Gå til innhold
Hundesonen.no

Renraset kull rett etter blandingskull?


Leffy

Recommended Posts

Jeg hører en del mye rare og delte meninger for tiden.

Det som er saken er at hvis en hund har vært uheldig og fått blandingskull, og du da parrer tispa neste løpetid med samme rase som seg selv, vil da valpene være 100% renrasett?

Det jeg hører er at en del mener at det må gå så så mange løpetider eller kull etter blandingene at valpene skal bli 100% ren. At det da vil ligge igjen gener fra den andre rasen en stund. Noen andre mener det er helt på jordet.

Hva er riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der husker jeg "fra gammelt av"...Det var ofte eldre mennesker som mente hundene deres av ren rase ble tilsmutset av bastarder,eller ved å bli parret av en annen rase.Slik jeg forstod det da jeg hørte det(ved 6-7 års alder)var at rasehunden var ødelagt som avlshund.

Veldig merkelig!Har aldri trodd på det,bare så det er sagt..hehe,men hørt det har jeg garantert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den der har jeg også hørt mang en gang tidligere - så det er en godt kjent myte. På lik linje med at hunder som får smaken på blod (f.eks. spiser rått kjøptt) har lettere for å bite folk etterpå...

Så ja - gode gamle sagn er ikke lett å bli kvitt, men morsomme er de!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den hørte jeg også for noen år siden. En tispe av stor rase var avlshund, men ved et uhell hadde hun blitt parret med en hann av en annen rase. Valpene ble solgt. Da eierne skulle ha nok et kull på henne, valgte de å gjøre samme kombinasjon av raser som ved uhellet. Dette fordi hun nå hadde blitt besudlet av en annen rase, og valpene kom aldri til å bli helt renraset igjen - så da startet de liksågodt med blandingshundoppdrett. :) Jeg prøvde å si til venninnen min, som hadde mottatt en omplasseringshund av et av kullene, at dette hørtes jo helt sprøtt ut, men hun påstod hardnakket at erfarne hundefolk hadde sagt det, og at det stemte. :) Vi skjønte derimot ikke helt hvordan det kunne gå til, men men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy: En uhyre morsom myte!

Så totalt mangel på logikk da gitt.

Det blir som å si at hvis man har et barn med Finn, vil neste barn med Knut ha genene til Finn! Slik kan mannfolk få masse unger uten å ha rørt ei dame på mange år! :flowers:

Eller så tror man kanskje at ved en parring så vil mor sine gener endres! LOL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir som å si at hvis man har et barn med Finn, vil neste barn med Knut ha genene til Finn! Slik kan mannfolk få masse unger uten å ha rørt ei dame på mange år! :(

Da synes jeg Finn skal betale bidrag for alle ungene!

Dette er en myte, ikke noe annet.

Andre steder i verden kan en pare en tispe med to forskjellige hanner på samme løpetid, foreta DNA test på valper og få registrert hvalper etter to forskjellige kombinasjoner i samme kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andre steder i verden kan en pare en tispe med to forskjellige hanner på samme løpetid, foreta DNA test på valper og få registrert hvalper etter to forskjellige kombinasjoner i samme kull.

Det har hänt i Norge också vet jag. En parningstik kom tillbaka från hanhundsägaren och födde valpar med "fel" färg. DNA-test gjordes och valparna visade sig ha 2 olika fäder men var fullt registreringsbara. Så kan det gå när inte haspen är på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...