket opp i miljøet etter at jeg fikk Lucas fra Sissel. Er det Enya som blir med eller?

:whistle:

Skrevet

Nei jeg har trekt meg ut av oppdretter jeg tidligere var deleier av. Så nå har jeg ikke oppdretternavn lengre :ahappy:

Zima er ei herlig jente ja! Og har ett fantastisk herlig temperament!

Ja det er Enya som skal bortover, og det er faktisk Sissels bedrift at hun blir sendt over :getlost: Hun spurte meg så pent om jeg ikke kunne låne henne Enya til å gå i Dean sin avlsklasse! Så det er nok Sissel som blir å stille henne :whistle:

Skrevet

Zima er verdens aller herligste Sheltiefrøken. Og SÅ søt hun var da hun var liten. Hun har masse personlighet og er bare helt herlig, blå og fin :getlost:

Zima som vi kjenner henne; full fart og bånn gass!

Zimzim.jpg

kogz3april.jpg

(Sorry, OT)

Skrevet

Ja, Sissel sa det skjønner du, gleder meg til å se Enya, har hørt så mye positivt om henne :getlost: Og så treffes vi sikkert på flere utstillinger :whistle: Skal selv på valepshow på Dokka i mårra, jeg med Lucas og Sissel med Sarah, så jeg gleeeder meg :ahappy: Første gang for meg, har aldri vært på sånt før. Så Sissel skal være der for litt "moralsk" støtte :)

Aya: Zima var virkelig nydelig :lol: Og tror den tråden har blitt bare bitte litt OT fra før :):D Hehe :)

Aya: skal Zima til Hokksund?

Skrevet
Aya: skal Zima til Hokksund?

Nei, det skal hun nok ikke ... Med mindre Silje har noen skumle planer om å kidnappe henne;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...