Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har erfaring med Cesar Millans metoder?


Dhund

Recommended Posts

Nå som jeg venter på hund, har jeg gått gal og driver å lese og se alt om hund. Og det tok ikke lang tid før jeg kom over Cesar Millan, og hans TV serie The Dog Whisperer.

Det er mye diskusjon over om metodene hans er litt "old school". Men når han snakker med famliene som har problemer så må jeg si han virker utrolig solid i det han gjør. Han fatter hvordan hunder tenker.

Og jo mer av episodene jeg ser, jo mer imponert jeg blir over hvor fort han klarer å fikse situasjoner (joda mye er sikkert klippet bort, men alikevel).

Føler at jeg har lært mer om hunder av dette showet enn bøkene jeg har lest, er nokså anderledes å se det enn å lese.

Det er morsomt å se at det største problemet er som regel pga eierene ser på hunden som en person og ikke et dyr.

Jeg ser at han har en del bøker ute, og jeg vurderer å kjøpe 1 eller 2 bare for å få et grunnlag med informasjon dersom jeg kommer over noen vanskelige situasjoner.

Har noen andre der ute brukt hans metoder med suksee? Eller har noe synspunkter over teknikken hans?

Her er en Up Close video om han med tips for deg og hunden (Det er 3 deler).

http://www.youtube.com/watch?v=kNA8JbnKU94

http://www.youtube.com/watch?v=tqHjq-cj97I...feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=rNudxuz9HBs...feature=related

Svarer direkte på denne og også litt ihnt til utviklingen av tråden..

Hvorfor er CM så utrolig bra? Hvorfor er han best på slike såkalte "red zone" hunder? Jeg har hatt hund mellom fingrene som har vært verre enn flere av de hundene.. Og det skal jo jaggu ikke mye til, kjente jeg irriterte meg under en episode engang.. kjerring med ei litta bikkje en sånn "veskehund" og hun hadde jo prøvd absolutt alt og hun hadde ihvertfall hvert konsekvent. Men senere i episoden kom det jo frem at tips og råd hadde bare blitt prøvd ett par ganger også gitt opp. Cesar Milan er en fyr for de som gir opp lett og ikke _gidder_ å jobbe med hunden dem som oftest har fått ditt selv.

Jeg ser og hører 100 ganger mere på Victoria Stillwell (som btw har håndtert like så "ille" og verre hunder med positivt fremgang uten skade!) Utenom de selvsagte forskjellene i hundetrening og fremgangsmåter på de to er det 1 ting til.

Cesar milan er en PR-kåt gris og skal prakke på folk hans måte og meninger, mens Stillwell er en god del mindre PR-kåt.

edit: Victoria Stillwell sitt program.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Ja en kan vel si at følelser og energier er mye av det samme..

Noe av det som jeg synes han sier som "make sense" er at vi må aldri disiplinere hundene i sinne/raseri/agresjon.

Det gjør hundene usikkre og samtidig skaper det de samme energier/følelser i hunden.

Like viktig som det er å ikke fø hundens agresjon med egne agresjon... er det også viktig og ikke opprettholde/nære hundens frykter ved at vi ikke heltiden trøster og støtter hunden i dens frykt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja en kan vel si at følelser og energier er mye av det samme..

Noe av det som jeg synes han sier som "make sense" er at vi må aldri disiplinere hundene i sinne/raseri/agresjon.

Det gjør hundene usikkre og samtidig skaper det de samme energier/følelser i hunden.

Like viktig som det er å ikke fø hundens agresjon med egne agresjon... er det også viktig og ikke opprettholde/nære hundens frykter ved at vi ikke heltiden trøster og støtter hunden i dens frykt.

Dette tror jeg selv Milans hardeste kritikere vil være enig med ham i. Det er ikke noe revolusjonerende i dette, for å si det sånn. Det eneste tillegget vil vel være at mange vil mene at en del av de "disiplinerings"-teknikkene Milan bruker vil oppfattes som aggressive, eller i det minste vonde/ubehagelige av hunden, uansett hvor "calm" den som utfører dem er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er koreksjon ofte forvekselt med straff.

Det er ILLE når de som korigerer straffer... men det er pinadø like ille når man ikke kan diskutere koreksjon uten å bli beskylt for å snakke om straff..

Diskusjonen om hvorvidt MC er en PR-kåt tulling... gidder jeg IKKE hive meg på...

Jeg er veldig glad for å høre at du Bambi har reddet hunder som er værre en MC "Rød sone" hunder.

Og jeg er IKKE ironisk. Tar av meg hatten for det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er koreksjon ofte forvekselt med straff.

Det er ILLE når de som korigerer straffer... men det er pinadø like ille når man ikke kan diskutere koreksjon uten å bli beskylt for å snakke om straff..

Hmmm. Straff (PS) fører til mindre adferd, ellers er det ikke straff. Koreksjon fører til mindre adferd (regner jeg med, ellers er poenget borte?) Hva er da din definisjon på forskjellen? Når CM kaldkveler og legger hunder i bakken - korigerer han eller straffer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm. Straff (PS) fører til mindre adferd, ellers er det ikke straff. Koreksjon fører til mindre adferd (regner jeg med, ellers er poenget borte?) Hva er da din definisjon på forskjellen? Når CM kaldkveler og legger hunder i bakken - korigerer han eller straffer?

Mishandling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er koreksjon ofte forvekselt med straff.

Det er ILLE når de som korigerer straffer... men det er pinadø like ille når man ikke kan diskutere koreksjon uten å bli beskylt for å snakke om straff..

Hur definierar du korrigering respektive straff då? Förklara gärna, för jag tror att det finns en massa olika definitioner på de två begreppen (och nu menar jag i ett hundsammanhang, inte vilken definition som står i ordboken).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er koreksjon ofte forvekselt med straff.

Det er ILLE når de som korigerer straffer... men det er pinadø like ille når man ikke kan diskutere koreksjon uten å bli beskylt for å snakke om straff..

Diskusjonen om hvorvidt MC er en PR-kåt tulling... gidder jeg IKKE hive meg på...

Jeg er veldig glad for å høre at du Bambi har reddet hunder som er værre en MC "Rød sone" hunder.

Og jeg er IKKE ironisk. Tar av meg hatten for det..

PR-kåt er bare min store frustrasjon, er ikke alltid jeg klarer å sitte på fingrene angende det. :wub:

Jeg synes det er desverre egentlig, fordi enden på visa grunnet tåpelige, idiotiske eiere som sitter på latmannslivet og ikke klarer å vedlikeholde hva hunden(e) trenger ble bikkjene avlivet allikevel.. Så de skjønneste vesner måtte bøte med livet tiltross for knall fremgang, positiv trening og kjærlighet, åja såklart en hel haug med tålmodighet! :whistle:

Poenget er at det nytter ikke å si at CM's metoder er reddende, for i utgangspunktet går dette tilbake på eierene og deres vedlikehold...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har redigert litt i tråden av kommentarer som går på person og holdninger til hverandre. Dette er ikke Debattkjelleren, så diskuter etter de spørsmålene som kommer i tråden, og ikke ta ting så voldsomt personlig.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

- Moderator IW

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal forsøke meg på en beskrivelse av hva jeg tenker om koreksjon vs straff.

Jeg har trent min puddel etter Turid Rugås metode om å gå pent i bånd (boka.. Hva gjør jeg når hunden drar i båndet).

Jeg sto i gjenn med en liten rest på å gå pent i bånd. Det var at hun avogtil var overivrig på å komme seg bort til andre hunder for å hilse.. eller å jakte på småfugler.. Jeg fikk da instruksjon fra trener om å jobbe dette med ved hjelp av koreksjon. (for de som lurer sp er puddelen "min" førehundvalp.. hun har ALDRI fått lov å hilse på andre hundr og mennesker i bånd).

Det var i korte trekk slik: Skape situasjoner med andre hunder. La henne gå mot andre hunder i bånd og snuse litt.. For så å bli kalt inn ved sitt navn. Høre hunden ikke da får hun et bestmt rykk i halsbåndet (ikke haling...og IKKE uten å fått en liten tjans til å reagere selv på navnet sitt). Når hunden tar kontakt.. Ros og belønning... ALTID...

En myk hund trenger mye mindre koreksjon enn en tøff hund. Overdrive mann koreksjonen i forhold til hundens "lynne" eller ikke belønner for endret adferd blir det STRAFF... Å "gruse" en hund i sinne er straff.

Svært agresive hunder trenger trenger sterkere koreksjon enn myke. Slik jeg ser det belønner alltid Milan hundene for god oppførsel. Det som en koreksjon for en hund kan oppleves som straff for en annen.

Får å sette det litt på spissen så tenker jeg at hadde en av disse "rødsone"hundene angrepet meg, mine hunder eller barn...

Så kan det vel hende at jeg ikke hadde tenket ¨på den hundens "velferd" der og da...

Eneste faren jeg ser med MILAN er at det nok kan være noen TULLIGNER som kommer til å "gruse" hundene sine for ingenting.. og totalt unødvendig. Slik gammel "kadaverdisiplin" ble lært bort på dressurkur for familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal forsøke meg på en beskrivelse av hva jeg tenker om koreksjon vs straff.

Den kan jeg ikke se du kommer med? :D

Jeg har trent min puddel etter Turid Rugås metode om å gå pent i bånd (boka.. Hva gjør jeg når hunden drar i båndet).

Jeg sto i gjenn med en liten rest på å gå pent i bånd. Det var at hun avogtil var overivrig på å komme seg bort til andre hunder for å hilse.. eller å jakte på småfugler.. Jeg fikk da instruksjon fra trener om å jobbe dette med ved hjelp av koreksjon. (for de som lurer sp er puddelen "min" førehundvalp.. hun har ALDRI fått lov å hilse på andre hundr og mennesker i bånd).

Det var i korte trekk slik: Skape situasjoner med andre hunder. La henne gå mot andre hunder i bånd og snuse litt.. For så å bli kalt inn ved sitt navn. Høre hunden ikke da får hun et bestmt rykk i halsbåndet (ikke haling...og IKKE uten å fått en liten tjans til å reagere selv på navnet sitt). Når hunden tar kontakt.. Ros og belønning... ALTID...

En myk hund trenger mye mindre koreksjon enn en tøff hund. Overdrive mann koreksjonen i forhold til hundens "lynne" eller ikke belønner for endret adferd blir det STRAFF... Å "gruse" en hund i sinne er straff.

Svært agresive hunder trenger trenger sterkere koreksjon enn myke. Slik jeg ser det belønner alltid Milan hundene for god oppførsel. Det som en koreksjon for en hund kan oppleves som straff for en annen.

:D Nå skjønner jeg ingenting! Enten har du sett episoder vi andre ikke har sett, eller så tror jeg du har misforstått begrepene forsterkning/belønning og straff (og ikke minst korreksjon)! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kan jo hende Huldra.

Nå har jeg ikke mere å si i denne tråden..

(Jeg har sett de aller fleste episodene flere ganger..både på tv og DVD.. anbefaler folk å se flere episoder sammenhengende).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kan jo hende Huldra.

Nå har jeg ikke mere å si i denne tråden..

(Jeg har sett de aller fleste episodene flere ganger..både på tv og DVD.. anbefaler folk å se flere episoder sammenhengende).

Synes det er litt dumt at du trekker deg ut etter at du har lagt ut en påstand. Kan du ikke prøver å forklare bedre hva du mener i stedet?

Kanskje vi her inne til og med kan diskutere på en skikkelig måte, uten å være slemme? Gjøre som vi har lært f.eks :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt dumt at du trekker deg ut etter at du har lagt ut en påstand. Kan du ikke prøver å forklare bedre hva du mener i stedet?

Kanskje vi her inne til og med kan diskutere på en skikkelig måte, uten å være slemme? Gjøre som vi har lært f.eks :)

Tja.. Hva har vi lært da? At enhver diskusjon til slutt ender opp med: "hva legger du i "whatever" da?" med oppfølgeren: "ja, men da tar du feil, fordi "whatever" er egentlig "blabla" i følge boka mi".

Positiv straff i praksis - atferden avtar..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne... "Right on target".... :)

(Klart jeg også kunne hentet ut en korekt beskrivelse av: koreksjon.. straff.. belønning..Pos forsterking.. Neg straff.. Pos straff og neg forsterk..osv osv...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange meninger ute og går ja. Men det viktigste tror jeg er å huske på at faktisk alle hunder og alle mennesker er unike og forskjellige. Man kan ikke være helt firkantet og si at sånn og sånn er det. CM sine metoder fungerer kanskje bra for han, men ikke sikkert det ville gjort det for meg. Man må se an hunden sin mtp hvordan man er mot den. Noen hunder holder det å si nei veldig rolig til som korreksjon, andre hunder som er mer sta osv må man kanskje være litt hardere mot. Mye kommer an på hvor sterk psyke hunden din har. Viktigste tror jeg er at man er en bestemt men rolig eier som gir hunden sin mye ros når den gjør noe bra. Og at hunden har klare regler å forholde seg til. Hunden blir forvirret og usikker når eieren ikke er klar på hva den får lov til. Og aldri gi opp! Da vil den aldri bli en såkalt "rød sone" hund. Men selvføgelig er CM flink. Men mange som er like dyktig og dyktigere enn han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt poeng er egnetlig... Milan er egentlig ikke så forskjellig fra "alle andre". Han har IKKE funnet på dette selv.

Jeg tror på at hans personlighet/måte å være på faktisk er mere "lesbar" for en hund en det vi andre hundeeiere er.

Hans viktigste budskap er ikke å lære hundne "sitt" "dekk" "gi labb" etc.. Men handler om å lese hundenes grunlegende energi og dette med en plass i flokken.

Min erfaring med div hundetrenere er at de legger ett slør over koreksjon og irettesettelse av hundene. Når vi skal KREVE noe av hunden.. Når hunden oppfører seg ufyselig til trodd for bedre viten..o.l. Når "klikker...god bit..og kos og klapp" ikke holder...

Det har blitt ett "ikke tema"..

Klart vi ALLE vil vekk fra den tiden da hunden fikk ett "klask på ræva" fordi han ikke satt pent under en lydighetsøvelse på først forsøk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Minns jeg ikke feil, bea, skriver Milan på sin hjemmeside at grunnlaget for hundetreningen har han fra sin bestemor og har raffinert det til dagens nivå. Et annet sted skriver han om sitt "galge-halsbånd" at ideen fikk han av sin kone og videreutviklet den til det det er idag, et halsbånd som plasseres så langt opp på halsen som mulig `(hvor det er minst muskler og vev som skjermer luftrør og virvler for at "kvele-effekten" skal bli best mulig). Det er mulig at noen mener Milans metoder er flotte, jeg synes det aversive elementet er avskyelig. Milans tese om "hundens grunnleggende energi" finner man neppe i noen lærebok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cecar Millan rehabiliterer hunder, ikke "oppdrar" de, så jeg kan ikke si jeg har hatt behov for hans metoder da jeg ikke har en hund med adferdsproblemer.

Jeg leser bøkene hans og ser programmene. Som deg, føler jeg at jeg lærer en del. Det er mange som ikke liker han og hans metoder, men hver sin smak. Og det er selvølgelig ikke vanlig å ha hund med adferdsproblemer, så generelt sett har man ikke sett slike situasjoner som i hans program så ofte i virkeligheten.

Hans "bitt over nakken" metode er den eneste metoden jeg faktisk har adoptert i enkelte tilfeller. Det fungerer utmerket når hunden min velger å ignorere eller fortsette en uønsket adferd. Det er ikke vondt, og han blir ikke redd. Nå har jeg en meget sta hund som må ha konsekvent oppdragelse absolutt hele tiden. Og kan han sluntre unna, så gjør han det. Derfor fant jeg ut at et betemt trykk med hånden/fingrene over nakken, faktisk fungerte.

Og folk kan mene akkurat hva de vil om det. Det er slett ikke sikkert at dette vil fungere for alle, eller at alle synes at metoden er fabelaktig for dem.

Ellers har ikke min hund noen form for adferdsproblemer (som nevnt), så jeg har heller ikke behov for å ta i bruke Millans metoder. Men jeg leser bøker, bla hans, for å lære mest mulig om forskjellige situasjoner og få tips osv.

Det er interessant å lese hvordan han tenker og hvordan han griper fatt på ulike situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hans "bitt over nakken" metode er den eneste metoden jeg faktisk har adoptert i enkelte tilfeller. Det fungerer utmerket når hunden min velger å ignorere eller fortsette en uønsket adferd. Det er ikke vondt, og han blir ikke redd.

Så hvis det ikke tilfører ubehag på noen måte, hvordan virker det da? Hva er korreksjonen? Jeg tar ofte hundene mine i nakkeskinnet, men det er i forbindelse med kosing. De har positive assosiasjoner til at jeg gjør det. Hva er det som gjør at din hund ikke har det (siden atferden minker, dvs de bruker positiv straff)? Kanskje at det gjør litt vondt eller at han blir litt redd allikevel?

Skal man på død og liv bruke positiv straff så kan man vel i det minste være ærlig om det? Ikke late som om det *ikke* er positiv straff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis det ikke tilfører ubehag på noen måte, hvordan virker det da? Hva er korreksjonen? Jeg tar ofte hundene mine i nakkeskinnet, men det er i forbindelse med kosing. De har positive assosiasjoner til at jeg gjør det. Hva er det som gjør at din hund ikke har det (siden atferden minker, dvs de bruker positiv straff)? Kanskje at det gjør litt vondt eller at han blir litt redd allikevel?

Skal man på død og liv bruke positiv straff så kan man vel i det minste være ærlig om det? Ikke late som om det *ikke* er positiv straff?

Virker bare korreksjoner som tilfører ubehag? (siden du spør sånn du gjør)

Han skjønner i tråd med mitt kroppsspråk også at jeg mente det jeg sa/kommandoen jeg ga. Men selvfølgelig kan det være at andre metoder kan være bedre, og det kan hende jeg finner andre ting som vil fungere kanskje også enda bedre også. Jeg vet ikke ALT jeg heller, og prøver så godt å jeg kan liksom.

Og tips og tanker er jeg alltid åpen for.

Men at det gjør vondt kan du legge helt fra deg. Sier seg selv at et trykk på nakken ikke er vondt, når du kan dra hunden din i nakkeskinnet når du koser. Og jeg vet at det heller ikke er vondt.

Og det er ikke på død og liv om å gjøre å bruke positiv straff heller. Ikke noe på død og liv noe som helst.

Ærlig? Man gjør jo bare det man tror er best for seg og sitt. Ikke for å være slem, det tror jeg du også forstår.

Men som sagt, man har ulike syn og meninger. Vi er kanskje ikke enige på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Cecar Millan rehabiliterer hunder, ikke "oppdrar" de, så jeg kan ikke si jeg har hatt behov for hans metoder da jeg ikke har en hund med adferdsproblemer.

Etter min mening er det nettopp det han ikke gjør - rehabiliterer hunder. Slik jeg ser det bruker han aversiver for å undertrykke en uønsket atferd, det kan knapt kalles "rehabilitering".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe jeg ofte reagerer på i slike diskusjoner er at mange ser på valg av metode som et spørsmål om smak. For meg er ikke dette med positiv straff et spørsmål om hvilken metode man liker, men et spørsmål om etikk! Er det etisk forsvarlig å påføre hunden (en viss grad av) fysisk/mentalt ubehag dersom det finnes andre måter å oppnå resultater på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...