Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bli "sjef" over en hund som er større enn deg?


PsychoLynx

Recommended Posts

Har tenkt litt på dette temaet her... Tenkt situasjon: Valpen i huset er blitt voksen. Hundeholdethar til nå bestått av litt misforstått snillhet, og det har vært litt mangel på klare grenser og oppdragelse. Så sitter man med 50 kg hund som braser avgårde, biter eier, og tydelig tar utfordringen på strak labb om eier plutselig prøver å sette grenser.

(..)

Men, hva gjør man om hunden er nesten like diger som en selv? Og man fysisk ikke KLARER å sette hunden på plass? Hunden bare syns det er en invitasjo til kamp som den vinner glatt.

Hva gjør man i slike tilfeller, når man har kommet til det steget at dette ikke bare begynner å bli, men HAR blitt skummelt?

En felle jeg vil tro flere nybegynnere med hund kan gå i. De vil være snille med hunden, aldri si nei osv, også sitter de plutselig med en hund som har overtatt hele huset og de har et problem.

Avliving? Omplassering? Er det andre psykiske ting man kan gjøre? Evnt hva?

Dette blir jo en liten digresjon til tråden om ALLE hunder virkelig KAN oppdras med KUN positiv trening osv. Jeg mener jo nei. Og det er ikke tvil om at Bridie er blitt en mye bedre og avslappet hund etter at jeg begynte å sette mye klarere grenser til henne og fortelle dem i storebokstaver. Hun slapp dermed å gå rundt å teste ut grensene hele tiden, for nå vet hun hvor de er. Men igjen... Bridie veier 20 kg. For meg å ta tak i henne den ene gangen, var liksom ikke noe problem.

Jeg hadde nok ikke klart det med 50-60 kg dritthund som svarte med å bite meg.

Kjør debatt!

Føler du motsier deg selv litt - eventuelt mener dette er en tapt sak i utgangspunktet? Du indikerer forsiktig at "nei alle hunder kan ikke oppdras kun med positiv trening", og siden du nevner det i denne situasjonen mener du sannsynligvis at eksemplet ditt heller ikke kan oppdras med positiv trening? I så fall er jo eieren som ikke er hunden fysisk overlegen allerede fortapt? :blink:

Rent grunnleggende må det jo være mer ønskelig med positiv trening jo større hunden er fysisk, nettopp fordi det er vanskeligere å sette hunden fysisk på plass. Min hund veier 6kg, så om jeg ville slenge den i bakken hver gang den gjorde noe dumt hadde ikke det vært så vanskelig. Hadde den veid 60kg hadde det ikke vært fullt så lett.

I situasjonen du beskriver burde man først og fremst kontakte litt profesjonell hjelp i form av kurs eller adferdsspesialister (dessverre ikke nødvendigvis så lett å velge riktig) - iom at man helt tydelig ikke vet hva man holder på siden man har havnet i denne situasjonen.

Så må man jo generelt begynne heeelt på fra bunn av med grunnleggende trening og hele tiden opptre rolig, bestemt og konsekvent - og trene med så positive metoder som praktisk mulig. Hvordan man gjør dette er vel kjent stoff så det behøver jeg ikke repetere her :lol: Positiv trening er ikke konseptuelt vanskelig, men det er tungt å være konsekvent og gjennomføre dette dag etter dag og natt etter natt uavhengig av humør og hva som skjer rundt deg. Raske løsninger frister alltid. Med en slik hund som du beskriver vil det sannsynligvis bli verre før det blir bedre - og det vil være fristende å gi opp underveis. Men enhver mentalt oppegående hund vil over tid forstå hva som lønner seg og ikke.

Liten digresjon: Jeg passet en ung amerikansk akita for en tid tilbake, vi var tre voksne menn den knapt kjente fra før, vår egne lille terrier samt denne akitaen på hyttetur for en helg. Husker ikke hvor gammel hunden var, men den var allerede stor som en liten bjørn, og med tilsvarende styrke. Den var helt tydelig av den klare oppfatning at det ikke fantes noe skadelig i denne verden, og viste null frykt og begrenset respekt for samtlige oss (alle tre er bestemte og hundevante individer). Den forstod et nei og et dytt i siden, men når de to negative faktorene ikke var innenfor rekkevidde gjorde den som den selv ville. Dette er en typisk hund som lett kan havne i situasjonen du beskriver - sterk fysikk, sterk psyke, urokkelig tro på seg selv og en jeg bryr meg ikke-holdning til verden rundt seg. Det er ikke tvil om at en slik hund trenger en meget konsekvent hverdag, og jo senere du begynner jo større utfordring står du ovenfor.

Klarer du å plassere en slik hund i situasjonen du beskriver ovenfor ville jeg nok sagt at omplassering er det beste alternativet. Du har som eier vist helt tydelig at her har du tatt deg vann over hodet, gi hunden til noen som har greie på hva de driver med før det ender med avligning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Jeg får meg hund om 1md. Hun kommer til å bli ca 60-70 kilo, blanding av boerboel og grand danois.

Har tenkt til å bruke positiv trening, men må sikkert sette ned foten ett par ganger og vise hvem som er sjefen, høgest i rangen.

Men må si at jeg ikke liker oppdragelse basert på frykt, selv om hunder ofte kan lære kjappere av dette enn av positiv trening.

Jeg håper at med god trening, kurs og sosialisering, helt fra starten, så kommer det ikke til å bli store problemer. Visst det skulle skje er det min egen feil og ikke hundens.

Gleder meg til jeg får jenta mi, og er faktisk ikke så nervøs over at hun kommer til å bli 20 kilo tyngre enn meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har ikke lest alle de andre svarene, men min erfaring sier: omplasser fort som fy! Har en hund erfart at han kan "vinne" over deg, så har du allerede tapt.

Lokeliten har aldri noensinne ""vunnet over meg", men nå har jeg aldri nedlatt meg til å sloss skikkelig fysisk med bikkja når han har vært skikkelig vrang heller. Jeg begynner ikke å sloss med en hund like lite som jeg ville sloss med et to års gammelt barn liksom. Og i hvertfall ikke hvis jeg ikke var bombesikker på å vinne. Med Loke hadde jeg tapt.... glatt..

Jeg brukte heller min mentale overlegenhet (jeg er faktisk smartere og har mer selvbeherskelse enn en hund) og vant på den måten. Ja, det tok litt tid, og ja, jeg har et par arr, men jeg lot han aldri merke at jeg fikk vondt. Jeg var rett og slett " usårlig" og jeg ble aldri redd. Nå er Loke 110% håndterbar ovenfor meg.

Desverre sitter tidligere erfaringer GODT i hos en hund, og han er ikke like grei med sambo alltid. Mannfolk er til for å yppe litt på desverre..

Det har allerede smelt skikkelig en gang, og nå håper jeg sambo har lært at man ikke sloss fysisk med store belger hannhunder som har erfaring i å "vinne" fra tidligere eiere.

Det er nemlig ikke fysisk man skal være sterkest, det er psykisk. Alt ligger i hodet...

Edit: btw Marit: hvis du tror du vinner over Bridie fordi hun veier 20kg så er du naiv. Loke veier bare 30kg og sambo er svært veltrent. Han er nå sykemeldt på ubestemt tid pga bittskader. Det er stort sett veeeldig dumt å prøve å slenge en slik type hund i bakken og holde den nede, uansett om du veier mer enn den. (altså en slik type hund som Loke, en som egentlig er veldig snill og grei, men som ikke viker tilbake for en slosskamp hvis han føler han må og tror han kan vinne)

Bridie er sannsynligvis en mildere type, det har ingenting med vekt å gjøre.

(ps, til info: Loke fikk ikke med seg at han vant, han tror han tapte *phuh*, og nei, jeg var ikke hjemme når det sto på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som du burde gi sambo'n et lynkurs i å holde seg unna din hund når det kommer til konfrontasjoner.

Belgere er uansett ikke noe smart å "legge på rygg". Da ber du om det han fikk, desverre.

Ikke bare bare å gå inn i en slik fight med en voksen hannhund, da skal man vite hva man gjør.

Hva var situasjonen de ble "uenig" om ?

E.

Jeg har ikke lest alle de andre svarene, men min erfaring sier: omplasser fort som fy! Har en hund erfart at han kan "vinne" over deg, så har du allerede tapt.

Lokeliten har aldri noensinne ""vunnet over meg", men nå har jeg aldri nedlatt meg til å sloss skikkelig fysisk med bikkja når han har vært skikkelig vrang heller. Jeg begynner ikke å sloss med en hund like lite som jeg ville sloss med et to års gammelt barn liksom. Og i hvertfall ikke hvis jeg ikke var bombesikker på å vinne. Med Loke hadde jeg tapt.... glatt..

Jeg brukte heller min mentale overlegenhet (jeg er faktisk smartere og har mer selvbeherskelse enn en hund) og vant på den måten. Ja, det tok litt tid, og ja, jeg har et par arr, men jeg lot han aldri merke at jeg fikk vondt. Jeg var rett og slett " usårlig" og jeg ble aldri redd. Nå er Loke 110% håndterbar ovenfor meg.

Desverre sitter tidligere erfaringer GODT i hos en hund, og han er ikke like grei med sambo alltid. Mannfolk er til for å yppe litt på desverre..

Det har allerede smelt skikkelig en gang, og nå håper jeg sambo har lært at man ikke sloss fysisk med store belger hannhunder som har erfaring i å "vinne" fra tidligere eiere.

Det er nemlig ikke fysisk man skal være sterkest, det er psykisk. Alt ligger i hodet...

Edit: btw Marit: hvis du tror du vinner over Bridie fordi hun veier 20kg så er du naiv. Loke veier bare 30kg og sambo er svært veltrent. Han er nå sykemeldt på ubestemt tid pga bittskader. Det er stort sett veeeldig dumt å prøve å slenge en slik type hund i bakken og holde den nede, uansett om du veier mer enn den. (altså en slik type hund som Loke, en som egentlig er veldig snill og grei, men som ikke viker tilbake for en slosskamp hvis han føler han må og tror han kan vinne)

Bridie er sannsynligvis en mildere type, det har ingenting med vekt å gjøre.

(ps, til info: Loke fikk ikke med seg at han vant, han tror han tapte *phuh*, og nei, jeg var ikke hjemme når det sto på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest alle de andre svarene, men min erfaring sier: omplasser fort som fy! Har en hund erfart at han kan "vinne" over deg, så har du allerede tapt.

Lokeliten har aldri noensinne ""vunnet over meg", men nå har jeg aldri nedlatt meg til å sloss skikkelig fysisk med bikkja når han har vært skikkelig vrang heller. Jeg begynner ikke å sloss med en hund like lite som jeg ville sloss med et to års gammelt barn liksom. Og i hvertfall ikke hvis jeg ikke var bombesikker på å vinne. Med Loke hadde jeg tapt.... glatt..

Jeg brukte heller min mentale overlegenhet (jeg er faktisk smartere og har mer selvbeherskelse enn en hund) og vant på den måten. Ja, det tok litt tid, og ja, jeg har et par arr, men jeg lot han aldri merke at jeg fikk vondt. Jeg var rett og slett " usårlig" og jeg ble aldri redd. Nå er Loke 110% håndterbar ovenfor meg.

Desverre sitter tidligere erfaringer GODT i hos en hund, og han er ikke like grei med sambo alltid. Mannfolk er til for å yppe litt på desverre..

Det har allerede smelt skikkelig en gang, og nå håper jeg sambo har lært at man ikke sloss fysisk med store belger hannhunder som har erfaring i å "vinne" fra tidligere eiere.

Det er nemlig ikke fysisk man skal være sterkest, det er psykisk. Alt ligger i hodet...

Edit: btw Marit: hvis du tror du vinner over Bridie fordi hun veier 20kg så er du naiv. Loke veier bare 30kg og sambo er svært veltrent. Han er nå sykemeldt på ubestemt tid pga bittskader. Det er stort sett veeeldig dumt å prøve å slenge en slik type hund i bakken og holde den nede, uansett om du veier mer enn den. (altså en slik type hund som Loke, en som egentlig er veldig snill og grei, men som ikke viker tilbake for en slosskamp hvis han føler han må og tror han kan vinne)

Bridie er sannsynligvis en mildere type, det har ingenting med vekt å gjøre.

(ps, til info: Loke fikk ikke med seg at han vant, han tror han tapte *phuh*, og nei, jeg var ikke hjemme når det sto på)

Om jeg forstår deg rett så lever denne Loke fortsatt? Fordi han egentlig er veldig snill og grei, og bare biter folk så de får arr og blir sykemeldte når han blir misforstått og omgivelsene er mindre begava?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som du burde gi sambo'n et lynkurs i å holde seg unna din hund når det kommer til konfrontasjoner.

Belgere er uansett ikke noe smart å "legge på rygg". Da ber du om det han fikk, desverre.

Ikke bare bare å gå inn i en slik fight med en voksen hannhund, da skal man vite hva man gjør.

Hva var situasjonen de ble "uenig" om ?

E.

Hva som skjedde er tildels uavklart, for idioten hadde selvfølgelig 2 i promille på toppen av det hele. Men han mener vagt å huske at de lekesloss (de synes begge det er festlig, men kanskje ikke lurt med høy promille eller??!) før det gikk over styr og at han på et eller annet tidspunkt bestemte seg for at han måtte vinne, koste hva det koste ville. Han har lært nå, han har vært veldig klar på at det var hans egen skyld, jeg trengte ikke påpeke det en gang. Han kjenner historien til Loke, og han kjenner bikkja godt nok til å vite at han BITER ikke uprovosert. Han kan "småyppe" mot menn (og endel damer) som prøver å bestemme over han, men det stopper etter litt "truing" som egentlig ikke er særlig alvorlig ment. Litt sånn " jeg er stor og KAN ta deg for tenk", det har jo åpenbart mått fungert ganske utmerket tidligere. Merkene han hadde på ermene bar også preg av at Loke har markert mange ganger før han forsvarte seg for alvor.

Jeg må bare spørre, lever Loke?

Selvfølgelig. Noe annet har aldri vært et tema en gang... Selv ikke fra sambo som synes Loke er litt i overkant stor og voldom til tider :icon_cry:

Edit: Lotta, jeg vet hva du prøver å dra i gang en krangel om, og det er uaktuellt for meg å nedlate meg til å krangle med deg om det. Alle hunder KAN bite, noen raser og individer raskere enn andre, og sloss du med en hund (spesiellt når du har promille) så bør du faktisk regne med at du kan få et bitt.

Akkurat som du bør ta med i beregningen at du KAN bli påkjørt om du løper over motorveien selv om bilene strengt tatt skal stoppe.

Loke har lavt aggresjonsnivå han, både mot folk og dyr, men han har LÆRT at han kan få viljen sin hvis han tøffer seg litt ,og han forsvarer seg hvis han må. EOD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som skjedde er tildels uavklart, for idioten hadde selvfølgelig 2 i promille på toppen av det hele. Men han mener vagt å huske at de lekesloss (de synes begge det er festlig, men kanskje ikke lurt med høy promille eller??!) før det gikk over styr og at han på et eller annet tidspunkt bestemte seg for at han måtte vinne, koste hva det koste ville. Han har lært nå, han har vært veldig klar på at det var hans egen skyld, jeg trengte ikke påpeke det en gang. Han kjenner historien til Loke, og han kjenner bikkja godt nok til å vite at han BITER ikke uprovosert. Han kan "småyppe" mot menn (og endel damer) som prøver å bestemme over han, men det stopper etter litt "truing" som egentlig ikke er særlig alvorlig ment. Litt sånn " jeg er stor og KAN ta deg for tenk", det har jo åpenbart mått fungert ganske utmerket tidligere. Merkene han hadde på ermene bar også preg av at Loke har markert mange ganger før han forsvarte seg for alvor.

Selvfølgelig. Noe annet har aldri vært et tema en gang... Selv ikke fra sambo som synes Loke er litt i overkant stor og voldom til tider :icon_cry:

Edit: Lotta, jeg vet hva du prøver å dra i gang en krangel om, og det er uaktuellt for meg å nedlate meg til å krangle med deg om det. Alle hunder KAN bite, noen raser og individer raskere enn andre, og sloss du med en hund (spesiellt når du har promille) så bør du faktisk regne med at du kan få et bitt.

Akkurat som du bør ta med i beregningen at du KAN bli påkjørt om du løper over motorveien selv om bilene strengt tatt skal stoppe.

Loke har lavt aggresjonsnivå han, både mot folk og dyr, men han har LÆRT at han kan få viljen sin hvis han tøffer seg litt ,og han forsvarer seg hvis han må. EOD

He, he - krangel? Jeg spør ganske enkelt om å få avklart ting jeg lurer på. Nå lurer jeg ikke lenger på om Loke er avlivet - men jeg kan ikke si at jeg forstår mine omgivelser bedre av den grunn...

Interessant at rasefantaster (eller skal vi si -entusiaster?) og oppdrettere ikke synes å ha noe problemer med at bikkjer biter folk så de blir arbeidsuføre (selv om man jo kan lure litt på arbeidsevnen i utgangspunktet - naturligvis...) og legger det til rasekarakteristiske trekk.... Snodig, snodig verden vi lever i...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He, he - krangel? Jeg spør ganske enkelt om å få avklart ting jeg lurer på. Nå lurer jeg ikke lenger på om Loke er avlivet - men jeg kan ikke si at jeg forstår mine omgivelser bedre av den grunn...

Interessant at rasefantaster (eller skal vi si -entusiaster?) og oppdrettere ikke synes å ha noe problemer med at bikkjer biter folk så de blir arbeidsuføre (selv om man jo kan lure litt på arbeidsevnen i utgangspunktet - naturligvis...) og legger det til rasekarakteristiske trekk.... Snodig, snodig verden vi lever i...

Jeg kan ikke helt se at hverken oppdretteren eller eieren har sagt noe om rasekarakteristiske trekk, men du finner det sikkert frem til meg du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bør åpenbart presisere et par ting. Sambo jobber på sykehus, i en avdeling hvor pasientene er ekstremt utsatt for infeksjoner. Han kan ikke jobbe med bittsår på hånden, og man syr eller lukker ikke bittsår med mindre det er i ansiktet pga infeksjonsfare. Jeg derimot, ville ikke blitt sykemeldt med samme type skade. At Loke er belger har ingen ting med saken å gjøre, men at det ofte er dummere å sloss med gjeterhunder enn andre raser er jeg personlig ganske overbevist om.

He, he - krangel? Jeg spør ganske enkelt om å få avklart ting jeg lurer på. Nå lurer jeg ikke lenger på om Loke er avlivet - men jeg kan ikke si at jeg forstår mine omgivelser bedre av den grunn...

Interessant at rasefantaster (eller skal vi si -entusiaster?) og oppdrettere ikke synes å ha noe problemer med at bikkjer biter folk så de blir arbeidsuføre (selv om man jo kan lure litt på arbeidsevnen i utgangspunktet - naturligvis...) og legger det til rasekarakteristiske trekk.... Snodig, snodig verden vi lever i...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som du burde gi sambo'n et lynkurs i å holde seg unna din hund når det kommer til konfrontasjoner.

Belgere er uansett ikke noe smart å "legge på rygg". Da ber du om det han fikk, desverre.Ikke bare bare å gå inn i en slik fight med en voksen hannhund, da skal man vite hva man gjør.

Hva var situasjonen de ble "uenig" om ?

E.

Jeg kan ikke helt se at hverken oppdretteren eller eieren har sagt noe om rasekarakteristiske trekk, men du finner det sikkert frem til meg du?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg kan ikke si at jeg syns det er noe rasetypisk trekk, men hva veit vel jeg. Mine belgere kan legges på rygg, og jeg har ikke noe spesielt behov for å sloss med de :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg kan ikke si at jeg syns det er noe rasetypisk trekk, men hva veit vel jeg. Mine belgere kan legges på rygg, og jeg har ikke noe spesielt behov for å sloss med de :icon_cry:

Jeg følte virkelig for å signere denne. Jeg har heller ingen problemer med å gjøre det jeg måtte ønske med Cane, og ikke sloss vi heller.

Jeg synes det er litt dumt at belgerne fremstilles som noe slags hellig som ikke behøver å forholde seg til mennesker i det samfunnet vi lever i på en normal måte, og at de dessuten fremstilles som hunder som faktisk biter hvis man er litt urettferdige med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt utrolig egentlig... å få en debatt om hvordan bli "sjef" over en hund som er større enn deg, til å bli en diskusjon om hvorvidt en belger biter eller ikke....

Noen biter, andre ikke... De er individer på lik linje med alle andre hunderaser....

Men det var vel ikke det som var diskusjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har da ingenting med å helliggjøre belgeren? Jeg har selv avlivd både en belger og en toller som jeg ikke anså som trygg, og jeg valgte å selge en annen belger ut av landet fordi jeg mente hun ikke passet til norsk hundelov. (at hun senere har fått kritikk for å være altfor sosial i belgia sier litt)

Loke tåler helt fint urettferdig behandling han, jeg er urettferdig stadig vekk! Samtidig er han den eneste hunden jeg har stolt 99,9 % på rundt små barn og som jeg ikke har noe skrupler mot å ta med på fest. MEN han har i sin tid vært en av disse hunden trådstarter sikter til, og slikt sitter i. Jeg har som sagt aldri hatt noe behov for å sloss med han, men så er ikke det en løsning for meg heller. Min bakgrunn er fra problemhester( ofte mishandlede) og du slenger ikke en hysterisk traver på rygg for å " vise hvem som er sjefen". Slike løsninger ville blitt helt feil for meg, både fordi jeg ikke har erfaring i det, og fordi jeg synes -helt ærlig - at det ofte vitner om desperasjon og uvitenhet. Jeg KAN derimot helt fint legge Loke på rygg, jeg gjør det stadig vekk når jeg skal tøye han ut etter joggeturer. Men det kunne aldri falt meg inn å gjøre det i sinne, og det kunne aldri falt meg inn å sloss fysisk med et dyr. Jeg ville følt det som et nederlag i utgangspunktet og de kan forsvare seg. Og helt ærlig - uansett rase - det synes jeg de noen ganger gjør helt rett i. Loke gjorde - etter mitt skjønn - rett i å forsvare seg mot sambo som ikke ga seg når leken er god. Jeg tør faktisk vedde på at veldig mange hunder med litt temperament ville gjort det samme. Uansett rase...

Jeg følte virkelig for å signere denne. Jeg har heller ingen problemer med å gjøre det jeg måtte ønske med Cane, og ikke sloss vi heller.

Jeg synes det er litt dumt at belgerne fremstilles som noe slags hellig som ikke behøver å forholde seg til mennesker i det samfunnet vi lever i på en normal måte, og at de dessuten fremstilles som hunder som faktisk biter hvis man er litt urettferdige med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har absolutt ikke noe fornuftig å delta med i denne debatten annet enn at jeg totalt OT konkluderte med 3 ting:

1. Det er hyggelig at du er tilbake (ihvertfall stikker innom) Loke.

2. Lokes samboer er enten byttet ut med en ny, eller så har samboeren byttet jobb.

3. Det er tydeligvis alltid noe man kan diskutere om en belger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... Jeg har teknisk sett ikke byttet sambo, bare nok en gang havnet tilbake til han jeg flyttet fra for første gang for ti år siden*sukk* vanskelig å få den gale fyren ut av livet mitt gitt hehe.

Uansett hva man sier som belgereier så ender det visst med å handle om rasen. Lurer på om det er fordi Loke er belger at Jonas (jrt) tigger sånn forøvrig? Det er forresten hyggelig å stikke innom også, ikke ofte jeg har tid lengre...

Jeg har absolutt ikke noe fornuftig å delta med i denne debatten annet enn at jeg totalt OT konkluderte med 3 ting:

1. Det er hyggelig at du er tilbake (ihvertfall stikker innom) Loke.

2. Lokes samboer er enten byttet ut med en ny, eller så har samboeren byttet jobb.

3. Det er tydeligvis alltid noe man kan diskutere om en belger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvis noen påstår at det er typisk gjeterhund og spesielt belger at de biter fra seg når man korrigerer/krangler med de, da er det KLART andre belgereiere føler at de er nødt til å si noe. Den som tier samtykker er det noe som heter. Jeg er ikke interessert i at rasen skal få det på ryktet sitt også bare fordi noen mener at sånt er helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må man snart slutte å være så hårsår på belgerens vegne. Jeg har aldri påstått at det er mer greit at en belger biter fordi den er belger. Det styggeste bittet jeg har fått var fra ei retrievertispe som sloss med en belger jeg hadde tidligere. Jeg brøt inn og fikk meg en smell i låret. Helt greit det også, jeg visste det kunne skje. Det jeg har sagt er at det er helt greit at hunden min forsvarer seg mot fulle sinte menn som ikke tar advarslene på alvor og som ikke har peil på hva de driver med. Jeg tipper faktisk at din hund kunne overrasket deg i samme situasjon. Man skal vite hva man driver med når man sloss med en hund, og man gjør det ikke i fylla. Spesiellt med en hund som kan svare, og det har jeg aldri lagt skjul på at Loke kan. Og ja, gjeterhunder er ofte litt løsere i kjeften enn andre hunder etter min erfaring. Sjelden klyping er et problem i unghundtiden hos andre raser.

Ja, hvis noen påstår at det er typisk gjeterhund og spesielt belger at de biter fra seg når man korrigerer/krangler med de, da er det KLART andre belgereiere føler at de er nødt til å si noe. Den som tier samtykker er det noe som heter. Jeg er ikke interessert i at rasen skal få det på ryktet sitt også bare fordi noen mener at sånt er helt greit.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du må også slutte å være hårsår, det er jo ikke sikkert at ALT jeg skrev var rettet kun til deg?

Og jeg kan med sikkerhet si at Cane sin terskel for å bite er meget høyere enn Loke sin, når vi først skulle sammenligne de to - noe som i seg selv blir tåpelig siden den ene av de har fått en ordentlig oppdragelse siden han var liten og har sluppet å flytte rundt i en drøss med hjem. Men jeg synes ikke du kan si noe om min hund egentlig, du har jo aldri hilst på han engang.

Nå takker jeg for meg i denne diskusjonen, jeg er helt sjokkert og kunne ikke la være å reagere, men det er visst feil å diskutere merkelig påstander her på forumet - bare fordi det uheldigvis dreide seg om belgere. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenkte ikke jeg på å legge på rygg som å stelle sår eller smøre poter ;-)

Det er klart at det ikke bør være noen stor sak uansett hund, men jeg snakker om den håpløse "metoden" med å kaste hunder på rygg for å forsøke å oppnå lederskap, som har vært vanlig før i tida, og kanskje enda i visse kretser, hva vet jeg ?

Og min erfaring er at dette ikke fungerer etter hensikten når det gjelder belgere. Jeg snakker da ikke om egen erfaring, men på bakgrunn av tilbakemeldinger fra belger-eiere som uheldigvis har havnet på dressurkurs der dette har blitt praktisert og lært bort.

I disse klikker-tider hører man heldigvis ikke så mye om dette lengre, men for de som har vært med en stund, så tror jeg ikke det er ukjent.

Jeg synes det er stor forskjell om en hund biter uprovosert eller er blitt provosert.

Hvor en trekker grensen her er også diskutablet, men i min verden er det ikke akseptabelt at en hund biter når den utagerer mot andre hunder f.eks., og så snur seg for å ta eieren i stedet. Ei heller når dommeren bites på utstilling,

eller hunden går etter barn, eller forsvarer maten sin osv.

Men det hender at "ting kan skje" og at man kan si at hunden var "uten skyld",

f.eks. om man stikker hendene inn i en slosskamp mellom 2 hunder,

at man knøvler hunden på rygg som diskutert over,

eller når fulle folk gjør dumme ting.

Ser man ikke den forskjellen så tror jeg man bør vurdere å begynne med gullfisk ;-)

Og du må også slutte å være hårsår, det er jo ikke sikkert at ALT jeg skrev var rettet kun til deg?

Og jeg kan med sikkerhet si at Cane sin terskel for å bite er meget høyere enn Loke sin, når vi først skulle sammenligne de to - noe som i seg selv blir tåpelig siden den ene av de har fått en ordentlig oppdragelse siden han var liten og har sluppet å flytte rundt i en drøss med hjem. Men jeg synes ikke du kan si noe om min hund egentlig, du har jo aldri hilst på han engang.

Nå takker jeg for meg i denne diskusjonen, jeg er helt sjokkert og kunne ikke la være å reagere, men det er visst feil å diskutere merkelig påstander her på forumet - bare fordi det uheldigvis dreide seg om belgere. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må man snart slutte å være så hårsår på belgerens vegne. Jeg har aldri påstått at det er mer greit at en belger biter fordi den er belger. Det styggeste bittet jeg har fått var fra ei retrievertispe som sloss med en belger jeg hadde tidligere. Jeg brøt inn og fikk meg en smell i låret. Helt greit det også, jeg visste det kunne skje.

Jeg skal ikke påstå at jeg skjønner logikken i eller sammenhengen mellom de to utsagnene over - men det er da soleklart at man kan få seg en "kjeks" om man blander seg inn i et bikkjeslagsmål - det er ikke sagt at bikkja biter folk selv om den kommer til å treffe med kjeften i kampens hete. :icon_cry:

Det jeg har sagt er at det er helt greit at hunden min forsvarer seg mot fulle sinte menn som ikke tar advarslene på alvor og som ikke har peil på hva de driver med. Jeg tipper faktisk at din hund kunne overrasket deg i samme situasjon. Man skal vite hva man driver med når man sloss med en hund, og man gjør det ikke i fylla.

Sloss med eller lekesloss med - i mitt fortsatt veldig parallelle univers er det to VIDT forskjellige ting...

Spesiellt med en hund som kan svare, og det har jeg aldri lagt skjul på at Loke kan. Og ja, gjeterhunder er ofte litt løsere i kjeften enn andre hunder etter min erfaring. Sjelden klyping er et problem i unghundtiden hos andre raser.

Javel - så gjeterhunder har dårligere bitthemning iforhold til mennesker enn andre hunder...? Så vet vi det. Da lurer jeg bare på hvorfor...?

Nå tenkte ikke jeg på å legge på rygg som å stelle sår eller smøre poter ;-)

Det er klart at det ikke bør være noen stor sak uansett hund, men jeg snakker om den håpløse "metoden" med å kaste hunder på rygg for å forsøke å oppnå lederskap, som har vært vanlig før i tida, og kanskje enda i visse kretser, hva vet jeg ?

Ingen aning hva du vet - men jeg vet at jeg hadde forventet at det skulle langt mer til - uansett "omstendighet" av husets folk før jeg hadde akseptert at mine hunder satte tennene i folk så de fikk sår...

Og min erfaring er at dette ikke fungerer etter hensikten når det gjelder belgere. Jeg snakker da ikke om egen erfaring, men på bakgrunn av tilbakemeldinger fra belger-eiere som uheldigvis har havnet på dressurkurs der dette har blitt praktisert og lært bort.

I disse klikker-tider hører man heldigvis ikke så mye om dette lengre, men for de som har vært med en stund, så tror jeg ikke det er ukjent.

Oppfatningen av at belgere biter for enhver provokasjon blir ikke mindre av dette, nei...

Jeg synes det er stor forskjell om en hund biter uprovosert eller er blitt provosert.

Hvor en trekker grensen her er også diskutablet, men i min verden er det ikke akseptabelt at en hund biter når den utagerer mot andre hunder f.eks., og så snur seg for å ta eieren i stedet. Ei heller når dommeren bites på utstilling,

eller hunden går etter barn, eller forsvarer maten sin osv.

Men det er akseptabelt og forståelig om en belger biter hvis den "blir lagt på rygg"?

Men det hender at "ting kan skje" og at man kan si at hunden var "uten skyld",

f.eks. om man stikker hendene inn i en slosskamp mellom 2 hunder,

at man knøvler hunden på rygg som diskutert over,

eller når fulle folk gjør dumme ting.

Jeg hadde, som sagt, blitt mildt sagt overrasket, om en av mine hunder noensinne hadde kommet på å bite hull i meg fordi jeg la den i bakken...

Ser man ikke den forskjellen så tror jeg man bør vurdere å begynne med gullfisk ;-)

Ja, man kan også begynne å vurdere å leve som man lærer... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signeres! Loke har en fantastisk bitehemning rundt barn, noe han har bevist opp til flere ganger rundt mine tantebarn. Han tolerer alt fra å bli dratt i halen når han spiser, til å få en barnehånd tredd nedi halsen i det toåringen ombestemte seg og ville ha tilbake pølsa, og til å være landingsplattform for en treåring som trynet over han med sykkelen når han sov. Han har også blitt dratt i øra og regelrett slått kraftig over snuta av små barn med dårlig impulskontroll. Dette SKAL en hund takle og Loke takler det med glans. Han har også vært uheldig "offer" for en kompis som trynet over han i fylla for så å bestemme seg for å ligge oppå bikkja og tvangskose. Loke hadde aldri møtt fyren før, men var like blid. Hadde han bitt i slike situasjoner hadde han ikke levd i dag, jeg har hatt hunder jeg ikke har stolt på før og nekter å ha det noensinne igjen. Det er for slitsomt.

Situasjonen med sambo blir noe helt helt annet og det er tilmed sambo ( som ikke er særlig glad i belgere forøvrig) fullstendig enig i. Han stoler også fortsatt på bikkja, for han er heldigvis ikke så dum at han tror at hunder ikke kan bite om de blir provosert nok.

Nå tenkte ikke jeg på å legge på rygg som å stelle sår eller smøre poter ;-)

Det er klart at det ikke bør være noen stor sak uansett hund, men jeg snakker om den håpløse "metoden" med å kaste hunder på rygg for å forsøke å oppnå lederskap, som har vært vanlig før i tida, og kanskje enda i visse kretser, hva vet jeg ?

Og min erfaring er at dette ikke fungerer etter hensikten når det gjelder belgere. Jeg snakker da ikke om egen erfaring, men på bakgrunn av tilbakemeldinger fra belger-eiere som uheldigvis har havnet på dressurkurs der dette har blitt praktisert og lært bort.

I disse klikker-tider hører man heldigvis ikke så mye om dette lengre, men for de som har vært med en stund, så tror jeg ikke det er ukjent.

Jeg synes det er stor forskjell om en hund biter uprovosert eller er blitt provosert.

Hvor en trekker grensen her er også diskutablet, men i min verden er det ikke akseptabelt at en hund biter når den utagerer mot andre hunder f.eks., og så snur seg for å ta eieren i stedet. Ei heller når dommeren bites på utstilling,

eller hunden går etter barn, eller forsvarer maten sin osv.

Men det hender at "ting kan skje" og at man kan si at hunden var "uten skyld",

f.eks. om man stikker hendene inn i en slosskamp mellom 2 hunder,

at man knøvler hunden på rygg som diskutert over,

eller når fulle folk gjør dumme ting.

Ser man ikke den forskjellen så tror jeg man bør vurdere å begynne med gullfisk ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...