Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrep, juling, slosskamp, bråk? Hva legger dere i orda?


Bastian...

Recommended Posts

Vet ikke helt hvilke ord jeg skal bruke... Men hva vil dere her inne f.eks betrakte som en slosskamp mellom hunder?

Eller hva skal til for at man sier at hunden ble angrepet av en annen hund? :)

Jeg er bare litt nysgjerrig fordi folk jeg møter til daglig har kanskje en litt lavere terskel for å bruke ord som at hunden min fikk juling, eller hunden min ble angrepet enn det jeg har. :D

Ofte så bruker jeg uttrykket at f.eks Bastian havnet i bråk.

For meg vil for eksempel det beskrive mye knurr, bjeff, luftglefs, en rift i øre eller et lite punkthull fra en hjørnetann.

Angrep for meg indikerer kanskje litt ensidig, at den andre hunden tilsynelatende ikke gjorde noe for å provosere, og såpass seriøst at hvis man ikke griper inn så fort som f. så vil det bli fysiske skader.

Slosskamp er ille i min bok, da tenker jeg veterinærutgifter og sånn..

Som dere kanskje skjønner er jeg litt skeptisk til veldig løs bruk av sterke ord og uttrykk, fordi det får hunder til å høres så mye verre ut enn det egentlig er?

Hva tenker dere?

(ok, ser at det foregår en diskusjon rundt noe lignende om en schæfer og en liten hund som havnet i bråk, har ikke lest den tråden, det er ikke derfor jeg tar opp dette - det er noe jeg har tenkt på etter utallige samtaler med tilfeldige folk med hund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. vet ikke helt egentlig, har ikke sånn klare og tydelige definisjoner foran meg. Heldigivs har ikke voffsen min vært i noe særlig med bråk. Men hun ble angrepet en gang, og da mener jeg av typen noe "uprovosert" i mine øyne. En schäfer fløy på henne da hun var rundt 6 måneder.. Like før hadde de hilset høflig men så løp hun bort til hundens eier for å hilse på ham og da "klikket" det for schäferen.. Min hund svarte ikke på angrepet men underkastet seg. Derfor definierer jeg det som angrep.. men vil ikke gå så langt og si at hun fikk juling. For det fikk hun ikke, hun ble angrepet men vi fikk stoppet det kjapt. Når hunden får juling går det liksom hakket lengre om du skjønner? At den blir "banket opp" av en annen hund..? Vet ikke helt hvor jeg setter grensen mellom å bli angrepet og det å få juling...

Når det gjelder slosskamp er jeg enig med deg. Da er det snakk om veterinærutgifter.. To hunder som braker sammen og hvor den ene eller begge blir skadet og må ha veterinærbehandling eller i alle fall må bandasjeres feks. Men det er utrolig hvor mye hunder tåler egentlig.. Har sett hunder brake sammen i noe, som for meg, ser ut som en skikkelig slosskamp men komme fra det uten en skramme. Kunne kanskje kalt slike situasjoner for bråk i stedet for? (Men uttrykket "havne i bråk" er ikke noe jeg bruker sånn vanligvis, tror ikke det er så vanlig i min dialekt, heh..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med deg jeg!Det er veldig mange folk som overdriver veldig mye og setter ut falske "rykter" om at den hunden er så farlig osv...Særlig på en tur plass her(trondheim).Ikke så bra med folk som overdriver så mye da.

Det lille pelsen her har opplevd noen ganger kaller vel jeg lette angrep.Hunder som legger hun rett i bakken/flyger på hun osv.Ikke så alvorlig men,til en liten pingle frøken så holder det i lange baner!Hehe.

Jeg blir aldri sur av noe da synes man bør regne med litt sånn.Slåskamp håper jeg at aldri opplever...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hva jeg legger i de forskjellige uttrykkene:

Angrep - Hund nr. 1 gjør utfall mot hund nr. 2, helt uprovosert. Da skal hund 1 være fysisk og agressivt borti hund 2.

Juling - En hund grisebanker den andre, uten at den andre har noen sjangs.

Slosskamp - To hunder i slosskamp. Begge bruker tenner, knurrer osv.

Bråk - Kan f.eks. være to hunder som hilser på hverandre i bånd, og man merker det kan utvikle seg til noe alvorlig. Småknurring og sånt.

Om definisjonene er riktige, vet ikke jeg, men spørsmålet var hva jeg la i ordene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Sparker igang en gammel tråd her. Dette har jeg også tenkt på.

Angrep: Hunden min ble angrepet av en dobermann da hun var 5-6 mnd. De hadde ikke hilst eller noen ting, jeg kom gående og var ca 10 m ifra da hunden bare skjøt fart og fløy i min hund som både var valp, underkastet seg og i bånd. Dette er et klart angrep i mine øyne. Dette hadde garanter blitt skader om ikke det var for at den kom i så stor fart at når den traff bikkja mi snubla den og begge gikk i bakken. Den heiv seg opp og skulle angripe igjen, men da hadde jeg fått et sekund og reagere på så jeg fikk tak i halsbåndet til bikkja. Denne hunden gikk også fra null reaksjon og rett opp til fult angrep, altså ingen form for fare/advarsels signaler.

Juling: Var på fjelltur for et par år siden da en fullvoksen pyreneer(skrives det sånn?) på rundt 85 kg fillerista en cocker spaniel på 15 kg forholdsvis uprovosert. Cockeren var litt tøff i trynet, men på avstand. Ingen fysisk berøring. Og ikke så ille at en så mye større hund burde føle seg truet av det. Han bet over nakken og rett og slett rista løs.

Slosskamp: Heldigvis ikke vært borti enda. Bank i bordet. Men det mener jeg er når man har to hunder(eller flere) hvor ingen gir seg og det resulterer i skader, type dyrlegebesøk.

Bråk: Eller en liten fight som jeg kaller det, er vell kanskje det som er vanligst(?) kan jo fort se ut som en skikkelig slosskamp, men er stort sett bare mye lyd og bevegelse. Hannhunden min har vært med i et par slike, men aldrig en skramme, de har som regel funnet fort utav det også, gjerne før vi rekker oss bort for å skille dem.

Mine tanker:)

Har nok forandret mening litt på dette punktet, for dette med bråk kan jo se og høres helt forferdelig ut, men det er utrolig for en kontroll de har både på hvor munn og tenner befinner seg og også hvor mye styrke de bruker. Hannhunden min er rimelig dominant, men går stort sett fint med andre hanner(må bare følge med og få brutt slike ansikt til ansikt stirrekonkurranser, hvis ikke kan det smelle fort). Problemet er bare at vis det først blir en fight gir han seg ikke, men han er veldig fair. Det er absolutt ikke bråk for å gjøre skade, kun måle styrke o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angrep - en hund hiver seg over en annen (eller et menneske), provosert eller uprovosert

Juling - Ene parten i en slosskamp er overlegen den andre, fører til vetrinærutgifter for den underlegne part

Slosskamp - to hunder som stiller jevnt(i motsetning til juling), ryker på hverandre og det fører til vetrinærutgifter

Bråk - krangling? ikke kvalifisert til slosskamp i allefall, men litt uenigheter, knurring, reising av bust o.l.

Det er hva jeg legger i ordene i allefall;)

(Når jeg tenker provosert angrep, mener jeg der det har vært litt bråk først. Den som da starter selve slosskampen, er da den som angriper).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...