Gå til innhold
Hundesonen.no

anfall


Recommended Posts

Mamma var ute å luftet hunden min igår ( en basenji på 4 år) da Kita som hun heter plutselig la seg ned i gresset, noe som ikke er likt hun, for når hun er ute er det snusing og tulling som er det kuleste. Mamma løfter da kita opp, og merker at hu på en måte hiver etter pusten. Mamma legger henne ned igjen, og går litt vidre, for da drar kita i båndet og vil inn på en sti i skogen. 10 meter lenger borti veien legger hun seg ned igjen, og mamma løfter henne opp ennå engang for å se etter sår eller bittskader. Nå er kita helt slapp i hele kroppen. Mamma ringer da meg mens hun legger kita ned på bakken for å klare å kjenne etter om det er noe galt. Når Kita blir lagt ned detter hun på en måte over på siden, med forbeina STRAKT ut, og de var så stive at mamma ikke klarte bøye de, rett etterpå mister mamma kontakten med hunden, og griner til meg i telefonen, samtidig som hun prøver å få tak i hjelp av naboer. Hun legger da på meg meg, og ringer oppdretteren, som bor rett ved meg, for å få hjelp.

Jeg ringer henne opp 40 sekunder senere, da har hjertet til kita stoppet, og hunden puster ikke mer. Mamma begynner da å riste på kita, og gni henne på brystkassa( som vi gjorde på grisungene etter at de ble født)

Kita begynner da å puste igjen, men virker helt lost, og da jeg kom dit, kjente hun meg ikke igjen, og var redd og desorientert.

Vi dro til vetrinæren med en gang vi kunne, og de titta på henne, tok en blodprøve og sjekka puls og pust.

Nå sitter jeg her å lurer på hva det kan være, for vetrinæren sa det KUNNE være epilepsi, men det kunne man ikke vite.

Så er det noen som vet hva dette kan være?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det var virkelig ekkelt.. Nå venter vi på prøveresultater fra vetr.høyskolen.

I hele dag har hu vært helt borte, drikki masse masse vann( mer enn hva som er normalt for hu- noe jeg synes er rart) .

Liggi rett ut og ville så vidt bli med ut å tisse.. Så noe er det nok.. Mamma er jo helt fra seg, sitter våken for å høre om voffsen puster

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ekkelt å høre om ja,

Jeg satt å surfet rundt i flere timer i går på nettet for å lese om anfall, (min hund har hatt milde anfall i det hun sovner- sterke rykninger i hele kroppen hvor hun blir liggende å slå kroppen mot gulvet.)

Og det du beskriver ville jeg tro er epilepsi, uten at jeg kan stille diagnoser. Jeg leste ihvertfall at hvis hunden er i aktivitet , eller har vært det, eller stresset eller noe har påvirket hunden på noe vis - kunne være veldig individuelt, så var sjjansen større for et mye kraftigere anfall hvis det er epilepsi.

Også at hunden ville være desorientert og redd etterpå var ganske vanlig.

Håper ihvertfall de finner ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke vært anafylaktisk sjokk da? Min basenji fikk det ute på tur en gang - akkurat de samme symptomene - men jeg sjekket tannkjøtt og farge i slimhinnene i undre øyelokk og de var helt bleke så da tenkte jeg sjokk med en gang. Vi fikk styrtet til dyrlege i hui og hast hvor hun fikk adrenalin, kortisin og masse masse væske og hun var ganske redusert og utafor etterpå. Hun drakk ikke i bøtter og spann men det var ikke så rart for hun fikk et par liter væske intravenøst. Hun fikk tatt masse blodprøver men de viste ingenting i etterkant.

Jeg syntes det var en helt forferdelig opplevelse og har levd i angst for at hun skulle få det igjen siden. Imidlertid har hun bare hatt det en gang da hun var 4 år, nå er hun snart 11. Håper det ordner seg for dere - lykke til!

Hvis det har vært anafylaktisk sjokk, så bør dere sjekke henne for hypotyrose - hunder med hypotyrose er faktisk mer utsatt for det (vår lille basenji fikk det påvist litt senere).

Forresten -så moro med en basenji-eier til her på forumet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en grusom opplevelse! Huff, misunner dere ikke (spesielt ikke din mor som bevitnet dette). Håper at dere finner ut av det fort i tilfelle det er noe som må gjøres noe med. God bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...