Gå til innhold
Hundesonen.no

anfall


Recommended Posts

Skrevet

Mamma var ute å luftet hunden min igår ( en basenji på 4 år) da Kita som hun heter plutselig la seg ned i gresset, noe som ikke er likt hun, for når hun er ute er det snusing og tulling som er det kuleste. Mamma løfter da kita opp, og merker at hu på en måte hiver etter pusten. Mamma legger henne ned igjen, og går litt vidre, for da drar kita i båndet og vil inn på en sti i skogen. 10 meter lenger borti veien legger hun seg ned igjen, og mamma løfter henne opp ennå engang for å se etter sår eller bittskader. Nå er kita helt slapp i hele kroppen. Mamma ringer da meg mens hun legger kita ned på bakken for å klare å kjenne etter om det er noe galt. Når Kita blir lagt ned detter hun på en måte over på siden, med forbeina STRAKT ut, og de var så stive at mamma ikke klarte bøye de, rett etterpå mister mamma kontakten med hunden, og griner til meg i telefonen, samtidig som hun prøver å få tak i hjelp av naboer. Hun legger da på meg meg, og ringer oppdretteren, som bor rett ved meg, for å få hjelp.

Jeg ringer henne opp 40 sekunder senere, da har hjertet til kita stoppet, og hunden puster ikke mer. Mamma begynner da å riste på kita, og gni henne på brystkassa( som vi gjorde på grisungene etter at de ble født)

Kita begynner da å puste igjen, men virker helt lost, og da jeg kom dit, kjente hun meg ikke igjen, og var redd og desorientert.

Vi dro til vetrinæren med en gang vi kunne, og de titta på henne, tok en blodprøve og sjekka puls og pust.

Nå sitter jeg her å lurer på hva det kan være, for vetrinæren sa det KUNNE være epilepsi, men det kunne man ikke vite.

Så er det noen som vet hva dette kan være?!

Skrevet

det var virkelig ekkelt.. Nå venter vi på prøveresultater fra vetr.høyskolen.

I hele dag har hu vært helt borte, drikki masse masse vann( mer enn hva som er normalt for hu- noe jeg synes er rart) .

Liggi rett ut og ville så vidt bli med ut å tisse.. Så noe er det nok.. Mamma er jo helt fra seg, sitter våken for å høre om voffsen puster

Skrevet

huff for en forferdelig opplevelse.Stakkars dere og Kita.Håper virkelig de finner ut av det.Masse god bedring til henne :rolleyes2:

Skrevet

Det var ekkelt å høre om ja,

Jeg satt å surfet rundt i flere timer i går på nettet for å lese om anfall, (min hund har hatt milde anfall i det hun sovner- sterke rykninger i hele kroppen hvor hun blir liggende å slå kroppen mot gulvet.)

Og det du beskriver ville jeg tro er epilepsi, uten at jeg kan stille diagnoser. Jeg leste ihvertfall at hvis hunden er i aktivitet , eller har vært det, eller stresset eller noe har påvirket hunden på noe vis - kunne være veldig individuelt, så var sjjansen større for et mye kraftigere anfall hvis det er epilepsi.

Også at hunden ville være desorientert og redd etterpå var ganske vanlig.

Håper ihvertfall de finner ut av det.

Skrevet

Det har ikke vært anafylaktisk sjokk da? Min basenji fikk det ute på tur en gang - akkurat de samme symptomene - men jeg sjekket tannkjøtt og farge i slimhinnene i undre øyelokk og de var helt bleke så da tenkte jeg sjokk med en gang. Vi fikk styrtet til dyrlege i hui og hast hvor hun fikk adrenalin, kortisin og masse masse væske og hun var ganske redusert og utafor etterpå. Hun drakk ikke i bøtter og spann men det var ikke så rart for hun fikk et par liter væske intravenøst. Hun fikk tatt masse blodprøver men de viste ingenting i etterkant.

Jeg syntes det var en helt forferdelig opplevelse og har levd i angst for at hun skulle få det igjen siden. Imidlertid har hun bare hatt det en gang da hun var 4 år, nå er hun snart 11. Håper det ordner seg for dere - lykke til!

Hvis det har vært anafylaktisk sjokk, så bør dere sjekke henne for hypotyrose - hunder med hypotyrose er faktisk mer utsatt for det (vår lille basenji fikk det påvist litt senere).

Forresten -så moro med en basenji-eier til her på forumet!

Skrevet

For en grusom opplevelse! Huff, misunner dere ikke (spesielt ikke din mor som bevitnet dette). Håper at dere finner ut av det fort i tilfelle det er noe som må gjøres noe med. God bedring!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...