Gå til innhold
Hundesonen.no

Renraset kull rett etter blandingskull?


Leffy

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hører en del mye rare og delte meninger for tiden.

Det som er saken er at hvis en hund har vært uheldig og fått blandingskull, og du da parrer tispa neste løpetid med samme rase som seg selv, vil da valpene være 100% renrasett?

Det jeg hører er at en del mener at det må gå så så mange løpetider eller kull etter blandingene at valpene skal bli 100% ren. At det da vil ligge igjen gener fra den andre rasen en stund. Noen andre mener det er helt på jordet.

Hva er riktig?

Skrevet

Det der husker jeg "fra gammelt av"...Det var ofte eldre mennesker som mente hundene deres av ren rase ble tilsmutset av bastarder,eller ved å bli parret av en annen rase.Slik jeg forstod det da jeg hørte det(ved 6-7 års alder)var at rasehunden var ødelagt som avlshund.

Veldig merkelig!Har aldri trodd på det,bare så det er sagt..hehe,men hørt det har jeg garantert!

Skrevet

Dette er en medisinsk umulighet. Hvis je skulle få et barn med en neger, og deretter et med en hvit mann, skulle liksom dette barne t også bli farget? Folk som påstår dette, bør nok lese litt om genetikk...

Skrevet

Den der har jeg også hørt mang en gang tidligere - så det er en godt kjent myte. På lik linje med at hunder som får smaken på blod (f.eks. spiser rått kjøptt) har lettere for å bite folk etterpå...

Så ja - gode gamle sagn er ikke lett å bli kvitt, men morsomme er de!

Susanne

Skrevet

Den hørte jeg også for noen år siden. En tispe av stor rase var avlshund, men ved et uhell hadde hun blitt parret med en hann av en annen rase. Valpene ble solgt. Da eierne skulle ha nok et kull på henne, valgte de å gjøre samme kombinasjon av raser som ved uhellet. Dette fordi hun nå hadde blitt besudlet av en annen rase, og valpene kom aldri til å bli helt renraset igjen - så da startet de liksågodt med blandingshundoppdrett. :) Jeg prøvde å si til venninnen min, som hadde mottatt en omplasseringshund av et av kullene, at dette hørtes jo helt sprøtt ut, men hun påstod hardnakket at erfarne hundefolk hadde sagt det, og at det stemte. :) Vi skjønte derimot ikke helt hvordan det kunne gå til, men men..

Skrevet

:ahappy: En uhyre morsom myte!

Så totalt mangel på logikk da gitt.

Det blir som å si at hvis man har et barn med Finn, vil neste barn med Knut ha genene til Finn! Slik kan mannfolk få masse unger uten å ha rørt ei dame på mange år! :flowers:

Eller så tror man kanskje at ved en parring så vil mor sine gener endres! LOL!

Skrevet
Det blir som å si at hvis man har et barn med Finn, vil neste barn med Knut ha genene til Finn! Slik kan mannfolk få masse unger uten å ha rørt ei dame på mange år! :(

Da synes jeg Finn skal betale bidrag for alle ungene!

Dette er en myte, ikke noe annet.

Andre steder i verden kan en pare en tispe med to forskjellige hanner på samme løpetid, foreta DNA test på valper og få registrert hvalper etter to forskjellige kombinasjoner i samme kull.

Skrevet
Andre steder i verden kan en pare en tispe med to forskjellige hanner på samme løpetid, foreta DNA test på valper og få registrert hvalper etter to forskjellige kombinasjoner i samme kull.

Det har hänt i Norge också vet jag. En parningstik kom tillbaka från hanhundsägaren och födde valpar med "fel" färg. DNA-test gjordes och valparna visade sig ha 2 olika fäder men var fullt registreringsbara. Så kan det gå när inte haspen är på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...